Home Blog Page 505

GPS reddet jente fra overgriper

En 17 år gammel jente i Alicante reddet seg fra en overgriper ved å låse seg inn på do i vedkommendes leilighet. Derfra ringte hun politiet som fant jenta via GPS-signalet.

I følge Alicante-avisen Información hadde jenta og den 23 år gamle overgriperen møtt hverandre ved havnen i Alicante og så dratt hjem til hans leilighet. Jenta skal etter noe tid ha ønsket å dra, men ble holdt tilbake fysisk og forsøkt voldtatt. På et tidspunkt klarte hun imidlertid å vri seg unna og løpe inn på badet i leiligheten hvor hun fikk sperret seg inne. Derfra ringte hun nødsentralen 092 som satte henne i kontakt med politiet.

Jenta skal ikke ha kjent adressen til leiligheten, men ble funnet ved hjelp av GPS-funksjonen på telefonen hennes. Politiet fulgte signalet og da de mente de var i nærheten, satte de på sirene og spurte om hun kunne høre dem. Slik fant de både henne og overgriperen. Sistnevnte er arrestert, anmeldt for frihetsberøvelse og seksuelt overgrep.

Hendelsen skal ha funnet sted i morgentimene fredag 1. juli.

 

 

Badevaktene tilbake i Torrevieja

0

Strendene i Torrevieja har siden slutten av juni hatt det røde flagget oppe. Årsaken har ikke vært spesielt farlige badeforhold, men mangel på redningstjeneste ved strendene. Etter to uker har kommunen endelig kommet til enighet med selskapene som leverer tjenesten og badevaktene er tilbake.

Situasjonen rakk imidlertid å skape harme hos innbyggerne flere steder i byen. Onsdag 6. juli hadde en gruppe personer fra området ved Playa del Cura samlet seg i protest ved rådhuset. Da de omsider fikk snakke med Torreviejas ordfører José Manuel Dolón (Los Verdes) var avtalen med redningstjenesten allerede inngått, skriver avisen Información.

 

 

Økonomisk vekst større enn forventet

Den økonomiske veksten i Spania er sterkere enn tidligere antatt. Det sier landets finansminister Luis de Guindos. I følge nye beregninger blir resultatet ikke bare høyere enn de 2,7 prosentene regjeringen har forespeilt men også høyere enn fjorårets vekst på 3,2 prosent. Den positive utviklingen forklares med nedgangen i arbeidsledigheten i juni og en generell god utvikling for landets økonomi i første kvartal.

Kilder innad i det spanske finansdepartementet påpeker overfor avisen El Mundo at regjeringen ikke har satt dato for offentliggjøring av nye prognoser. Den antatte økningen i bruttonasjonalproduktet som tidligere ble satt til 2,7 prosent, ser imidlertid ut til å ha vært for beskjeden. I fjor var landets økonomiske vekst på 3,2 prosent. I et intervju med radiostasjonen Onda Cero sier finansminister Guindos at dette målet trolig vil overgåes i 2016.

Finansministeren fikk også spørsmål om EU og Tysklands trussel om å sanksjonere Spania. I fjor nådde ikke spanjolene det fastsatte målet for reduksjon av det offentlige underskuddet som de hadde blitt enige om i Brussel.

Tyskland har tatt til orde for sanksjoner for på den måten å sette et eksempel for medlemslandene i unionen. Guindos tror imidlertid ikke at sanksjonene vil bli noe av og viser til at både Frankrike og Italia har vært imot. Likevel har EU gått videre med prosessen. Onsdag 6. juli reiste den spanske finansministeren til Strasbourg for å forsøke å overtale kommisjonen.

Les også:

Får tre uker på å kutte i pengebruken

Stadig lavere ledighet i Spania

 

 

 

 

 

Stadig lavere ledighet i Spania

Arbeidsledigheten i Spania gikk i løpet av juni ned med over 124.000 registrerte. Aktiviteten i turistnæringen med tilhørende serviceyrker regnes som hovedårsak til den positive utviklingen, noe som også gjorde seg gjeldene i mai da nedgangen var rekordstor. Ikke siden 2009 har ledighetstallene vært lavere enn nå. Likevel står hele 3,7 millioner fremdeles uten jobb. Det tilsvarer ca. 20 prosent av den arbeidsføre befolkningen. I tillegg er mange av de nye jobbene sesongbaserte (kortidskontrakter) og vil forsvinne når sommeren er over.

