Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Tre av dagens mest ettertraktede matadorer opptrer den 8. juni i Marbellas tyrefekterarena. Det skjer i forbindelse med Feria de San Bernabé, og blir den første tyrefektingen i Marbella på ni år.
Arrangørene, Grupo Arenal Marbella Toros, kunngjør at arenaen i Marbella vil få besøk av matadorene Morante de la Puebla, José María Manzanares og Roca Rey. Dette er tre av de mest anerkjente matadorene for øyeblikket. De får i oppgave å gjenåpne Marbellas tyrefekterarena etter en større reform. Ytterligere to kamper er planlagt i august.
Ombyggingen av Marbella-arenaen, som ikke må forveksles med arenaen i Puerto Banús, ble innledet med protester fra dyrevelferdsaktivister under de siste kampene. På et tidspunkt stormet en svensk kvinne inn i ringen, men ble raskt fjernet av sikkerhetsvakter.
Under renoveringen av arenaen kom det ulike meldinger om hvorvidt det ville bli nye kamper eller om det kun var planlagt ublodige kulturarrangementer i fremtiden. Det er ventet at de fektearrangementene som nå er annonsert, vil føre til ytterligere protester fra dyrevernsaktivister.
Fra 1. juni blir det også tillatt å fylle opp private bassenger på Costa del Sol. Dette er en av flere lempelser av de gjeldende vannrestriksjonene som er besluttet av den regionale krisegruppen som overvåker tørken i Andalucia.
Etter at det tidligere ble gjort unntak fra påfyllingsforbudet for bassenger på hoteller, utvides nå tillatelsen til også å gjelde private bassenger. Fra og med 1. juni vil forbudet gjelde i hele provinsen Málaga. På den vestlige Costa del Sol økes dessuten det tillatte vannforbruket per person til 225 liter per dag. Dette er en økning fra tidligere 200 liter, som fortsatt vil være grensen i Málaga by, Guadalhorce-distriktet samt Axarquía-området øst for Málaga. Begrensningene er dermed tilpasset de eksisterende vannressursene i de ulike reservoarene i provinsen.
I tillegg til å tillate fylling av private bassenger, har krisegruppen også godkjent noen unntak for vanning av grøntområder med visse følsomme botaniske arter. Dette innebærer at vannmengden som brukes til vanning av disse områdene, kan økes fra 200 kubikkmeter til 400 kubikkmeter per hektar per måned. Dette gjelder for vanning i Málaga by og den vestlige delen av Costa del Sol. Videre er det tillatt å bruke vann til maskinell rengjøring av gatene i Málaga by og Campo de Gibraltar, samt til drikkefontener med trykknapp på den vestlige Costa del Sol, Málaga by og Axarquía. Dette skriver avisen La Opinión de Málaga.
Kriseteamet har også gitt tillatelse til bruk av dusjer i idrettsanlegg og svømmebassenger på den vestlige Costa del Sol, i Málaga by og i Axarquía-området. Når det gjelder vanning av jordbruksarealer, er det besluttet å øke volumet av nødsprøyting i Guadalhorce-området og Axarquía.
Selv om det nå innføres flere lempelser, understreker Crisis Group at vannmangelen fortsatt vedvarer, og oppfordrer til fortsatt innstramming.
Alicante er i ferd med å miste avlingene av muskatelldruer. Denne druen er en av regionense gastronomiske emblemer. På grunn av den vedvarende tørken som har rammet provinsen. Man må 50 år tilbake for å finne tilsvarende tørke.
Druen som dyrkes uten kunstig vanning befinner seg i en «kritisk» situasjon denne sesongen «på grunn av de alvorlige skadene forårsaket av dyrelivet» som følge av den vedvarende tørken, noe som hindrer utviklingen av denne høyt verdsatte avlingen.
Muskatelldruen er en drue av svært høy økonomisk verdi, og den er svært etterspurt på de beste og mest utvalgte nasjonale og internasjonale markedene, både til bordbruk og til produksjon av de høyt verdsatte søte vinene som er typiske for Alicante-provinsen. Den nordlige delen av provinsen er ideell for dyrking av denne druesorten, siden det er den våteste delen av provinsen. I år har imidlertid avlingene slått feil.
I Vall de Pop, nord på Costa Blanca, er det særlig i kommunene Xalon og Llíber hvor man er forventet å lide et produksjonstap på 2 millioner kilo av druesortene Muscatel og Giró. Dette fra vinproduksjon fra kooperativets 400 hektar. Ville dyr spiser nå det lille som gror her som følge av den alvorlige tørken på landsbygda i Alicante, ettersom de ikke klarer å finne mat i det tørre høyfjellet.
