Tidligere finansminister fra PP og forhenværende leder for Det internasjonale pengefondet Rodrigo Rato måtte mandag 26. september stille i retten tiltalt for bedrageri. Rato skal sammen med tidligere styremedlemmer og toppledelse i storbankene Caja Madrid og Bankia ha misbrukt firmakort for millioner av euro. Kortene ble blant annet brukt til kjøp av klær, luksusreiser og middager på eksklusive restauranter. Til sammen 65 personer står tiltalt i saken.

Blant de involverte fra styrene i Caja Madrid og Bankia finnes representanter fra flere politiske partier og fagforeninger. Medlemmer av både det konservative regjeringspartiet Partido Popular og det spanske arbeiderpartiet PSOE er blant de mistenkte.

Kortbruken som beløper seg til rundt 12 millioner euro (ca. 109 milloner kroner) skal ha skjedd uten noen form for ettersyn. Beløpene skal også ha vært unndratt skatt.

Flere rettssaker mot Rato

Rato var lenge regnet som en av de store strategene i Partido Popular og var finansminister under hele Aznars regjeringstid fra 1996 til 2004. Deretter tok han over som sjef for Det internasjonale pengefondet fra 2004 til 2007, før han gikk over til å lede storbanken Caja Madrid og senere bankgruppen Bankia.

Sistnevnte bank måtte overtas av staten i 2012 etter enorme tap. I dag står Rato tiltalt for regnskapsjuks, for å ha løyet om bankens kredittverdighet da den gikk på børs og for illojal styring og bedrageri. Han også tiltalt for skatteunndragelse, underslag og hvitvasking av penger i en parallell sak. Den tidligere finansministeren skal på et tidspunkt ha hatt 78 kontoer i 13 forskjellige banker. Store deler av pengene skal ha vært plassert på kontoer i utlandet.

Statsminister Mariano Rajoy og regjeringspartiet Partido Popular kom styrket ut av regionsvalget i Galicia søndag 25. september. Sittende regionspresident Alberto Núñez Feijóo fikk over 47 prosent av stemmene og sikret seg dermed absolutt flertall i det galisiske parlamentet for tredje periode på rad.

Valgresultatet til PP i Galicia søndag 25. september anses av mange som en tillitserklæring til statsminister Mariano Rajoy. Spania har de siste ni månedene hatt to parlamentsvalg uten at det har resultert i en ny regjering. Fungerende statsminister Mariano Rajoy og det konservative Partido Popular har forsøkt å danne en mindretallsregjering, men har ikke fått nok støtte fra de andre partiene i nasjonalforsamlingen.

Etter Rajoys mislykkede investitur i begynnelsen av september har initiativet til å danne regjering nok en gang havnet hos opposisjonspartiet PSOE og partileder Pedro Sánchez. Den spanske arbeiderpartilederen har gitt uttrykk for at han ønsker å forhandle med Podemos på venstresiden og sentrum-høyrepartiet Ciudadanos. Flere i PSOEs ledelse mener imidlertid at Sánchez heller bør godta en mindretallsregjering fra PP og innta plassen som et sterkt opposisjonsparti i Kongressen. Dersom ingen av partiene blir enige om regjering, går det mot nok et parlamentsvalg – det tredje på ett år.

Nasjonalistpartiet vant i Baskerland

Samtidig med valget i Galicia var det valg i Baskerland. Det baskiske nasjonalistpartiet Partido Nacionalista Vasco (PNV) vant en overlegen seier. Partileder Iñigo Urkullu befester dermed sin posisjon som president i regionen med en oppslutning på 37,6 prosent.

Spanias statsminister Mariano Rajoy visste om Partido Populars korrupsjon i Valencia-provinsen. Det hevder tidligere direktør av Imelsa, et av provinsadministrasjonens offentlige foretak som partiets representanter angivelig brukte til å inngå kontrakter med forskjellige firmaer i bytte mot kommisjoner. I følge eks-direktøren var både statsministeren og tidligere president i Valencia-regionen, Francisco Camps, innforstått med hvordan det korrupte nettverket fungerte.

