Debatten om tyrefekting har fått et uventet innslag fra pro-tyrefektere i Spania. Den kjente matadoren Francisco Rivera la nylig ut et bilde av seg selv på den Internett-baserte fotodelingstjenesten Instagram der han tyrefekter med sin fem måneder gamle datter på armen. Bildet har skapt sterke reaksjoner i sosiale medier, men har også fått støtte fra tilhengere av tyrefekting. I ettertid har også flere andre spanske tyrefektere lagt ut liknende bilder av seg selv med babyer og små barn på armen, som en støtteerklæring til Rivera.

Tyrefekting er i utgangspunktet støttende for mange grunnet de åpenbare lidelsene oksen gjennomgår. At det så tyrefektes med et spedbarn på armen gjør neppe saken bedre.

Alle er imidlertid ikke enige i at dette er noe å reagere negativt på. Tyrefekteren Francisco Rivera Ordóñez som med sitt Instagram-bilde har skapt overskrifter både i spanske og utenlandske aviser, gjør «bare» det faren hans gjorde med han da han var på samme alder. I teksten til bildet snakker han om hendelsen som «dåpen» til sin datter, noe han er stolt av og som er blitt gjort i generasjoner i hans familie. Farfaren hans skal ha gjort akkurat det samme med hans far, forklarer han.

At slike ting ligger til familien gjelder imidlertid ikke bare Rivera, men ser ut til å være en akseptert tradisjon innen faget. Flere andre matadorer har lagt ut liknende bilder i sympati med Rivera. Bildet har også fått en rekke positive reaksjoner fra folk som er pro-tyrefekting.

Samtidig har bildet ikke uventet møtt sterk motstand i sosiale medier. Mange er skremt over det de mener er en farlig lek og betegner det som uansvarlig. De som kjenner til Rivera fra før vet da også ha han så sent som i august i fjor i all hast måtte fraktes til sykehus og opereres etter å ha blitt gjennomboret i magen av en okse under et stevne i Huesca. Det legges også vekt på at slike bilder ikke er representative for Spania, men fort kan gi et galt inntrykk av hva spanjoler står for.

I tillegg til stormen av negative reaksjoner på Internett, har det regionale barneombudet i Andalucía der Rivera bor også reagert på hendelsen. Ombudet (Defensor del Menor de la Junta de Andalucía) sier i en uttalelse at de tar totalt avstand fra handlingen og vil undersøke saken nærmere for å se om det er behov for å ta rettslige skritt.

Facebook og tyrefekting?

Parallelt med Riveras kontroversielle «stunt» har det oppstått debatt på Facebook om bruk av tyrefektingsbilder. Det globale nettsamfunnet har regler for hva det er lov å legge ut av bildemateriale. Nylig ble bilder av okser i tyrefekting eller okseløp inkludert under kategorien uønsket og ville bli fjernet fra nettsidene.

De nye Facebook-reglene skapte fort debatt.  At man plutselig ikke skulle ha lov til å legge ut bilder fra stevner ble naturligvis kritisert av tilhengerne av den omstridte tradisjonen. Tyrefektingsmotstandere var på sin side glade for de nye reglene og ønsket forbudet velkommen.

Samtidig var det også enkelte aktivister som var imot de nye restriksjonene. Bilder av blodig okser på arenaen som pines og drepes blir nemlig også brukt som dokumentasjon på at dyreplageriet fremdeles foregår. Slike bilder deles derfor på Facebook for å skape økt oppmerksomhet rundt kampen mot tyrefekting. Facebook har i ettertid fjernet det spesifikke forbudet fra sine sider.

Les også: EU vil ikke subsidiere tyrefekting

24 av Partido Populars ledende politikere i regionen Valencia er arrestert for korrupsjon. Blant de som er bragt inn til avhør er tidligere president i provinsen Valencia, Alfonso Rus, tidligere ordfører i Valencia by, Rita Barberá og en rekke andre ordførere, politikere og rådgivere fra kommuner i Valencia og provins- og regionsadministrasjonen. Den siste tiden med avsløringer av korrupsjon i partiet og tidligere rettssaker vanskeliggjør PPs forhandlinger om regjeringsposisjon.

PPs representanter i Valencia har de siste seks, syv årene vært under etterforskning for korrupsjon i en rekke saker, deriblant Bárcenas-/ Gürtel-saken og Nóos-saken der prinsesse Cristina og Iñaki Urdangarín er blant de tiltalte.

