Spania er i full diplomatisk konflikt med Venezuela. Fredag 8. april valgte regjeringen å kalle hjem ambassadøren i Caracas. Beslutningen kommer etter at president Nicolás Maduro for få dager siden kom med grove fornærmelser mot Spanias statsminister Mariano Rajoy og Partido Popular. Den venezuelanske presidenten kalte Rajoy for «rasist, korrupt og kolonialt søppel». Helt siden avdøde Hugo Chávez var president har forholdet mellom de to landene vært problematisk. Etter at Maduro tok over i 2013 er relasjonen blitt forverret.

Det er ikke første gang president Maduro fornærmer Spanias statsminister. Den venezuelanske presidenten har tidligere kalt Mariano Rajoy for «leiemorder» og beskyldt ham for å støtte terrorister i Venezuela.

I følge avisen El País er det uklart hvorfor presidenten på nytt angriper Rajoy. I bunn ligger det imidlertid en sterk politisk og ideologisk uenighet. Rajoys parti Partido Popular er et økonomisk liberalt og verdikonservativt parti, mens Maduro representerer sosialistpartiet til landets avdøde president Hugo Chávez.

I de pågående regjeringsforhandlingen i Spania har Maduro åpnelyst gitt støtte til partiene på venstresiden, deriblant det nye partiet Podemos, og mener Rajoy og PP «skjelver av frykt» for det som skjer på grasrotnivå.

Rajoy har på sin side kritisert Maduro for å stå i veien for demokrati og frihet i Venezuela, en oppfatning som deles av svært mange. Den spanske regjeringen har gjentatte ganger sagt at de ønsker å gi bistand til Venezuela og betegner situasjonen i landet som en «humanitær og økonomisk krise», noe Maduro som president etter alt å dømme også tar som en fornærmelse. Så lenge de to landene er i diplomatisk konflikt uteblir støtten.

Det bor mer enn 200.000 spanjoler i Venezuela.

Dyrelivet på Costa Blanca har fått et nytt medlem. Det handler om en utilsiktet blanding av det spanske villsvinet jabalí og vietnamesisk gris. Den nye hybriden har fått tilnavnet cerdolí og forplanter seg raskere en ekte villsvin, er mindre menneskesky og spiser til alle døgnets tider. Myndighetene har nå gitt jaktlagene klarsignal til å skyte dyrene for å beskytte jabalí-rasen, en dyreart som genetisk skal være blant de reneste på Den iberiske halvøy.

Stedet der man har sett flest tilfeller av den nye blandingsrasen er Tárbena, men også i La Nucía, Altea, Callosa d’en Sarrià, Alicante og Santa Pola skal det være gjort observasjoner.

Det hele startet med at folk ville ha seg vietnamesisk minigris som kjæledyr. Enkelte skal imidlertid ha blitt lurt til å kjøpe en grisetype som liknet, nærmere bestemt den vietnmesiske grisen som ikke er noen minigris men som blir like stor som vanlig gris.

Etter feilkjøpet skal mange eiere ha valgt å løse problemet ved å sette de fullvoksne grisene ut i naturen. I følge avisen Información finnes det nå både første og annen generasjon av den nye «rasen» som har fått tilnavnet cerdolí (cerdo for gris og jabalí for villsvin).

Den nye grisen truer nå den opprinnelige bestanden på Costa Blanca. Den forplanter seg raskere en ekte villsvin, er mindre menneskesky og spiser til alle døgnets tider.

Villsvinet er først og fremst et nattdyr som normalt kun er på vandring etter mørkets frembrudd og krysser veier for å komme seg til dyrket mark. Fordi den nye grisen spiser til alle døgnets tider, er den i aktivitet også på dagen og er derfor potensielt et større trafikkproblem til fare for seg selv og bilister.

Jabalí-rasen er en dyreart som genetisk skal være blant de reneste på Den iberiske halvøy. Miljømyndigheter har derfor bestemt at rasen bør beskyttes og har nå gitt jaktlagene klarsignal til å skyte de nye dyrene.

I september 2015 sa Spania seg villig til å ta imot nærmere 16.000 syriske flyktninger. I november og desember kom de 18 første. Etter det har det vært full stans. Frivillige organisasjoner i Spania (CEAR, Røde Kors og Accem) står klar til å hjelpe og mener problemet skyldes manglene politisk vilje. Den spanske regjeringen skylder på sin side på byråkratiet i EU og sier Spania ikke kan handle på egen hånd. Det samme sier de andre medlemslandene. Mens alle venter på at noe skal skje, opplever Italia og Hellas at kapasiteten er sprengt.

I 2015 søkte 14.887 mennesker asyl i Spania. Rundt halvparten kom fra Syria. Det siste halve året har det imidlertid vært nærmest full stopp i hjelpen. Kun 18 nye søknader er registrert. Dette er i følge offisielle kilder de enste syriske flyktningene som har kommet, av kvoten på 15.888 som Spania gjennom EU har forpliktet seg til å ta imot fra flyktningleire i Italia og Hellas, skriver El País.

