Flere byer i Comunidad Valenciana vil etter uværet og flommen i november og desember i fjor bli erklært katastroferammet av den spanske regjeringen. Tirsdag 24. januar var utviklingsminister Iñigo de la Serna på befaring i de hardest rammede byene og lovet økonomisk hjelp til lokalbefolkningen. Også enkelte byer som ble rammet av uvær og kulde i januar vil bli inkludert.——————————————————————————————————————————————————————————————-

Den økonomiske hjelpen til kommunene i Valencia-regionen og resten av landet skal konkretiseres og vedtas ved dekret under førstkommende statsrådsmøte, skriver avisen El País.

Les om uværet i desember: Fem personer omkommet i flommen

Comunidad Valenciana har så langt i vinter vært en av de hardest rammede regionene i Spania av uvær og flom. De siste problemene oppstod under kuldeperioden i januar i år.

Natt til fredag 20. januar måtte blant annet motorvei A-3 til Valencia stegnes. Rundt 1.600 biler ble stående værfast før brøytebiler fikk åpnet veien og rundt 500 mennesker måtte tilbringen natten i bilen.

Også naboregionen Castilla-La Mancha ble rammet av det samme snøfallet. Hele 7.000 av regionens husstander var uten strøm og flere veier måtte stenges.

For hele Spania skal til sammen 30.000 strømkunder ha mistet strømmen under uværet og snøfallet i januar. I følge myndighetene skal over 20 høyspentmaster ha falt over ende, samt over 200 ordinære strømstolper, trær og andre gjenstander.

Les også: Regjeringen får kritikk etter snøkaos

Dagen etter innsettelsen av USAs nye president Donald Trump var den spanske versjonen av Det hvite hus´nettside fjernet. Også husets spanske representasjon på sosiale medier var ikke lenger tilgjengelig. Endringen skaper reaksjoner i Spania. Landets handelsminister Alfonso Dastis påpekte mandag 23. januar at USA har 52 millioner spansktalende innbyggere og anser innsnevringen av kommunikasjonen som uheldig.

I den nye administrasjonen i Det hvite hus skal det heller ikke finnes noen talsperson for hispanoamerikanere, slik man hadde under forhenværende president Barack Obama. I Trumps regjering skal man også ha unnlatt å ta med ministere med latinamerikansk bakgrunn, noe som i følge den spanske avisen El País ikke har skjedd på 30 år.

Donald Trump ble innsatt som president i USA den 20. januar i år og er nummer 45 i rekken. Den nye republikanske presidenten har fra starten av hatt en kaldere tilnærming til det hispanoamerikanske miljøet enn det som er vanlig for amerikanske presidenter. Han har også tidligere truet med å kaset ut alle «ulovlige» immigranter i landet og vil bygge en mur på grensen mellom USA og Mexico.

Les også: Kaller Donald Trump en klovn

En rekke spanske institusjoner reagerer på den nye spansk-boikotten. Leder for det anerkjente språkinstituttet Cervantes, Víctor García, sier til avisen El Pais at handlingen har en «alvorlig» symbolsk betydning. Han påpeker at 18 prosent av USAs befolkning snakker spansk. Av disse anser 95 prosent det som viktig å opprettholde morsmålet for egen del, for sine barn og barnebarn.

En 28 år gammel mann skal lørdag 21. januar ha skutt og drept to oppsynsmenn i Lleida-provinsen i Catalonia. Foreløpige undersøkelser tyder på at drapene skjedde med overlegg. I følge lokale kilder har de to oppsynsmennene trolig oppsøkt mannen for å kontrollere jakt- og våpenlisens. Mannen skal deretter ha avfyrt tre skudd mot hodet til de drepte. Angivelig hadde mannen lisens på andre skytevåpen, men ikke på drapsvåpenet. Gjerningsmannen skal selv ha meldt seg til politiet.

De tragiske drapene i Catalonia skal ha skjedd lørdag 21. januar i Aspa kommune i Lleida-provinsen. I følge uttalelser fra det regionale oppsynsvesenet i Catalonia (Agentes Rurales de Catalunya) er det første gang dette skjer med organisasjonens ansatte. Fagorganisasjonen CCOO skal imidlertid i mange år ha advart mot faren for at noe slikt kunne skje.

