Home Blog Page 517

Døde etter slagsmål på bar

0

En britisk statsborger døde natt til lørdag 16. januar i et slagsmål på en bar i Orihuela Costa. Hendelsen skal ha skjedd på et utested i urbanisasjonen Villamartín. Minst tre personer er pågrepet mistenkt for drapet. De tre som også er britiske skal ha blitt tatt av politiet etter å ha forsøkt å rømme fra åstedet i bil.

Mannen som døde skal ha blitt drept med en skarp gjenstand, trolig en knust flaske. Da politiet ankom stedet skal de ha sett en bil kjøre avgårde uten kjørelys, noe som fikk betjentene til å reagere. Etter å ha stanset kjøretøyet, ble det klart at det tre personene i bilen hadde vært involvert i slagsmålet. Alle er angivelig britiske statsborgere.

Politiet ved den rettslige kriminalenheten i Pilar de la Horadada (nabokommunen til Orihuela) har tatt hånd om saken og vil stå for den videre etterforskningen, skriver avisen Información.

Foto: Illustrasjon.

 

 

 

Ny svindelsak i Torrevieja

0

Ansvarlige for det offentlige avsaltingsanlegget i Torrevieja er pågrepet anklaget for bedrageri i millionklassen. Totalt 13 personer skal være arrestert i det man mistenker er omfattende korrupsjon og organisert svindel med kontrakter i byggingen av anlegget samt tilsvarende prosjekter blant annet i Bajo Almazora i Almería. Det statseide selskapet Acuamed som driver fabrikkene skal på vegne av den spanske stat og EU ha investert 1,7 milliarder euro i teknologi og produksjon for avsalting av vann fra Middelhavet. Av disse pengene skal det være svindlet for over 20 millioner euro.

Blant dem som er arrestert i saken er lederen for Acuamed som driver avsaltingsanleggene i Spania, Arcadio Mateo del Puerto, og ansvarlig for ingeniør- og konstruksjonsdelen, Gabriela Mañueco Pfeiffer. I tillegge til anlegget i Torrevieja (Planta Desaladora de Torrevieja) og anlegget i Bajo Almazora, skal en rekke av selskapetes andre prosjekter knyttet til vannforedling være berørt.

Svindelen skal ha forgått i to ledd. Først er reglene for anbud brutt og kontrakter gitt til forskjellige firmaer og leverandører «under bordet». For dette skal de ansvarlige i Acuamed ha mottatt kommisjoner (korrupsjonen). Deretter mistenker man at de aktuelle firmaene i samråd med ledelsen i Acuamed har overpriset sine tjenester, noe som skal ha gjort det mulig å hente ut millioner av euro i prosessen (svindelen).

Til sammen 1,7 milliarder euro skal være investert i teknologi og produksjonsutstyr til avsalting av vann fra Middelhavet. Av disse pengene skal det være svindlet for over 20 millioner euro. Aguas de las Cuencas Mediterráneas (Acuamed) hører inn under det spanske departementet for miljø der de to nevnte lederne er ansatt. I tillegg skal elleve andre være arrestert. Arrestasjonen skal ha skjedd mandag 18. januar etter lengre tids etterforskning.

Les også: Torrevieja «løser» vannproblem

 

Foto: Planta Desaladora de Torrevieja.

 

Historiens varmeste desember

0

I følge væropplysningen Proyecto Mastral ble desember 2015 den varmeste måneden i Torrevieja siden 1927 – det første året med målinger. Det kjølige været kom aldri. I stedet fikk man en jevnt over varm måned med en gjennomsnittstemperatur på 15,3 grader. Høyeste temperatur ble målt til 24 varmegrader den 16. desember.

Desember har vært en ekstraordinær måned for hele regionen Comunidad Valenciana, skriver Proyecto Mastral. Det refereres til statistikk fra spansk meteorologisk institutt som viser temperaturer som ikke har vært høyere for denne måneden siden 1950-tallet eller før. Når det gjelder mengden nedbør, har den ikke vært lavere siden 1974.

