Ytringsfriheten og retten til å demonstrere er truet i Spania. Det mener Amnesty International. I en ny rapport hevder organisasjonen at folk skremmes fra å protestere mot myndighetene gjennom bruk av høye bøter, arrestasjoner og truende atferd fra politiet. Organisasjonen mener mange ikke tør å delta i markeringer av frykt for sanksjoner og vold. Det reageres på at regjeringspartiet Partido Popular nå fremmer lovendringer der bøtene skal opp og politiet gis friere tøyler.

I sin nye rapport «Spania: Retten til å protestere, truet» som ble lagt frem torsdag 24. april konkluderer Amnesty International med at spanske myndigheter bevisst bruker lovverket og politiet til å kvele protester mot reformer og innsparinger. I arbeidet med rapporten har organisasjonen gjennomført en studie med intervjuer med folk som de siste årene er blitt ofre for politivold, usaklige arrestasjoner og bøter. Det er også samlet inn material fra samtaler med advokater, journalister og aktivister fra forskjellige organisasjoner og sosiale bevegelser, blant annet organisasjonen for gjeldsofre Plataforma de Afectados por la Hipoteca (PAH) og protestbevegelsen for økt demokrati i Spania, Movimiento 15-M.

Rapporten dokumenterer tilfeller av ydmykende behandling og mishandling av personer under politiets varetekt og overdreven maktbruk av politiet for å avskrekke folk fra å protestere og delta i demonstrasjoner. Det refereres også til flere tilfeller av urimelig bruk av bøter og arrestasjoner. I mange tilfeller er det ført konkret bevis for vold og maktmisbruk fra politiets side, men der sakene er henlagt angivelig fordi betjentene som skal ha stått for ugjerningen ikke kunne identifiseres. Spansk politi er tidligere blitt kritisert for bevisst å anonymisere handlinger ved å gå til aksjon uten synlig bruk av tjenestenummer, en type identifikasjon de etter loven er pålagt å bære. Politiet kritiseres også for bruk av batonger og for å skyte med gummikuler mot demonstranter.

Også politiske myndigheter, som sitter med det overordnede ansvaret, får kritikk. Amnesty International mener landets politiske ledere har vært unnlatende overfor politiets overgrep og gjort for lite for å unngå brudd på menneskerettighetene. Organisasjonen mener mangel på inngripen har bidratt til at folks rett til fritt å kunne delta i fredelige forsamlinger og gi uttrykk for sine meninger i Spania generelt er blitt begrenset de siste årene. Myndighetene kritiseres for å ha gjort seg skyldig i brudd på internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Spania folkerettslig er forpliktet av.

Spesielt sterk er kritikken av Partido Popular som siden slutten av 2011 har hatt regjeringsmakten i landet. Amnesty International hevder PP ikke har gjort nok for å beskytte borgernes rettigheter, men heller går motsatt vei og fremmer lovreformer som vil gjøre situasjonen verre. Det vises til endringene partiet ønsker å gjøre i straffeloven og loven om borgersikkerhet (Ley de Seguridad Ciudadana). Endringene innebærer at politiets rett til å gripe inn overfor demonstranter utvides og at sanksjonene mot eventuelle lovbrudd vil bli langt tøffere, blant annet høyere bøter for de som kjennes skyldig i å ha deltatt i ulovlige demonstrasjoner. I følge kritikerne av lovforslagene står fundamentale demokratiske prinsipper på spill, som ytringsfrihet, samlingsrett og demonstrasjonsrett.

Les også:

PPs nye «ordenslov» i strid med grunnloven

Private vektere blir «light-politi»

Over 20 personer ble skadde i Alicante da virvelvind løftet hoppeslott 10 meter over bakken under et veteranbiltreff i Alicante. 

Ulykken skjedde søndag formiddag i en lekepark som var satt opp under veteranbiltreffet i Alicante. Flere av hoppeslottene endte opp utenfor messeområdet og hadde flyttet seg over 100 meter. 

Etter ulykke ble enn 20 personer ble kjørt til legevakten, mange av disse barn, etter at det som øyevitner kaller ’’en uforklarlig virvelvind’’ tok tak i fem hoppeslott og løftet dem over 10 meter over bakken.

Øyenvitner forteller også om kaotiske scener hvor barn falt ut av luftslottene fra store høyder og foreldre som ble klemt fast under luftslottene når de landet. Av de 20 skadde er fortsatt 4 innlagt på sykehus med lettere skader.

