Spania, Tyskland og Frankrike er enige om å bremse flyktningstrømmen til Spania. Mer penger skal blant annet bevilges til grensekontrollen i Marokko. Det nordafrikanske landet og Spanias tidligere koloni er det største transittlandet for flyktninger og immigranter på vei til Europa.

Eksakte tall på hvor mange personer som så langt i år er kommet sjøveien til Spania finnes ikke. I slutten av juli var imidlertid tallet anslått til over 20.000, nær tre ganger så høyt som på samme tid i fjor. I følge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er Spania dermed den største mottakeren av immigranter og flyktninger i Europa.

Den økte pågangen fra afrikanske land har fått enkelte til å slå alarm og snakke om den nye immigrantkrisen som truer Europa. Spanias statsminister Pedro Sánchez (PSOE) har imidlertid ikke villet innlate seg på en slik retorikk. I stedet har han lagt seg på samme kurs som Tysklands regjering og vil løse problemet ved å øke bevilgningene til transittland som Marokko og til utviklingshjelpen i de afrikanske landene som folk flykter fra.

Fredag 10. august var Tysklands forbundskansler Angela Merkel på besøk i Spania. De to statsministerne tok sammen avstand fra xenofobien som til nå har preget deler av debatten. Da den nye regjeringen i Italia i juli stengte sine havner for immigrantbåter fra Libya og avviste fartøyene til frivillige organisasjoner som hadde reddet mennesker i havsnød, måtte Spania trå til og åpne sine havner blant annet i Valencia.

Les også: Spania redder flyktninger som er avvist av Italia

Italias avvisning av båter fra Libya har bidratt til økt press på Marokko som transittland og Spania som inngangsport til EU og Europa. Frem til nå har Marokko vært lavest prioritert i bevilgningene fra EU, noe både Spania og Tyskland nå vil endre på.

EU-fondet som er opprettet for å løse problemet (Fondo fiduciario de emergencia de la Unión Europea para África) skal i større grad brukes til forebyggende arbeid og styrking av den marokkanske grensekontrollen. I følge den spanske avisen El País har Marokko tidligere klagd på at de kun var blitt tildelt 35 millioner euro, mens land som Tyrkia og Libya har fått langt mer penger. Fondet som ble opprettet i 2015 får midler fra EU-fondet European Development Fund (EDF) der EØS-landene og Norge også bidrar.

Noe konkret tall på hvor mye penger som skal gå til utviklingshjelp og grensekontroll i Marokko er foreløpig ikke bestemt. Spania og Tyskland skal imidlertid ha foreslått å øke beløpet til 130 millioner euro, noe som vil gjøre Marokko til en av de største mottagerne i fondet. Noe endelig beslutning er ikke tatt. Avgjørelsen skal tas av EU-kommisjonen. At bevilgningene økes anses imidlertid som sannsynlig i det både Spania, Tyskland og Frankrike allerede har uttrykt støtte til forslaget.

Klimaendringer påvirker nå folks ferievaner. Man ser nye reisemønstre der flere unngår «syden» i juli og august og heller reiser til Syd-Europa om høsten, er konklusjonen i en ny studie som kobler nedgang antall besøkende til Kanariøyene i høysesongen med en rekordvarm sommer over store deler av Europa.

På Kanariøyene ser det man at i 2018 vil antall besøkende trolig reduseres med over én million. Man kobler dette til en nedgang i høysesongen hvor man har hatt varmere vær enn før i Nord-Europa og rekordtemperatur i syd.

Juli og august med stekende sol og tretti til førti varmegrader i Spania, Portugal og andre sydeuropeiske land kan bli for varmt for enkelte. Samtidig fremstår reisemål lenger nord som attraktive. Amerikanske NBC News viser til de nye tendensene blant reisende og konkluderer med at «Europas hetebølger» kan forandre sommerturismen.

«Klimaendringer kommer til å gjøre seg gjeldene, med det blir ikke snakk om noen dommedags-effekt», sier professor Michelle Rutty fra Michigan State University til nyhetskanalen. Flere vil imidlertid kunne ønske å unngå sommermånedene i Syd-Europa og heller reise dit på høsten når varmen er mindre intens, mener hun.

Les også: Lengre og varmere somre

Professoren som blant annet har studert endringer i folks reisemønstre for feriesteder i Karibien, konkluderer med at mange vil velge annerledes. Enkelte målgrupper som unge mennesker i 20-årene vil fremdeles oppsøke varme land midtsommers, mens barnefamilier kanskje i større grad vil ønske seg andre steder og heller reise til de varme landene om høsten.

De forespeilte endringene i reisemønstre gjelder ikke bare for amerikanernes ferievaner, men også for turisme i Europa generelt.

Det vises for eksempel til turismetall fra spanske Kanariøyene som tyder på liknende endringer. De populære øyene har rundt 15 millioner besøkende i året. I år ser det imidlertid ut til at turismen vil bli redusert med over én million besøkende. Eventuelle endringer forklares med at europeere lenger nord ikke lenger trenger å reise så langt syd for å få det sommervarmt og vil i større grad søke seg til destinasjoner nærmere hjemlandet.

Samtidig ser man en økning i turismen til enkelte byer i nordligere strøk. Her trekkes Sverige og Stockholm frem som eksempel, en by som de siste årene opplever en stadig økning i turismen på sommeren.

Hovedkonklusjonen er likevel at endringene vil være gradvise og ikke ødeleggende for næringen. Klimaendringer med stadig varmere sommere kan gi nye reisemønstre. Samtidig vil folk alltid oppsøke populære steder som Paris, enten det er varmt eller ikke, er konklusjonen.

Les også: Spania advares om klimaendringer