 

Tørt og varmt år for Torrevieja

For Torreviejas del ble 2015 et varmt og tørt år. Det fremgår av tall fra de fire målestasjonene Proyecto Mastral har på forskjellige steder i kommunen. Gjennomsnittstemperaturen for hele året var på 19,7 grader.

De høye temperaturene har gjort at mange har kunnet nyte strandlivet langt utover det som er normalt for sesongen. Samtidig har tørken skapt problemer med vannmangel for bøndene i distriktet. I september og oktober kom det en del nedbør, men ikke nok til å løse problemet.

Les også: Torrevieja «løser» vannproblem

 

Lærer så på porno under eksamen

En lærer ved en katolsk ungdomsskole i Extremadura har mistet jobben etter å ha sett på porno mens elevene hadde eksamen. Læreren skal ikke ha vært klar over at datamaskinen han brukte var koblet til projektoren og at bildene han så på ble vist på storskjerm bak ham. Det hele skal ha pågått i 50 minutter. Hendelsen som skjedde i februar 2014 førte til lærerens avskjedigelse, en beslutning han ikke godtok og derfor gikk til sak mot skolen. En domstol i Badajoz har nå kommet frem til at handlingen ikke kan forsvares og at skolen derfor hadde rett da de sparket ham.

I sitt forsvar skal læreren ha hevdet at han ikke visste at datamaskinen han brukte var koblet til den aktuelle bildefremviseren. Retten mener på sin side at dette ikke er noe unnskyldning, men heller vitner om grov uaktsomhet.

Som begrunnelse for at han så på porno, skal han ha vist til traumer i egen oppvekst. Retten skal imidlertid heller ikke ha anerkjent dette som grunn til at han så på porno mens mindreårige elever hadde eksamen, skriver El Mundo. Mannen som har jobbet som lærer i tjue år mister derfor jobben. Den aktuelle skolen, Sagrado Corazón de Don Benito (Badajoz, Extremadura), har elever i alderen 12 til 16 år.

Foto: Illustrasjon.

 

 

 

 

 

Torrevieja «løser» vannproblem

0

Avsaltingsanlegget i Torrevieja har i flere måneder produsert vann til bøndene syd på Costa Blanca. Det reddet situasjonen i høst, men gir ikke nok vann til å dekke behovet fremover. I tillegg er kjøp av vann fra anlegget en svært dyr løsning. Tørken i Alicante-provinsen har redusert vannlagrene til laveste nivå på flere år. Tilførsel av vann fra områder lenger inn i landet er nødvendig for bøndene. Naboregionen Castilla-La Mancha mener imidlertid at de ikke har mer vann enn de selv trenger og vil derfor ikke åpne kranene til kanalforbindelsen Tajo-Segura.

Som følge av den delikate situasjonen for bøndene på Costa Blanca, bestemte regjeringen i Madrid i sommer at det offentlig eide avsaltingsanlegget i Torrevieja skulle starte produksjon av vann til jordbruket. Vannet er imidlertid ikke nok til å dekke hele behovet og prisen er fire ganger høyere enn vannet fra kanalen Tajo-Segura.

Tilførsel av vann fra områder lenger inn i landet er nødvendig, men naboregionen Castilla-La Mancha mener de ikke har mer enn de selv trenger. Konflikten har pågått i årevis, men blusset opp igjen i fjor som følge av tørken.

I desember ba vannsyndikatene i Alicante regjeringen i Madrid om at en ny kanalforbindelse til elven Tajo skulle lages ved Gredos-fjellene, et område i innlandet midt på Den iberisek halvøy som har mer regn i året og gode kilder til vann. Forslaget er at man etablere en forbindelse fra dette området til elven Segura som renner ut i Guardamar del Segura syd på Costa Blanca. Fra før av eksisterer vannoverføringen Tajo-Segura lenger syd, men den er ikke pålitelig grunnet den nevnte konflikten mellom regionene.