Les også:

Lavere arbeidsledighet i mai

«Bare» 20,9 prosent arbeidsledighet

 

 

 

Får tre uker på å kutte i pengebruken

EU vil gi Spania og Portugal tre uker på å komme med en plan for å kutte pengebruken. Dersom de to landene ikke presenterer nye tiltak for å redusere det offentlige underskuddet innen 27. juli kan det komme til sanksjoner. EU-kommisjonen besluttet å gi de to landene utsettelse på ett år i mai. Eventuelle straffereaksjoner gjelder tidligere avtalebrudd. Uengihet innad i EU tyder imidlertid på at sanksjonene vil utebli, skriver Reuters.

————————————Både Spania og Portugal brøt i fjor EU-regelen om å holde det offentlige underskuddet under 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Portugal som lenge har slitt med store underskudd hadde et sluttresultat på 4,4 prosent.

For Spanias del var det allerede gitt dispensjon fra 3-prosentsregelen. Underskuddet skulle imidlertid ikke overstige 4,2 prosent av BNP. Likevel endte det på 5,1 prosent.

Enkelte i EU mener strenge virkemidler bør tas i bruk mot de to landene, mens andre er mer skeptiske.

Kilder til nyhetsbyrået Reuters opplyser at det trolig vil tas hensyn til den ekstraordinære situasjonen de to landene står oppi og at sanksjoner derfor uteblir.

Portugal må grunnet det høye underskuddet gjøre enorme innsparinger de nærmeste årene.

Spania må på sin side få plass en fungerende regjering. Etter to parlamentsvalg det siste halve året er situasjonen fremdeles uløst. En ny runde med kompliserte forhandlinger er i gang mellom det konservative regjeringspartiet Partido Popular og de tre største opposisjonspartiene PSOE, Unidos Podemos og Ciudadanos.

Les også: Nyvalg ga få endringer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lurte seg unna jobben i 15 år

To ansatte i Jerez kommune i Andalucía har stått på lønningslisten i 15 år uten å komme på jobb. De to skal ha skrevet timer og brukt verv i fagorganisasjonen CGT til å lure seg unna arbeidet. Den ene jobbet som sjåfør for en etat i kommunen, mens den andre var gartner i byens parkvesen. Saken ble oppdaget etter at det nye byrådet til PSOE tok over i kommuneadministrasjonen i fjor.

Liknende juksing med tillitsverv er også avslørt hos en ansatt i politiet i samme by. At det har vært mulig å lure den offentlige administrasjonen skyldes angivelig dårlig kontroll med oppføring av timer hos både kommunen og fagforeningene. Jerez kommune påpeker samtidig at det handler om isolerte tilfeller.

Fagorganisasjonen Confederación General del Trabajo (CGT) der de to ansatte hadde sine verv, har varslet intern gransking og sanksjoner.

Les også: Fikk lønn i seks år uten å jobbe

 

 

 

 

 

Kvinne drept av tiger i Benidorm

En kvinnelig ansatt ved dyreparken Terra Natura i Benidorm ble lørdag 2. juli drept av en tiger. Den tragiske hendelsen skal ha skjedd da døren inn til de asiatiske tigrene var blitt stående åpen. Kvinnen drev renhold da ulykken skjedde og befant seg på et område som er forbeholdt ansatte og ikke kan sees av besøkende.

Parkens ledelse understreker at protokollen for sikkerhet er streng og at de vil foreta en intern granskning for å finne ut hvorfor den aktuelle porten stod åpen. Ambulanse skal ha blitt tilkalt til stedet, men uten mulighet til å redde kvinnens liv, skriver avisen El País.

 

Kollaps hos flyselskapet Vueling

Mengden frustrerte kunder ved Vuelings skranke på flyplassen i Barcelona førte lørdag 2. juli til at politiet måtte tilkalles. Det spanske lavprisselskapet opplever for tiden både store forsinkelser og kanselleringer. Flere tusen passasjerer er berørt av situasjonen og selv ikke de ansatte vet hva som skjer. Selskapets ledelse har ikke kommet med andre forklaringer på problemene enn at de skyldes «operative» forhold.

Ikke bare kundene men også de ansatte i Vueling klager på forholdene i selskapet. Lørdag 2. juli måtte politiet tilkalles til flyplassen i Barcelona grunnet amper stemning ved Vueling-skranken og det som fortoner seg som fullstendig kollaps i organiseringen av selskapet.

Samme dag måtte et tyvetalls avganger kanselleres, med rundt 3.000 passasjerer berørt.

I følge avisen El Mundo har ansatte i Vueling ikke kunnet gi kundene gode nok forklaringer på forsinkelsene, fordi de ikke selv er informert. Det har ført til sinneutbrudd og rene trusler mot personalet.

Det er ikke nok folk til å dekke alle arbeidsoppgavene, noe som har ført til både fire og fem kanselleringer om dagen, sier en ansatt til avisen.

