Denne sommeren har man arbeidet med en større oppgradering av idrettsanlegget i Alfaz del Pi som over mange år har forfalt. Kommunen fikk 71.000 Euro fra Valencia-regionen for å oppgradere anlegget.
Anlegget som ligger mer eller mindre i sentrum av Alfaz del Pi har fått nytt dekke hvor man kan drive med all type ballsport og fridrett. I tillegg har man kjøpt inn nye benker for anlegget.
Ferdigstillelsen av oppgraderingene faller sammen med skolestart og idrettsklubbenes oppstart for høsten.
Fjellene i Redován, Orihuelas nabo-kommune, har regionens lengste klatresti. Fire hengebroer, en av dem 135 meter over bakken, utgjør deler av den tilrettelagte stien som er boltet frem over til sammen 900 meter med fjellgrunn og heng.
Via ferrata, jernsti, eller klatresti. Det meste av den nye løypa for fjellvandrere og klatreentusiaster i Sierra de Redován er lagd for avansert klatring, nivå 4 (k4). Familier kan imidlertid også delta, i det første del av løypa er på normalnivå, nivå 2 (k2). Turen byr også naturopplevelser i fjellene og en unik utsikt over distriktet Vega Baja.
Fjellene (Sierra de Redován) regnes som en av byens aller viktigste attributter. Foruten fjellturer og klatring byr de også på kulturhistorie. Flere huler man kan besøke i fjellet skal ha vært tilholdssted for tidligere sivilisasjoner og er angivelig kilde til sagn og myter.
I følge kommunen er hensikten med den nye investeringen å tiltrekke seg fjellturisme og sette Redován på kartet for klatrere. Av de 900 meterne med via ferrata som er åpnet, er 700 utstyrt med jernstiger, vaiere og andre innretninger som skal gjøre fremkommeligheten lettere og sikrere. Rundt 200 meter av løypa går på vanlig sti. Klatrestien ble offisielt ble åpnet den 22. august.
Les også: Polop gjenåpner populær klatresti
På stranden i Calpe er det trangt om plassen. Nylig ga kommunen byens uniformerte den ærefulle jobben med å fjerne parasoller og stoler som var satt opp ulovlig i den ettertraktede «førstelinja».
Kampen om å sikre seg de beste plassene på badestranden før stranden er åpnet er et kjent fenomen på Kanariøyene, Costa del Sol og Costa Blanca. Mange kommuner har sett seg lei på den uglesette praksisen.
Flere kommuner på Costa Blanca har innført bøter mot å holde av plass på stranden. Ofte tar et medlem i familien på seg jobben med å stå opp ekstra tidlig for å «reservere» plassen, for så gjerne å gå hjem igjen for å spise frokost. Når hele familien omsider kommer på stranden utpå formiddagen har de allerede sikret seg den beste plassen.
I Calpe kommune ble det innført forbud mot slike reservasjoner i 2016. Dermed ble det også politiets sak å aksjonere. Søndag 19. august ble flere betjenter sendt ut for å fjerne det som var satt opp av strandmøbler ved Playas de la Fossa og Playa del Arenal-Bol. Den noe uvanlige aksjonen skjedde etter at Alicante-avisen Información hadde skrevet om saken. Hele strandlinjen ved de nevnte strendene skal da ha vært fylt opp med parasoller, stoler og håndklær, lenge før folk var kommet på stranden.
I følge kommunens vedtekter er det forbudt å legge seg til ved byens strender fra midnatt til klokken 9:30 om morgenen. Den opprinnelige årsaken til reglene er ryddingen og klargjøring av strendene som normalt skjer maskinelt.
Les også:
Den beste familiestranden på Costa Blanca.
Bøter for å “holde av” strandplass
750 euro i bot for å tisse i havet…
Ti år er gått siden flyulykken til Spanair Flight 5022 fra Madrid til Las Palmas der 154 mennesker mistet livet. Ulykken som inntraff kort tid etter avgang ved flyplassen i Madrid er blant Spanias mest tragiske. Selv om alvorlige mangler ved flyet var en indirekte årsak til ulykken, er ingen blitt dømt i saken. De to pilotene på flyet skal ha utvist grov forsømmelse i sikkerhetsrutinene før avgang. Begge omkom i ulykken.
Flyulykken ved Madrid Barajas den 20. august 2008 markerte starten på slutten for det spanske flyselskapet Spanair. Da flyulykken skjedde slet det SAS-eide selskapet allerede med omdømmet grunnet klager om dårlig service, forsinkelser og kanselleringer. Selskapet opphørte sin virksomhet i 2012.
