Home Blog Page 840

UNESCO i Spania: Garajonay nasjonalpark på La Gomera

Nasjonalparken har stått på Unescos liste siden 1986. Den ligger midt på den kanariske øya La Gomera, det vil si på den høyeste delen og en skog ble plantet for å beskytte øyas laubærtrær. Nesten ingen slike skoger fins igjen i verden i dag og de er virkelige levninger fra fortiden. Garajonayparken stammer fra tertiærtiden.

Rundt ti prosent av øya er nasjonalpark og sytti prosent av parken er dominert av skog. Den fruktbare vegetasjonen overlever takket være den høye fuktigheten som kommer av tåken skogen er innhyllet i mesteparten av året. Passatvindene lager skyer av tåke som legger seg over det sentrale platået og dette fører til unike økologiske vilkår som gjør området til et fremtredende vannreservoar.

Skogs sceneriet blir bare avbrutt av store, merklige steinformasjoner av stivnet vulkansk lava, kalt «pitones» eller»roques» som fins i forskjellige deler av parken. Langs den sørøstlige grensen av det beskyttede området ligger fire av disse vulkanske topper tett ved hverandre: Ojila, Zacita, La Mula og Ogando. Mose, bregner og ringorm vokser på disse.

I Garajonayparken er det hittil katalogisert 450 forsljellige plantearter. Av disse er det 34 typer som kun fins på La gomera og åtte av disse finner man bare i selve nasjonalparken. Her er det nesten ingen hvirveldyr men fugler er godt representert.

Blant dem må spesielt to typer duer nevnes og disse finner man kun på Kanariøyene: «Columbia trocaz bollei» som foretrekker å ha reir i toppen av de høyeste trærne og «Columbia junoniae» som er sjeldnere enn den førstnevnte og bygger reir i steinene.

I motsentning til den sparsomme andel av hvirvelløse dyr og av dem er mange sjeldne. En komplett studie av disse er ennå ikke ferdig men det sies at femti prosent av de hvirvelløse dyrene i parken bare fins lokalt.

Mercado Central i Valencia

Hva gjør du når du er lei av kirkene og monumentene i gamlebyen i Valencia?
Da drar du til Mercado Central !

Dette markedet har vært en institusjon i Valencia i over hundre år, og er på over 8 000 kvadratmeter. Bygningen ble tegnet av arkitektene Alejandro Soler og Francisco Guardia og er regnet som et av de viktigste modernistiske byggingene i Valencia.

 

Ny navnelov i Spania

0

I Spania har vanligvis faren sitt etternavn stått før moren sitt, men nå er det blitt foreslått en ny navnelov. Loven ville forandret noen av de mest berømte navnene i Spanias historie.

Spanjolene har to etternavn, og i følge den gjeldende loven kan begge navnene stå først.

 

Andorra, ski og shopping

Lilleputtstaten i Pyreneene er et eldorado for skientusiaster og folk med handlelyst. – Spriten er så billig. Du får den nesten, sier en opprømt nordmann med full handlekurv.

Andorra opptar 464 kvadratkilometer på grensa mellom Frankrike og Spania. Rundt sytti tusen mennesker bor fast i fjellandet. Seksti prosent av befolkningen er spanjoler,  tretti prosent er fra Andorra og tre prosent er franske. Det er tre offisielle språk katalansk, fransk og spansk. Det blir ulike skoler for de forskjellige folkegruppene. De spansktalende skolene får støtte fra kirken i Spania, mens skolene som bruker fransk til hovedmål, får tilskudd fra den franske staten. I 2002 gikk de over til euro som gangbar mynt.

Og penger er viktig her! Med gode handels- og tollavtaler til sine naboland kan befolkningen leve godt av omsetning av skattefrie gjenstander og turisme. I følge mine kilder betales det nesten ikke skatt og kommunale avgifter her.

