Rådhuset i Torrevieja har besluttet å «investere» 48.299 Euro på å fjerne fartsdumper i kommunen. Byråden Fanny Serrano sier «Mange holder ikke lovlig standard og vi har fått mange klager på disse.».
Boligblokk på 22. etasjer rives – for nære sjøen
En boligblokk på 22 etasjer ført opp for et titalls år siden må rives. Spansk høyesterett har bekreftet at bygget må bort og at delstatsregjeringen i Valencia som ga ut byggetillatelsen i 2005 må kompensere dagens eiere med rundt 100 millioner Euro, nesten en milliard norske kroner.
Denne utgiften vil skape problemer for Valencia regionen. Kredittgrensen for 2019 budsjettet må økes. Det finnes ingen videre ankemyndighet.
I følge byråd for byggesaker i Benidorm, Lourdes Caselles, kan eierne av tomta få en ny byggetillatelse «i morgen» så lenge det nye bygget trekkes rundt fem meter bakover fra dagens plassering, så det ikke er i strid med kystloven.
Valencia regionen var styrt av Partido Popular tilbake i 2005. Valencia-delen av partiet har blitt avslørt som gjennom korrupt. Partiets valg-kampanjer i regionen har ofte blitt finansiert ulovlig av penger fra forretningsmenn i området, ofte utbyggere.
I Alicante har man avslørt hvordan utbygger Enrique Ortiz finansierte Partido Popular og bestakk den gang ordfører Sonia Castedo fra PP. Det er avslørt flere slikk saker i Valencia-regionen.
I hvilken grad korrupsjon var en del av denne saken vites ikke. Men de nære båndene Partido Popular pleide med utbyggere er en del av forklaringen på mange kontroversielle byggeprosjekter langs kysten.
Dårligste engelskkunnskaper i EU
Spanjolene har sammen med Italia og Frankrike det dårligste nivået på engelskkunnskaper i EU. Svenske er flinkest blant EU landene.
Tallene kommer fra «English Proficiency Index 2018» hvor man har samlet inn data fra 1.3 millioner språkprøver gjort i EU-land.
Hvorfor er Spanjolene så dårlige i Engelsk?
Spania har lenge vært et relativt innadvendt land. Franco isolerte Spania fra resten av Europa, økonomisk, sosialt og mentalt. Mange av dagens Engelsk-lærere vokste opp i denne perioden hvor kontakt med resten av verden var minimal for den jevne spanjol.
Tidligere tiders «storhet» og det spanske imperiet har gitt ett inntrykk av at verden tilpasse seg Spania og ikke omvendt. Spansk er verdens mest brukte språk etter mandarin (kinesisk). Eneste problemet for Spania er at disse millionene av spansktalende er i Latin-Amerika, ikke i Europa.
Mange spanjoler har ikke høyere utdannelse. Studiefinansieringen er minimal i Spania og en stor andel av landets universiteter er private og kan koste flere tusen euro i året for hver elev.
81% av politikerne snakker bare ett språk.
En opptelling i 2017, viste at 81% av politikerne i det spanske parlamentet, bare snakket ett språk.
Korrupsjon i offentlig sektor
Ved offentlige ansettelser som lokale rådhus er det i enkelte sammenhenger krav til dokumenterte engelskkunnskaper. Beklageligvis har man avdekket at språkskolene som skal rangere kommunearbeiderne ofte lar seg bestikke til å sette karakter etter instruks fra politiske myndigheter så de kan gi jobber til «sine folk» og holde andre utenfor.
Bygde ulovlig, to års fengsel og huset revet
En 49 år gammel mann er dømt til to års fengsel for et påbygg uten tillatelse. Bygget han oppførte uten tillatelse er nå revet.
Mannen utvidet en bolig, oppført i 1986, med rundt 40m2. Boligen ligger på en uregulert tomt på rundt 10.000m2 i San Bartolomé de Tirajana kommune hvor også mange nordmenn bor.
Domstolen i Las Palmas, på Gran Canaria, dømte mannen til to års fengsel og 5400 Euro i bot for brudd på byggeloven.
Naboene oppfatter dommen som ekstremt streng. Da en gravemaskin med politieskorte møtte frem for å rive bygget dukket et hundretalls naboer opp for å protestere mot rivingen. Huset ble revet på et par time.
Det foreligger en tidligere dom fra 2015 hvor 49-åringen bes «korrigere» det ulovlige påbygget. Mannen skal ikke ha gjort dette derav riving og ny dom.
Aznar ber retten vise «nåde» for korrupt partikollega
Tidligere arbeidsminister i Jose Maria Aznar sin PP-regjering, Eduardu Zaplana, sitter i dag i varetekt siktet for hvitvasking av penger og skatteunndragelse i millionklassen. Politikeren sitter med eiendommer og investeringer til en verdi langt utover det hans årtier i politikken kunne ha finansiert.