Selskapet skylder selv på dårlig styring hos den tidligere ledelsen. Problemene skal ha vært der i lengre tid, men er først kommet til syne nå. De første rundene med kanselleringer måtte gjøres torsdag 30. juni. Etter det er situasjonen forverret. Inntil Vueling får orden på organiseringen, må de reisende belage seg på flere nye forsinkelser.

 

 

 

 

 

Polop-drapet: Syv personer tiltalt

Etter ni år avsluttes omsider etterforskningen av drapet på tidligere ordfører i Polop, Alejandro Ponsoda (Partido Popular). Dommeren i saken har festet lit til bevisene som er lagt frem av aktoratet og opprettholder tiltalen mot den avdøde ordførerens partikollega Juan Cano og seks andre personer. Cano tok over ordførervervet etter at Ponsoda ble drept i 2007. To år senere ble han arrestert og fengslet for drapet sammen med en forretningsmann, to klubbeiere i Finestrat og tre antatte leiemordere. De syv slapp ut mot kausjon i 2010.

Anklagen mot Juan Cano (PP) og de seks andre tiltalte i saken er basert på vitenforklaringen til en tidligere dørvakt ved Club Mesalina, et bordell i Finestrat der drapet på Ponsoda skal ha blitt avtalt.

De tiltaltes forsvarere har hele tiden sådd tvil om vitnets troverdighet, en person som har fått nytt navn og i dag lever på skjult adresse i en annen provins.

Vitnet har tidligere forklart at han selv ble spurt om han ville påta seg jobben med å likvidere Ponsoda. Han skal imidlertid ha avvist tilbudet og henvist Cano til to andre personer, de to som i dag står tiltalt for å ha utført drapet sammen med en tredje person.

Dommer ved distriktsdomstolen i Villajoyosa har tross forsvarernes gjentatte innsigelser valgt å tro på forklaringen. I følge rettsdokumenter som avisen Información har fått tilgang til opprettholdes tiltalen mot samtlige av de syv som har vært under mistanke. Dato for rettssaken vil bli fastsatt i nær fremtid.

 

Sakens bakgrunn

Ordfører Alejandro Ponsoda Bou ble skutt utenfor sitt hjem i Xirles om kvelden den 19. oktober 2007. Drapet bar preg av å være en ren likvidering med en rekke skudd avfyrt mot kroppen og hodet. Han levde i flere dager etter skuddene, men døde til slutt på sykehuset i Alicante den 27. oktober.

Juan Cano (PP) ble i 2009 arrestert og tiltalt for drapet, sammen med en forretningsmann, to personer fra Club Mesalina i Finestrat og tre antatte leiemordere. Cano var på det tidspunktet ordfører i Polop, en posisjon han tok over etter drapet på Ponsoda. Etter press fra eget parti skal han ha sagt fra seg ordførerjobben fra fengselet.

Den tidligere PP-politikeren slapp ut mot kausjon på 20.000 euro i 2010. Han hadde da sittet åtte måneder i varetekt. Også de seks andre tiltalte i saken slapp ut mot mindre kausjonsbeløp.

Aktoratets advokat har ment at Ponsoda ble drept fordi han motsatte seg Canos planer om å åpne for flere utbyggingsprosjekter i Polop. I følge advokaten drev Cano en lukrativ bigeskjeft med ulovlig innkreving av kommisjon fra utbyggere i kommunen, en type korrupsjon den beryktede politikeren flere ganger er blitt anmeldt for. I sin uttalelse beskrev statsadvokaten Cano som en kjent og fryktet kriminell i Polop.

 

 

Flere radarer langs veiene i sommer

Spanske trafikkmyndigheter (DGT) øker kontrollen langs veiene i sommer. I forbindelse med ferieavviklingen i juli og august har politiet fått 60 nye radarer. Det vil også bli satt opp flere lysskilt som opplyser om bilens hastighet ved passering. Skiltene skal ha en preventiv virkning og motivere sjåførene til å redusere farten. Samtidig økes bevilgningene til bruk av helikopter for å overvåke trafikken. I forbindelse med sommerferien vil det i følge DGT bli gjennomført rundt 84 millioner bilturer på spanske veier.

I tillegg til de nye fartsmålerne har Dirección General de Tráfico (DGT) identifisert 300 steder i landet som er spesielt utsatt for høye hastigheter. Veimyndighetene understreker at politiet vil ha oppsyn med trafikken overalt i Spania, men at disse strekningene vil få spesiell oppmerksomhet og være merket med egne skilt.

I løpet av fjoråret tok politiets radarer over 3,2 millioner fartssyndere i Spania, en økning på mer enn 33 prosent sammenliknet med 2014, skriver avisen El Mundo.