Les også:

Hjelpen klar. Flyktningene uteblir

Motsetter seg kollektiv flyktningretur

Spania sier ja til 15.000 flyktninger

«Fungerende» statsminister i Spania Mariano Rajoy og partiet hans Partido Popular nekter å forklare seg for Kongressen. Rajoy mener han ikke står under det spanske parlamentets kontroll fordi den nåværende forsamlingen ikke var den som valgte ham som statsminister i 2011. Grunnet mangel på ny regjering etter valget i desember i fjor har Rajoy og hans ministere inntil videre beholdt styringen i Spania. Statsministeren mener rollen som konstituert regjering fritar dem fra møteplikten.

Kongressen godtar imidlertid ikke uteblivelsen og har gått til det usedvanlige skritt å ta regjeringen til forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional), et vedtak som ble gjort onsdag 6. april og var støttet av samtlige partier utenom Partido Popular.

Et av stridsspørsmålene gjelder den kontroversielle beslutningen i EU om å returnere flyktninger til Tyrkia. Kongressen hadde på forhånd gitt statsministeren et mandat der det var trukket en klar grense for hva Spania skulle godta. I følge opposisjonen overholdt ikke Rajoy mandatet.

Les også: Obama: Besøker ikke Spania før landet har fått en regjering

En rapport fra det spanske statistikkbyrået INE viser at antallet selvmord i Spania øker. Totalt 3.910 personer tok sitt eget liv i 2014, det tredje året på rad med rekordhøye tall. Det er også det høyeste tallet siden målingene startet i 1980. Selvmord er den største årsaken til unaturlig død i Spania, over det dobbelte av dødsfall i trafikken. Nedgangstidene i Spania de siste årene nevnes som en årsak, men er ikke nok til å forklare den stadige økningen.

I følge Instituto Nacional de Estadística (INE) har antall selvmord i Spania gått oppover siden statistikken startet i 1980. Da var det 1.652 registrerte tilfeller. I 1990 var tallet gått opp til 2.939, mens det i 2000 var 3.393.

Totalt 3.910 personer tok livet sitt i 2014, det tredje året på rad med rekordhøye tall. Selv om økningen fra 2013 til 2014 kun var på 1 prosent, anses utviklingen som bekymringsverdig. Sammenliner man for eksempel 2014 med 2010 er økningen på hele 23 prosent.

Nedgangstidene i Spania de siste årene nevnes som en mulig innvirkende årsak, men er ikke nok til å forklare den stadige økningen.

I følge avisen El País mener eksperter at man er vitne til en ny og langvarig trend som må takles med preventive tiltak, sosiale programmer slik man har i land som Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia. At slike programmer har uteblitt skyldes blant annet at selvmordstallene i Spania til nå har vært relativt lave sammenliknet med andre land.

Les også: Høyeste antallet selvmord på syv år

Åtte personer fra sparebanken CAM er avkrevd et foreløpig erstatningsbeløp på nær 1,6 milliarder euro. Erstatningskravet er satt frem i forbindelse med irregulærere forhold hos den gamle ledelsen. Den kjente Alicante-banken måtte reddes av staten i 2011 med 2,8 milliarder euro. De tiltalte i saken skal kort tid før ha kommet med falske opplysninger om likviditet. I mars 2011 ble det opplyst at banken var god for 38,9 millioner euro. Tre måneder senere var det klart at de hadde et underskudd på 1,1 milliarder.

Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) ble kjøpt opp av Banco Sabadell i desember 2011 for symbolske én euro. De tiltalte fra bankens gamle ledelse beskyldes for å ha sløst bort milliarder på eiendomsspekulasjon og løyet om bankens likviditet. De åtte tiltalte har fått 24 timer på seg til å betale erstatningsbeløpet, satt til 1.592.000.000 euro.

Spania vil øke innsatsen for å oppklare forsvinningssaker. Siden 1970-taller er rundt 14.000 mennesker blitt meldt savnet av familien, uten at sakene er oppklart. Bare i fjor ble det innledet 900 nye saker. Barn og eldre er de meste utsatte gruppene. Samarbeid mellom forskjellige departementer i Spania blir sentralt for det nye arbeidet. I tillegg ser man at stadig flere av sakene gjelder i relasjon til andre land, noe som også tydeliggjør behovet for et sterkere internasjonalt samarbeid.

Antallet savnede i Spania, et land med over 46 millioner mennesker, er vanskelig å fastslå. Ikke alle regnes som savnede. Frivillige organisasjoner som jobber med slike saker anslår rundt 14.000 savnede, mens spanske myndigheter opererer med langt lavere tall (3.496 personer).