Zaplana var også president for Valencia-regionen i en periode «millionene fløy ut av vinduet». Han har mye av skylden for korrupsjonsskandalen rundet Terra Mitica i Benidorm hvor millioner av offentlige euros ble betalt ut til leverandører via oppblåste kontrakter, trolig med tilhørende «kickbacks» til de politikerene som delte ut oppdragene. Veiene rundt Terra Mitica fortsatt i dag flere veibaner enn hovedveien og motorveien som går forbi Benidorm.
Spanias tidligere statsminister Aznar ber retten vise «nåde og medmenneskelighet» ovenfor tiltalte og slipper ham ut av fengsel. I følge en legerapport har tiltalte lungesykdommen leukemi, noe Zaplanas advokater bruker for å få ham ut av varetekt.
At en tidligere statsminister tar til orde for å løslate en spesifikk tiltalt eks-kollega, tiltalt for et svært alvorlig forhold, bør også ses i lys av den godt organiserte ulovlig finansieringen man har avdekket i deres parti, Partido Popular. Spesielt i Valencia-regionen, hvor Zaplana begynte sin karriere, er avdekket som det Spanias mest korrupte region under nettopp Partido Popular. Zaplana var også ordfører i Benidorm kommune hvor man mistenker ham for å ta tatt i mot «kommisjon» fra utbyggere. Pengene var først plassert i skatteparadiser langt borte fra Spana. Det var når Zaplana begynte å overføre store summer tilbake til Spania politiets etterforskere fikk bevisene de trengte for å tiltalte eks-ministeren.
93 dagers ventetid på operasjon i Spania
I gjennomsnitt venter den jevne spanjol 93 dager på å bli operert på et offentlig sykehus i Spania. Dette er 11 dager mindre enn ventetiden i 2017.
Spania har ett av verdens mest effektive helsevesen. Kortest ventetid er det i Madrid og Baskerland. Kanariøyene, Murcia og Catalonia har lengst ventetid på operasjon i Spania.
Bloombergs årlige helseindeks (Bloomberg Health-Efficiency Index) innholder en rangering av helsevesenet til 56 land i verden.
På de ti øverste plassene i indeksen finner vi Hongkong, Singapore, Spania, Italia, Sør-Korea, Israel, Japan, Australia, Taiwan og De forente arabiske emirater. Norge kommer som nummer 11, mens Sverige og Danmark ligger på henholdsvis 22. og 41. plass. Forventet levealder i Spania er beregnet til 82,8 år, fem desimaler høyere enn i Norge.
Nederst på listen finner vi USA, sammen med Russland, Aserbajdsjan og Bulgaria.
25 km/t maksfart for elektriske sparkesykler, forbys på fortauet
Elektriske sparkesykler blir mer og mer vanlig fremkomstmiddel i Spania. Myndigheter og andre trafikanter er noe usikre på hvordan nyvinningen skal reguleres.
Det har til nå ikke eksistert noen lov som forbyr bruk av slike elektriske fremkomstmidler på fortau. Men dagens lovverk sier ferdsel på fortauet skal skje på en måte hvor man ikke setter andre i fare. Noe spanske trafikkmyndighetene (trafico) nå sier medfører et forbud mot elektiske sparkesykler og en fartsgrensen på 25 km/t for disse.
Døde etter påkjørsel
I August 2018 døde en eldre kvinne etter å ha blitt påkjørt av en slik elektrisk sparkesykkel. Den nitti år gamle damen spaserte med en rullator på et fortau i Catalonia da hun ble påkjørt av en slik scooter. Damen falt over og døde få dager senere på sykehuset.
Trafikkmyndighetene «Tráfico» sier at elektriske sparkesykler forbys på fortauet og får 25 km/t som maks-hastighet. Antallet elektriske sparkesykler har eksploder i spanske storbyer. Hvor de lar for komme seg komfortabelt fra sted til sted uten å bekymre seg over parkering eller tett trafikk. Men det relativt nye fenomenet har til nå skapt mye tvil blant andre trafikanter, politi og lokale myndigheter. Spanske ordførere har en stunt ventet på et nasjonalt regelverk så praksis kan bli lik over hele Spania.
Norwegian med direkterute til USA
2. mai åpner Norwegian sin nye rute fra Madrid til Boston. Med dette bryter det norske selskapet Iberia sitt lange monopol på ruten fra Madrid.
Norwegian fly fra før av til Miami, Los Angeles og New York. Selskapet har nå rundt 2.000 ansatte i Spania og har økt sin aktivitet på Madrids flyplass Barajas med 6% siste året mot 4% i Spania sett under ett. Norwegian trafikkerer oftest via Alicante flyplass hvor selskapet har direkteruter både til Oslo Gardermoen og en rekke regionale flyplasser i Norge.