Les også: Slåss om vannet

 

Avsaltingsanlegget i Torrevieja

Anlegget «Planta Desaladora de Torrevieja» drives av det statlige eide selskapet Aguas de la Cuenca Mediterránea (Acuamed) og avsalter vann fra Middelhavet. Fabrikken er en stor investering på 300 millioner euro som tok seks år å bygge og som stod ferdig i begynnelsen 2013. Å bygge anlegget har vært ønsket fra politisk hold og er blant annet blitt sponset av EU med 55 millioner euro.

Foto: Planta Desaladora de Torrevieja.

 

Prinsessens navn fjernet fra bygg

0

Torrevieja kommune har fjernet prinsesse Cristina av Borbóns navn fra byens idrettshall. Årsaken er den pågående bedragerisaken mot prinsessen og hennes mann Iñaki Urdangarin som startet mandag 11. januar. Frem til nå har idrettshallen hatt navnet Palacio de los Deportes de Torrevieja Infanta Cristina. Siste del av navnet er nå fjernet.

Å fjerne prinsessens navn fra byens idrettshall var noe det nye rødgrønne byrådet i Torrevieja hadde annonsert at de ville gjøre da de tiltrådte etter valget i mai. Idrettshallen har frem til nå båret navnet Palacio de los Deportes de Torrevieja Infanta Cristina, men onsdag 13. januar ble siste del av navnet fjernet fra byggets hovedinngang. I følge kommunen skal også alle andre referanser til prinsessen som finnes på stedet fjernes. Idrettsanlegget skal i fremtiden kun hete Palacio de los Deportes de Torrevieja.


Saken mot prinsessen

Prinsesse Cristina ble i januar 2014 tiltalt for skatteunndragelse i bedragerisaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín. Saken gjelder styringen av nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos som ektemannen var leder for og der han sammen med sin kollega Diego Torres skal ha underslått offentlige midler for 6,2 millioner euro.

Urdangarín skal ha brukt firmaet Aizóon som han eier sammen med prinsessen til å hvitvaske midlene. Det er gjennom dette firmaet at prinsessen skal ha medvirket til unndragelse av skatt for flere hundre tusen euro, et forhold som går tilbake til perioden 2007 og 2008. Prinsessen var tidligere også tiltalt for å ha medvirket til hvitvasking av penger gjennom samme firma. Det siste tiltalepunktet ble imidlertid senere frafalt.

Samtlige av de tvilsomme disposisjonene i saken skal være gjort av ektemannen. Det har likevel vært ansett som hevet over tvil at prinsessen må ha kjent til de straffbare forholdene. Foruten sitt eierskap i Aizóon, satt hun i styret i Instituto Nóos der pengene skal ha blitt underslått. Det legges også vekt på at hun har brukt av de aktuelle midlene til private innkjøp. Dersom prinsessen blir dømt for skatteunndragelse kan hun i teorien få opptil åtte års fengsel. Til sammen 18 personer står tiltalt i saken med et samlet erstatningskrav på 61,3 millioner euro. Prinsesse Cristina er søster til spanskekongen Felipe VI og nummer seks i arverekken til den spanske tronen.

Les også: Fratar søsteren tittel som hertuginne

 

Foto: Prinsessens navn fjernes fra Palacio de los Deportes de Torrevieja (Ayuntamiento de Torrevieja 2016).

 

 

 

Litvinenko-drapet: Skulle vitne i Spania

Den tidligere russiske KGB-agenten Alexander Litvinenko kan ha blitt drept for opplysninger han skulle gi til spanske myndigheter. Det fremgår av materiale fra den britiske kommisjonen som det siste året har etterforsket dødsfallet. Litvinenko døde av forgiftning i november 2006 da han bodde i eksil i London. Saken er aldri blitt oppklart. Det er imidlertid funnet beviser som peker mot den russiske mafiaen, Kreml og kretsen rundt Russlands president Vladimir Putin.