Skadene har også vært svært store for den uvannede borddruen muscatel i Marina Alta-regionen, i kommuner som Benissa. Dette er en fersk drue som er beregnet på de mest krevende ganene i Barcelona, Madrid, Bilbao og San Sebastian, og som er høyt verdsatt på gourmetmarkeder på grunn av sin unike sødme. Byen Teulada er på grunn av sitt varme klima, sin nærhet til Moraira-bukten og påvirkningen fra Llebeig-vinden et av de stedene der den ferske muskatelleren kommer best til sin rett. I dette området har 1,2 millioner kilo blitt ødelagt av de samme årsakene som i Vall de Pop.
Totalt vil produksjonsnedgangen i forhold til en normalsesong være på rundt 85 % i hele produksjonsområdet, «et alarmerende og svært høyt tall som det tørre landbruket i Alicante-provinsen ikke kan bære», hvis vi legger til tapene av andre hardt rammede avlinger som korn og kirsebær.
På grunn av situasjonens alvor ber Asaja-Alicante det regionale departementet for landbruk, husdyrhold og fiskeri om å iverksette avgjørende tiltak ved å gi direkte støtte til de berørte bøndene. «Vi kan ikke tillate at en så høyt verdsatt avling, med enorme historiske røtter og stor verdi på de beste markedene, dør på grunn av passivitet fra myndighetenes side», uttalte presidenten i Asaja, José Vicente Andreu.
Nye boliger, spesielt de i luksus-segmentet, går unna i byer som Benidorm, Finestrat, La Nucia og Alfaz del Pi. I sistnevnte kommune er det den nye» I l’Alfàs del Pi vil «Finca Roca-planen» som vil åpne opp for flere nye boligblokker i Albir-området.
– Formuene er redde for Russlands neste trekk.
Frykt for russisk invasjon
Konkurransen i eiendoms-sektoren i Marina Baixa er knallhard, og de største eiendomsselskapene ønsker ikke å lage støy som kan forstyrre kjøperne, som i mange tilfeller krever den strengeste stillhet.
«De fleste av kundene våre, i hvert fall i «premium»-prosjektene, kommer fra østeuropeiske land,» innrømmer en eiendomsmegler. Dette er land, forklarer hun, der «formuene er redde for Russlands neste trekk. Ingen ønsker å bli det neste Ukraina, og derfor plasserer alle som har mulighet til det, kapitalen sin i det spanske eiendomsmarkedet, og spesielt i dette området», legger hun til.
Det er ikke et problem som bare berører ett land, men det er ett som, ifølge alle de som har gått med på å snakke med denne avisen, har fått en særlig fremtredende plass: Polen.
«De er virkelig redde for at Polen kan bli dratt inn i en krig med Russland,» sier en av byggmesterne. Det er grunnen til at landets rikeste «satser formuene sine på eiendom i Spania». Mange av dem «diversifiserer og kjøper ikke bare her, men ønsker å kjøpe i forskjellige deler av kysten». Og slik går milliarder av zloty (den polske valutaen) fra hånd til hånd langs den spanske kysten.
Investeringer og tilfluktssted
Det mest slående ved denne situasjonen, i hvert fall sett med ikke-eksperters øyne, er at denne investeringsmodellen er svært forskjellig fra den som fant sted i årene før kollapsen på slutten av 2000-tallet. Denne gangen «kjøper de ikke så mye for å selge eller leie ut, men rett og slett for å sikre pengene sine mot eventuelle sanksjoner som kan bli innført i fremtiden i tilfelle en konflikt». De kjøper med andre ord eiendommen og lar den ligge «brakk».
Mange av disse nye eierne «ønsker dessuten ikke å leie ut eller selge, fordi de også ser på kjøpet som et tilfluktssted i tilfelle krig. Mange vurderer ikke, i hvert fall ikke for øyeblikket, å bosette seg her, men de ser det som et sted å komme til i tilfelle landet deres går til krig og de må flykte.
Luksusvillaer under oppføring i Mascarat i Altea.
Investeringer i millionklassen
På eiendomsmarkedet i Marina Baixa gjelder taushetens lov, i hvert fall når det gjelder denne typen kunder. Hvis man krever anonymitet for å kunne snakke om det generelle panoramaet, blir ethvert forsøk på å tegne en spesifikk profil av klientellet møtt med svarnekt. Ingen ønsker å si ett ord for mye som kan få investorene til å forstå at noen kan gi for mange ledetråder om hva som foregår, og fremfor alt med hvem.
