Anleggsarbeid i forbindelse med den fremtidige lyntogforbindelsen AVE mellom Alicante og Murcia fratar Orihuelas innbyggere nattesøvnen. En klage er sendt til det spanske jernbaneselskapet ADIF, men uten at det har ført frem. Selskapet opplyser at nattarbeidet kommer til å fortsette utover i oktober og november. Arbeidet med utbygging av AVE-nettet i Spania prioriteres høyt av den spanske regjeringen og får millioner av euro i støtte fra EU. Togforbindelsen til Murcia er ventet å åpne en gang i løpet av første halvdel av 2015.

Nylig ble det satt av over 330 millioner euro ekstra til å ferdigstille den nye høyhastighetsforbindelsen Alta Velocidad Española (AVE) mellom Alicante og Murcia. Den aktuelle strekningen som skaper problemer går mellom byen Monforte del Cid og Murcia. Jernbaneselskapet ADIF har i følge avisen Información avvist klager om støy på nettene og formidlet til Orihuela kommune at arbeidene vil fortsette uavbrutt. Kommunen oppfordrer de som er berørt til å levere inn en formell anmeldelse av saken.

Også tidligere har det oppstått forviklinger fordi togtraseen går gjennom naturreservatet Sierra de Callosa syd på Costa Blanca. Deler av strekket er lagt i tunnel, men togtraseen kommer likevel ut midt i fjellområder som er klassifisert som verneverdig natur. Saken ble klagd inn til den nasjonale domstolen, men også her måtte lokalbefolkningens interesser vike for prioriteringen av tognettet.

Opprinnelig var det meningen at forbindelsen mellom Alicante og Murcia skulle stå ferdig innen utgangen av 2014. Prosjektet er imidlertid blitt forsinket av at man først måtte bli ferdig med traseen til Alicante, et arbeid som ikke var klart før i juni i fjor. Nå ventes det at forbindelsen til Murcia kan åpne en gang i løpet av første halvdel av 2015. Etter det fortsetter arbeidet med traseen til Cartagena, Lorca og Almeria.

Styremedlemmer og toppledelse i storbankene Caja Madrid og Bankia skal ha misbrukt firmakort for millioner av euro. Til sammen 89 personer fra ledelsen i de to bankene er involvert. Syv personer har til nå måttet trekke seg som følge av avsløringene. Også tillitsvalgte fra politiske partier og spanske fagforeninger er involvert i saken. Kortene skal ha blitt brukt til innkjøp i butikker, kontantuttak og private utgifter av forskjellig slag.

De 89 personene fra ledelsen i Caja Madrid og Bankia skal fra 2003 til 2012 ha brukt firmakort til private formål for til sammen 15,5 millioner euro, skriver avisen El País. Kortbruken skal ha skjedd uten noen form for kontroll av hva pengene ble brukt til. Beløpene skal også ha vært unndratt skatt.

Hvor mange andre spanske banker som eventuelt har operert på samme måte er foreløpig uklart. Det fryktes imidlertid at ordningen har vært langt mer utbredt enn man til nå har kjennskap til. De nye avsløringene har fått spanske skattemyndigheter til å starte en egen etterforskning der alle større banker i Spania skal gås etter i sømmene.

Blant de involverte som har sittet i styrene i Caja Madrid og Bankia finnes representanter fra flere politiske partier og fagforeninger. Medlemmer av både regjeringspartiet Partido Popular og det spanske arbeiderpartiet PSOE er blant de mistenkte.

Etter at nyheten ble kjent har lederen i PSOE, Pedro Sanchez, kunngjort at partiet vil foreta en intern gransking for å finne ut hvor utbredt ordningen har vært blant partiets tillitsvalgte. Partilederen kaller saken en «skam» og varsler harde sanksjoner mot de av partiets medlemmer som har hatt liknende privilegier i sine styreverv. I tillegg har partiet gått sammen med flere andre partier med krav om at det opprettes en egen kommisjon til å undersøke saken.

En av de som nå berøres av avsløringene er tidligere leder for Det internasjonale pengefondet og finansminister under regjeringen Aznar, Rodrigo Rato fra Partido Popular.

Rato var sjef for Caja Madrid og sparebankgruppen Bankia fra 2010 til 2012. Fra før er han tiltalt for å ha løyet om bankens kredittverdighet og for å stå bak illojal styring og bedrageri. Tidligere undersøkelser viser at hele åtte av landets ti største sparebanker hadde sjefer som kom fra politikken. Etter krisen og restruktureringen av banksektoren har man ønsket å begrense blandingen av politiske verv og bankledelse ved å innføre et tak på 25 prosent politisk representasjon i styrene.

Les også: http://spaniaposten.no/spania/oppgjoret-etter-bankkrisen