I følge vitneprov fra spansk politi satt Alexander Litvinenko på informasjon som knytter den russiske mafiaen i Spania til høystående personer innad i Kreml og kretsen rundt nåværende president Vladimir Putin. På grunn av sin kjennskap til mafian ble Litvinenko kalt inn som vitne for en spansk domstol i november 2006. Uken før ha skulle reise, ble han forgiftet og lagt inn på sykehus i London. Tre uker senere var han død.

Spanske etterforskere som jobbet med å avsløre russisk mafiavirksomhet i Spania skal ha ønsket å avhøre Litvinenko. Spanske myndigheter skal ha fått tips om at den tidligere KGB-agenten satt på viktig informasjon i saken. I mai 2006 skal spansk politi da også ha møtt med Litvinenko utenfor Spanias grenser. Møtet som ble holdt i en by et sted i Europa skal ha vært av avgjørende betydning for den videre etterforskningen i saken.

I følge den spanske avisen El País ble det etter møtet utarbeidet en rapport av politiet i Guardia Civil som i følge avisen ledet til «den største operasjonen mot den russiske mafiaen man så langt hadde sett i Europa».

Litvineko skal ha navngitt en rekke personer. Et av tilfellene som knyttes til informasjonen gjaldt straffesaken mot den georgiskfødte russiske mafiabossen Zakhar Kalashov i 2009. Kalashov som var ansett som en notorisk kriminell ble dømt og fengslet i Spania for hvitvasking av penger og en rekke andre forbrytelser. Georgia hadde bedt om å få ham utlevert, men skal av usvisse årsaker ha blitt avvist. I 2014 ble Kalashov i stedet transportert til Russland der han angivelig skal ha møtt med russisk politi og deretter satt fri.

Hva informasjonen fra Litvinenko kunne ha avslørt, vil aldri bli kjent. Etter å ha fått kjennskap til at han satt på viktige opplysninger skal den spanske dommeren Fernando Andreu som ledet etterforskningen mot den russiske mafiaen i Spania ha ønsket å avhøre ham. Litvinenko ble innkalt til møte, men ble forgiftet og døde før reisen.

I etterforskningen i Spania skal det være avslørt flere navn på prominente politikere og andre maktpersoner i kretsen rundt Russlands president Vladimir Putin, inkludert regjeringsmedlemmer og høytstående personer i russisk politi- og rettsvesen. Den britiske avisen The Guardian som har fulgt Litvinenko-saken siden 2006 skriver at opplysningene ble ansett som så viktige at de ble gitt videre til diplomater fra USA og senere lekket gjennom varslernettsted Wikileaks. Blant annet knyttes den russiske mafiaen i Spania opp mot det russiske eiendomskooperativet Ozero, et selskap som skal være opprettet av Vladimir Putin og andre politikere, næringslivstopper og forretningsmenn i Russland. Personene bak Ozero er tidligere omtalt av myndigheter både i USA og i EU som Putins «indre kjerne».


Litvinenkos død

Den tidligere KGB-agenten Alexander Litvinenko søkte tilflukt i London i 2000. Britiske myndigheter ga da asyl til Litvinenko og hans familie etter at de hadde rømt fra Russland. Før han rømte fra hjemlandet hadde Litvinenko tilbrakt et år i russisk fengsel. Årsaken til fengslingen skal ha vært at han i 1998 anmeldte kollegaer i SVR for korrupsjon (etterfølgeren til KGB).

Litvinenko døde på et sykehus i London den 23. november 2006 i en alder av 43 år. Dødsårsaken antas å være forgiftning med polonium-210 etter at betydelige mengder av det svært giftige og radioaktive stoffet ble funnet i kroppen hans. Fra dødsleiet skal Litvinenko i følge hans kone ha pekt ut maktpersoner i Kreml-regjeringen som ansvarlige for forgiftningen.

Den 1. november, samme dag som Litvinenko ble syk, skal han ha drukket té med to tidligere kollegaer fra russisk etterretning på et hotell i London, Dmitry Kovtun og Andrei Lugovoy. Britiske etterforskere har tidligere pekt ut de to som mistenkte i drapssaken men Russland har ikke villet utlevere dem. Russiske myndigheter har hele tiden nektet for å ha hatt noe med Litvinenkos dødsfall å gjøre.