Selv om mangler ved flyet, et McDonnell Douglas MD-82, var en indirekte årsak til den tragiske ulykken, er ingen blitt dømt i saken. Daværende sjef for vedlikehold i Spanair og de to mekanikerne som sjekket flyet rett før avgang var lenge under etterforskning. Saken ble imidlertid henlagt av provinsdomstolen i Madrid med den konklusjon at de to pilotene som begge omkom i ulykken var de eneste ansvarlige for at flyet styrtet.
Ti år etter ulykken håper fremdeles familiene til de omkomne på en oppreisning i saken. Presset fra de etterlatte har blant annet ført til at en ny granskningskommisjon ble oppnevnt av det spanske parlamentet tidligere i år.
At nye og avgjørende forhold skal komme frem i saken er etter alt å dømme usannsynlig. Enkelte av de kritikkverdige forholdene i Spanair vil imidlertid kunne bli tillagt større betydning.
Flyet som skulle til Las Palmas på Kanariøyene var kort tid før avgang inne til sjekk etter at pilotene på flyet hadde avbrutt den første forsøket på å ta av fra Madrid Barajas. En termostat i den ene motoren skal ha vist for høy temperatur.
De to pilotene på flyet skal deretter ha godkjent den tekniske gjennomgangen før avgang. Hvorvidt de to mekanikerne kunne klandres for ufullstendig kontroll av flyet er omstridt. Flyets tekniske tilstand var imidlertid ikke tilfredsstillende, noe som ble en indirekte årsak til ulykken. I etterforskningen av ulykken ble det påvist at varslingssystemet for vingeklaffene på flyet ikke fungerte som det skulle. At klaffene ikke var satt ut før take-off skulle ha utløst alarmen.
Det var imidlertid svikten i pilotenes egne sikkerhetsrutiner som ble den direkte årsaken til ulykken. En rekke feil skal ha blitt begått. At flyets vingeklaffer ikke var i riktig posisjon før avgang er i ettertid ansett som avgjørende for flystyrten. Flyet fikk aldri tilstrekkelig høyde og styrtet kort tid etter avgang. Feilen ble ikke oppdaget, blant annet fordi nevnte alarmsystem ikke fungerte. Å sjekke klaffenes posisjon inngikk imidlertid på pilotenes faste sjekkliste.
Til sammen 172 personer var om bord på flyet. Kun 18 overlevde. Ulykken er den tredje største i spansk historie etter Avianca-ulykken i 1983 og ulykken på Los Rodeos-flyplassen på Tenerife i 1977.
En svenske ble funnet død og en annen hardt skadet i et hus i urbanisasjonen Puebla Tranquila i Mijas (Malaga) fredag 17. august. Naboer skal ha varslet politiet etter å ha hørt skrik fra boligen.
Da politiet kom til stedet fant de to bortførte menn bundet hardt skadet både skudd og knivskader. De to bærer preg av å ha blitt torturert. Den ene av de to var død da politiet kom, den andre ligger nå hardt skadet på sykehus. Han har blant annet kutt-skader i flere ledd.
Pågrepet etter ni timer på flukt
I samarbeide med svensk politi knyttet man tre menn på 20,24 og 27 år til ugjerningen og spansk politi begynte å lete etter vedkommende og veisperringer ble satt opp flere steder på Costa del Sol. En av de tre skal ha kansellert hjemreisen til Sverige fra Malaga flyplass og de ble oppdaget på flukt i en Porsche. Bilen ble funnet forlatt og tent fyr på i San Roque et stykke vest for Estepona nære Gibraltar. De tre ble pågrepet av spansk politi i en taxi i Algeciras hvor det går ferger til Marokko.
Spanske medier skriver det trolig dreier seg om et narko oppgjør.
Tusenvis av turister reiser til Valle de los Caídos utenfor Madrid for å se Franco-graven før den skal flyttes. I juli var monumentets billettinntekter hele femti prosent høyere enn i fjor. Den nye arbeiderpartiregjeringen i Spania har besluttet at graven skal flyttes. Avgjørelsen støttes av flertallet i landets nasjonalforsamling.