Arrangøren av stevnet Carlos Rodríguez Ceba beklaget det inntrufne overfor de foresatte og kritiserte samtidig det lokale politiet for manglende assistanse.

Spania blir stadig mer populært som reisemål. I løpet av årets tre første måneder har hele 10,1 millioner mennesker besøkt landet. Det er over syv prosent mer enn på samme tid i 2013 da året endte med rekordhøye 60,6 millioner reisende. De nordiske landene er blant gruppene som øker i antall tilreisende sammenliknet med i fjor. De mest besøkte regionene er Kanariøyene, Catalonia, Andalucia og Comunidad Valenciana med Costa Blanca.

Mens strammere økonomi har gjort at spanjolene har reist mindre de siste årene, ser tilstrømningen fra utlandet bare ut til å øke. Året 2013 skal ha vært det første i spansk historie som endte på over 60 millioner besøkende. I følge enkelte var Spania det tredje mest besøkte landet i verden i fjor, etter USA og Frankrike. Så langt ser det ut til at antall tilreisende vil fortsette å øke i 2014. Resultatet fra det spanske Energi-, industri- og turistdepartementets faste målinger viser at anslagsvis 10,1 millioner besøkende har vært innom Spania i januar, februar og mars i år. Det er en økning på 7,2 prosent fra samme periode i rekordåret 2013.

Antallet tilreisende har økt for praktisk talt alle nasjonaliteter. Storbritannia, Tyskland og Frankrike som tradisjonelt har flest spaniafarere økte med henholdsvis 4,7 prosent, 6,2 prosent og 11,5 prosent. Til sammenlikning var økningen fra de nordiske landene på 7,8 prosent. Også Italia, Sveits, Belgia og Russland har hatt vekst i tilstrømningen sammenliknet med i fjor.

Hele 3,1 millioner hadde Kanariøyene som reisemål, noe som betyr rundt 31 prosent av de besøkende. Deretter følger Catalonia og byen Barcelona med 2,5 millioner (25,3 prosent), Andalucia med 1,1 millioner (11,6 prosent) og Comunidad Valenciana med 909.482 (9,0 prosent).

Sistnevnte region er den fjerde mest besøkte i Spania. Valencia opplevde også den største relative veksten i antall tilreisende. Mens turismen økte med 7,2 prosent for hele Spania, var økningen i Valencia-regionen på hele 12,2 prosent. Feriestedene på Costa Blanca er blant de viktigste reisemålene.

At turiststallene øker i denne regionen er ikke overraskende. Trenden har gått oppover lenge. I fjor var Valencia det stedet som hadde størst vekst i antall tilreisende, 11,4 prosent sammenliknet med 2012. Det ga 5,9 millioner turister og utgjorde 18,3 prosent av totalen for hele Spania.

Regjeringspartiet Partido Popular skal ha operert med svarte regnskaper i samtlige regioner og provinser i Spania. Det hevder partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas. I følge den varetektsfengslede regnskapsføreren handler det om en skjult praksis som var satt i system og som lederne i partiet var inneforstått med. Pengene skal ha blitt brukt til partiets valgkampanjer.

Tidligere kasserer i PP Luis Bárcenas (bilde) har sittet varetektsfengslet siden slutten av juni 2013. I løpet av denne tiden har han avgitt forklaringer der det fremgår at partiorganisasjonen han jobbet for og var aktiv medlem av i gjennom tjue år har operert med skjulte regnskaper siden 1990-tallet. I samme periode skal ledelsen i partiet ha fått utbetalt bonuser svart. Opplysningene er dokumenterte og bekreftet av eks-kassereren. Dersom informasjonen er riktig, betyr det at Bárcenas i en årrekke satt med ansvaret for et korrupt system der PP mottok ulovlige donasjoner fra forskjellige firmaer og til gjengjeld forsynte firmaene med gunstige avtaler og oppdrag gjennom partiets ledelse i forskjellige kommuner, provinser og regioner. I følge den tidligere kassereren skal dette ha foregått i alle landets lokallag.

