Organisasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Spania (COLEGAS) ber paven i Roma om å fjerne biskopen Juan Antonio Reig Pla. Den kontroversielle biskopen fra bispedømmet Alcalá de Henares i regionen Madrid har en rekke ganger kommet med nedsettende uttalelser om homofile og blant annet sammenliknet legningen med sykdom og helvete. I sin siste uttalelse sier biskopen at det er svært viktig å holde menn som foretrekker menn unna presteskapet dersom man skal unngå overgrep på mindreårige i Den katolske kirke. COLEGAS reagerer på sammenkoblingen mellom homofili og pedofili.

Juan Antonio Reig Pla sier i sin uttalelse at det er helt avgjørende at kirken ikke ansetter prester som er tiltrukket av det samme kjønn, spesielt når det handler om menn. Dette skal i følge biskopen være «svært viktig» for å unngå flere overgrepsskandaler av typen man har sett i Den katolske kirke opp gjennom årene. Lederen for Confederación Española de Lesbianas, Gays, Bisexuales y Transexuales (COLEGAS), Paco Martínez, setter spørsmålstegn ved hvor biskop får sine fakta fra og påpeker til at vitenskapelige studier viser at de fleste pedofile og seksuelle overgripere er heteroseksuelle.

«Vi oppfordrer Den katolske kirke i Spania til traumefritt å akseptere forskjellene og slutte å være besatt av seksuell moral som gjør så mye skade for troende spanjoler» sier Martínez. COLEGAS-lederen mener holdningen til Reig Pla bidrar til å gjøre vondt verre i den spanske kirke og oppfordrer pave Frans i Roma til å «pensjonere» den spanske biskopen.

Den svært kontroversielle biskopen har flere ganger skapt overskrifter i spanske aviser blant annet etter at han under en tv-sendt gudstjeneste for tre år siden sammenliknet homofile med det å være syk og komme til helvete. Han har også kritisert regjeringspartiet Partido Popular for å ha forlatt sine katolske røtter og blitt et liberalt parti «infisert» av de store fagforeningene og av den homofile lobbyen til organisasjonene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Les også:

PP er «infisert» av homofile

TV-sendt tale fra biskop skaper reaksjoner

Biskop holdt messe med Francoflagg

Høyesterett i Spania har henlagt farskapssaken mot landets tidligere konge Juan Carlos I. De vil ikke kreve DNA test. Saken henlegges på bakgrunn av mangelfulle bevis og det man kaller «sprikende forklaringer» fra saksøker Ingrid Sartiau har retten kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunn til å tro at hun er kongens datter.

Den belgisk fødte kvinnen har i flere år hevdet at hennes mor hadde et forhold til den tidligere monarken i 1965, året før hun ble født. Historien skal hun ha fått fra moren, men morens og datterens forklaringer er ikke i samsvar når det gjelder hvor og når romansen skal ha funnet sted.

Sprikene i morens og datterens forklaringer skal være avgjørende for at retten henlegger saken. Ingrid Sartiaus advokater skal også ha fått anledning til å oppklare eventuelle spørsmål rundt de to forklaringene, noe de angivelig ikke har gjort. Da søksmålet ble akseptert av den samme rettsstolen for to måneder siden hadde man heller ikke hørt kongens versjon av saken. Etter å ha mottatt Juan Carlos innsigelser i februar har retten nå kommet frem til at det ikke foreligger grunnlag for en rettssak.

Les også:

Anker påstanden om farskap

Kan bli dømt i farskapssak

Lavprisselskapet Ryanair blir det første kommersielle flyselskapet til å starte opp med rutefly fra den nye flyplassen i Castellón. Selskapet har i første omgang lansert to ruter til England, nærmere bestemt Castellón-London og Castellón-Bristol. De første avgangene er lagt til september i år og billetter legges ut for salg om få dager opplyser selskapet. Dermed ser det endelig ut til at den kontroversielle flyplassen som har stått ubrukt i fire år skal bli kvitt stempelet som «spøkelsesflyplassen».

Aeropuerto de Castellón-Costa Azahar ble åpnet av lokalpolitikere fra Partido Popular i 2011 men har grunnet tekniske mangler og en korrupt ledelse ikke hatt noen avtale om drift før det kanadiske selskapet SNC-Lavalin tok over for litt under et år siden.

Les også: Avtale i boks for «spøkelsesflyplass»

At Castellón i motsetning til andre spanske flyplasser ikke drives av det statlige Aeropuertos Españoles y Navegación Aérea (AENA) trekkes frem som en fordel av Ryanair. Det irske lavprisselskapet er i likhet med det norske Norwegian konstant ute etter å redusere utgiftene, noe de mener vil bli mulig ved den nye flyplassen. I følge avisen El País skal Ryanair har fått en garanti på at prisen for å lande på flyplassen skal holdes konstant de neste fem årene og ikke kan justeres opp.

Den nye avtalen innebærer ingen direkte inntekter for provinsen Castellón eller Valencia-regionen som i sin tid investerte 150 millioner euro for å få bygget flyplassen. Regionale myndigheter håper likevel at avtalen skal bidra til økt interesse for Castellón som reisemål og er godt fornøyd med at det satses på det britiske markedet. Ansvarlig for turisme, Daniel Marco, sier i en uttalelse at britene utgjør 35 posent av alle tilreisende til Comunidad Valenciana (Alicante/ Costa Blanca, Valencia og Castellón). I Castellón-provinsen er imidlertid denne andelen på «kun» 10 prosent, noe man håper vil endre seg med det nye rutetilbudet.

Ryanair har med de to nye rutene Castellón-London (Stansted) og Castellón-Bristol i første omgang satt seg som mål å komme opp i 60.000 passasjerer i året.