Tidligere direktør for Imelsa, Marcos Benavent, hevdet i retten fredag 23. september at både statsminister Rajoy og tidligere Valencia-president Camps kjente til betalingen av kommisjoner til PPs politikere. I følge eks-direktøren var også nåværende partileder i provinsen Valencia, Vicente Betoret, med på møtene der godtgjørelsene ble fordelt, den såkalte «3-prosenten».

Les også: PP: To på tiltalebenken, én i fengsel

Benavent, som selv står tiltalt i saken (kjent som Taula-saken) hevder også at det regionale selskapet Ciegsa ble brukt på samme måte. Ciegsa (Construcciones e Infraestructuras Educativas de la Generalitat Valenciana) er et offentlig foretak som har hatt i oppgave å bygge Valencia-regionens skoler de siste femten årene.

Politiets anti-korrupsjonsenhet har tidligere kommet med avsløringer som tilsier at sistnevnte firma under PPs ledelse ble brukt til å overprise jobber for rundt en milliard euro, penger som skal ha havnet i lommene på PP-politikere og aktører i det private næringsliv i Valencia-regionen.

Les også: Svindlet millioner fra skolebygging

Tørken på Costa Blanca skaper økt bevissthet om bruk av vann. Nylig gikk Benidorm kommune ut og oppfordret eiere av badebassenger til ikke å tømme dem for sesongen. I stedet tilbyr kommunen henting av vannet til bruk for vanning av grøntanlegg og rengjøring i Benidorm.

Inneværende år ligger an til å bli av de tørreste i Valencia-regionens historie. I følge avisen El País er det kun 2014 som står registrert med mindre nedbør. Tørken har fått store økonomiske konsekvenser for jordbruket, blant annet syd på Costa Blanca. I Vega Baja, distriktet der Torrevieja er største by, skal reduserte avlinger har ført til et tap for bøndene på til sammen rundt 20 millioner euro. For hele Alicante-provinsen regner man med et tap på over 40 millioner euro. Dyrking av appelsiner og sitroner skal være hardest rammet.

Konger i moderne demokratier kvier seg gjerne for å uttale seg politisk. Det ser ikke ut til å gjelde spanskekongen i spørsmålet om Gibraltar. Under sin tale i FN mandag 19. september kalte Felipe VI britenes råderett over halvøya en «anakronisme» og betegnet den som «den eneste gjenværende kolonien i Europa». I en direkte appell oppfordret han Storbritannia til å gi Gibraltar tilbake til Spania, en prosess han understreket måtte skje gjennom dialog mellom de to landene.

Kong Felipe VIs ord i FN mandag 19. september er gjengitt i flere spanske aviser. I talen som handlet om flere temaer sa kongen følgende om Gibraltar: «Som Spania alltid har gjort i denne forsamlingen, kan jeg ikke la være å minne om at Gibraltar er den eneste eksisterende kolonien i det europeiske territorium. I oppfyllelse av mandatet i De forente nasjoner inviterer jeg Storbritannia til å gjøre slutt på denne anakronismen gjennom en avtalt løsning mellom våre to land som gjenoppretter den territoriale integriteten til Spania og er til fordel for koloniens befolkning og Campo de Gibraltar (det spanske distriktet som omgir Gibraltar, red. anm.)».

At kongen vil ha Gibraltar tilbake er ikke oppsiktsvekkende, hverken hjemme i Spania eller i FN-forsamlingen. Som kongen selv var inne på i talen har temaet om Gibraltar vært tatt opp i FN av spanske politikere i en årrekke.

Derimot er det i dagens konstitusjonelle monarkier uvanlig at kongelige er så tydelige i sine budskap, spesielt i politisk betente saker som spørsmålet om råderetten over Gibraltar.

Les også: Gibraltar: Rajoy og Cameron roer gemyttene

De siste årene har Gibraltar vært gjenstand for konflikt mellom Spania og Storbritannia, blant annet i forhold til spanske fiskeres rett til å fiske i farvannet rundt halvøya. Grensekontrollen mellom landene og den utstrakte smuglingen av tobakk som foregår fra Gibraltar til Spania har også bidratt til diskusjonen. Det ergrer også spanjolene at britene flere ganger har brukt sin militære marinebase ved øya til oppbevaring og reparasjon av atomubåter.

