Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Fra 15. til 25. November kan du nyte tapas, vin eller en cerveza mens du vandrer gatelangs i Torrevieja. Målet for de besøkende er å spise seg gjennom ti av barene og restaurantene som deltar på arrangementet. Med ti stempler blir man med på trekningen av premier og kan være med å stemme frem byens beste tapas.
For mellom 2 og 2.5 Euro får man en tradisjonell eller «ny» tapas med et glass vin eller en øl.
I Torrevieja arrangerer man tapasrute årlig i april og i november. Målet er blant annet å fremme kjennskapen til lokal matkultur og få flere folk ut og rundt i byen.
Den tragiske ulykken skjedde mellom La Zenia og Villamartin ettermiddagen 25. september. Ulykken skjedde like ved supermarkedet Consum.
Ambulansen ble tilkalt klokken 15.37 etter at noen forbipasserende så kvinnen liggende langs veien uten tegn til liv.
Hun ble påkjørt av en personbil som dro henne rundt tyve meter. 42-åringen var på vei over veien på et gangfelt da hun ble påkjørt.
Føreren var en 68 år gammel kvinne fra Belgia. Politiet kunne slå fast at hun hadde en promille på tre ganger over den lovlige grensen. Hun tiltales for uaktsomt drap.
Dette er andre dødsulykken på mindre enn en uke på Orihuela Costa.
I 2019 håper man å begynne byggingen av en ny avkjøring fra riksvei N-322 til Albir.
Den nye veien skal bygges fra den ganske nye rundkjøringen som åpnet i 2015 til CV-753, bakveien som går fra Albir til Benidorm. Rundkjøringen kobler seg til CV-753 ikke langt fra bensinstasjonen som ligger langs veien mot Benidorm.
Den nye veibiten vil vesentlig avlaste trafikken som går gjennom veikrysset ved McDonald langs N332 og være raskere for som som kommer fra deler av Alfaz del Pi som L’Arabi og skal til Albir.
Prosjektet venter nå på grønt lys fra Alicante provinsens myndigheter før de går videre til ministeriet for infrastruktur i Madrid. Rådhuset i Alfaz del Pi mener man skal kunne ha dette i orden i løpet av første halvdel av 2019. Prosjektet er estimert å koste 833.000 Euro.
Rundkjøringen som ble åpnet i 2015 ble åpne rundt ti år etter at prosjektet ble påbegynt.
Rådhuset i Alfaz del Pi lovte i slutten av september at man i januar 2019 vil begynne arbeidet med en ny gangbro over N-332 for syklister og gående.
2019 er valgår i Spania, det er vanlig at offentlige prosjekter igangsettes hvert fjerde år i forkant av nye valg, så nye bygg og veier kan åpnes av styrende politikere i perioden før man går til valgurnene.
Etterkommere av sefardiske jøder i Bosnia snakker fremdeles jødespansk, over 500 år etter forvisningen fra Spania. Ikke mange praktiserer språket, kun fire personer i hele Sarajevo. Det omtales gjerne som ladino og står på Unescos liste over utrydningstruede språk.
Bosnia i det tidligere Jugoslavia er et av stedene i Europa der jøder fra Den iberiske halvøy, såkalte sefardiske jøder, slo seg ned etter å ha blitt forvist fra Spania på slutten av 1400-tallet. Etter at den spanske inkvisisjonen startet heksejakten på jøder og andre ikke-kristne minoriteter skal daværende sultan av Det ottomanske riket Bayezid II ha ønsket sefardene velkommen på Balkan. Der fikk de lov til å bo og utøve sine religiøse skikker. Andre reiste til Nord-Afrika, Nederland og Amerika.
I en ny reportasje fra BBC Travel forteller gjenlevende sefarder i Sarajevo sin historie. På reisen til nye land tok forfedrene språket fra Spania med seg, en type spansk blandet med hebraisk, arameisk og arabisk, noen ganger portugisisk og andre spanske språk som katalansk og asturiansk.