Utredningen om Litvinenko-drapet som den offentlige kommisjonen i Storbritannia har jobbet med det siste året vil bli lagt frem torsdag 21. januar.

Foto: Alexander Litvinenko.

 

 

 

 

 

Lengre og varmere somre

Dersom det milde klimaet de siste årene fortsetter, vil sommeren i Spania kunne vare i hele fem måneder. Det kan være gode nyheter når målet er sol og strandliv. Varmen kan imidlertid bli vel intens midtsommers, så mye at folk ønsker seg andre steder.

Eksperter som forsker på klima ser klare tegn til endringer. Utviklingen går sakte med er like fullt tydelig. I Spania registreres det fra år til år flere tropiske netter, høyere temperaturer og mer tørke. Samtidig kommer nedbøren mer konsentrert enn før. Det er mindre gunstig for jordbruket og skaper hvert år problemer med flom og jordskred.

Dersom det bli for varmt vil man i tillegg kunne få en situasjon der mange søker seg vekk fra Spania i juli og august. Det er i så fall ikke bra for den lokale turistnæringen på steder som Costa Blanca, Solkysten eller Balearene.

Klima ekspert Jorge Olcina Cantos ved Universitetet i Alicante er blant dem som mener sommermånedene vil bli varme i fremtiden. I et intervju med Tiempo.com fra oktober sier Olcina at man ser en utvikling som stadig går mot varmere vær. Endringene er små, men går i samme retning. På spørsmål om hvordan han forestiller seg sommeren på Costa Blanca om 50 år svarer han «mindre komfortabel».

I følge Jorge Olcina vil sommeren bli lenger, vinteren kortere og våren og høsten mer turbulente. At endringene går i retning et varmere klima, har man sett tegn på over flere tiår forklarer han. Det handler om mer tørke, flere tropiske netter og mer konsentrert regn. Når nedbøren kommer i store mengder på en gang, kan den ikke nyttegjøres på samme måte i jordbruket og skaper flom og jordskred.

Olcina understreker at han ikke har til hensikt å svartmale. I følge ham handler arbeidet hans om å forske på klima for å finne bevis for at utviklingen går i den retningen man frykter og deretter informere samfunnet om det.

Målet er å kunne forberede seg og omstille seg endringene. En slik omstilling ser man allerede tegn til i samfunnet, sier Olcina og trekker frem et eksempel fra Benidorm. Mens turiststrømmen bare har gått oppover, bruker hotellene i Benidorm i dag 20 prosent mindre vann enn de gjorde i 2000. Slike tall bidrar til økt optimisme, sier han, men påpeker samtidig at problemene må møtes med en mye bredere offensiv. Det kreves handling fra hele samfunnet – «fra administrasjoner på alle nivåer».

Les også: Spania advares om klimaendringer

 

 

 

 

 

Aktivt campingliv i Albir

0

På Camping Cap-Blanc mellom Albir og Altea vaier norske flagg mellom hollandske, engelske og tyske. Vi tok en runde for å bli bedre kjent med livet på camping i vinter-Spania og traff noen veteraner.

– Jeg måtte ha fast eiendom i Spania for å få registrert bilen her, så da kjøpte jeg fast plass på campingen. Nå har jeg vært her i 13 år, forteller Leif Berger. Kone, barn og barnebarn i Bærum kommer gjerne på besøk mens han overvintrer i Albir.

På jobb i kirka

Det er ikke latmannslivet han søker i varmere land. Hver dag i alle år har Leif gått på jobb i Sjømannskirka. Der har han kokt kaffe, laget lørdagsgrøt, passet på bocciabanene og vært guide på kirkebussen, blant annet.