En av korrupsjonsanklagene som ledet til politiets storaksjon i Valencia tirsdag 26. januar gjelder selskapet Construcciones e Infraestructuras Educativas de la Generalitat Valenciana (Ciegsa), et statlig foretak som har hatt i oppgave å bygge regionens skoler de siste femten årene. Politiets anti-korrupsjonsenhet mistenker at Ciegsa under PPs ledelse har vært med på å overprise jobber for rundt en milliard euro, penger som skal ha havnet i lommene på PP-politikere og aktører i det private næringsliv.

For få dager siden ble det også klart at selve partiorganisasjonen Partido Popular får status som tiltalt i partiets største korrupsjonssak Bárcenas-/ Gürtel-saken.

Les også: PP tiltalt for å ødelegge beviser

Den siste tiden med avsløringer av korrupsjon i partiet og tidligere rettssaker påvirker nå PPs forhandlinger om regjeringsposisjon. Den spanske avisen El País skriver onsdag 27. januar at partileder og statsminister Mariano Rajoys forhandlinger med lederen for sentrum-høyrepartiet Ciudadanos, Albert Rivera, vanskeliggjøres på grunn av avsløringene.

Til sammen fire nye avsløringer

Til sammen har Partido Popular den siste tiden fått fire nye anklager om korruspsjon mot seg, store saker som gjelder partiets ledelse. I tillegg til anklagen om bevisforspillelsen der PPs nye kasserer har havnet på tiltalebenken og den nye saken om storstilt korrupsjon i Valencia, har partiet parallelt med regjeringsforhandlingene hatt to andre avsløringer mot seg. Det ene gjelder selskapet Acuamed og driften av Spanias offentlige avsaltingsanlegg langs Middelhavet, deriblant fabrikken i Torrevieja. Den andre gjelder partiets tidligere finansminister Rodrigo Rato som har fått nok en mistanke om korrupsjon og bedrageri mot seg, en tidligere PP-strateg og leder for Det internasjonale pengefondet som i dag står tiltalt i flere separate saker.

Les også: Eks-minister får utreiseforbud

Når det gjelder Acuamed har en av PPs statsekretærer Federico Ramos – omtalt som visestatsminister Soraya Sáenz de Santamarías høyre hånd – nylig måttet trekke seg som følge av skandalen. I følge etterforskningen i saken har ledelsen i Acuamed (det statlige selskapet som driver avsaltingsanleggene) og den politiske ledelsen i det spanske miljødepartementet som selskapet hører under stått bak svindel for så mye som 20 millioner euro. Her er også partiets tidligere miljøminister Miguel Arias Cañete i søkelyset.

Les også:

Ny svindelsak i Torrevieja

Høyesterett drukner i PPs korrupsjonssaker

Gürtel-saken: PP i alle Valencias kommuner skal etterforskes

Foto: Tidligere president i Valencia-provinsen Alfonso Rus, tidligere ordfører i Valencia by Rita Barberá, partileder Mariano Rajoy og tidligere president i Comunidad Valenciana, Francisco Camps (2009).

Det spanske arbeiderpartiets Pedro Sánchez kan bli Spanias nye statsminister. Partiet hans PSOE er landets nest største og har blitt sittende med initiativet etter at det største partiet, det konservative Partido Popular og nåværende statsminister Mariano Rajoy, ikke har fått støtte til å danne regjering. Rajoy holder riktignok fremdeles døren åpen for at de andre partiene kan endre oppfatning. Han er imidlertid utfordret av lederen for det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, Pablo Iglesias, som har foreslått et regjeringssamarbeid på venstresiden med Sánchez som statsminister.

Helt siden begynnelsen av 1980-tallet har det kun vært enten det konservative Partido Popular (tidligere Alianza Popular) eller sosialdemokratiske PSOE som har hatt oppslutning nok til å danne regjering i Spania. Denne «topartiløsningen» tok imidlertid slutt etter parlamentsvalget 20. desember, der til sammen fire partier PP, PSOE, Podemos og Ciudadanos, ble store nok til å kjempe om regjeringsmakt. Det nye Podemos regnes for å ligge til venstre for PSOE, mens Ciudadanos betegnes som et sentrum-høyreparti.

Den nye parlamentariske situasjonen i Spania er uvant både for velgere og partier. Over en måned etter valget er det da også fremdeles uklart hvem som skal danne regjering og hvem som skal bli landets nye statsminister.

PSOE kan avgjøre

Det er imidlertid i ferd med å avtegne seg to alternativer der PSOE er blitt partiet som kan avgjøre det hele. PSOE kan gå i regjering med Podemos på venstresiden, eller gi støtte til PP-Ciudadanos og en sentrum-høyrekoalisjon.