Gibraltar er opprinnelig spansk, men ble invadert av engelskmenn og nederlendere i 1704. Stedet har formelt sett vært under britisk kontroll siden 1713.

Kolonial anakronisme

At kong Felipe VI nå kaller britenes stadige krav på øya for en «anakronisme» er ikke nytt fra spansk side. Begrepet er tidligere brukt av Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) om samme tema.

For tre år siden holdt Rajoy en tale i FN der han kalte det britiske herredømmet en «kolonial anakronisme» (en foreldet koloni). Den spanske regjeringssjefen påpekte den gang at Gibraltar allerede i 1963 stod på FNs liste over land som burde avkoloniseres.

Les også: En «kolonial anakronisme»

I likhet med spanskekongen mente Rajoy at britenes selvproklamerte råderett over øya skaper problemer både for de som bor på Gibraltar og de som bor i den spanske grensebyen La Línea. Talen kom etter at konflikten mellom Spania og Storbritannia igjen hadde blusset opp.

Spansk dobbeltmoral

Etter at britene i juni stemte seg ut av EU, har temaet om Gibraltar igjen kommet opp i Spania. Landets utenriksminister José Manuel Garcia-Margallo uttalte kort tid etter Brexit-avstemningen at Spania nå var nærmere enn noensinne å gjenvinne suverenitet over halvøya.

Men Spania har selv mottatt kritikk for pågående kolonisering på fremmed kontinent. Et gjentagende argument mot spanjolene har vært landets to enklaver i Afrika. De spanske byene Ceuta og Melilla ligger langs kysten av Marokko. Marokko har flere ganger gjort krav på å få områdene tilbake. Dette har imidlertid ikke vært et tema i Spanias diskusjon med Storbritannia. Inntil Spania selv har sagt opp sine territorier i Afrika, har spanjolene lite de skulle ha sagt om Gibraltar mener kritikerne.

Les også:

Britisk atomubåt kolliderte ved Gibraltar

«Alle utenom apene snakker spansk»

Får medhold i Gibraltar-konflikten

Gibraltar: Spanias ambassadør i London «kalt inn på teppet»

Fiskere ber kongen om hjelp

Forhandlinger i fiskerikonflikten i Gibraltar

Spanjoler trakassert i Gibraltar

Det endelige regelverket om hvordan man skal få en slutt på «roaming-gebyr», ved bruk av mobil i utlandet, legges nå frem. EU reglene skal sikre at bruk av mobilen i et annet EU/EØS land ikke skal koste forbrukeren noe mer enn i hjemlandet. Ordningen har vært på prøve en stund nå uten at det endelige regelverket fra EU har vært klarlagt. Det første forslaget ble trukket tilbake da man i det hadde satt en 90 dagers grense for reisende.

Man beholder motivet med denne regelen, forhindre misbruk og «permanent» bruk av mobil i utlandet. Men man har nå fjernet 90 dagers grensen. Teleoperatører vil med det oppdaterte regelverket kunne «sanksjonere» brukere som har tatt med seg mobil-abbonentet ut av hjemlandet av permanent karakter. Det vil si om man f.eks. ser at sim kortet i lange perioder ikke er i bruk, eller at man oppholder seg i utlandet utover det man vil kunne tolke som et vanlig ferie-opphold.

Nordmenn som oppholder seg lengre tid i Spania vil kunne oppfattes som «misbrukere» av ordningen med gratis roaming dersom de over lang tid i Spania bruker sitt norske nummer. Det vil for de fleste være bedre å skaffe seg et spansk telefon nummer.

Les også:

Regelverket om gratis roaming i Spania revideres

En kvinnelig lege fra Galicia i Spania er blitt gravid i en alder av 62 år. Graviditeten er gjort mulig gjennom prøverørsbefruktning. Grunnet kvinnens alder skal det kun ha vært 6 prosent sjanse for et vellykket resultat. Kvinnen får kritikk fra mange hold for å være for gammel til å bli mor. Selv sier hun at hun føler seg som en 30-åring. Om tre år går hun av med pensjon og vil ha «all tid i verden» til å ta seg av barna. Kvinnen er fra før mor til to barn, et på 27 år og et på 10 år. I oktober kommer det tredje.