La Nucia
53 kilometer nord for Alicante og 115 kilometer sør for Valencia ligger La Nucia. Stedsnavnet kommer av arabiske ”Naziha”, som kan oversettes med delikat. Egentlig var La Nucia en bondegård som Jaime I skjenket i gave til Beltrán de Bellpuig i 1271.
Ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk – INE – hadde La Nucia kommune 15.519 innbyggere i 2007, hvorav 43,3 % er av utenlandsk opprinnelse. 32, 2 % av disse kommer fra andre europeiske land, særlig Tyskland og Storbritannia.
Kommunen er også svært populær blant nordmenn og andre skandinaver. En av årsakene til det er at den er en av områdets største i areal, og at den grenser opp til kommunene Altea og Alfaz del Pi, slik at mange føler at de ”sogner” til disse.
Som de fleste andre Costa Blanca kommuner har La Nucia vært gjenstand for en betydelig befolkningsvekst på siste halvdel av det 20. århundre. I 1950 talte området knappe 1.500 innbyggere. I dag, bare 60 år senere, er dette tallet tidoblet.
La Nucia har en privilegert beliggenhet i en fruktbar dal mellom Benidorm og Callosa de Ensarriá. Bare tre kilometer fra Altea og kysten. Flere steder i gamlebyen tilbyr fantastisk utsikt over Middelhavet.
I tillegg til La Nucia omfatter La Nucia kommune også de fire tettstedene Barranco Hondo, Coloma, Bello Horizonte og El Tossal. La Nucia grenser til kommunene Altea, Callosa de Ensarriá, Benidorm, Polop og Alfaz del Pi.
Historie
Ibererne hadde bosetninger i La Nucia området. Senere har både fønikere, romere og maurere bidratt til å sette preg på kommunens historiske utvikling. I det 13. århundre ble La Nucia underlagt det valencianske kongedømmet, etter at Jaime I hadde gjenerobret Valencia fra maurerne.
Etter gjenerobringen fulgte noen urolige hundreår. Tidlig på 1500-tallet ble la Nucia kraftig ramponert i La rebelión de las Germanías – et sosialt opprør som oppsto i Valencia i 1519. I det 15. og det 16. århundre måtte dessuten lokalbefolkningen nærmest konstant forsvare seg for angrep fra berberske pirater.
I 1705 blir La Nucia løsrevet fra La Baronía de Polop – baroniet Polop – og erklært som en selvstendig landsby. Områdets fruktbarhet ga ikke tilstrekkelig grunnlag for å nære den stadig stigende befolkningen, og i det 19. århundre begynte mange av de unge og arbeidsføre innbyggerne å emigrere.
Emigrantene reiste i all hovedsak til andre spanske regioner, Filippinene, USA, Argentina og Algerie for å søke lykken. Særlig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det svært mange som utvandret til byen Orán i sistnevnte land.
Økonomi
Fra gammelt av var jordbruk La Nucias viktigste næringsvei. I løpet av de siste 50 årene har imidlertid turismen overtatt som hovednæring. Med turismen fulgte serviceyrkene og byggeboomen. I dag er store deler av La Nucia preget av internasjonalt befolkede urbanisasjoner.
Jordbruket i La Nucia er for øvrig ikke utdødd til tross for at turismen og serviceyrkene dominerer næringslivet. Mandler, oliven, sitrus og nísperos blir i stor utstrekning dyrket i området, slik det har blitt gjort gjennom mange hundre år.
Noen severdigheter
Det 4.448 kvadratmeter store kultursenteret Auditorio y Centro Cultural del Mediterráneo fra 2007, er trolig La Nucias mest iøynefallende byggverk. Selve teatersalen er på 770 kvadratmeter og har plass til 600 tilskuere.
Kultursenteret, som huser en rekke avdelinger i tillegg til det kommunale biblioteket, er tilknyttet et kompleks ved navn Espacios Culturales de La Nucia, som også inneholder utendørsauditoriet Auditorio de las Noches.
I området over og nedenfor Plaza de las Noches i tilknytning til Auditorio de las Noches, arrangeres hver søndag La Nucias velkjente marked
En liten svipptur ut fra La Nucia sentrum ligger fjellet Monte del Calvario. Fra toppen er det fantastisk utsikt over La Nucia kommune, Altea og Middelhavet.
Fuente la Favara er et flott opparbeidet parkanlegg med et stort utvalg av planter og trær som er typiske for Middelhavsområdet. Anlegget har også en kunstig foss. Fuente la Favara er et svært populært utfluktsmål på søndager da mange familier pakker piknikkurven og tilbringer ettermiddagen der.
Centro Juventil – ungdomssenteret i La Nucia er med sine 500 kvadratmeter er et av de største i Valenciaregionen. Der arrangeres en rekke konserter, kurser, teaterforestillinger og lignende.