Partido Populars tidligere president i Comunidad Valenciana, Francisco Camps, er på nytt under etterforskning for bedrageri. Saken gjelder Formel 1-billøpet som i flere år ble arrangert i Valencia og som har påført regionen milliongjeld. Etter at Camps som følge av korrupsjonsanklager ble tvunget til å trekke seg som president i 2011, så regionsadministrasjonen seg nødt til å si fra seg arrangementet. Det siste offisielle European Grand Prix-løpet ble arrangert i 2012.

I følge etterforskerne i saken skal Camps har bidratt til at det private firmaet Valmor Sport ble opprettet for å drifte Formel 1-arrangementet uten hverken å ha løyve til bedriften eller den rette kompetansen. Firmaet skal ha blitt opprettet kun kort tid før avtalen med Formel 1-sjefen Bernie Ecclestone ble inngått.

I løpet av få år hadde firmaet pådratt seg ubetalte regninger for nærmere 50 millioner euro, en gjeld regionsadmnistrasjonen senere overtok i sin helhet mens firmaets ansvarlige gikk fri. Camps som introduserte Formel 1-løpet i Valencia i 2008 risikerer å bli tiltalt for å ha misbrukt stillingen som president og for bedrageri i forbindelse med opprettelsen av Valmor Sport. Den siste offisielle European Grand Prix F1 ble arrangert i Valencias gater i 2012. Etter det måtte regionsadministrasjonen si fra seg arrangementet av hensyn til den offentlige økonomien.

Les også: Vil frata Camps (PP) ærestittel

Rundt 9.000 dyr skal ha gått tapt som følge av flommen ved elven Ebro i Zaragoza-provinsen. Fra slutten av februar og frem til mars har vannstanden i elven steget betraktelig grunnet sideelvene og snø- og issmeltingen i fjellområdene rundt Pyreneene. Regjeringen i Madrid fikk først kritikk for ikke å ta situasjonen alvorlig, men har etter det bevilget 11,5 millioner euro til de flomrammede. Sauer, kuer, griser, hester og andre husdyr skal være døde, store jordbruksområder ligger under vann og flere veier i provinsen er stengt. Omkring 1.500 personer er evakuert. Ebro er med sine 91 mil den nest lengste elven på den iberiske halvøy og renner fra Cantabria i nord til Middelhavet syd i Catalonia.

Foto: Ebros elvemunning ved Middelhavet, Tarragona, Catalonia.

Første del av det som regnes som spansk demokratis største korrupsjonssak gjennom tidene Gürtel-saken skal inn for retten. Etter mer enn seks år med etterforskning står en rekke forretningsfolk og flere høytstående politikere fra regjeringspartiet Partido Popular tiltalt for bestikkelse, underslag og hvitvasking av penger. Forholdet går tilbake perioden 1999 til 2005 da José María Aznar var statsminister.

Når første del av Gürtel-saken omsider starter skal hele 40 personer forklare seg, alle med tilknytning til Partido Popular enten som partimedlem eller gjennom tvilsomme forretningsforbindelser. Dommeren som styrer rettsprosessen har bedt om en foreløpig erstatning på til sammen 450 millioner euro fra 36 av de tiltalte. Beløpet er ment å dekke det man antar er summen av offentlige midler som har havnet i lommene på forretningsfolk fra det korrupte nettverket Gürtel og politikere fra regjeringspartiet.

Blant de som må ut med «kausjon» er tidligere helseminister Ana Mato som trakk seg i november i fjor etter anklager om korrupsjon. Det samme gjelder tre av partiets tidligere kasserere, deriblant Luis Bárcenas som regnes som en nøkkelfigur i saken.

Bárcenas ble i slutten av 2012 tatt med over 40 millioner euro på konto i Sveits. I følge bevisene som er lagt frem i saken skal han ha fungert som bindeledd mellom partiet og aktørene i Gürtel-nettverket. I juni 2013 ble han satt i varetekt og var fengslet frem til januar i år da han betalte seg fri mot en kausjon på 200.000 euro.

Partido Popular og Spanias statsminister Mariano Rajoy nekter for at partiorganisasjonen har vært involvert i saken, men har aldri kommet med noen forklaring på hvorfor så mange av partiets sentrale politikere sitter på tiltalebenken.

Les: Nekter kjennskap til svart økonomi

Fordi saken i stor grad handler om hvordan partiet og dets valgkampanjer er blitt finansiert opp gjennom årene, regnes det som åpnebart at partiadministrasjonen må ha kjent til saken. I tillegg er partiets hovedkontor innblandet i en større skattesak som kan knyttes til Bárcenas´ disposisjoner.

Les: Bekrefter skattejuks hos PP

Gürtel-/ Bárcenas-saken:

I korte trekk handler Caso Gürtel om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer har finansiert PPs valgkampanjer og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter, oppnådd eiendomskontrakter og oppdragsvirksomhet i forskjellige provinser og kommuner.

Partiets samarbeid med nettverket strekker seg etter det man vet over minst seks regioner i Spania. Foruten Madrid er medlemmer av partiets kommune- og regionsadministrasjon under etterforskning i Comunidad Valenciana, Andalucia, Castilla-La Mancha, Rioja og Galicia. Den spanske juristen og tidligere dommer Baltasar Garzón stod for de første avsløringene og åpnet etterforskning i saken i februar 2009. Nettverkets antatte hovedmann Francisco «Gürtel» Correa ble da varetektsfengslet og satt i fengsel til sommeren 2012 da han slapp ut mot kausjon på 200.000 euro (ca 1,7 millioner kroner). Ved siden av lederne i Gürtel-nettverket, står en rekke medlemmer av Partido Popular tiltalt i saken.