En enkel båt med 20 døde mennesker om bord som ble oppdaget nær den brasilianske kysten. De antas å være afrikanske migranter som forsøkte å nå Kanariøyene.

Funnet er ikke unikt, og ifølge Caminando Fronteras gjenspeiler det risikoen ved den såkalte Atlanterhavsruten til Kanariøyene. Overfylte lektere fra Vest-Afrika, særlig Mauritania og Senegal, blir ofte drevet ut på åpent hav av sterke strømmer. I 2023 rapporterte Caminando Fronteras om 6 007 dødsfall eller forsvinninger på denne ruten, og 395 av disse var nettopp i båter fra Mauritania.

Det var søndag 14. april at fiskere utenfor kysten av Para, nord i Brasil, sporet opp en lang smal farkost med tjue omkomne. Båten har hvitt skrog og blått interiør og antas å komme fra Mauritania. Teorien deles av hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras, som regelmessig rapporterer til spanske myndigheter om flyktningbåter i havsnød.

De gjentatte tragediene har fått spanske myndigheter til å intensivere samarbeidet med Mauritania for å få bedre kontroll over migrasjonsstrømmen. Til tross for denne innsatsen fortsetter mennesker å miste livet, noe som forsterker behovet for større fokus på redningsaksjoner og internasjonalt samarbeid for å forhindre tragedier.

I 2024 kommer det flere fotobokser spanske veier. «I år kommer vi til å installere 88 nye, 60 % av de nye segundære veier, altså ikke bare lenger på motorveiene». Det sa Pere Navarro, leder for Generaldirektoratet for trafikk (DGT), under presentasjonen av rapporten «How to save 300 lives a year in Spain» fra Mapfre Foundation. «De fleste vil kjøre på sekundærveier, og det er her vi har identifisert det største problemet.»

«I Spania er en av utfordringene når det gjelder trafikksikkerhet de vanlige veiene: Tre av fire dødsulykker skjer på disse veiene, og det samme gjelder motorsykler», påpeker Navarro.

«De fleste trafikkulykkene skjer på vanlige veier, og over halvparten av dødsulykkene skjer også på vanlige veier. Hvis vi ønsker å redusere ulykkene i landet vårt, må vi jobbe med dette området», sa han. Han bekreftet videre at 88 nye radarer vil bli satt i drift i år. «Seksti prosent av dem er radarer som dekker en veistrekning, og bare 40 prosent er punktradarer, og de fleste av dem vil være på sekundærveier, og det er der vi har problemet for øyeblikket.»

DGT-sjefen erkjenner at det største ulykkesproblemet på spanske veier er på vanlige veier, fordi «vi har lenge snakket om motorveier, motortrafikkveier, kort sagt de store veiene med høy kapasitet. Vi har fått det feilaktige inntrykket at ulykkene skjer der, mens de i virkeligheten skjer på de mindre veiene».
Veienes tilstand

Når det gjelder tilstanden på slike veier, mener Navarro at det ikke er veien som er årsaken til ulykkene, men at veiens tilstand i stor grad kan minimere konsekvensene. «I alle land vil folk ha en motorvei slik at alle kan komme seg til byen sin», sier han, men han mener at dette ikke er nødvendig. Derfor kan man ta i bruk andre tiltak, for eksempel 2+1-veier (veier med tre kjørefelt: ett for hver kjøreretning og et midtfelt for forbikjøring som veksler mellom de to kjøreretningene, eller veier der de to kjøreretningene er adskilt av en fysisk barriere) eller «å bygge to kjørefelt på en slik måte at man kan kjøre forbi uten å måtte gå inn i kjørefeltet for møtende trafikk». Kort sagt er det mange design- og vedlikeholdsløsninger som blir implementert», sier han.