«Dette er mye mer hemmelighetsfulle kulturer. De er, og det er kanskje ikke det rette ordet, mistenksomme. De ønsker ikke å gi detaljer, og de liker ikke at folk snakker om hvordan de investerer,» sier en selger som er vant til å ha med nye eiere å gjøre.
Faktisk er det slik at de eiendommene som kan være av interesse for denne typen kunder, knapt er å se i eiendomsmeglernes vinduer. «Vi snakker om leiligheter og hus i det mest «eksklusive» segmentet. Dette er mennesker med mye penger som ikke bryr seg om pris, men som ønsker kvalitet, privatliv og trygghet», sier en byggherre.
Når man leser mellom linjene, kan det utledes at de vanligste operasjonene for øyeblikket er de som overstiger en million euro (eller enda mer). Og alt, som nevnt ovenfor, for å «utnytte formuene sine» og ikke for å flytte dem i markedet. Frykt for boblen
Spørsmålet er åpenbart: er ikke dette frøene til en boble? «Selvfølgelig er det det,» innrømmer en eiendomssjef som surfer på denne nye bølgen av mursteinmarkedet. Samtidig påpeker han at det er viktige forskjeller fra den som ødela verdensøkonomien. «For det første fordi tilgangen til kreditt er mye mer begrenset enn den var da. For det andre fordi de fleste transaksjonene ikke er knyttet til boliglån, men betales kontant, og fremfor alt fordi vi har lært leksen vår,» understreker han.
Hvorvidt denne boblen som er i ferd med å oppstå, vil ende opp med å sprekke i et nytt finansielt «big bang» eller i en kontrollert eksplosjon, er noe vi først vil få vite med tiden. Det som er offentlig kjent og notorisk, er at denne «premium»-byggelysten utelukker de aller fleste lommebøker fra markedet, noe som direkte rammer de yngste og arbeiderne, noe som har pågått i årevis, siden turismen ble reaktivert etter pandemien, i sektorer som hotell- og restaurantbransjen, som fortsatt ikke har funnet en løsning på mangelen på arbeidskraft.
Belgiske myndigheter har allerede funnet de fem personene som er mistenkt for å ha kastet et kumlokk som drepte en lastebilsjåfør fra Alicante som kjørte på motorvei E42. Sjåføren, som kjørte sammen med sin kone, døde på stedet, mens partneren hans var uskadd etter at han klarte å ta rattet og stanse kjøretøyet like etter den tragiske hendelsen.
Ifølge lokale belgiske medier er de unge mennene, hvorav to er mindreårige, siktet for drap, og statsadvokatembetet i Namur, som er ansvarlig for saken, mener at handlingen var overlagt.
Ungdommene skal ifølge politiets forklaringer ha inntatt lattergass, også kjent som lystgass, og latt kumlokket henge i et tau som drepte Gheorghe Tibil, sjåfør i Benejúzar-selskapet Castillo Trans, på stedet.
Det overlagte forsettet som påtalemyndigheten viser til, er basert på det faktum at kumlokket, som veide mer enn tjue kilo, hang fra broen for å treffe lastebilen direkte, med den hensikt å plukke det opp igjen, slik de belgiske myndighetene har antydet. Disse hendelsene gjentok seg noen dager tidligere, da den samme gjenstanden traff en lastebil, selv om det ved den anledningen heldigvis ikke var noen dødsfall eller alvorlige skader, bortsett fra de materielle skadene som ble påført kjøretøyet.
En av de antatte gjerningsmennene meldte seg selv til politiet etter å ha fått vite om lastebilsjåførens død, mens de andre ble lokalisert takket være kameraene til en nabo i området, som delte bildene med de lokale myndighetene, som dette vitnet fortalte til belgisk fjernsyn.
De fem antatte gjerningsmennene er pågrepet, og politiet etterforsker nå deres innblanding i hendelsene som kostet lastebilsjåføren, som var på vei til Frankrike, livet. Selskapet fra Alicante meddelte via sosiale medier at de hadde stilt «alle midler» til rådighet for familien til den omkomne, slik at de har «verktøyene til å holde dem ansvarlige for disse hendelsene». Tragedien
Selskapet har beklaget «tragedien» og fordømt den «tåpelige handlingen som har tatt livet av en god person, en stor profesjonell og har etterlatt en hel familie ødelagt». Selskapet beklager nok en gang at «vi lever i en svært vanskelig tid, og vi ønsker nok en gang å uttrykke vår dypeste medfølelse».
Det spanske godstransportforbundet (CETM) har også uttrykt «sjokk og dyp sorg» over dødsfallet til sjåføren i selskapet fra Alicante, som har base i Benejúzar.