 

 

 

 

 

 

 

Veggene i Pamplona «pisser» tilbake

Pamplona har iverksatt uvanlige tiltak foran årets San Fermín-festival 6. til 14. juli. Hvert år brukes tusenvis av euro på vasking og desinfisering av husveggene i sentrum etter urinering. Det vil kommunen ha slutt på. Foran årets festival er et væskeavstøtende belegg sprøytet på veggene i byen. Dersom de mannlige festivaldeltakerne likevel skulle ta seg friheter, risikerer de både våte sko og våte bukser. Under festivaluken og de beryktede okseløpene går byens innbyggertall opp fra 200.000 til 1.000.000.

Det nye patentet ble først tatt i bruk i Hamburg i Tyskland. Deretter er oppfinnelsen kommet til anvendelse i en rekke storbyer rundt omkring i verden. I tillegg til å være væskeavstøtende beskytter det usynlige belegget veggene mot soppdannelse. Det minsker også luktproblemet og gjør renholdet enklere. Å urinere på åpen gate i Pamplona straffes med bøter på 300 euro.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lokalbefolkningen protesterer, «Turister dra hjem!»

På gamle hus, under broer og på mange murer har en ny type graffiti dukket opp: «Turister dra hjem!». Det er et mindretall som protesterer, men det sier noe om at turismen ikke er helt uproblematisk for lokalbefolkningen mange steder i Spania. De negative sidene ved turismen er knyttet både til transporttjenester og vannforsyning.

Turismen står for 12% av det økonomiske utbyttet i Spania og skaper 16% av arbeidsplassene. Spania har ikke råd til å miste denne sektoren, men for mange spanjoler har turismen en bakside.

«De vil gjøre oss til en temapark, et sted hvor du kan lukke dørene om natten fordi ingen bor der», sier Luis Clar, leder for en forening i La Seu i Palma de Mallorca. Her har bystyret nylig forbudt å parkere i nærheten av katedralen. Beslutningen ble tatt fordi styret mente at det ikke så fint ut med biler parkert der, men alle de fastboende må nå parkere mye lenger unna, eller sykle, forklarer Clar. De fleste gatene er smale og ofte fylt med turister.

På Balearene utgjør turismen nesten en tredjedel av sysselsettingen. Den står for nesten halvparten av det økonomiske utbyttet, mer enn i noen annen region. Etter fem år med nedgang er endelig økonomien på vei til å stabilisere seg igjen. Likevel bekymrer befolkningen seg. På den tørkeutsatte øya Ibiza, strammes det inn på vannreservene, og på Menorca frykter de at rene naturområder skal bli ødelagt.

 

Begrensede ressurser?

I Palma vet beboerne at det er dager de bør unngå sentrum. Spesielt når cruiseskipene legger til kai og tusenvis av turister velter i land.

For to år siden var det også protester i Barcelona, hvor innbyggerne klaget over fulle og uordentlige turister i strandområdene. Dette sammenfalt med et økende salg av turistleiligheter i området.

«De ressursene vi har er begrenset, og da er det logisk at det bør være et begrenset antall mennesker som kommer», sier Gaspar Alomar, som jobber i en bokhandel i Palma. «Hvis vi baserer hele økonomien vår på turisme, vil vi ikke ha noe igjen hvis trenden endrer seg. I det lange løp er det ikke bærekraftig».

I noen henseender ønsker lokale myndigheter å kontrollere turismen i større grad enn før. Neste år vil for eksempel den minste av Balearenes fire viktigste øyer, Formentera, innføre avgifter på biler som kommer, sier den lokale turistministeren Biel Barcelo.

 

Turistskatt

I juli vil styret innføre en turistskatt på inntil to euro per overnatting, men dette tiltaket har utløst et ramaskrik blant reiseselskaper og hotelleiere.

«Vi lever godt nok av turismen fra før, vi burde ikke kreve enda mer», sier Monica Garcia som jobber på det lille Ritzi gjestehuset i sentrum av Palma.

 

Hotellene advarer om at dette tiltaket kan skade inntektsgrunnlaget over lengre tid, og bekymringen er stor også i andre bransjer som er avhengige av handelen i Mallorca, som drosjesjåfører og suvenirselgere.

Barcelo argumenterer med at ved å bedre reguleringen og planleggingen av turismen, vil det være lettere å unngå et tilbakeslag senere. Han ønsker at flere turister skal komme utenom sesongen, og regulere cruiseskiptilgangen

 

Skatten har som formål å samle inn mellom 50 og 70 millioner euro i året, og disse pengene vil hovedsakelig bli brukt på miljøprosjekter, forklarer Barcelo. «Vi ønsker å fortsette å leve av turismen, og vi må gjøre den bærekraftig for de neste 30 eller 40 årene også.»