Den siste konstellasjonen vil statsminister Mariano Rajoy nå forsøke å utfordre med. Rajoy har vært statsminister siden 2011 og etterstreber en andre periode som statsminister. Sannsynligvis har han allerede Ciudadanos med seg på laget, men må også overtale Pedro Sánchez og PSOE – noe som kan vise seg vanskelig. PSOE-lederen har nemlig flere ganger sagt at han ikke vil støtte en ny regjering med Rajoy som statsminister. Samtidig har lederen for det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, Pablo Iglesias, kommet med et forslag om regjeringssamarbeid på venstresiden med Sánchez som statsminister.

En avklaring innen rekkevidde

Det forhandles nå mellom partiene på alle fronter. En avklaring kan være innen rekkevidde i løpet av de nærmeste dagene. Spanskekongen Felipe VI vil onsdag 27. januar starte opp andre runde med møter med partilederne fra de forskjellige partiene. Den nye runden med møter kommer etter at Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy fredag 22. januar sa nei til monarkens oppfordring om å danne regjering. Rajoy har ikke klart å få støtte til en regjering i parlamentet og har derfor gitt fra seg initiativet og sparket ballen over til opposisjonen. Dermed er det naturlig at landets nest største parti får oppgaven, noe kongen trolig vil formidle til partilederen Pedro Sánchez i det kommende møte.

Samtidig møter Sánchez motstand fra veteraner i eget parti og vil måtte gjennomgå harde forhandlinger før en eventuell avtale om regjeringssamarbeid kan komme på plass.

Før regjeringsforhandlingene med Podemos må Sánchez få ja fra sitt eget partis sentralstyre. De skal møtes først lørdag 30. januar, skriver avisen El País.

PSOE og Podemos vil med støtte fra partialliansen Izguierda Unida (Det forente venstre) og de andre partiene på venstresiden ha flertall i Kongressen.

Spørsmålet om Catalonia

Den kanskje største utfordringen den ferske PSOE-lederen må overkomme er å få til en slags enighet med Podemos om uavhengighetsspørsmålet i Catalonia. Sánchez har gjentatte ganger sagt at han ikke vil gå i regjering med et parti som sier ja til katalanernes ønske om folkeavstemning om uavhengighet fra Spania. Pablo Iglesias i Podemos har på sin side sagt at han støtter katalanernes rett til et referendum.

De to partiene som ble henholdsvis andre og tredje størst etter parlamentsvalget 20. desember, er med andre ord uenige om hvordan den konstitusjonelle utfordringen skal møtes. Begge partiene ønsker offisielt et samlet Spania der Catalonia er med. Podemos sier imidlertid ja til folkeavstemning. Det gjør ikke PSOE. For sistnevnte parti er motstanden også sterk blant partiets ledere som har sagt klart fra at de ikke vil godta en avtale som åpner for løsrivelse fra Spania.

EU bekymret

Mens forhandlingene pågår i Spania, venter EU spent på utfallet. Spania er unionens femte største økonomi. Statsminister Rajoy og Partido Popular gikk til valg på å fortsette reformene, noe EU også forventer skal skje uansett hvilke partier som til slutt danner regjering.

Spansk økonomi har vært i vekst siden midten av 2013. Før det var landet inne i sine største nedgangstider i moderne tid, med flere år med sammenhengende økonomisk resesjon og en arbeidsledighet som på det høyeste var på over 27 prosent (i dag rundt 21 prosent).

EU-kommisjonen uttrykte for få dager siden bekymring over den politiske situasjonen i landet. Kommisjonen er opptatt av at reformene skal fortsette og har allerede hintet om at den nye regjeringen må belage seg på å gjøre nye innsparinger. EU frykter at en lengre periode uten avklaring vil komme i veien for reformarbeidet, føre til uro i markedet og svekke tilliten til spansk økonomi.

Det er nå ventet flere runder med forhandlinger i Spania. Det vil være opp til de fire største partiene PP, PSOE, Podemos og Ciudadanos å finne en løsning. Dersom partiene ikke kommer til enighet, vil det trolig skrives ut nyvalg i mars.

Pedro Sánchez

Pedro Sánchez Pérez-Castejón (43) er utdannet økonom. Han er gift og har to barn og har vært leder for det spanske arbeiderpartiet Partido Socialista Obrero Español (PSOE) siden juli 2014. Sánchez vil dersom han får tillit til å danne regjering, bli spansk demokratis syvende statsminister etter Mariano Rajoy, José Luis Rodríguez Zapatero, José María Aznar, Felipe González, Leopoldo Calvo-Sotelo y Bustelo og Adolfo Suárez González.

Les også: Valget: PP betydelig redusert

Foto: Pedro Sánchez.