Siden Spanias nye regjering tok affære i juni og besluttet at Franco-graven endelig skulle flyttes fra Valle de los Caídos (De falnes dal), har tusenvis av mennesker besøkt monumentet. I følge den spanske avisen El Mundo er tallet så langt i år kommet opp i 153.677 personer. Av disse ble hele 38.269 registrert i juli måned, 49 prosent mer enn juli i fjor. Mange vil se graven av historiske årsaker. Et fåtall drar dit for å hylle diktatoren og protestere mot flyttingen.
Beslutningen om å flytte den omdiskuterte graven støttes av de aller fleste spanjoler. Samtidig finnes det foreninger og organisasjoner som jobber for å hedre den gamle diktatorens minne. I løpet av juli måned ble det arrangert flere protester ved monumentet som ligger ca. seks mil nordvest for Madrid.
Blant tilhengerne som har holdt markeringer i juli skal det også ha vært fem personer med direkte tilknytning til det spanske forsvaret. De fem skal under en protest ved monumentet blant annet ha hevet hånden og gjort den tradisjonelle fascist-hilsen. Saken har endt med anmeldelse fra det spanske forsvarsdepartementet.
Graven vedtatt flyttet
Allerede i 2011 konkluderte en offentlig kommisjon med at Spania måtte gjennomføre en rekke tiltak for å komme videre i forsoningsprosessen etter borgerkrigen (1936-1939) og Franco-diktaturet (1939-1975).
Et av tiltakene var at den tidligere diktatorens balsamerte levninger skulle flyttes fra sin nåværende beliggenhet. Graven befinner seg i kirkegulvet i basilikaen som danner det monumentale midtpunktet for landets nasjonale minnesmerke over de falne etter borgerkrigen.
Begrunnelsen for å flytte graven er at en endelig forsoning mellom spanjolene ikke er mulig så lenge lederen for den ene siden i borgerkrigen fremdeles ligger gravlagt på hedersplass ved monumentet.
Den nye arbeiderpartiregjeringen (PSOE) besluttet kort tid etter sin tiltredelse i juni at graven skulle flyttes. Avgjørelsen var allerede støttet av flertallet i den spanske nasjonalforsamlingen (En intensjonsavtale om å flytte graven ble vedtatt av Kongressen i 2017).
Les også: Franco-graven kan flyttes på en time
I tillegg til flyttingen av Franco, har den nye regjeringen lagt frem flere andre forslag som skal fremme den lenge forsømte forsoningsprosessen i Spania. De nye tiltakene inkluderer blant annet mer penger til åpning av massegraver, en støtte som Partido Popular fjernet da de satt i regjering.
Les mer om hvorfor PP er imot flytting: PSOE krever flytting av Franco
Videre vil den nye regjeringen følge opp arbeidet med fjerning av symboler på offentlig sted som hedrer det gamle regimet. Det er også foreslått å oppheve det gamle regimets dommer mot politiske motstandere som var imot Franco, samt å danne en egen sannhetskommisjon for å gjenopprette det egentlige historien om Spania fra borgerkrigen og frem til i dag. Regjeringen har også foreslått å forby alle foreninger som åpent hedrer landets tidligere diktator.
Les også: Spania vil forby fascistforeninger og Franco-kult
I likhet med Norge utviklet det seg et navngivingssystem bygd på patronymer i Spania i Middelalderen. Det vil si at etternavn dannes av slektningens fornavn, sammen med en endelse som viser slektskapet mellom dem. I dette navnesystemet skifter altså etternavnet for hver generasjon avhengig av farens fornavn.
Senere har patronym-navnene utviklet seg til slektsnavn som har gått i arv. I Middelalderen finner man også familienavn som indikerer personlige karakteristika, geografiske stedsnavn og yrke. Eksempler på slike familienavn er ’’Delgado, ’’ som betyr tynn og ’’Aleman, ‘’ som betyr tysk. Ved å bruke Spanias forrige president Jose Luis Rodriguez Zapatero som eksempel kan vi se at han har to etternavn som følger hver sin tradisjon. Rodriguez betyr ’’sønn av Rodrigo, ‘’ mens Zapatero betyr ’’skomaker.’’
I spansktalende land utviklet det seg senere en tradisjon for å gi barna to etternavn. Slik at dersom Ramon Salas Marcos giftet seg med Paula López Callas, ville deres barn ende opp med å hete for eksempel Mario Salas López. Det kan virke forvirrende i begynnelsen, men det er kun fordi det er annerledes enn hva vi nordmenn er vant med. I praksis er det svært få som kjenner vet at kunstneren Salvador Dali sitt andre etternavn er Domenech, at tennisspilleren Rafael Nadal sitt andre etternavn er Parera og at filmskuespillerinnen Penelope Cruz sitt andre etternavn er Sanchez.