Med denne veitypen blir det mindre spredning i fartsintervallet til kjøretøyene på veien, ettersom langsommere kjøretøy kan bli forbikjørt med jevne mellomrom, noe som reduserer stresset for sjåførene og forhindrer køer.
Mopeder og motorsykler

Et annet problem som trafikkmyndighetene (DGT) ønsker å gjøre noe med, er den høye ulykkesfrekvensen med mopeder og motorsykler. Pere Navarrro sier i den forbindelse at «vi har profilen til ulykkesofferet». Den vanligste ulykken skjer på vanlig vei, 3 av 4 ulykker skjer i helgene, og mer enn halvparten av ulykkene skyldes at noen kjører av veien. «Det er med andre ord du og du alene og det som skjer med deg som tar deg av veien. Jeg mener å huske at aldersspennet er mellom 35 og 54 år. De er ikke unge mennesker, de er i en viss alder. Og det stemmer at det er mye uvøren kjøring, spesielt i helgene». En idé han har, er at han i løpet av denne valgperioden vil innføre en ny veiregel for motorsykler, slik at de kan kjøre på veiskulderen i maks 30 km/t så lenge det står stillestående kjøretøy på grunn av kø.

Når det gjelder noen av de kontroversielle tiltakene som nylig ble iverksatt, for eksempel fjerningen av 20 km forbikjøringsmargin på vanlige veier, erkjenner Navarro at resultatet har hatt liten effekt. «Jeg vet at det ikke førte til noen stor reduksjon. Jeg vet at forbikjøringsmarginen var overalt i nyhetene da det ble kjent at vi skulle fjerne den. De aller fleste bilister i landet vårt visste ikke at det var 20 km/t som var maksgrense for forbikjøring på sideveier. Så effekten kan heller ikke forventes å være eksepsjonell.»
Foreløpige tall for trafikkdrepte

Ifølge de siste foreløpige tallene fra DGT mistet 849 personer livet i ulykker på vanlige veier i 2023, 21 flere enn i 2022. På høykapasitetsveier, motorveier og motortrafikkveier gikk derimot antallet omkomne ned sammenlignet med året før, med 296 omkomne, 24 færre enn i 2022.

Ser vi nærmere på data fra EU-kommisjonen, viser det seg at antallet trafikkdrepte mellom 2019 og 2023 bare er redusert med 1 % i Spania, langt bak andre land som Belgia, som i samme periode har oppnådd en reduksjon på 22 %, etterfulgt av Danmark (20 %) og Finland (17 %).

Ifølge DGT er utforkjøringsulykker fortsatt den ulykkestypen som krever flest menneskeliv, med 486 drepte i 2023, noe som utgjør 42 % av det totale antallet trafikkdrepte. Når det gjelder front mot front-kollisjoner, en annen av de vanligste ulykkene, falt antallet omkomne med 9 % i fjor: 225 i 2023, sammenlignet med 246 i 2022.

Alle partier unntatt Vox stemte 9. april i parlamentet for et lovforslag som tar sikte på å gi oppholdstillatelse til rundt 500 000 migranter som allerede bor og arbeider i Spania. Initiativet støttes av mer enn 600 000 underskrifter og 900 sivile organisasjoner.

Migranters situasjon i Spania har lenge vært et viktig tema, særlig for dem som lever uten offisielle papirer og dermed mangler tilgang til grunnleggende rettigheter og tjenester. Initiativtakerne mener at dagens krav for å få oppholdstillatelse er for restriktive og kompliserte å oppfylle, noe som etterlater mange i et byråkratisk og juridisk vakuum. De fremhever også det viktige arbeidet som ble utført av migranter i viktige sektorer under pandemien, som helsetjenester, forflytninger og landbruk, noe som kostet mange liv og helse.

Parlamentet gir regjeringen seks måneder på seg til å innføre en ny forordning som klargjør prosedyren for å legalisere statusen til utlendinger som oppholder seg i Spania før 1. november 2021. Dette lovtiltaket understreker samfunnets takknemlighetsgjeld til de mest sårbare gruppene og understreker viktigheten av å beskytte og opprettholde migrantenes rettigheter.

Dette skrittet i kongressen markerer begynnelsen på en parlamentarisk prosess der teksten vil bli gransket og eventuelt endret før den endelige avstemningen finner sted. Mange politiske partier og deres representanter har uttrykt sin støtte og understreket viktigheten av å håndtere migrasjon på en intelligent og menneskelig måte, og ikke bare anerkjenne behovet for migranter i det spanske samfunnet, men også viktigheten av å sikre deres rettigheter og velferd.