Fra CETM uttrykker de «sin dypeste medfølelse med familie og venner, samt de ansatte i Castillo Trans, med tanke på dette urettferdige utfallet». De sender også sin støtte til offerets kone, som også er yrkessjåfør og som reiste sammen med ham, og som klarte å stanse bilen mens den kjørte på motorveien.
På sosiale medier har det strømmet inn reaksjoner fra kolleger i transportbransjen, som har beklaget lastebilsjåførens død og håper at «det vil bli iverksatt tiltak for å sikre at rettferdigheten skjer fyllest».
I Spania protesterer man nå at et skip lastet med våpen, på vei til Israel, skal få gjøre anløp i Cartagena.
Ifølge en uttalelse fra «Campaign to Stop the Arms Trade with Israel» har man verifisert at skipet inneholder «20 tonn rakettmotorer, 12,5 tonn raketter med sprengladning, 1500 kg eksplosive stoffer og 740 kg ladninger, drivladninger til kanoner». I notatet skriver man videre at det å tillate mellomlandingen vil være i strid med «den spanske våpenhandelsloven og EUs regelverk, som følger de regulatoriske prinsippene som er nedfelt i våpentraktaten».
«Regjeringen må gå fra ord til handling og snarest innføre en formell våpenembargo mot Israel for en gang for alle å sette en stopper for all handel», krever Rescop, som forsikrer at «mer enn 80 % støtter dette tiltaket», basert på de sosiale mobiliseringene som er blitt oppfordret til i Spania. Blant dem viser han til studentleirene, som den som ble organisert ved UMU.
Rescop avslutter derfor med å oppfordre sentralmyndighetene til å «stoppe lasteskipet ‘Borkum’ ved ankomst til havnen i Cartagena og inspisere lasten». Og hvis det blir bekreftet at lasten inneholder militært materiale, bør myndighetene «hindre avgang». Til slutt krever den «en slutt på våpenhandelen med Israel».
Podemos: «Det må passere over våre kropper».
Stedfortreder og talskvinne for Podemos i regionalforsamlingen, María Marín, uttrykte sin indignasjon over den påståtte mellomlandingen av lasteskipet i havnen i Cartagena gjennom det sosiale nettverket X. «Vi kommer ikke til å tillate at et lasteskip fullt av våpen til Israel stopper i Cartagena. Hvis PSOE og Sumar-regjeringen tillater denne infamien, vil den måtte gå over våre kropper,» sa hun.
Rundt hundre mennesker, organisert av partiet for dyrs rettigheter (PACMA), samlet seg denne søndagen i Mijas for å kreve en slutt på utnyttelsen av esler som i flere tiår har blitt brukt til å transportere turister i denne byen.
«Dette er dyr som tvinges til å arbeide 365 dager i året under ekstreme forhold og uten å bekymre seg for helsetilstanden deres», forklarer Cristina García, visepresident i PACMA og kandidat for dette partiet i det neste valget til Europaparlamentet, til EFE.
«Mijas må utvikle seg og tilby turismen en tjeneste og en måte å bli kjent med byen på som respekterer dyrene», legger García til, som mener at nettopp fordi «eslene i Mijas er kommunens emblem, må de behandles med verdighet og respekt».
Avvikende holdninger
Selv om organisasjonens endelige mål er «å få slutt på utnyttelsen av dyrene i Mijas», krever PACMAs visepresident «forbedringer» i forholdene som eslene holdes under «så lenge de må fortsette å brukes som ren transport».
I løpet av de siste årene har dyrerettighetsgruppen foreslått «en rekke alternativer» for å få slutt på denne praksisen, både for dyrenes skyld og for å opprettholde arbeidsplasser og fortsette å fremme turismen i Mijas «uten at det er nødvendig å utnytte» eslene, ifølge visepresidenten.
Kommunikasjonen mellom dyreelskere og muldyrførere er imidlertid «veldig komplisert», så mye at «den ikke eksisterer», innrømmer García. Den er heller ikke veldig flytende med rådhuset, som de har hatt møter med i «år etter år» «med alle regjeringsteamene som har vært på plass» uten å komme til enighet.
«Svaret har alltid vært det samme», sier PACMA-lederen: «De viser vilje til å handle, til å forbedre forholdene for dyrene og til å endre de kommunale forskriftene, men alt forblir alltid «løfter som aldri blir innfridd».
