Kongressen har med overveldende flertall vedtatt loven om Juan Carlos I´s abdikasjon. Loven som er nødvendig etter spansk grunnlov tillater at kongen kan tre tilbake og baner samtidig vei for tronfølgeren kronprins Felipe. På tross av at mange spanjoler vil ha folkeavstemning om monarkiet viste både debatten før avstemningen og det endelige resultatet at det er stor parlamentarisk enighet om veien fremover. Bare 19 av 341 representanter stemte imot loven. Foreløpig dato for innsettelse av Felipe VI er satt til 19. juni.

Loven som muliggjør Kong Juan Carlos´ abdikasjon etter 39 år ved tronen ble stemt gjennom med 299 stemmer. 19 representanter var imot loven mens 23 avstod fra å stemme. Parlamentsgruppene til både regjeringspartiet Partido Popular og landets nest største parti PSOE hadde på forhånd gått god for loven. Også tre andre partier hadde gitt liknede løfter. Flertallet i PSOE støtter loven på tross av at partiet grunnleggende er for republikk. Partiet mener imidlertid at kongens abdikasjon ikke er tidspunktet for å kreve endring av Spanias styreform og at den beste lønsingen for landet for øyeblikket er monarkiet. Alle forsalg om å endre grunnloven og åpne for en annen styreform ble avvist før avstemningen. Det hindret ikke landets republikanske småpartier i å ytre sin mening og stemme nei til loven, en lov som ved siden av godkjennelsen av Juan Carlos´abdikasjon åpner for prosessen med å innsette Felipe VI som ny konge.

Juan Carlos ble i 1978 godkjent som konge av det store flertallet av det spanske folk. Det skjedde gjennom folkeavstemningen om den nye statsforfatningen og overgangen til demokratiet. Likevel er det mange spanjoler som i dag sår tvil om gyldigheten av dagens styreform. Folkeavstemningen var et produkt av sin tid og skjedde under spesielle omstendigheter med politisk kaos og frykt for militære maktovertagelser. I tillegg mener mange at monarkiet strengt tatt er et resultat av beslutninger som ble tatt under det gamle regimet. Juan Carlos ble blant annet valgt til konge av general Francisco Franco og innsatt etter diktatorens død i 1975, før overgangen til demokrati.

Blant partiene som avstod fra å stemme over kongens abdikasjon 11. juni finner vi det katalanske regjeringspartiet CiU, et parti som mot Madrids vilje har gått inn for folkeavstemning om katalansk uavhengighet fra Spania 9. november i år. Også det baskiske regjeringspartiet PNV, som er for økt selvstyre i Baskerland, valgte å avstå.

Parlamentarisk leder for CiU gjorde det klart at avståelsen ikke måtte tolkes som en motstand mot monarkiet, eller mot kongen som person, men som en reaksjon mot en «stat som ikke viser forståelse for Catalonia og der det ikke lenger finnes noe tillitsforhold». Baskiske PNV begrunnet på sin side den «blanke» stemmen med at partiet ikke føler seg forpliktet til å ta stilling til noe som har med dagens konstitusjon å gjøre.

Etter at kongen annonserte sin avskjed 2. juni har mange ment at tiden er inne for å revurdere monarkiet i Spania. Samme dag som beskjeden kom tok tusenvis av mennesker til gatene i Madrid og andre spanske byer med krav om folkeavstemning om landets videre skjebne. Mindre politiske partier på venstresiden som alltid har vært for republikken mener det er feil at tronen automatisk skal overføres til prins Felipe. Også enkelte representanter hos opposisjonspartiet PSOE mener det samme.

Loven om kongens abdikasjon er sendt til Senatet for formell godkjennelse og vil tre i kraft etter påfølgende offentliggjøring i statens offisielle bulleteng (BOE). Dato for innsettelse av Felipe VI er satt til 19. juni.