Ledelsen i partiet har så langt nektet for ethvert forhold de beskyldes for og går langt i å antyde at den gamle kassereren dikter opp historier for å redde seg selv og oppnå en mildere straff. Bárcenas beskyldes nemlig selv for å ha utnyttet partiets tillit og forsynt seg av lasset da han satt med ansvaret for økonomien. Også hans kone er tiltalt i saken. Sammen skal de to ha underslått over 11,5 millioner euro av den antatt svarte pengebeholdningen til partiet. Dette skal ha skjedd i perioden 2000 til 2011. Partiet har for lengst vendt den gamle kassereren og parlamentspolitikeren ryggen. I sin offisielle forsvarstale i Kongressen 1. august i fjor nektet statsminister Mariano Rajoy å snakke om korrupsjonsanklagene mot partiet og la i stedet all skyld på den gamle kassereren. Den eneste feilen Rajoy hadde begått var i følge ham selv å stole på Bárcenas.

Bárcenas-saken er imidlertid bare én av mange pågående saker der det er lagt frem bevis for at Partido Popular har vært involvert i korrupsjon og skatteunndragelse. Bare i Valencia-regionen alene har partiet en håndfull store korrupsjons- og bedragerisaker gående. Den største av dem er Caso Gürtel, en sak som også etterforskes i fem andre regioner og der Bárcenas kun er en av flere sentrale personer i partiet som enten er eller har vært under etterforskning.

At PP har hatt svin på skogen er det i dag få spanjoler som tviler på. En undersøkelse gjort etter Mariano Rajoys forklaring i Kongressen i fjor viste at hele 72 prosent av de spurte ikke trodde på statsministerens versjon av saken. I tillegg kommer all tvilen som knytter seg til alle de andre korrupsjonssakene i partiet. PP beskyldes ikke bare for å ha latt seg bestikke ved å ta imot ulovlig høye donasjoner utenom offisielle regnskaper. Partiorganisasjonen skal også ha engasjert personer til å jobbe svart for partiet. Blant annet er det lagt frem bevis for at PPs hovedkontor i Madrid ble pusset opp for flere hundre tusen euro i perioden 2006 til 2008. Ingen nekter for at utbedringsarbeidene ble gjort. Likevel finnes det ingen registrering hos spanske likningsmyndigheter av honoraret som skal ha blitt betalt arkitekten som tegnet interiøret. Utbetalingene som angivelig var på til sammen 888.000 euro (ca. 7,3 millioner kroner) fremgår imidlertid av partiets skjulte regnskaper som kom på trykk i avisen El País i januar i fjor.

Dersom Bárcenas blir trodd på det han sier om partiets lysskye virksomhet, vil ikke bare PP som parti ligge svært dårlig an. Også sittende regjering kan bli felt av saken. Statsminister Mariano Rajoy er nemlig blant de som i en årrekke skal ha mottatt svarte bonusutbetalinger fra partiorganisasjonen, penger som kan spores tilbake til konkrete aktører innen spansk næringsliv. Også partisekretær María Dolores de Cospedal skal ha mottatt slike utbetalinger, sammen med en rekke profilerte regionspolitikere i partiet.

Å påvise en direkte sammenheng mellom tildelingen av kontrakter til de enkelte firmaene og donasjonene som skal ha havnet i lommene på statsministeren og hans partifeller kan bli vanskelig, men dersom det konkluderes med at donasjoner ikke er ført opp i offisielle regnskaper kan partiet og de involverte firmaene bli stilt ansvarlig for skatteunndragelse for titalls millioner euro. En dom på dette pluss godt dokumenterte beskyldinger om bestikkelser og korrupsjon vil sette PP i et svært dårlig lys og kan være nok til å felle den sittende regjeringen.

Da Bárcenas avga sin foreløpig siste forklaring for den nasjonale domstolen rett før påske, skal han ikke ha kommet med konkrete tall på hvor omfattende partiets ulovlige finansiering eventuelt har vært. Under det mer enn fem timer lange avhøret skal han imidlertid ha forsikret dommeren om at PPs doble regnskaper var en utstrakt praksis som gjaldt for samtlige regioner og provinser i landet. I følge den tidligere regnskapsføreren var partiets lokale administrasjoner avhengige av slike donasjoner i en årrekke og kunne stole på at pengene kom hver gang det nærmet seg valg. Partilagenes enkelte kasserere skal ha hatt ansvaret for den uoffisielle bokføringen, et regnskap som kun ble brukt i forbindelse med valgkampanjer. Opplysningene er en gjentagelse av det Bárcenas antydet allerede i sitt første avhør etter varetektsfengslingen i fjor, nemlig at landets største parti i mange år har været ulovlig finansiert fra bunnen av.