Usedvanlige helleristninger fra neandertalere er funnet i en hule på Gibraltar. I motsetning til bilder av dyr og mennesker er tegningen nonfigurativ. Funnet anses som viktig innen paleontologien fordi det vitner om evnen til å tenke og tegne abstrakt. I følge ekspertene styrker det teorien om at neandertalerne hadde høyere intelligens enn man tidligere har antatt.

Funnet på Gibraltar er fra den såkalte «Gorhams´ Cave», en sjøgrotte som regnes som ett av de siste kjente oppholdsstedene for neandertalere før rasen døde ut en gang mellom 41.000 og 24.000 tusen år siden. Funnet ble gjort for to år siden og er etter det blitt analysert av eksperter. I dag bekreftes det at den abstrakte graveringen stammer fra neandertalere.

Den aktuelle tegningen er risset inn i stein og viser en rekke linjer på kryss og tvers som i følge forskerne ikke er tilfeldig laget. Gjennom prøver har man for eksempel kunnet utelukke at strekene er et biprodukt av skjæring eller annet arbeid med redskaper. Dersom teorien om at bildet er skapt med vilje er riktig, kan det vitne om en evne til å tenke og gjengi abstrakte bilder hos neandertalere som man ikke tidligere har funnet samme type bevis på.

Homo neanderthalensis levde parallelt med mennesker i flere tusen år. Hvor denne menneskearten hører hjemme er det imidlertid fremdeles uenighet om. Mens enkelte plasserer dem som et utviklingstrinn i menneskets evolusjon, regnes de av andre som en forgrening med samme opphav som mennesket. Arten har tradisjonelt vært ansett som mindre intelligent enn mennesket, men dette er det ikke funnet reelle bevis på. Man har heller ikke klart å finne et sikkert svar på hvorfor arten døde ut.

Etter det man vet fantes det neandertalere i Europa lenge før det morderne mennesket. For 50.000 år siden var de fremdeles den eneste menneskearten på kontinentet. Foruten i Europa er det funnet spor etter neandertalere i Sibir og i Asia.

Foto: Graveringen fra Gorhams grotte på Gibraltar, Stewart Finlayson, Gibraltar Museum 2014.

Etter seks måneder med bedring går arbeidsledigheten igjen noe opp etter at sommersesongen er over. Offisielle tall utgitt tirsdag 2. september viser at tilsammen 8.070 spanjoler sluttet seg til køen av arbeidsløse i august.

Ny Guinness-rekord i «masse»-kitesurfing er satt utenfor kysten av Tarifa i Syd-Spania. Hele 352 profesjonelle og amatører skal med drage og brett ha surfet i samlet tropp over en strekning på én nautisk mil. Det vellykkede rekordforsøket ble gjennomført søndag 31. august under vanskelige vindforhold. Den forrige rekorden var på 318 personer og ble satt i fjor utenfor kysten av Hampshire i England.

Fire nakne Femen-aktivister kastet egg på det spanske innenriksdepartementet sitt hovedkvarter torsdag 28. august for å protestere mot henleggelsen av en gjengvoldtektssak i Malaga.

Regjeringspartiet Partido Popular kommer ikke til å tillate folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia i november. I en tale til partifeller i Galicia søndag 31. august avviste Spanias statsminister Mariano Rajoy nok en gang forslaget og begrunnet det med at katalanerne alene ikke kan stemme over et spørsmål som angår hele nasjonen. Statsministeren snakket også om landets økonomiske fremgang og om nye tiltak mot korrupsjon. Sistnevnte punkt regnes som spesielt delikat for PP grunnet partiets egen innblanding i bestikkelser og svart finansiering.

«Det som tilhører alle, tilhører alle. Og Spania tilhører alle» var statsminister Mariano Rajoys konklusjon foran forsamlingen av partimedlemmer i Pontevedra i Galicia søndag 31. august. Partido Popular har til nå ikke villet åpne for et referendum og støtter seg på at landets nest største parti PSOE også er imot. Tilstede under møtet var også den galisiske regionspresidenten Alberto Núñez Feijóo (PP) som tidligere har brukt regionen Galicia som eksempel på at det går an å beholde særegenheter i språk og kultur og likevel være en del av Spania. Galisisk er ved siden av spansk, katalansk og baskisk ett av Spanias fire offisielle språk.

Catalonias planlagte folkeavstemning om uavhengighet er lagt til 9. november i år. Regjeringspartiet Partido Popular har sagt nei til planene, med den begrunnelse at et referendum er grunnlovsstridig. Statsminister Rajoy og regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas (CiU), møttes senest i slutten av juli uten at partene kom frem til en løsning.

Statsministeren som hvert år avslutter sin sommerferie med en partitale i hjemstedsregionen Galicia snakket også om landets økonomiske fremgang og om nye tiltak mot korrupsjon. Det siste punktet regnes som svært delikat for partiet. Partido Popular står selv konfrontert med to store korrupsjonssaker som er ventet for retten i nær fremtid (Gürtel-saken og Bárcenas-saken).

Partiets ledelse har ikke villet innrømme ulovlig finansiering, men legger skylden for korrupsjon på enkeltpersoner som i tur og orden er blitt kastet ut av partiet. Prosessen har blant annet vært motivert av et ønske om å rydde opp i partiorganisasjonen foran neste års lokalvalg. Statsministeren som selv skal ha tatt imot svarte lønnsutbetalinger har konsekvent unngått alle spørsmål om korrupsjon. Regjeringen har avledet oppmerksomheten fra spørsmålet ved å snakke om hva som bør gjøres fremover for å skape mer gjennomsiktighet i landets politiske system og har i samarbeid med parlamentet vedtatt en ny anti-korrupsjonslov.

Det er imidlertid uavhengighetsspørsmålet i Catalonia som for tiden får størst oppmerksomhet i spanske aviser. I tillegg til å være en betent sak på hjemmebane, er spørsmålet også gjenstand for debatt i EU. Hva som skal skje med EU-medlemskapet til Catalonia dersom regionen løsrives fra Spania er et ubesvart spørsmål. Det samme gjelder Skottland som etter planene skal stemme over uavhengighet fra Storbritannia 18. september.

Enkelte politikere innen EU-apparatet mener de to landene må søke nytt medlemskap på lik linje med enhver annen stat som står utenfor unionen. Andre mener nydannede stater bør kunne beholde statusen som medlem selv om de er blitt uavhengige fra det opprinnelige medlemslandet.

Hvor aktuelt EU-spørsmålet er, gjenstår å se. Mens skottene er klare for folkeavstemning er ingenting avklart i Catalonia. Drøye to måneder før valget er regjeringen i Madrid og regionsregjeringen i Barcelona fremdeles ikke kommet til enighet. Den 11. september feirer katalanerne nasjonaldag. Uavhengighetspartiene har oppfordret alle regionens innbyggere til å møte opp til historisk stor markering. Datoen markerer dagen da Catalonia tapte den spanske arvefølgekrigen og formelt mistet sin selvstyremyndighet. Den symbolske verdien av feiringen forsterkes av at det i år er nøyaktig 300 år siden den historiske begivenheten.