Rundt 16.000 saker anmeldes hvert år. Av disse er 98 prosent oppklart innen de første ukene.

De to prosentene som ikke løses bidrar imidlertid til at tallene over savnede hvert år øker. Bare i 2015 alene ble det innledet hele 900 nye saker.

Samarbeid mellom forskjellige departementer i Spania (Innenriks-, Justis- og Sosial- og likhetsdepartementet) blir sentralt for det nye arbeidet. I tillegg ser man at stadig flere saker gjelder i relasjon til andre land, noe som også tydeliggjør behovet for et sterkere internasjonalt samarbeid i EU og gjennom Interpol.

Politiet har innført et system der de med jevne mellomrom automatisk blir påminnet om uoppklarte saker, selv om det ikke er ny informasjon i saken.

De mest utsatte gruppene i forsvinningssaker er barn og eldre. At barn forsvinner er et generelt problem som gjelder også for de andre landene i EU. Per dags dato er rundt 250.000 mindreårige meldt savnet i Europa.

(Statistikken i denne artikkelen gjelder ikke personer som forsvant under Den spanske borgerkrigen og det påfølgende diktaturet – anslått til rundt 114.000 uoppklarte saker).

Spanias fungerende statsminister Mariano Rajoy (PP) vil endre landets tidssone. Hvordan spanjolene innretter seg i hverdagen regnes for å være påvirket av at landet egentlig befinner seg i «feil» tidssone. Geografisk sett tilhører Spania den vesteuropeiske sonen (Greenwich Mean Time) sammen med blant annet Portugal og Storbritannia. Dette ble imidlertid gjort om av diktator Francisco Franco i 1942 og aldri endret tilbake. Med det nye initiativet følger statsministeren etter andre partier som lenge har foreslått en slik endring.

Forslaget til Partido Popular inngår i partiets familie og likestillingspolitikk og har til hensikt å bedre døgnrytmen og organiseringen av hverdagen for spanjoler. Partiet foreslår også at folks arbeidsdag bør være slutt klokken seks på ettermiddagen og ikke åtte og ni som er vanlig i dag.

Mesteparten av den iberiske halvøy ligger på vest side av nullmeridianen og tilhører slik sett vesteuropeisk tid. Bare en brøkdel av landets areal befinner seg på øst side, hovedsakelig Balearene og Catalonia. Dersom Spania i dag endrer tilbake til gammel tid, er ideen at spanjolene vil få en riktigere klokke i forhold til solen og en bedre utnyttelse av døgnet.

Å endre tidssone tilbake til vesteuropeisk tid er tidligere blitt foreslått av flere andre partier. Forslaget har imidlertid ikke alltid vært like populært.

Da det galisiske partisamarbeidet Bloque Nacionalista Galego (BNG) presenterte ideen for Kongressen for første gang i 2010 ble de nærmest latterliggjort av representanter fra de andre partiene, PP og PSOE inkludert (Galicia er regionen som ligger lengst vest i Spania og slik sett er lengst unna riktig tid).

De siste årene har imidlertid partiene i Kongressen blitt mer åpne for en endring, men ingen har så langt ikke vært villige til å gjøre alvor av planene. Nå vil PP ha forslaget igjennom, et initiativ som må sees i lys av at partiet har startet valgkampen foran et eventuelt nyvalg i juni. PSOE og Ciudadanos har fra før lagt frem det samme forslaget.

At partiene har endret holdning i spørsmålet skyldes blant annet en rapport fra den såkalte Likhetskommisjonen (Comisión de igualdad) som ble oppnevnt av den spanske nasjonalforsamlingen og som la frem sin rapport i 2013. Kommisjonen mente organiseringen av arbeidslive og familieliv i Spania burde endres og anbefalte langt på vei å gå tilbake til den opprinnelige tidssonen Greenwich Mean Time.

Hvorfor er Spania i feil tidssone?

Spania var i utgangspunktet på vesteuropeisk tid sammen med Storbritannia, Portugal og Frankrike. Men i 1942, midt under Andre verdenskrig, påla tyskerne Frankrike å skifte til sentraleuropeisk tid. Storbritannia og Portugal fulgte etter. Det samme gjorde Spania, men av ulik årsak.

Storbritannia ville ikke risikere å være i en annen tidssone en sine allierte i Frankrike, mens Spania skal ha gjort endringen fordi landets diktator Francisco Franco ønsket å bli mer samkjørt med Nazi-Tyskland og fascistene i Italia som i årene før hadde hjulpet ham til seier i Den spanske borgerkrigen. Etter krigen skiftet Storbritannia og Portugal tilbake til vesteuropeisk tid, mens Frankrike og Spania ble værende i den nye tidssonen – Frankrike fordi deler av landet geografisk sett befant seg i sentraleuropeisk sone, Spania fordi Franco ikke ønsket å endre tilbake.