Det lille fyrstedømmet i de østlige Pyreneene ligger inneklemt mellom Spania og Frankrike. Med sin sentrale beliggenhet og et godt veinett er det lett å komme hit fra en rekke større byer. Avstanden fra Barcelona er  225 kilometer, fra Madrid er det 855 kilometer.

Det er forholdsvis kaldt her om vinteren og varmt om sommeren. De høyeste fjelltoppene beholder snøen til langt ut i juli måned.

Gammel historie
Andorra er først nevnt i skriftlige kilder fra det andre århundre før Kristus. I år 819 ble landet overtatt fra Frankrike til den spanske greven av Urgel. Siden 1278 har landet vært en selvstyrt stat. Overherredømmet er delt mellom den spanske erkebiskopen i La Seu d,Urgell og den franske greven av Foix. Dette er en tittel den franske presidenten har adoptert.

Det går tog fram til den nærmeste franske byen. Ellers er landet godt beskyttet mot fiendtlige angrep av fjellmassivet.

Landet forsøkte i 1970 årene å få full internasjonal status uten å lykkes. Kvinner fikk stemmerett så sent som i 1971. Det første politiske partiet fikk Andorra i 1979.


Små fjellbyer

Hovedstaden Andorra la Vella har rundt 22.000 innbyggere. Den er landets største by og ligger i fjellsiden tusen meter over havet. Toppene rundt går 2.400 meter i været. Her er tilbudet av tollfrie varer større enn stort. Byen kan minne om et travelt, asiatisk marked. Sett med norske øyne er det mye å spare på å kjøpe rimelig elektronikk, sprit og tobakk.

Sentrum i Andorra la Vella består av trange, bratte bakker. Langs de brosteinbelagte gatene er karakteristiske steinhus. Det flotteste bygget er parlamentsbygningen, Casa de la Vall, eller huset i dalen. Den tre etasjes steinbygningen har tjent sin funksjon siden 1702.

Rettsbygningen Sala de Consell og kulturhuset ved Placa la Poble er også verdt et besøk. Hvis du kan rive deg løs fra shoppingen, kan kanskje noen av de førti andre landsbyene friste?

Legger du ut på tur med ryggsekk, er det flere merkede turløyper. Området nordvest for Ordino er spesielt egnet for fotturer. Lavbudsjettreisende som tar til takke med primitive forhold kan klare seg på 15-18 euro for dagen. Ønsker du å leve og spise godt, må du nesten firedoble beløpet.

Beslagla tonnevis med skinke

0

Flere skinkeforhandlere er mistenkt etter at spanske inspektører har avslørt det de mener er en omfattende svindel innen matvareindustrien. Angivelig har skinkeforhandlerne solgt helt vanlig skinke til samme pris som førsteklasses eikenøttskinke.

De fleste spanjoler vil nok hevde at den beste skinken er jamón ibérico de bellota (iberisk eikenøtt skinke) eller pata negra (sort fot skinke). Denne skinken kommer fra eikenøttspisende griser som går fritt, og regnes for å være en av de ypperste delikatessene i det spanske kjøkkenet. Mange er villige til å bruke vanvittige summer på denne matvaren, men nå varsles det om at eikenøttskinken ikke nødvendigvis er det den gir seg ut for å være.

Avisen The Guardian melder om at inspektørene beslagla sytten tonn svinekjøtt i oktober 2010. Skinkene kom tilsynelatende fra gårder der grisene går fritt og spiser eikenøtter, men myndighetene i Andalucía hevder at regionen ville vært nødt til å doble antallet frittgående griser for å kunne produsere den mengden iberisk skinke som man finner i kjøttdiskene landet rundt.

I Andalucía finnes det allerede en halv million griser som koser seg i la dehesa (la dehesa er det åpne skogområdet hvor eiketrærne vokser). Guardian opplyser om at mange av grisene har ett hektar dehesa å bevege seg på hver (10 000 m²), selv om noen oppdrettere hevder at deres griser har 11 hektar å ferdes på hver.