Selv om det er mange regler for hvordan navnesammensettingen skal håndteres, akkurat som det kan være på norsk, er den grunnleggende regelen for spanske navn ganske enkel: Generelt blir personer som er født inn i en spansktalende familie gitt et fornavn, etterfulgt av to etternavn, det første er fars slektsnavn (eller, mer presist, etternavnet man har fått fra sin far), etterfulgt av morens familienavn (eller, igjen mer presist, etternavnet mor fikk fra sin far).
Dersom du blir født inn i en spansk familie får du dermed din farfars og morfars navn. Ta som eksempel navnet Mario Salas López. Mario er fornavnet som ble gitt ved fødselen, Salas er familienavnet fra faren, og López er familienavnet fra hans mor. Enkelte spansktalende land har også tradisjon for å legge til et bindeledd mellom navnene. De vanligste bindeleddene er ”y” (som betyr og), ”de”(som betyr fra) og ’’de la’’(som betyr av). Dersom begge foreldrenes etternavn er svært vanlige kan man i helt spesielle tilfeller se at man kan bruke begge etternavnene både til far og mor. Da skilles navnegruppene normalt med ’’y.’’
Tar kvinnen mannens navn?
I det spanske språkområdet er det vanlig praksis å beholde etternavnene man er født med hele livet. Slik at når Teresa García Ramírez gifter seg med Roberto Arroyo López, trenger hun ikke å endre navnet sitt. Normalt beholder spanske kvinner begge etternavnene sine når de gifter seg. I dag er det kun i Ecuador hvor kvinner automatisk får ektemannens navn. Slik at dersom Teresa hadde vært født i Quito ville det være vanlig for henne å legge til «de Arroyo » (bokstavelig talt, » av Arroyo » ), noe som gjør at hun etter bryllupet vil hete Teresa García Ramírez de Arroyo.
Noen ganger vil du se spanske navn som er enda lenger. Selv om det ikke veldig vanlig er det mulig å inkludere flere av besteforeldrenes navn i miksen.
For spansktalende mennesker som bor andre steder kan ting derfor bli litt komplisert, spesielt dersom det dominerende mønsteret ikke er å bruke to etternavn. Ett valg mange gjør er at alle familiemedlemmene kun benytter farens slektsnavn. Men praksis varierer og det er også ganske vanlig å sette en bindestrek mellom de to navnene, for eksempel, Roberto Arroyo – López og Teresa García – Ramírez.
Redningstjenesten ved Torreviejas badestrender er for kort. Det mener mange av byens badegjester. Oppsynet med strendene starter klokken elleve om morgenen og slutter klokken syv på kvelden. Strender som La Cura og Los Locos er imidlertid gjerne fulle fra tidlig om morgenen og helt frem til solnedgang. Temaet aktualiseres av to drukningsulykker i juli som begge skjedde om morgenen før badevaktene var kommet på jobb.
Torrevieja kommune viser til den nåværende avtalen med redningstjenesten og at kontrakten må endres dersom tilbudet skal utvides. Ansvarlig for byens strender Javier Manzanares sier til avisen Información at han opprinnelig ønsket en lengre redningstjeneste. Da han tiltrådte som byråd var imidlertid allerede oppdraget lagt ut på anbud og kunne ikke endres uten å forsinke prosessen.
Byråden legger samtidig til at kommunen ikke har mottatt formelle forespørsler om å utvide redningstjenesten. De har imidlertid mottatt andre typer klager, blant annet om fjerning av tang og tare fra strendene.
I begynnelsen av juli døde en eldre mann ved Playa de Los Locos i Torrevieja. Senere samme måned omkom en 78 år gammel mann ved La Mata-stranden. Drukningsårsaken skal i begge tilfellene ha vært hjerteinfarkt og skjedde om morgenen før redningstjenesten var kommet på jobb.
Les også: Drukning ved La Mata i Torrevieja
Den 65 år gamle mannen ble slått med et par hundre meter fra sitt hjem i Los Boliches i Fuengirola. Mannen, som har bodd i området i over 20 år, ble slått ned på åpen gate lørdag 4. august klokken 23.40.
65 åringen som opprinnelig er fra Argentina lå ti dager i koma før han døde av skadene etter overfallet.