Visepresidenten i PACMA beklager at rådet forsvarer eseltaxien og fordømmer presset som noen medlemmer av partiet har blitt utsatt for for å motsette seg denne tjenesten i kommunen, der koordinatoren til og med har blitt utsatt for «et forsøk på angrep», sier hun. Kritiske naboer
PACMA har fått selskap av lokale innbyggere som Adoración Ponferrada for å protestere mot denne «urettferdigheten», sier hun til EFE. «Hønene har ikke noe sted hvor de kan legge seg ned og hvile, men de bryr seg ikke om hvordan de har det, og de vil bare utnytte dem», beklager hun.
Når hun går over torget der eseltaxistanden ligger, forteller hun at hun mer enn én gang har påkalt oppmerksomheten til «de fire barna de ansetter» for å ta seg av arbeidet, for «de sitter med mobiltelefonene sine og bryr seg ikke om disse eslene, som ikke engang er deres», påpeker hun.
I mellomtiden «er muldyrførerne hjemme», sier Adoración, som insisterer på at «de kan overleve utmerket godt uten å utnytte disse dyrene».
Elena Girbal, en annen av deltakerne på demonstrasjonen, oppfordrer Mijas rådhus til å «utvikle seg» til fordel for et samfunn som er «empatisk overfor dyrene, som er levende vesener som føler, lider og lider».
Hun synes «det er synd at denne vakre landsbyen har et så forferdelig image», og hun er overbevist om at «det er mange som ikke besøker Mijas for å slippe å ha det dårlig og slippe å møte disse menneskene som sitter i skyggen mens dyrene er bundet fast eller gjemt i huler under uhygieniske forhold».
Leketøymerket Playmobil vil ikke lenger være knyttet til Spania og Valencia-regionen. Etter et halvt århundre med produksjon av de berømte klikkene, de små plastdukkene med menneskefigur, leddede hofter og hender i form av en knipetang og alt tilbehøret som har underholdt generasjoner, vil de ikke lenger bli født i Onil (Alicante), og «Valle del Juguete», som også består av byene Ibi, Tibi og Castalla, vil miste en annen referanse i leketøyindustrien.
Årsaken er omsetningsfallet i den spanske avdelingen av dette tyske merket. I løpet av det siste året har den falt med 25 %, noe som førte til nedleggelse av produksjonsfabrikken i september i fjor etter et oppsigelsesprogram som berørte 26 personer. I Onil vil logistikkdistribusjonen for Spania og Portugal og markedsførings- og salgsavdelingene bli opprettholdt, men en annen oppsigelsesplan vil omfatte 13 ansatte, slik at arbeidsstokken vil bli redusert til under ti.
Playmobil ble etablert i Onil av Famosa, en annen ikonisk dukkeprodusent, som i 1974 inngikk en avtale om å produsere dukkene designet av Hans Beck for det tyske selskapet Geobra, som hadde overrasket publikum på Nürnbergmessen i 1973. Da lisensen for Spania og Portugal var i boks, var Famobil født, og med det også de berømte «Famobil-klikkene», svært enkle menneskefigurer med utskiftbart tilbehør fra alle slags yrker og historiske perioder.
Svart drosje rapporteres å være et økende problem på flyplasser som Málaga, Palma de Mallorca, Alicante og andre destinasjoner med stor tilstrømning av turister.
Du har nettopp forlatt ankomsthallen på Málaga flyplass. Du blir møtt av folk som prøver å verve kunder: «Taxi!»
Til tross for utallige anstrengelser fra sivilkledd og uniformert politi, klager og rettssaker, fortsetter den svarte drosjenæringen å vokse. Bare på Malaga-flyplass regner man det er mellom 32 og 40 pirat-drosjer som opererer.
For ti år siden ble det anslått at det var fire-fem svarttaxier i omløp i området rundt flyplassen i Málaga. Den første rapporten ble mottatt i februar 2014.
Spanias casinosektor er en side av markedet der det er en bølge av oppadgående vekst, mye drevet av en tilstrømning av internasjonale turister og flere nyskapende online spillplattformer som har kommet på markedet.
Nylige rapporter fremhever at Spanias casinobransje har sett en betydelig økning i både fysisk og online engasjement det siste året. Store byer som Madrid og Barcelona, sammen med kystferiesteder i Costa del Sol, opplever høyere besøkstall enn vanlig, mange tiltrukket av verdensklasse spillefasiliteter kombinert med rike kulturelle opplevelser.
Integreringen av casinoer i brosjyrer for turister har også vist seg å være en vellykket strategi som gir et godt push i økonomien i ulike regioner som lider av nedgangstider typisk for post-pandemi gjenopprettingsfaser. Lokale virksomheter, fra hoteller til restauranter, nyter godt av økt forbruk som casinobesøkende bringer. Og, effekten er synlig, ettersom jobbskaping i disse områdene også har sett en positiv økning.