– Hadde det ikke vært for kirka, hadde jeg ikke vært her. Jeg kunne ikke tenke meg å sitte her og glane, må ha noe å gå til. Ofte har jeg vært der i halv åtte tida for å koke kaffe til stabsmøtet, forteller han. Juleaften har han også tilbrakt i kirka, på kjøkkenet.

– Det er mye jobb når vi skal servere rundt 100 mennesker. Det skal skrelles poteter, dekkes på og ryddes etterpå. Denne jula drar jeg hjem til Norge, for andre gang på 13 år. Legene har funnet ut at de skal sjekke hjertet mitt, selv om jeg syns det fungerer fint, forteller 81-åringen.

Men han orker ikke så mye som før og har sagt fra seg en del av kirkejobbene. Det er jo litt jobb med campinglivet også. Det skal hentes vann på hjørnet og både «hus» og arbeidstøyet fra kirka skal vaskes og holdes i orden. Venner er det blitt mange av. Det syns på bursdagsfeiringen hver høst.

– I år feiret jeg 80-årsdagen ett år på etterskudd. Jeg har pleid å ha ett lag med 30-40 personer. Denne gangen ble det tre lag på tre forskjellige restauranter, smiler han.

En sjømann går i land

2– Det er lenge siden jeg gikk i land, altså, sier Arnt Pedersen som har vært landfast i Farsund siden 70-tallet. Det vil si, når han og kona Marit ikke camperer i Spania, slik de har gjort hver vinter i 15 år. Her har spansk-kunnskapene han tilegnet seg som sjømann kommet godt med.

– Vi dro hit fordi sønnen vår med familie bodde i La Nucia ett år. De dro hjem igjen og vi kom tilbake. Vi liker Spania, har lært oss litt om historien og er blitt godt kjent i området, ikke minst i fjellet, forteller Marit.

Det aktive paret har vært på flere av fjelltoppene i nærheten, blant annet Puig Campana. Nå er det blitt færre fjellturer og flere sykkelturer. Vi treffer dem etter en tur til markedet i Altea, der de har handlet «ting og tang», som de kaller det. Marit skal straks sykle opp til strikkebutikken for å kjøpe mer garn. Strikketøyet er en nødvendighet, det samme er tykke bøker og god tid til huslige plikter.

– Vi må jo gjøre det samme her, som i et hus, lage mat og tørke støv. Dessuten raker vi løv, slik som alle i «gata» vår. Nå har jeg endelig skjønt at jeg må ha med rake og kost fra Norge, avslutter Arnt og tar fatt på dagen jobb. Her skal det bli vakkert før de flyr til Norge på juleferie.

Sosialt på camping

– Etter ti vintre på camping vurderer vi å kjøpe leilighet. Men det blir jo ikke så sosialt da, sier Finn Arne Lauby og Torild Folvik fra Buskerud. De forklarer at på camping kommer folk stadig forbi, slår av en prat, tar et glass eller avtaler å spise middag sammen. Litt som i gamle dager, da man stakk innom. Etter ti år er de på snakk med de fleste. Selv om de må velge plass hvert år, havner de ofte i det samme hjørnet. Dermed sammen med mange andre faste vintergjester.

– Det er ikke noe problem å fylle dagene. Alt på camping tar jo litt lengre tid enn ellers, som å vaske opp, smiler Finn Arne og vasker ett glass til. Dessuten går han på spanskkurs to ganger i uka. Ett lokale på campingen brukes nemlig til mange slags aktiviteter. Foruten språkkurs er det strikkecafe, bridge, dansekurs og de arrangerer fjellturer.

De går ofte til fyret eller masta på fjellet og vil de finne andre nordmenn er de godt orientert om møtesteder og aktiviteter. Innimellom er venner eller familie på besøk. Da skal det vises rundt både lokalt og i nærliggende landsbyer.

– Vi er her seks måneder i året avbrutt av en måned i Norge til jul og trives kjempegodt med dette campinglivet, avslutter de.