Regjeringspartiet Partido Popular er for tiden i hardt vær. Partiet som ledes av statsminister Mariano Rajoy sliter ikke bare med å få støtte til en ny regjering etter partiets dårlige valg i desember. Nå har også selve partiorganisasjonen havnet på tiltalebenken i en straffesak. Landets største parti skal i følge anklagen ha slettet informasjon i 2013, nærmere bestemt to harddisker med materiale som skulle vært ført som bevis mot dem i deres egen korrupsjonsskandale, den såkalte Bárcenas-saken.

Det skal være første gang i det spanske demokratiets historie at et politisk parti står tiltalt i en straffesak. Korrupsjonsanklager og mistanker om svart økonomi har hengt ved Partido Popular siden de tok over regjeringsmakten i 2011. Flere av partiets representanter er allerede fengslet og dømt. Ledelsen i PP har imidlertid hele tiden nektet for at det har eksistert en ukultur i partiet og i stedet hevdet at alle sakene de har mot seg kun har handlet om enkelttilfeller. De er det etter hvert blitt mange av.

Les også: Skandaler hos 11 av 14 PP-ministere

Frem til nå har PP som politisk organisasjon likevel sluppet unna tiltale, en «uskyldighet» statsminister Mariano Rajoy selv forfektet i nasjonalforsamlingen i august 2013. Men nå har altså også selve partiorganisasjonen havnet på tiltalebenken, mistenkt for å ha ødelagt beviser i partiets kanskje største korrupsjonsskandale, den såkalte Caso Bárcenas.

Bárcenas-saken

Partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas ble i slutten av 2012 tatt med over 40 millioner euro på konto i Sveits. I følge bevisene som er lagt frem i saken skal han ha fungert som bindeledd mellom PP og aktørene i det såkalte Gürtel-nettverket, en organisasjon av firmaer og forretningsmenn som skal ha finansiert partiet i årevis i bytte mot politiske gjentjenester. Mye av dette skal være bokført i partiets skjulte regnskaper, noe som kom frem da Bárcenas ble tatt. I juni 2013 ble den tidligere kassereren varetektsfengslet. I januar i 2015, etter ett og et halvt år i fengsel, slapp han ut mot en kausjon på 200.000 euro.

Ødela harddisker

Det er i denne saken at partiet nå tiltales for bevisst å ha ødelagt beviser. Konkret handler det om harddisken på to av partiets datamaskiner som etterforskere mente inneholdt viktig informasjon i saken. Forholdet går tilbake til 2013. Saken ble først henlagt, men dommeren som var ansvarlig for henleggelsen hadde angivelig ikke sett grundig nok på anmeldelsen. Nå har provinsdomstolen i Madrid bestemt at forholdet skal etterforskes på nytt og at PP som parti får status som tiltalt i saken.

I august 2013 ba dommeren i Bárcenas-saken Partido Populars hovedkontor i Madrid om å overlevere to av datamaskinene som den tidligere kassereren Luis Barcenas hadde brukt da han jobbet for partiet. Da politiet omsider fikk maskinene utlevert var den ene harddisken borte, mens den andre var blitt erstattet.

Begrunnelsen for slettingen av materialet var at maskinene var klargjort til bruk for andre ansatte i partiet. Senere ble det klart at en tredje datamaskin som Bárcenas hadde disponert også fikk minnet slettet. Det skjedde seks dager etter at kassereren var blitt varetektsfengslet.

Andre beviser som er forsvunnet

I tillegg til minnet på kassererens datamaskiner, er protokollen over hvem som kom og gikk i partiets hovedkontor i Madrid i den aktuelle perioden også blitt borte. Det samme gjelder kassererens avtalebøker, materiale hans gamle sekretær skal ha oppbevart men av uvisse årsaker senere kastet.

De skjulte regnskapene

Ett av bevisene dommeren i saken imidlertid har klart å sikre seg er en minnepenn Bárcenas selv skal ha oppbevart og som han utleverte etter at han var blitt fengslet. Minnepennen inneholder angivelig kopier av de skjulte regnskapene til PP fra perioden 1993 til 1996. Det skal også finnes bevis for at partiet i perioden 2001-2012 mottok ulovlig store donasjoner fra en rekke firmaer innen bygge- og eiendomsbransjen i Spania, samt aktørene i det nevnte Gürtel-nettverket.

Samtidig med dette skal det ha foregått månedlige utbetalinger i form av konvolutter med kontanter til medlemmer av partiets ledelse, en slags bonusutbetaling som angivelig ikke står registrert andre steder enn i det skjulte regnskapet som er avslørt i saken. Statsminister Rajoy skal være blant de som har mottatt slik betaling.