Aspa kommune åpnet jaktsesongen på trostefugler 7. janaur i år, angivelig en del av kommunens tilbud til fritidsjaktere og turister. Gjerningsmannen som selv er fra Catalonia skal ha vært sammen men tre andre personer, men ingen av dem skal ha vært vitne til drapene.

Oppsynsmennene ble trolig skutt da de ville kontrollere jakt- og våpenlisens. Fra opplysninger gjengitt i den katalanske avisen El Periódico fremgår det at mannen hadde lisens på andre skytevåpen, men ikke på drapsvåpenet. 

Vind, regn, snø og kuldegrader skapte torsdag 19. og fredag 20. januar kaos på veiene flere steder i Spania. Også tog måtte innstilles og flere tusen husstander var uten strøm. Landets regjering få nå kritikk av opposisjonen for ikke å ha forberedt seg på snøværet.

Oppmerksomheten rettes spesielt mot de mange tusen som stod fast på motorveiene i Comunidad Valenciana og Castilla-La Mancha. Avisen EL País refererer blant annet til en familie på tre voksen og et barn på seks år som skal ha ventet i hele 17 timer på å få kjøre videre. Familien som måtte tilbringe natten i bilen skal ikke ha fått noe informasjon eller hjelp fra vegtrafikkmyndigheter.

Bare i Comunidad Valenciana alene skal rundt 1.600 biler ha blitt stående på motorvei A-3. Av disse ble rundt 400 kjøretøy med ca. 500 personer natt til fredag 20. januar nødt til å overnatte i bilene før brøytebilene igjen kunne åpne veien.

På samme tid i provinsen Albacete i Castilla-La Mancha var 7.000 husstander uten strøm. Snø og kulde har også ført til togstans flere steder i landet.

Under en pressekonferanse fredag 20. januar beklaget Spanias samferdselsminister Íñigo de la Serna (Partido Popular) situasjonen. Ministeren ville imidlertid ikke påta seg skyld for snøkaoset, en situasjon han oppsummerte som «et sett av eksepsjonelle omstendigheter».

Partido Popular får imidlertid kritikk av opposisjonspartiet PSOE. Partiet mener det er kritikkverdig at tusenvis av mennesker som stod fast i mange timer på veier og i tog ikke fikk informasjon eller annen assistanse.

«Det som skjedde vitner om manglende forberedelser og tiltak. Dette førte til at tusenvis av mennesker ble sittende fast i biler og tog, i noen tilfeller uten strøm, varme, vann og mat – og uten informasjon i flere timer. Folk må kunne føle seg sikre på at dette ikke skjer igjen» heter det i en uttalelse fra César Ramos, PSOEs talsmann i parlamentskomiteen for utvikling og samferdsel (Fomento).

Politiet i Madrid skal i lengre tid ha betalt en informant til å avsløre terrorceller i hovedstaden. På bakgrunn av informasjonen ble to antatte jihadister pågrepet med våpen i sentrum av byen i desember. Mye tyder nå på at de to var blitt lurt av politiets kilde til å sette opp nettverket. Informanten skal blant annet selv ha tatt kontakt med våpenselgere og gjort avtaler på vegne av de arresterte. Saken kompliseres av at politiet på forhånd hadde ustryrt informanten med en betjent som jobbet under dekke av å være den ene av våpenselgerne. Motivet for å konstruere det falske nettverket skal ha vært penger.

Den samme informanten skal også ha henvendt seg til den spanske etterretningen Centro Nacional de Inteligencia (CNI). CNI fattet imidlertid mistanke om at informasjonen om de påståtte jihadistene ikke var reell, men et forsøk på svindel. Dette skal de ha formidlet videre til politiet i Madrid (Brigada de Madrid).

Senere har også politibetjenter fra Guardia Civil kommunisert til dommeren i saken at de ikke stolte på informanten, men anså ham som en «manipulator».

På tross av advarselen fra CNI skal Madrid-politiet likevel ha valgt å gå videre med operasjonen som ledet til arrestasjonene. Betjentene som var involvert i saken har i ettertid hevdet at de ikke mottok noe advarsel.