Utleieprisene opp på Costa Blanca

0

Utleieprisene har gått opp på Costa Blanca og ned på Solkysten. Det fremgår av analysen til den nettbaserte eiendomsportalen Pisos.com. Tall for desember måned viser en økning i prisnivået på 6,3 prosent for Valencia-regionen der Alicante og Costa Blanca hører til. Til sammenlikning har prisene i Andalucía, med Málaga og Solkysten, falt med 4,4 prosent. Samtidig vet man at prisutviklingen kan variere innad i den enkelte region. Totalt sett for hele Spania, har utleieprisene det siste året steget med over to prosent.

Tallene fra den spanske eiendomsportalen Pisos.com viser at utleieprisene i Spania det siste året har steget med 2,04 prosent (fra desember 2014 til desember 2015). En gjennomsnittlig leie for 111 kvadratmeter ligger i dag på 609 euro i måneden. De dyreste regionene i landet er Madrid, Baskerland og Balearene. De billigste er Extremadura, Castilla La Mancha og Galicia.

I følge Pisos.com kom utleiemarkedet tilbake i «balanse» en stund før markedet for kjøp og salg. Det ventes fortsatt økning i etterspørselen i 2016, parallelt med større «rotasjon» på utleieboliger.

Les også: Hvordan blir boligmarkedet i 2016?


Foto: Utsikt mot Cabo de Santa Pola fra Guardamar del Segura syd på Costa Blanca.

 

 

Lanserer plan for bærekraftig fiske

Den nyetablerte foreningen Institut de Recerca Oceanogràfica de Xàbia (IROX) nord på Costa Blanca mener lokale fiskere må gå sammen om tiltak som kan redde næringsgrunnlaget i området. Foreningen foreslår blant annet perioder med fiskeforbud på visse plasser slik at arter som lysing, kolmule og breiflabb får tid til å bygge seg opp igjen. Initiativet kommer etter flere år med lav fangst i havområdene ved distriktet Marina Alta og byene Calpe, Jávea og Denia.

Institut de Recerca Oceanogràfica de Xàbia (IROX) er en ny organisasjon som ble etablert i slutten av 2015. Integrert i foreningen finner man fiskere, eksperter på marinebiologi samt organisasjonen for fiskerinæringen i distriktet Marina Alta, Organización de Productores Pesqueros. Fra 5. til 19. februar arrangerer IROX konferansedager i Jávea (Xàbia).

Foto: Utsnitt av plakaten for konferansen 5. til 19. februar 2016, Institut de Recerca Oceanogràfica de Xàbia (IROX).

 

 

 

 

 

Hvordan blir boligmarkedet i 2016?

0

Alt tyder på at den oppadgående trenden i det spanske boligmarkedet vil fortsette i 2016. Økonomer og eiendomseksperter tar forbehold om at politiske endringer kan påvirke utviklingen. Det er også uenighet om hvor raskt utviklingen vil gå, for eksempel hvor mye prisene vil stige i løpet av året. I tillegg ser man stor variasjon i markedet fra region til region og fra by til land. De fleste ser imidlertid ut til å være enige om at utviklingen vil fortsette i samme retning som i 2015. Det betyr økt salg, billigere lån og prisstigning i markedet.

Den positive trenden i det spanske boligmarkedet forklares med utviklingen i Spanias økonomi. Landet har vært i økonomisk vekst de siste to til tre årene og tilliten til økonomien er tilbake. Stadig nye firmaer fra både inn- og utland investerer i eiendom og etterspørselen etter boliger øker. Det er riktignok stor variasjon fra sted til sted, men gjennomsnittsberegninger viser en klar tendens. Det selges stadig flere boliger, byggebransjen er tilbake i vekst og eiendomsprisene stiger.

Troen på at denne utviklingen skal fortsette i 2016 deles av så vel bransjens egne folk, som økonomer og eksperter på eiendom. Det tas riktignok forbehold om at politisk usikkerhet kan påvirke negativt (Etter parlamentsvalget 20. desember er det fremdeles usikkert hvem som skal sitte i regjering i Spania de neste fire årene). Den generelle oppfatningen er imidlertid at den oppadgående trenden vil holde frem og at man vil se et marked i stabil vekst.