Parallelt med suksessen til fysiske casinoer, har fremveksten av online gambling-plattformer endret landskapet i den spanske gamblingindustrien. Innovasjoner i teknologi og brukeropplevelse har gjort plattformer som Norske Casinoer Online populære blant både lokale og internasjonale brukere. Disse plattformene tilbyr et mangfold av spill som tiltrekker seg alt fra tilfeldige spillere til seriøse gamblere, med den tilleggsfordelen av tilgjengelighet hvor som helst og når som helst. Kanskje særlig ettertraktet for nordmenn som bor delvis eller fast på Spania sin solkyst, da en lett kan nyte av norske tekster og casino, rett fra sin egen terrasse.
Vi ser også at det spanske regulerings-rammeverket har tilpasset seg denne endringen, og implementerer robuste tiltak for å sikre at online gambling forblir et sikkert og rettferdig miljø for brukerne. Disse reguleringene beskytter ikke bare spillerne, men tjener også til å forbedre Spanias omdømme som en ansvarlig og attraktiv gamblingdestinasjon. Dette peker til hvordan en blomstrende casinosektoren til dels har eller kan også påvirke Spanias internasjonale image positivt, og merker landet som en livlig og mangfoldig destinasjon for underholdning. Denne dobbelte tiltrekningen av tradisjonell turisme kombinert med gambling av høy kvalitet tiltrekker seg et bredere snitt av turister, da inkludert yngre og mer digitalt kyndige turister.
Alt i alt ser fremtiden lovende ut ettersom Spania fortsetter å utnytte synergien mellom turisme- og gamblingsektorene. Potensialet for ytterligere vekst er betydelig, med planer om nye casinoutviklinger og kontinuerlige forbedringer av online spillplattformer. Denne vedvarende veksten styrker ikke bare økonomien, men sikrer også Spanias posisjon som et toppnivå reisemål for både tradisjonelle og online gamblingentusiaster.
Vi kan tørre å si at Spanias casinobransje er et vitnesbyrd om landets motstandsdyktighet og innovative ånd. Industrien er ikke bare et samlingspunkt for gamblere, men kan fort finne sin plass som en mulig grunnstein i Spanias turisme- og økonomistrategi.
Det er spennende tider for norske turister og fastboende som liker å spille, være seg på et fysisk eller nettbasert casino – eller da begge deler som Spania omfavner.
Trafikken på fylkesvei N332 står ofte i stampe på vei gjennom Torrevieja. Antallet truister og fastboende har økt enormt i Vega Baja området siden veien opprinnelig ble laget så utvidelsen er åpenbart nødvendig og etterlengtet.
Den forventede utvidelsen av N-332 gjennom Torrevieja vil bli lagt ut på anbud neste år. Det opplyste samferdselsminister Óscar Puente i går i et møte i Alicante med Torreviejas ordfører Eduardo Dolón. Han ble informert om status i saken etter at ministeriet i november i fjor informerte om at utvidelsen av fire av de åtte kilometerne som står for tur skulle ut på offentlig høring.
Ifølge samferdselsminister er hans avdeling for øyeblikket i gang med å utarbeide prosjektet og miljøkonsekvensbeskrivelsen. Han forklarte at i henhold til det han har blitt fortalt av Carreteras, vil det bli sendt ut til offentlig informasjon «om kort tid». «Intensjonen er at prosjektet skal bli endelig godkjent i år, og at vi skal legge det ut på anbud i 2025. Det er forpliktelsen, og siden jeg kommer til å gjøre det jeg sier, kan dere stole på det».
Ministeren fortsatte med å si at det ifølge Carreteras «ikke er noen problemer med erklæringen, og at prosjektet ser bra ut». Den siste nyheten om dette historiske kravet fra Torreviejas befolkning var at departementet for økologisk omstilling hadde satt i gang en prosess for å innhente miljøkonsekvensbeskrivelsen.
Området som er under utredning omfatter imidlertid ikke hele området som skal utvides, men kun området mellom krysset mellom N-332 og CV-95 på høyde med sykehuset og det nye krysset mellom riksveien og CV-905 på høyde med rundkjøringen ved flamingoene. Hvis dette tiltaket blir gjennomført, vil strekningen mellom kjøpesenterområdet og Alto de la Casilla fortsatt ha to kjørefelt i hver retning. Både nordover mot La Mata og Guardamar, og sørover mot Orihuela Costa, har denne veien blitt utvidet i mange år.
