Presidenten i EU-kommisjonen José Manuel Durao Barroso mener Banco de España må påta seg en stor del av skylden for nedgangstidene i Spania. Den spanske sentralbanken bidro i følge Barroso til sammenbruddet i eiendomsmarkedet ved å la «boligboblen» vokse og tillate at landets private gjeld ble altfor høy. Den avtroppende presidenten mener i tillegg at hverken EU eller valutaunionen kan klandres for problemene i europeisk økonomi de siste årene. Han innrømmer likevel at responsen fra EU da finanskrisen først var et faktum kunne vært bedre.

Veksten i økonomien er i dag tilbake både i Spania og i EU, noe mange mener er et resultat av de harde innsparingene unionens politikere har pålagt medlemslandene. I følge Barroso som for tiden nyter sine siste dager som president i Europakommisjonen hadde den positive utviklingen ikke vært mulig uten reformene. Når det gjelder skylden for problemene i Spania med sammenbruddet i eiendomsmarkedet og den påfølgende bankkrisen skal EU-kommisjonens president ha kommet med sterk kritikk av Banco de España. Den portugisiske politikeren skal i følge avisen El País ha ment at den spanske sentralbanken satt med hovedansvaret og at de begikk en rekke alvorlige feil. EU-kommisjonen skal før bankkrisen flere ganger ha forhørt seg om hvordan det gikk med de spanske bankene og da spesielt landets sparebanker der man fryktet insolvens. Banco de España skal imidlertid ha avvist problemene og hevdet at alt var i skjønneste orden.

(Les også: Kunne gjort mer for å forhindre bankkrisen)

I arbeidet med å få Spanias og andre medlemslands økonomier på rett kjøl har EU de siste årene stilt sterke krav til innsparinger. Under konferansen «Europa legger krisen bak seg» i Santander (Cantabria) mandag 16. juni forsvarte den avtroppende presidenten EUs sparepolitikk. Konferansen som ble arrangert av universitetet International University Menéndez Pelayo og den spanske journalistforeningen Associacion de Periodistas de Información Económica (APIE) hadde som tema hvordan EU skal gjenoppbygge sin posisjon i den globale økonomien etter mer enn fem år med nedgangstider. I forsvaret av EU viste Barroso til at også land som Island som ikke er medlem av unionen og Storbritannia som er utenfor valutasamarbeidet også har måttet gjøre store innsparinger. Å hevde at årsaken til nedgangstidene i Europa skyldtes EU-samarbeidet og euroen er feil mente Barroso og understreket at krisen begynte i USA med konkursen til den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers (september 2008).

Reformene i EU har i følge kommisjonens president vært den eneste riktige veien å gå. Han skal imidlertid ha innrømmet at man kunne ha handlet annerledes da krisen først var et faktum. Responsen fra EU var ikke tydelig nok og flere justeringer måtte gjøres underveis. Etter hvert kom imidlertid arbeidet med opprettelsen av den nye bankunionen i gang, noe Barroso betegnet som svært viktig.

Det tok imidlertid lang tid for landene å bli enige om en løsning. Som unnskyldning for nølingen fra EU viste Barroso igjen til de forskjellige medlemslandene og en manglende lojalitet overfor kommisjonen som utøvende maktorgan for EU. I følge Barroso er det en tendens blant nasjonale politikere til å skylde på EU når de møter kritikk på hjemmebane. Dersom avgjørelser oppfattes som upopulære hjemme får EU lett skylden, selv om landenes representanter selv har vært med på å fatte beslutningene.

Om situasjonen i Spania i dag skal Barroso ha sagt at resultatene av reformene har latt vente på seg, men at man i år ser positive endringer. Han skal ha lagt vekt på at det finnes et betydelig gap mellom den begynnende veksten i økonomien og hvordan folk flest opplever situasjonen. Mange spanjoler har foreløpig ikke sett mye til den fremgangen som økningen av landets bruttonasjonalprodukt innebærer, ei heller de bedre tidene de er blitt lovet av regjeringen Rajoy og Partido Popular. Barroso skal ha pekt ut arbeidsledigheten som den store utfordringen fremover, både for Spania (der den er på over 25 prosent) og for Den europeiske union.