 

Prisøkning

Når man sammenlikner dagens nivå med høykonjunkturens toppunkt i slutten av 2007 (før sammenbruddet i eiendomsmarkedet) viser det i følge det spanske takseringsfirmaet Tinsa en prisnedgang på totalt 41,3 prosent. Prisnivået for over åtte år siden anses imidlertid for å ha ligget kunstig høyt. Utviklingen betegnes i Spania som den store «boligboblen» som bygget seg opp fra slutten av 1990-tallet og som sprakk i begynnelsen 2008.

Etter seks år med nedgang, kom de første tegnene til prisstigning i slutten av 2014. Denne utviklingen fortsatte i 2015. Tinsas tall for fjoråret viser en tydelig prisstigning. Fra november 2014 til november 2015 steg prisene med 1,9 prosent. Analysen er på linje med tall fra spanske myndigheter fra tredje kvartal i fjor (Ministerio de Fomento) som viste en årlig prisstigning på 1,4 prosent.

For 2016 er det ventet at denne utviklingen vil fortsette. Enkelte snakker om en prisøkning på over 10 prosent på steder der markedsaktiviteten er størst, mens andre mener 4 til 6 prosent er mer realistisk. Igjen vises det til variasjonen i markedet og at populære feriesteder langs kysten og storbyene vil ha en sterkere prisutvikling enn mindre sentrale plasser. Selv om den positive trenden i markedet gjelder generelt, finnes det fremdeles steder der utviklingen ennå ikke har snudd og der der ikke forventes oppgang før i 2017.

 

Lettere å få lån

Tilgangen på boliglån fra spanske banker vil bli enklere i 2016. De ventes også at lånene vil bli billigere, en trend man så starten på i slutten av 2014, begynnelsen av 2015.

I takt med økningen i boligsalget har boliglånsrenten gått ned. Nedgangen har sammenheng med stabiliteten i spansk økonomi og økonomien i de andre eurolandene.

Referanserenten for det europeiske pengemarkedet Euribor, som de fleste spanske boliglån styres etter, har gått nedover mer eller mindre sammenhengende siden mai 2014. I desember 2015 lå indeksen på rekordlave 0,059 prosent etter å ha startet året på 0,323 prosent.

 

Mot en sunnere utvikling

At lånene nå sitter løsere hos bankene og at utviklingen i markedet igjen går oppover har fått enkelte til å frykte en ny boligboble. Mye tyder imidlertid på at det er en sunnere og mer forsiktig utvikling man nå er vitne til.

Eksperter på eiendom hos den spanske storbanken BBVA er blant dem som ikke deler bekymringen. I en rapport fra slutten av 2015 erkjenner banken at salg, priser og antall nye boliglån nå går oppover, men påpeker at det ikke er det samme som at markedet er i oppheting. «Den nye trenden i sektoren er åpenbar» sier banken, men understreker at det er stabilitet som har «hovedrollen».

Samtidig oppfordrer uavhengige eksperter banksektoren til måtehold. Avisen El Mundo viser til uttalelser fra økonomer ved forskjellige skoler og universiteter i Spania, som understreker behovet for å opptre edruelig og unngå spekulasjon. Bankene bør legge ut sine boliger for salg så raskt som mulig og ikke bli sittende på eiendom. Alle aktører i bransjen, banker og eiendomsfirmaer, utbyggere og investorer, oppfordres til å spille med åpne kort slik at man får et trygt og stabilt marked og unngår nye krisetider.

 

 

 

Alicante
few clouds
17.4 ° C
18.7 °
15.8 °
61 %
4.1kmh
20 %
man
19 °
tir
21 °
ons
20 °
tor
20 °
fre
16 °
Fuengirola
few clouds
21 ° C
21 °
21 °
64 %
2.1kmh
20 %
man
20 °
tir
17 °
ons
19 °
tor
18 °
fre
16 °