Ettersom antallet eiketrær i Spania går tilbake er det begrenset hvor stor mengde eikenøttskinke landet kan produsere. Mange av disse trærne er over hundre år gamle, og ved begynnelsen av det 20.århundre fantes det enorme skogsområder med de eviggrønne eiketrærne. Bestanden er sterkt redusert på grunn av intensiv hogst på 1930- og 1940-tallet. Trærne er også truet av sykdom.

Ikke verdt prisen
”Det finnes bønder i denne bransjen som skader hele industrien ved å selge skinker som ikke er verdt prisen de selger den for” sier Ricardo Domínguez fra den lokale regjeringen i Andalucía til The Guardian.

I 2009 konsumerte spanjolene ca. en skinke per tiende innbygger. En stor del av forbruket var av den mer vanlige serranoskinken (som betyr ”den som kommer fra fjellene”), men hele 800.000 skinker var merket som jamón ibérico de bellota eller pata negra.

De beste skinkene lagres og modnes i tre år. Prisene kan stige så høyt som til 1.500€ for én enkelt skinke.

Det hevdes likevel at svinesvindelen avtar ettersom inspektørene er blitt strengere. ”Reglene er blitt strengere og det hjelper oss med å klarere enhver tvil rundt skinkenes opphav” sier Isabel Bombal fra Spanias jordbruksdepartement til avisen El País.

Reuma-Sols ”mor” ser tilbake

Maurid Hagen Brandser (73) fra Bodø, blir av mange sett på som Reuma- Sols ”mor”. Som den eneste kvinnelige forbundsleder i Norsk Revmatikerforbunds (NRF) 59 årige historie, skrev hun sammen med daværende nestleder Per Aage Bjørke, under dokumentene for kjøp av eiendommen som i dag er Reuma-Sol, i urbanisasjonen Foya Blanca i Alfaz del Pi.  Kjøpet var Brandsers ide, navnet fant hun på selv og åpningen fant sted 14. april 1994. Hennes drøm ble til virkelighet og i dag feirer hun jubileet som æresmedlem ved senteret.

Ankis jul i Albir

Restauranten Scandinavian Home Cooking i Albir i Alfaz del Pi, konsentrerer seg om norsk julemat i desember måned. Til vanlig serveres det både norsk og svensk husmannskost samt internasjonal mat, men når mørket setter inn og adventlysene tennes, blir den svenske innehaveren litt ”julete” av seg.

Flere lavprisruter fra Alicante

0

Det katalanske lavprisselskapet Vueling, nå eid av Iberia, setter i gang nye ruter fra Alicantes flyplass El Altet. De nye rutene går til Holland hvor Transavia fra før flyr fra Alicante til Amsterdam og Rotterdam. Vueling vil sette opp en moderne Airbus 320 maskin på ruten.

Selskapet flyr fra før til blant annet Paris og Barcelona fra Alicante og fra Valencia til Brussel og flere destinasjoner i Italia.

Antallet aborter ned

0

For første gang på ti år går antallet aborter ned i Spania. I 2008 ble det utført 115.812 aborter, tallene for 2009 viser at det ble utført 111.482 i 2009, en nedgang på over fire tusen graviditeter som endte i abort.

Antallet aborter utført av kvinner under 19 år gikk med ned 543 i 2009.

De spanske helsemyndighetene mener det er nye informasjonskampanjer som har bidratt til nedgangen.

 

Les også:

Erkebiskop antyder at abort er verre enn misbruk av barn

PP påklager Abortloven

Orihuela: Stjal 122 porsjoner ”pomfri”

0

Fem ungdommer mellom 15 og 17 år ble tatt av Policia Local i Orihuela for innbrudd. Politiet anholdt ungdommene mens de utførte en rutinekontroll. Politiet la merke til ungdommene som kom kjørende på mopeder mens de forsøkte å skjule noen pappkasser de hadde med seg. I kassene fant politiet 52 vannflasker, 122 poser med pommes frites og ett brekkjern.
Utbytte stammet fra ett innbrudd utført i ett handlesenter i Playa Flamenca.
 