Den spanske sentralbanken Banco de España ber regjeringen om nye innsparinger og reformer for å sikre økonimisk vekst på lang sikt. Blant tiltakene som forslåes er endring av skattesystemet og heving av merverdiavgiften. Sentralbanken mener regjeringens skattereform bør endres og heller innrettes spesielt mot å bekjempe landets høye arbeidsledighet. Også EU-kommisjonen og Den internasjonale pengefondet (IMF) har kommet med liknende signaler.

Merverdiavgiften i Spania har siden 2010 gått opp fra 16 til 21 prosent. Banco de España mener likevel det er nødvendig å heve satsene ytterligere for å kompensere for økte utgifter til sosiale stønader og trygd til landets mange arbeidsledige. Å sette opp avgiften strider imidlertid med Partido Populars planer. Økonomiminister Cristobal Montoro (PP) har de siste månedene argumentert mot en ny momsøkning, fordi han frykter det vil redusere det private forbruket og få en negativ effekt på den begynnende økonomiske veksten som Spania har hatt det siste tre, kvart året.

Den spanske sentralbanken mener på sin side at økte inntekter til staten er nødvendig dersom regjeringen skal nå målet om å redusere det offentlige underskuddet slik de er blitt enige om i EU. Både EU-kommisjonen og IMF har tidligere sagt det samme og mener tiltaket er nødvendig for å sikre en bærekraftig økonomi fremover. Regjeringen blir også rådet til å endre skattereformen og i større grad legge til rette for ordninger spesielt rettet inn mot å redusere landets høye arbeidsledighet (for øyeblikket på mellom 25 og 26 prosent).

Nesten alle av de 35 selskapene som er notert på den spanske børsen bruker skatteparadiser. Det kommer fram i en rapport lagt fram av Observatorio RSC, en organisasjon som overvåker bedriftenes samfunnsansvar.

Tallene, basert på selskapenes rapporter for 2012, viser en 31,9 prosent økning i bruken av skatteparadiser sammenlignet med 2010. I 2012 bruker altså 33 av de 35 børsnoterte bedriftene skatteparadiser, noe som tilsvarer 94 prosent. Det mest brukte skatteparadiset er den amerikanske delstaten Delaware, etterfulgt av Nederland, Luxembourg og Irland. Totalt har de 33 selskapene hele 449 datterselskaper i 17 ulike skatteparadiser.

Kun økonomiske hensyn

Rapporten hevder at ingen av de børsnoterte gjorde en innsats for å ta et større samfunnsansvar i 2012. De hevder videre at bedriftenes forpliktelser i henhold til samfunnsansvar (CSR), godt styresett og finanspolitikken ansvaret i de årlige rapportene til Spanias 35 største selskap har lite substans.

«Det er ingen bevis for at investeringsbeslutninger er gjort med noen tanker om deres innvirkning utover det rent økonomiske. Rapportene har vanligvis en positiv og fortellende fokus uten noen prosess for ansvarliggjøring eller å måle i hvilken grad de er i stand til å oppnå uttalte mål,» sier Orencio Vázquez, som ledet forskergruppen.

Skjuler miljørisiko og ivaretar ikke for arbeidernes rettigheter

Rapporten peker også på en generell mangel på åpenhet og sier at » selskaper enten bevisst utelater økonomiske data eller analyserer informasjonen feil ut ifra et samfunnansvarlig perspektiv.»

Rapporten konkluderer med at «det fortsetter å være et gap mellom engasjement og handling,» og slår fast at bare fem selskaper er uttrykkelig forplikter seg til å beskytte arbeidernes rettigheter i land hvor de internasjonale normer for organisasjonsfrihet og frie tarifforhandlinger ikke gjelder. Ifølge rapporten forplikter kun to selskaper seg til å utvikle disse rettighetene. Den sier også at de årlige rapportene generelt forsøker å skjule miljørisikoene forbundet med bedriftenes aktiviteter, og at risikovurdering i forhold til miljøet er «praktisk talt ikke-eksisterende.»