Å kalle språket ladino kan virke noe misvisende, i det navnet egentlig bare var en betegnelse på skriftspråket sefardene brukte til å oversette religiøse tekster fra hebraisk og arameisk til spansk. I dag finnes jødespansk i mange varianter og har forskjellige navn som djudíospanyol, djudezmo, spanyol, jaquitía eller haketia og ladino. Språket snakkes kun av små minoriteter rundt omkring i verden og er blant verdens rundt 6.000 språk listet som utrydningstruet av Unesco.
I Sarajevo skal det i dag være kun fire gjenlevende personer, alle i 70- og 80-årsalderen, som praktiserer språket aktivt. Før Den andre verdenskrig var situasjonen en annen.
Den jødiske befolkningen i den bosniske hovedstaden skal ha vært på rundt 12.000 personer og hadde en egen avis som ble trykket på ladino. Etter nazistenes jødeutryddelse var det bare 2.500 jøder som vendte tilbake til byen. Etter det har språket blitt stadig mer marginalisert, blant annet grunnet dominansen fra andre jødiske språk som det germanske jiddisch.
Da sefardene ble forvist fra Spania hadde jødespansken en del arabisk i seg etter maurerne som hadde dominert Spania i århundrene før. I tillegg var det preget av hebraisk som var språket i de hellige skriftene (Toraen). På veien til nye land ble språket ytterligere påvirket av områdene sefardene reiste i gjennom, blant annet italiensk og tyrkisk.
I dag har ladino en sterk betydning som kulturell tilhørighet og overlevelse for sefardiske jøder. I praksis er språket imidlertid i ferd med å dø ut. Enkelte sefardiske musikere bruker det i sin musikk. Så lenge yngre generasjoner heller velger andre språk, er det likevel lite man kan gjøre for opprettholde bruken.
Tendensen blant de unge er å lære moderne språk, som fremstår som mer aktuelle eller nyttige. Etter at Spania for noen år siden bestemte at alle som kunne bevise sin sefardiske slektstilhørighet skulle tildeles spansk statsborgerskap, skal mange unge heller ha valgt å lære ordinær spansk.
Jøder ble brent på bålet i Spania – og inkvisisjonen som kom ut av jøde-forfølgelsen var først ment å avsløre «falske kristne» – Altså jøder som utad fremstilte seg selv som kristne for å leve i fred.
Forvist fra Spania i 1492
Det anslås at det i dag finnes mellom 1,5 og 2 millioner såkalte sefardiske jøder i verden. Det vil si jøder med bakgrunn fra Den iberiske halvøy. I forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne ble det gjennom en forordning i 1492 bestemt at alle jøder skulle utvises. Det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som «De katolske monarker», hadde tvunget gjennom kristendommen og bestemt at alle andre religioner skulle være forbudt. Det muslimske herredømmet var allerede beseiret og alle som nektet å bekjenne seg til den kristne tro og lære måtte dra, jødene inkludert. Forbudet førte til en omfattende utvandring. Mange jøder skal ha valgt å konverterte til kristendommen, andre ble drept.
Spania besluttet i 2015 å gi statsborgerskap til alle etterkommere av sefarder. Loven gir rett til statsborgerskap for alle jøder som kan dokumentere tilhørighet til Spania før 1492.
I et halvt århundre har esel-taxi i Mijas vært emblematiske for landsbyen i Andalucia. Men over årene har utallige rapporter og kritiske artikler blitt publisert om eslenes harde hverdag og ofte svært dårlige tilstand.
Sammen med et dyremottak for esler, advokater som kjenner dyre-rett arbeider rådhuset nå med et nytt regelverk som skal regulere den kommersielle virksomheten man driver med esler i Mijas i dag.
Regelverket setter grenser for vekten man kan laste et esel med, dyres hviletid og kvaliteten på stallen dyrene står i.
– Dyrenes tilstand skal tilsi at de kan arbeide, med det mener man at de er fri for skader og er uten smerte. Dyrene som brukes som drosjer i byen skal være i god helse sier Veronica Sanches, leder for dyremottaket «El Refugio del Burrito» (Mottaket for de små elser).
Byens ordfører sier eseldrosjene er en av våre største turistattraksjoner og arven de representer må tas vare på samtidig som man forsterker inntrykket av at Mijas er en landsby som bryr seg om dyrene.