Den manglende kapasiteten på denne veien, som går gjennom de viktigste punktene i byen, har ført til en kraftig økning i ulykkesfrekvensen og antallet dødsulykker. I tillegg til at det er til stor ulempe for de fleste innbyggerne, arbeiderne og besøkende, som er tvunget til å ta denne veien i rushtiden, når det oppstår trafikkork av til dels kilometerlange dimensjoner.
Paradoksalt nok besøkte regjeringspresident Pedro Sánchez nylig avsaltingsanlegget. Avsaltingsanlegget ligger bare noen få meter fra N-332, på et sted der det oppstår trafikkork. Hans opptreden uten spørsmål hindret regjeringssjefen i å redegjøre for det som i dag er Madrids største utestående med saltbyen, i tillegg til de forsinkede restitusjonsarbeidene som ble lovet i forbindelse med byggingen av avsaltingsanlegget. Det dreier seg om Acequión-promenadene, Poniente-diget og diget mellom Los Náufragos og Rocío del Mar.
Et rettslig slag mot skyskraperprosjektene i Torrevieja. To kjennelser, den ene fra Høyesterett og den andre fra Høyesterett i Valencia-regionen (TSJCV), stadfester nå de ugunstige kystrapportene om høyhusene på strandpromenaden på bygrunn som «bindende og ufravikelige».
–Miljø-uttalelsen gjelder, prosjektet kan ikke gå videre.
Departementet for økologisk omstilling mener at de opptil 80 meter høye tårnene som er prosjektert på strandpromenaden på bygrunn i Torrevieja, og som fremmes i henhold til en spesifikk endring av generalplanen, «begrenser synsfeltet, tilfører en uønsket vertikal effekt som bryter inn i landskapet og ikke opprettholder konfigurasjonen av perspektivet».
Artikkel 30 i kystloven
Begge rettsavgjørelsene påpeker at kystlovens artikkel 30, i motsetning til hva rådhuset i Torrevieja har hevdet, gjelder for tomter som ikke var bebygd, og som heller ikke hadde et godkjent byplanleggingsinstrument, før loven om beskyttelse av kysten trådte i kraft i 1988, slik tilfellet er med tomtene der eiendomsselskapene har presentert disse millioninvesteringene til bolig- og hotellbygg.
Fire prosjekter og 18 skyskrapere
Begge dommene påvirker direkte Baraka Towers-prosjektene (distribusjonsområde 81 med to tårn) – hvis detaljstudie som ble godkjent i et plenumsmøte i slutten av 2021, ble annullert av TSJCV – og Metrovacesa (distribusjonsområde 80 med tre skyskrapere), sistnevnte prosjekt som Høyesterett avgjorde da den validerte den bindende og obligatoriske karakteren av Costas-rapportene om land for utvikling. De vil også gjelde for andre prosjekter der Costas allerede har varslet anker: Los Náufragos (distribusjonsområde 82 og ti tårn som skal bygges) og Cala del Palangre, der det planlegges bygging av ytterligere tre skyskrapere, til sammen 18 skyskrapere.
Studie av detaljer
Med oppløsningen fra Høyesterett som bakgrunn, har TSJCV nettopp annullert godkjenningen av detaljstudien som autoriserte byggingen av Baraka Towers på 25 høyder i første linje i Torrevieja-bukten, ved siden av parken Doña Sinforosa, som med stemmene fra det absolutte flertallet av folkepartiet fant sted i plenumsmøtet i byrådet som ble holdt på nyttårsaften 2021. Annulleringen skjedde etter å ha innrømmet anken fra statsadvokatens kontor.
Et kontroversielt prosjekt ikke bare på grunn av konstruksjonen i høyden i et byområde med noen unntak, til seks-etasjes bygninger, men også på grunn av dens innvirkning på Doña Sinforosa-parken, som ligger på selve Acequión-stranden.
Torreviejas kommunestyre ga grønt lys til det integrerte handlingsprogrammet (PAI) for dette prosjektet i september 2023, men kommunen hadde allerede en anelse om hva utfallet kunne bli, ettersom den gjorde godkjenningen betinget av at byggherren fraskrev seg kompensasjon i tilfelle prosjektet ble avlyst.
Arkitektonisk skjerm
Første avdeling i TSJCVs tvistemålsavdeling påpeker at bygningen som er planlagt i detaljstudien, skaper det som kalles en «arkitektonisk skjerm», som legger en kunstig bygningsbarriere mellom sjøen og omgivelsene.
De to tårnene «begrenser synsfeltet, gir en uønsket vertikal effekt som bryter inn i landskapet og ikke bevarer konfigurasjonen av perspektivet», sier dommeren Antonio López Tomás, som har skrevet kjennelsen.