La Nucias hovedkirke fra det 18. århundre, som er dedikert til la Inmaculada Concepción, er kommunens fremste religiøse byggverk.
Ermita de San Vicente Ferrer er en eremittbolig fra 1803 som kan være verdt et besøk.
OECD ber Spania øke pensjonsalderen
For å få en mer bærekraftig økonomi ber OECD spanjolene øke pensjonsalderen, øke momsen og øke miljøavgiftene på utslipp og forurensning i Spania.
Organisasjonen peker samtidig på regjeringens økning av beskatting i Spania som et tiltak som «..fjerner entreprenørers appetitt for å starte nye bedrifter og investere..».
I Spania kan man i dag pensjonere seg fra fylte 65 år. Spanjolene er blant de som lever lengst. Innbetalingene til pensjonskassen er ikke nok til å betale for pensjoner i fremtiden.
OECD direktøren Ángel Gurría har ikke bare dårlig nyheter til spanjolene. Han peker på at Spania generelt gjør det bedre økonomisk enn mange andre land i Euro-sonen.
OECD er en organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling. Den har 36 medlemsland i Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia, Midtøsten og Oseania (2018). OECD har som oppgave å fremme økonomisk vekst i medlemslandene, å samarbeide om å stabilisere økonomien (konjunkturpolitikken) og å bidra til å utvide verdenshandelen. OECD ble opprettet 30. september 1961 etter en omorganisering av Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC) som ble etablert 16. april 1948.
Skandinavisk narko-nettverk på Costa del Sol
Flere personer er arrestert i slutten av november knyttet til saken hvor en svenske ble drept i Mijas på Costa del Sol. Under flukt fra politiet forlot drapsmannen en bil i Fuengirola og tente på den.
Politiet har til nå tatt beslag i fem luksusbiler, to automatgevær (AK-47), 15.000 Euro i kontanter, 13.000 svenske kroner, tre luksusklokker verdt rundt 120.000 Euro i tillegg til en rekke andre objekter.
Spansk politi sier de er i ferd med å kartlegge et kriminelt nettverk av skandinaver på Costa del Sol. Skandinavene skal fra Costa del Sol organisere narkohandel i Skandinavia mens de hvitvasker pengene på solkysten i Spania.
Politiet sier de kriminelle i hovedsak er knyttet til Sverige men at de også er knyttet til andre skandinaviske land.
Mannen som ble drept tidligere i høst skal være lederen i en av de skandinaviske organisasjonene som politiet henviser til. Drapsmannen kom til Spania dagen før drapet og ble pågrepet av spansk politi i San Roce bare timer etter drapet i Mijas. Drapsmannen var det på vei ut av Spania på vei til Algeciras hvor han skulle flykte videre til Marokko med ferje.
Spansk politi har i saken gjort arrestasjoner i Marbella og andre steder i Spania.
Svenske drept i narkoppgjør på Costa del Sol
36 år gammel nordmann arrestert for drap i Mijas
Svensk drapsmenn pågrepet – Planla nytt drap på Costa del Sol
Nok en sykehjemsdirektør knyttet til svindel
En tidligere direktør ved Trondheims kommunes sykehjem, Vistamar i Villajoyosa, skal ha brukt minst 100.000 av sykehjemmets penger på private kjøp.
Kommunerevisjonen har avdekket kjøp for minst 100.000 kroner som ikke kan dokumenteres skriver Adressavisen. Syhehjemsdirektøren skal ha brukt senterets kredittkort til kjøp av sigaretter, private taxiturer og restaurantbesøk.
Vistamar åpnet i 3. oktober 2009. Peder Morset Stiftelse eier bygget og sto for prosjekteringen. Ved ferdigstillelse ble det inngått en 20-års driftsavtale med Trondheim kommune. Sykehjemmet har et tyvetalls ansatte.
Sykehjemsdirektør brukte millioner på fest og prostituerte i Spania
I 2013 innrømmet den norske presten Are Blomhoov å ha underslått 14, 6 millioner kroner fra Stiftelsen Betanien. Store deler av underslaget skal være knyttet til driften av Fundacion Betanien i Alfaz del Pi. Presten brukte millioner på fester og prostituerte. Han skal ha vært fast kunde blant de mange bordellene i Alfaz del Pi kommune.
Norske sykehjemssatsinger i Spania har vært preget av dårlig ledelse og penger som forsvinner. Bærum kommune betalte ut et millionbeløp knyttet til en konkurs av en av sine leverandører under byggingen av sitt sykehjem i Altea. Oslo kommune kastet bort over 30 millioner kroner på sitt feilslåtte prosjekt i samme kommune. Et utall norske kommuner var på 2000-tallet på «befaring» i Spania uten å få mye annet enn hyggelige minner fra spanske restauranter ut av turene.
+34 69 444 1084