Ansvarlig byråd på kommunen sier at de over flere år har arbeidet for å forbedre dyrenes tilstand i Mijas men at man trenger å vurdere hele regelverket på nytt da dagens regelverk er gammelt.
Under Franco-diktaturet flyktet mange spanjoler til Venezuela. I dag går strømmen av flyktninger andre veien. Økt fattigdom og undertrykkelse under president Maduros styre får mange venezuelanere til å reise. Nå ber de Spania gjengjelde tjenesten fra tidligere tider og gi dem status som flyktninger.
Språkfelleskap og historisk bakgrunn gjør at mange venezuelanere søker tilflukt i Spania. Den tidligere kolonimakten er blant landene som nå tar imot fleste flyktninger fra det kriserammede landet, sammen med Colombia, USA, Peru, Chile, Argentina, Brasil, Panama og Ecuador.
Folket som nå rømmer fra regimet til Nicolás Maduro har de siste tre årene toppet listen over immigranter til Spania. Under Francos diktatur på 1950-tallet reiste mange spanjoler til utlandet for å finne jobb og frihet. Venezuela var et av landene som tok dem imot og ga dem oppholdstillatelse.
I dag går strømmen den andre veien. Det er imidlertid kun en liten brøkdel av venezuelanere som oppnår status som flyktninger i Spania. I fjor var tallet ankomne på nærmere 13.000 personer. Av disse fikk 15 personer asyl.
De fleste som kommer til Spania tvinges derfor inn i en juridisk gråsone, uten arbeidstillatelse og med svart arbeid som eneste utvei. I følge tall fra FN bodde det per april i fjor over 208.000 venezuelanere i Spania. Av disse stod kun rundt 40.000 registrert med arbeidstillatelse. Enkelte selger alt de eier, før de drar til utlandet. Når de kommer til mottakerlandet opplyser de at formålet med turen er ferie. Deretter forsvinner de inn i den svarte økonomien, skriver BBC.
Krisen i Venezuela
Etter at Nicolás Maduro overtok som president i Venezuela i 2013, har landet slitt med økonomien. Fallet i oljeprisen og mangel på politisk styring har ført til inflasjon, varemangel og fattigdom.
Den prekære situasjonen har de siste årene skapt store demonstrasjoner og opptøyer i byene. Samtidig har Maduros-regjering fengslet opposisjonelle og festet grepet om landets media.
Maduro var opprinnelig ikke en demokratisk valgt president, men tok over da tidligere president Hugo Chávez døde av kreft i mars 2013. Maduro var da utpekt av Chávez som hans etterfølger og er en selvutnevnt eksponent for chavismen.
Et par på 33 og 40 år er funnet skutt og drept i en bolig i Finestrat. Den ene drepte er en kvinne, den andre hennes eks-kjæreste. De drepte ble funnet av mannen som er kvinnens kjæreste nå. Han kontaktet først politiet for å melde kjæresten savnet etter at hun ikke hadde gitt livstegn fra seg på en stund og heller ikke møtt opp på jobb.
Guardia Civil sier det er for tidlig å konkludere at dette er et «partner-drap» hvor mannen kan ha skutt sin eks og etterpå tatt sitt liv. Den avdøde mannen skal være fra Finestrat og godt kjent i landsbyen.
Foreningen som samler turist-kommuner på Kanariøyene sier på en pressekonferanse de er bekymret over de regionale myndighetenes «stillhet» om arbeidet med ett nytt regelverk for utleie av ferieleiligheter på Kanariøyene.
Foreningen sier et av de virkelig store problemene man har er mangelen på regler og oppfølging av de reglene man har. Foreningen for turist-kommuner startet en tid tilbake arbeidet for å fremme et nytt regelverk som bedre skal regulere privatpersoner og profesjonelles utleievirksomhet til de mange turistene som besøker Gran Canaria og Kanariøyene. Men gruppen som representerer flere turistkommuner, blant dem San Bartolomé de Tirajana hvor både Playa del Ingles og Maspalomas ligger sier de har blitt møtt med stillhet fra Kanariøyenes regionale myndigheter.