Tårnene er planlagt mellom Avenida Gregorio Marañón og Doña Sinforosa-parken, et privilegert offentlig rom som vender ut mot havet og som ligger på sanden på den populære Acequión-stranden som grenser til Torrevieja-bukten. Dommen går i hovedsak ut på at byrådet har ignorert, som INFORMACIÓN rapporterte, de negative rapportene fra departementet for økologisk omstilling sin kystavdeling, som advarte om at prosjektet bryter med noen av de mest relevante artiklene i denne kystvernlovgivningen for det offentlige området, som gjelder, gjentas det i dommen, til tross for at det er bymark.
Metrovacesa
Før denne kjennelsen fra TSJCV avgjorde Høyesterett i februar, i saken om de tre Metrovacesa-skyskraperne som var planlagt på tomten ved siden av Baraka-skyskraperne, at Kystverkets rapporter om godkjenning av detaljstudien – som ikke har nådd plenum – og som ble rapportert negativt av sjefen for Provincial Service, er bindende og obligatoriske fordi de er utbyggbare landområder, men manglet et byplanleggingsinstrument som ble godkjent før ikrafttredelsen av kystloven i 1988.
Kunngjøring av anker
Costas har allerede kunngjort et søksmål som er identisk med Baraka for å lamme detaljstudien av Metrovacesa-prosjektet ved siden av (distribusjonsområde 80) og, når de blir behandlet, det av de ti tårnene i Los Náufragos (distribusjonsområde 82) og de tre planlagte i kurven til Palangre.
Høyesterett, i kjennelsen som ligger til grunn for den påfølgende TSJCV-dommen, beskriver at kystloven anser at byplanlegging av land formelt klassifisert som urbant land før ikrafttredelsen av kystloven (1988) – tilfellet med de kystnære eiendommene i byområdet Baraka eller Metrovacesa – ikke anses å være byutvikling, men som «på datoen for ikrafttredelsen» ikke hadde konsolidert noen byutviklingsbruk fordi «ingen byutviklingstransformasjonsaksjon hadde blitt initiert eller var i gang på den datoen», må respektere kriteriene fastsatt i artikkel 30 i kystloven». Det vil si de som ikke programmerer arkitektoniske skjermer eller begrenser synsfeltet.
Ingen publisitet
Som vanlig i Partido Populars informative praksis i byplansaker, et område som ledes av borgermesteren selv, Eduardo Dolón, har ingen av de tre avgjørelsene som setter spørsmålstegn ved rapportene som støttet disse prosjektene, der flere utbyggere gambler med millionbudsjetter, blitt offentliggjort. De er urbane
Rådhuset har hele tiden hevdet at det faktum at området var urbaniserbart og at hele det omkringliggende området var konsolidert, gjorde at kystloven ikke hadde noen virkning. Kommunen, under mandat fra den populære Pedro Hernández, var den viktigste pådriveren for den spesifikke modifikasjonen nummer 52 i PGOU av typologisk frihet. Den ble validert av Generalitat etter flere års forsøk, uten en sektorrapport fra Costas, som ikke svarte på forespørsler om å gi den.
Endringen tillater vekst i høyden i frontlinjen på visse tomter i sentrum i bytte mot å dedikere 50 % av det byggbare arealet til hotellbruk. Den ble gjennomført midt under eiendomskrisen. Interessen fra store utbyggere for disse tomtene med tiltrekningen av å bygge i høyden i hjertet av byen Torrevieja ved sjøen ble reaktivert fra 2017. Artikkelen
Både den første kjennelsen fra Høyesterett og den påfølgende kjennelsen fra TSJCV er basert på artikkel 30 i kystloven fra 1988, som forbyr arkitektoniske skjermer ved sjøen og på den 500 meter brede influenssonen, målt innover i landet fra den indre grensen av strandlinjen.
Influenssonen der initiativtakeren og administrasjonen som støtter prosjektene, minner om kjennelsen, med henvisning til rapportene fra Kystdirektoratet – nærmere bestemt av provinsdirektøren for Kystdirektoratet i 2020 – er underlagt overholdelse av en rekke restriksjoner: for utbyggbare landområder som er berørt av influenssonen, må de overholde visse betingelser for gjennomsnittlig bygningstetthet, og for både urbane og utbyggbare landområder, unngå dannelse av arkitektoniske skjermer eller opphopning av volumer. Hensyn som ikke ble tatt i betraktning i behandlingen av Metrovacesa og Baraka-tårnene.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