Foto: Partido Populars hovedkontor i Madrid.

De nye fotoboksene som er tatt i bruk av spansk trafikkpoliti er mer sofistikerte en tidligere. I tillegg til å identifisere bilen og hvilken fart den holder, skal boksene kunne fange opp om føreren bruker bilbelte eller snakker i mobiltelefon. De aktuelle kameraene finnes på 70 forskjellige steder rundt omkring i landet, ikke på motorveier, men på ordinære veier der åtti prosent av alle dødsulykkene i Spania skjer.

De nye kameraene til spanske trafikkmyndigheter, Dirección General de Tráfico (DGT), tar angivelig 50 bilder i sekundet. Ved siden av å identifisere bilen og hvilken fart den holder, skal dette gjøre det mulig å se andre detaljer som for eksempel om føreren bruker bilbelte eller snakker i mobiltelefon.

De nye kameraene er plassert ut på 70 forskjellige steder rundt omkring i landet. Det gjelder ikke motorveier, men kun ordinære veier der åtti prosent av alle dødsulykkene i Spania skjer.

I en kampanje med trafikkontroller foretatt av DGT over en uke i oktober 2015, ble 1.349 personer tatt for å kjøre uten bilbelte, mens 1.113 snakket i mobiltelefon mens de kjørte. I tillegg ble 57 motorsyklister anmeldt for ikke å ha brukt hjelm. Ferske beregninger fra DGT understreker også viktigheten av å bruke bilbelte. I 77 prosent av alle dødsulykker på spanske veier, utenom motorveier, ble ikke beltet brukt.

Mariano Rajoy har i møte med Spanias konge Felipe VI gjort det klart at han ikke er aktuell som statsminister for en ny periode. Uttalelsen kommer etter at spanskekongen hadde oppfordret ham til å forsøke å danne regjering som leder for landets største parti, det konservative Partido Popular. Rajoy som har vært statsminister siden slutten av 2011 skal etter møtet med kongen ha presisert at han «ikke utelukker noen ting» men at han «for øyeblikket» ikke vil ta initiativ til en ny regjering, grunnet manglende støtte i parlamentet.

Statsminister Rajoy og partiet hans Partido Popular har etter valget 20. desember ikke fått parlamentarisk støtte til å danne regjering. Fredag 22. januar formidlet den sittende statsministeren sin beslutning til landets konge Felipe VI.

Rajoy trer dermed til side og spiller ballen over til opposisjonspartiene i Kongressen. Lederen for det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, Pablo Iglesias, hadde kort tid i forveien invitert venstresiden til regjeringssamarbeid med den spanske arbeiderpartilederen Pedro Sánchez (PSOE) som statsminister. PSOE, Podemos og partialliansen Izguierda Unida (Det forente venstre) har til sammen nær absolutt flertall i Kongressen.

Både Sánchez og Iglesias, som leder landets henholdsvis andre og tredje største parti, har tidligere gjort det klart at de ikke kommer til å støtte en ny regjering med PP og Rajoy som statsminister.

Det er ventet at Felipe VI vil ha nye møter med landets partier fra og med onsdag 27. januar for å få på plass en regjering. Dersom en ny regjering ikke er dannet innen mars måned, må man holde valg på nytt.

Les også: Valget: PP betydelig redusert

Comunidad Valenciana har innført forbud mot ubemannede bensinstasjoner. Forbudet kommer som en reaksjon på de nye lavprisløsningene der det kun er selvbetjening og fylling med kort. Stadig flere slike stasjoner har kommet på markedet, noe som direkte påvirker sysselsettingen i bransjen. De nye stasjonene sparer penger på ikke å ha ansatte og kan derfor tilby drivstoff til reduserte priser. Det legger igjen press på de store oljeselskapene til å følge etter, noe regionen nå vil sette en stopper for.

I tillegg til argumentet om sysselsetting vises det til sikkerhetshensyn og til behovet for bemanning for å assistere funksjonshemmede førere.

Den nye loven trådte i kraft 31. desember. Reglementet er foreløpig ikke konkretisert hva gjelder åpningstider. Mer detaljerte regler er under utarbeidelse, men på dagtid må stasjonene i hvert fall ha minst én ansatt til å ha oppsyn med driften og betjene kunder.

I følge tall presentert i avisen El Mundo har man siden 2010 på landsbasis i Spania tapt hele 10.000 arbeidsplasser som følge av de nye lavprisstasjonene. I Comunidad Valenciana finnes det i dag over hundre slike stasjoner, men ikke alle er fullstendig ubemannede, skriver avisen.