Vitner forteller at han var i ferd med å krysse gaten i det en mann kom bakfra. Offeret skal ha snudd seg mot gjerningsmannen i det han får et slag mot hodet og faller mot bakken hvor han slår hodet mot asfalten og blir liggende.
45 år gammel brite ettersøkt
Et av vitnene fikk tatt et uklart bilde av gjerningsmannen og politiet ettersøkte info om en middelaldrende mann og ba folk som kjenner igjen mannen må bildet kontakte politiet. Etter å ha mottat tips i saken etterlyser politiet nå en 45-år gammel brite. Den ettersøkte har reist tilbake til Storbritannia og det er nå utsendt en internasjonal arrestordre på vedkommende og som man ber blir utlevert til Spania.
Los Boliches er det mest populære området for de mange nordmenn som bor i Fuengirola.
Dénia kommune ber om forståelse for sjøgresset, tangen og taren som i perioder samler seg langs byens strender. Strendene rengjøres rutinemessig. Perioder med vind og sterk strøm i havet fører imidlertid til at planterestene fort dukker opp igjen. Kommunen påpeker samtidig at det er snakk om et naturlig fenomen, symptomatisk for et levende hav og en garanti for det biologiske mangfoldet.
Små runde baller av tørt gress på stranden! Du har kanskje sett dem? Med den brune fargen og ofte omgitt av plast og annet søppel fra mennesker ser de kanskje ikke så pene ut. De små høyballene er imidlertid helt naturlige. I perioder med vind og urolig sjø føres de inn til strandkanten sammen med tang og tare.
Vitalt for økosystemet
Nærmere bestemt er det snakk om planten Posidonia oceanica, en type sjøgress som er typisk for havbunnen langs Middelhavskysten. Sjøgresset er vitalt for økosystemene i havet og bidrar til vekstgrunnlaget for hundrevis av forskjellige plante- og dyrearter. Når man i perioder med sterke strømninger i havet ser mye av sjøgresset langs strendene, er det med andre ord snakk om et sunnhetstegn og betyr at det finnes rikelig av den viktige planten.
Kommunen og frivillige i Dénia skal den siste tiden ha fjernet flere tonn med planterester fra strendene. Sterk vind og strømninger fører imidlertid til at strendene fort fylles opp igjen. Kommunen opplyser at man ikke kan gjøre stort mer enn å intensivere arbeidet, noe som blant annet måtte til i midten av august.
Les også: Albir får miljøvennlige bøyer i havet
Spanske foretak har investert mye i Tyrkia, spesielt banksektoren. Nedgangen av verdien til de spanske investeringene i Tyrkia påvirker selskapenes spanske regnskaper.
Det har vært helt klart å se en viss «smitte-effekt» på børsen i Madrid hvor aksjeverdiene til selskapene til flere spanske selskaper som er eksponert mot Tyrika har gått svakt ned enkelte dager.
Den spanske storbanken BBVA eier 49.9% av den tyrkiske banken Garanti Bank. Investeringen i Tyrkia er bokført til 4.4 milliarder Euro for BBVA som har 84 milliarder Euro i egne verdier.
I juli steg spanske boligpriser med 1.9% opp fra måneden før. I snitt koster nå en bolig i Spania 1690 Euro pr m2. Om man ser tilbake 12 måneder har prisene steget med 9.7%. Tallene kommer fra eiendomsportalen Idealista.
I Valencia regionen, som inkluderer Alicante-provinsen, gikk prisene opp mer enn landsgjennomsnittet med 2.2% økning fra juni til juli. Andalucia og Malaga ligger rundt landsgjennomsnittet mens prisene på Kanariøyene steg raskere enn snittet.
Mange års sterkt fallende boligpriser gjør at prisen på bolig i Spania fortsatt ligger langt under toppen få år tilbake.
SpaniaPosten kom første gang ut på papir i Spania i 2002. Våre nyhetsbrev går ut til over 40.000 abonnenter hver uke med egne lokal-varianter for Costa del Sol, Costa Blanca nord, Costa Blanca syd og Kanariøyene.
Adresse i Spania
SpaniaPosten
Apartado 586
ES-03590 Altea
Kontakt oss via dette skjema eller Whatsapp:
+34 69 444 1084
Personvern- og
Cookie-erklæring
Last ned vår mobil-app for en raskere og bedre opplevelse. Tilgjengelig for både IOS og Android fra App Store og Google Play.
© Open Path a/s