Gjennom prøverørsbefruktning har legen Lina Álvarez fra Lugo i Galicia klart det mange mente var umulig. I flere år kjempet hun for å få lov til å bli gravid, men fikk nei hos legene hun oppsøkte. Til slutt møtte hun en gynekolog som sa ja.

Dersom hun bestod alle prøver, var legen villig til å gjennomføre den assisterte befruktningen. Resultatet av prøvene ble godkjent og såkalt in vitro-fertilisering (prøverørsbefruktning) ble gjennomført.

Med kun 6 prosent sjanse for graviditet, overvant tobarnsmoren naturens begrensninger.

I et intervju med avisen La Voz de Galicia forteller den 62 år gamle legen at hun føler seg som en 30-åring. Hun forteller også om den spesielle gleden over å bli gravid. Da hun var 34 år ble hun gravid med sitt første barn, en gutt som ble født med hjerneskade. Fosteret var blitt skadet under en fostervannsprøve, en test hun omtaler som unødvendig og som skal ha gjort at sønnen i dag er delvis lam og uten taleevne.

Sønn nummer to fikk hun i en alder av 52 år. Også da fikk hun kritikk for å være for gammel. Kritikken har imidlertid ikke stoppet Álvarez. I oktober skal hun føde sitt tredje barn, en jente som skal oppkalles etter henne. Om tre år går hun av med pensjon og vil ha «all tid i verden» til å ta seg av barna.

Eksperter er i gang med nye forsøk på å finne massegraven til Federico García Lorca i Alfacar i Granada. Den spanske poeten og dramatikeren ble henrettet av fascistene i starten av Den spanske borgerkrigen i 1936. Letingen etter graven startet allerede i 2009, men ble senere stanset etter to mislykkede utgravninger. Teamet som jobber på prosjektet skal imidlertid ha arbeidet etter en konkret plan og har ventet i flere år på støtte til å fortsette. Nå er tillatelse til nye utgravninger gitt av både regionale myndigheter i Andalucia og kommunen i Alfacar.

Det arkeologiske arbeidet i letingen etter Lorcas grav vanskeliggjøres av de 80 årene som er gått siden drapet. Stedet der han trolig ligger gravlagt skal være et landskap som har gjennomgått store endringer. Området er blant annet blitt brukt som skytebane, motocrossbane og fotballbane.

Les også: 80 år siden Lorcas død

Den spanske poeten og dramatikeren ble etter det man vet henrettet av fascistene 19. august 1936 og gravlagt sammen med tre andre personer. Lorcas egen familie har tidligere sagt at de ikke ønsker utgravningen. Den nye godkjennelsen er gitt på bakgrunn av tillatelse fra familiene til de andre ofrene.

Les også: Argentina etterforsker Lorcas død

Området der massegraven befinner seg ligger like utenfor Granada. Her ble angivelig en rekke opposisjonelle til Franco og fascistene henrettet i starten av Den spanske borgerkrigen.

Drapet på Lorca, poet, dramatiker, sosialist og homofil, regnes som et av de fremste symbolene på råskapen som gjorde seg gjeldene etter borgerkrigens utbrudd. Å finne graven er i manges øyne viktig for Spanias oppgjør med ugjerningene fra krigen og det påfølgende regimet.

Les også: «Ikke penger» til åpning av massegraver

En fullvoksen bisonokse ble fredag 16. september funnet drept i naturreservatet Reserva de Valdeserrillas i Valencia-provinsen. Oksen skal ha vært alfahannen i en flokk på rundt et dusin hanndyr av rasen visent (europeisk bison). Gjerningspersonen eller personene skal ha skåret hodet av dyret og tatt det med seg.

I tillegg til den drepte oksen, er tre andre dyr fra flokken forsvunnet. Flere av dyrene man har lokalisert skal også være syke. Det fryktes at de kan ha blitt utsatt for forgiftning gjennom mat eller vannkilder. Politiets spesialenhet for miljøkriminalitet Servicio de Protección de la Naturaleza (Seprona) etterforsker saken.