Saken kompliseres av at politiet hadde ustryrt informanten med en politimann som jobbet under dekke av å være en av våpenselgerne.

Påtalemyndighetene i den spanske hovedstaden vil nå foreta nye avhør for å etablere om jihadist-cellen var en ren montasje, iscenesatt av informanten for å svindle til seg penger i bytte mot informasjon.

Hvor mye penger det eventuelt er snakk om er uklart. I følge kilder til avisen El Mundo skal informanten ha stått på politiets lønningsliste og mottatt et beløp på mellom 500 og 600 euro i måneden.

De to arresterte som ble pågrepet i Madrid den 29. desember i fjor har hele tiden hevdet at de ble lurt av politiets informant. Blant annet har de forklart at det var informanten som hadde satt dem i kontakt med våpenselgeren, en situasjon som forøvrig satt politiet i full alarmberedskap over et mulig terrorangrep mot hovedstaden. 

Spanias ambassadør i London, Federico Trillo fra Partido Popular, går av etter rapporten om flyulykken fra 2003 der 62 personer fra Spanias fredsbevarende styrker i Afghanistan omkom i et UM Airlines Yak-42-fly i Tyrkia. Rapporten konkluderer med at den spanske stat var ansvarlig for ulykken, fordi det var kjent at flyet ikke var i god nok stand. Norge skal også ha brukt de samme flyene, men byttet dem ut etter klage fra soldater. Ulykken regnes den verste i spansk militæres historie i fredstid.

I tillegg til de 62 spanske soldatene, omkom også hele besetningen på 13 personer, 12 fra Ukraina og 1 fra Hviterussland.

Ulykken skjedde den 26. mai 2003 på en flyvning fra Afghanistan og Kirgisistan til Spania. Flyet var et tjue år gammelt russisk produsert Yakovlev 42D som ble fløyet av det ukrainske flyselskapet UM Airlines. Under reisen skal flyet ha fått siktproblemer og styrtet kort tid senere i Pilav-fjellet i Tyrkia. Alle de 75 personene ombord omkom.

Federico Trillo som var forsvarsminister i regjeringen Aznar fra 2000 til 2004 hevdet etter ulykken at flyene var i utmerket stand. Det stemte dårlig med tilbakemeldingene man allerede hadde fått om flyene.

Norge skal også ha brukt de samme flyene, men byttet dem ut etter klage fra soldater. Blant annet ble det på en tur meldt om løse plater på utsiden av flyet og at det lakk olje fra motoren.

Det ble samtidig fremsatt kritikk om at enkelte Nato-land var villige til å bruke store ressurser på militære operasjoner i Afghanistan, med sparte penger på transport når soldaten skulle hjem.

På tross av UM Airlines-flyenes tvilsomme stand valgte den daværende PP-regjeringen å fortsette med selskapet. Før ulykken skjedde var det registrert hele 14 klager fra spanske soldater om at flyene ikke var i forsvarlig stand. Det finnes også lite informasjon om hva som egentlig skjedde i minuttene før ulykken inntraff, i det den svarte boksen på flyet hadde vært ute av funksjon i lengre tid.

Siden ulykken i 2003 har en rekke anklager vært rettet mot Trillo. Saken ble også forverret av håndteringen av de mange omkomne etter ulykken. Tre av Trillos underordnede ble senere dømt til fengsel for å ha begravet flere av soldatene uten å identifisere dem og for å forfalske dødsattester.

Som kompensasjon for skandalen ble Trillo i 2012 utnevnt til ambassadør i London av Partido Popular og Mariano Rajoys regjering. Det var knyttet sterk kritikk til utnevnelsen, fordi regjeringen gjorde unntak fra normen om å forbeholde slike poster diplomater. Trillo kunne angivelig heller ikke engelsk før utnevnelsen.

Den 12. januar i år trakk den omstridte ambassadøren seg fra stillingen i London. Det var da offentlig kjent at den nye rapporten om ulykken hadde konkludert med at det spanske forsvardepartementet hadde ansvaret for ulykken. I sin uttalelse til engelsk presse skal Trillo ha unngått å nevne saken.