På fastlandet har regionale myndigheter innført registrering av utleieleiligheter som ett av flere tiltak for å få bukt med uregulert og ulovlig utleievirksomhet.
Prosjektet som i utgangspunktet er ment å gi Arguineguín 486 nye parkeringsplasser og løse opp i dagens parkeringsproblemer får en vesentlig større prislapp enn først antatt. Prosjektet plasserer bilene under bakkenivå og ved å bygge et stort bygg med et stort tak får man et stort bygg som vesentlig forbedret offentlig tilbud i Arguineguín. Det blir et flerbruksbygg som på sikt også inkluderer et offentlig bibliotek og en ungdomsklubb.
Utearealene skal ha installasjoner for å drive med sport i tillegg til lekeplass og sitteområder. Anlegget ligger like ved helseklinikken, Centro de Salud, og byens videregående skole.
Det skal koste 1.50 Euro i timen parkere i anlegget og man regner med det hele skal stå ferdig i 2020. Prosjektet var estimert til å koste rundt syv millioner Euro men har nå en prislapp på 8.2 millioner Euro. Blant problemene som har ført til overskridelsene er at man har måtte flytte to kraftlinjer man tidligere ikke var klar over gikk over byggeområdet. Rådhuset undersøker muligheten for å eventuelt holde noen ansvarlig for denne tabben.
Rådhuset i La Nucia prøver å få en oversikt over antallet kjæledyr i kommunen. Det er påbudt i La Nucia kommune at hunder, katter etc registreres i kommunens register før de er tre måneder gamle. De som ikke følger påbudet risikerer en bot på 50 til 150 Euro.
Nå i høst går man fra fra dør til dør og spør folk om deres eventuelle kjæledyr, fødselsdato, dyrenes helsekort, rase, eventuell chip etc. Kommunens mål med «aksjonen» er å øke registreringen av kjæledyr i La Nucia.
Orihuela kommune har vedtatt nytt reglement for bruk av fortau og terrasser.
Blant det som er nytt er at alle restauranter og barer som bruker fortau eller gaten for stoler og bord må bygge en terrasse der hvor høydeforskjell mellom fortau og gate forhindrer ferdsel med rullestol. Dette betyr at en restaurant som har uteservering på gateplan må bygge en terrasse, helst i tre, over hele arealet så det blir på nivå med fortauet. Kostnaden må bedriften selv ta.
Nok en eldre mann har dødd på Torreviejas strender. Mønsteret er ganske tydelig, eldre menn dør av hjerteproblemer mens de er i vannet. Noe som har skjedd flere ganger i løpet av dette året.
Denne 70 år gamle mannen ble funnet dreve opp på stranden 20. oktober midt på dagen. Politiet ble varslet om kroppen klokken 14.30. Ambulanse kom raskt på stedet og man forsøkte gjenoppliving uten hell. Man kunne raskt slå fast at mannen ikke døde av drukning e.l. etter å ha blitt utmattet. Dødsårsaken var hjertestans. Sjøen var ikke rolig denne dagen, det har vært mye bølger langs kysten disse dagene etter et uvær som har passert langs kysten som har brakt sterk vind, nedbør og bølger.
Mannen var på stranden med flere familiemedlemmer.
10. juli druket en 78 år gammel mann på La Mata stranden. Og en svensk 68-åring ble funnet død på stranden i Guardamar også i juli. Svensken fikk trolig et illebefinnende mens han badet.
Eldre menn har vesentlig større sjanse for å bli utsatt for en dødelig ulykke på spanske strender enn kvinner og yngre folk. Menn overvurderer sin egen fysikk og undervurderer farene ukjente strømmer kan ha. Faren er da at man kommer ut i en situasjon hvor den fysiske anstrengelsen kan føre til at hjertet stopper.
De som dør av «drukning» dør normalt ikke av mangel på oksygen. Det man dør av er kroppens reaksjon på «saltsjokket» som kommer av å dra saltvann inn i lungene og videre inn i blodomløpet. Mange som dør i vannet langs strendene har i liten grad vann i lungene, noe som ofte tyder på hjertesvikt.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