Jobber for nordmenn på valglistene

0

Mona Nielsen er en av de som kjenner godt til nordmenns manglende mulighet til å stå på valgliste i Spania. Hun kom til Torrevieja i 1987 og ble i 2007 valgt inn i styret for PSOE i Rojales. Siden var hun også med å tilrettelegge for etableringen av Arbeiderpartiets lokallag på Costa Blanca og ble invitert av AP-regjeringens Brokkmann-utvalg til å komme med sine innspill. Nielsen forteller til Spaniaposten hun selv ikke har noen ambisjoner om å stille på noen valgliste selv men hun ønsker å hjelpe andre engasjerte nordmenn.

– Jeg er nok mer gründer enn byråkrat forteller den engasjerte kvinnen til Spaniaposten.

Les også:

Eric Svanberg (PP) får ikke stille til gjenvalg

Løgn om Elisabeth Marandi & Eric Svanberg

Mona Nielsen var på åttitallet med å starte restauranten Bella Napoli i Guardamar. En del år senere byttet den faglærte kokken ut grytene og i 1998 slo hun seg sammen med Morten Lundquist, også han fra Larvik. Det var starten på det som snart skulle bli eiendomsmegler ”Lundquist & Nielsen”. Det var først mange år senere hun skulle bli engasjert i politikken.

– Det som egentlig motiverte meg til å begynne med politikk, var forrige valgkamp i Rojales. Jeg så hvordan det såkalte uavhengige utlendingsbaserte partiet GRIP gikk aggressivt ut mot PSOE. De slang rundt seg med syltynne argumenter som snarer hører hjemme i en sutrete naboforening, enn i en seriøs valgkamp, sier Mona. Den sittende PSOE ordføreren, Antonio Perez, fikk flest stemmer ved valget, men GRIP klarte å lage en allianse med PP. Dermed fikk innbyggerne i Rojales ikke den ordføreren de egentlig hadde stemt frem. Isteden ble en representant fra GRIP sittende i sjefsstolen.

– Det som skjedde ved lokalvalget i 2007, er ikke akkurat det jeg forbinder med demokrati, men slik ble det altså.

Stoltenberg besøkte Costa Blanca

Marylène Albentosa Ruso og Jens Stoltenberg

I forbindelse med forberedelsene til Jens Stoltenberg sitt besøk til Costa Blanca 17. Mai 2010 tok ordfører i Guardamar del Segura, Marylène Albentosa Ruso (PSOE) opp nordmenns manglende mulighet for å stå på valgliste i Spania. Hun har selv vært på offisielt besøk i Norge hvor hun blant annet traff Oslos ordfører Fabian Stang. Ordføreren i Guardamar ville gjerne hatt med nordmenn på valglisten i sin kommune dersom det skulle la seg gjøre uten å bryte spansk lov vel og merke. En problemstilling man der har vært klar over der siden lokalvalget i 2007.

– Det ble poengtert at det var litt rart at man likevel hadde fått dette til i Alfaz del Pi. Via partikolleger i PSOE ble det opprettet kontakt med rådhuset i Alfaz del Pi. Det ble spurt om hvordan de hadde fått til å ha en norsk statsborger på valglisten og latt ham sitte som byråd i fire år. Det ble ganske fort helt tyst fra Alfaz del Pi om denne saken forteller Mona Nilsen.

– Dette må de da ha vært klar over, om de ikke viste det fra første dag må de da ha oppdaget det på ett eller annet tidspunkt. Dersom det skjedde er det lov å beklage.

– Rådhuset i Alfaz del Pi ønsket ikke å snakke om saken og har ikke svart på henvendelser om hvordan de har fått la nordmenn stå på valglistene i kommunen.

Arbeiderpartiet formaliserer sitt samarbeide med PSOE

– Vi ønsket jo også at via våre kontakter at vi sammen kunne arbeide mot Madrid for å eventuelt endre på dagens regelverk. PSOE har jo ett formelt samarbeid med Arbeiderpartiet som også har ett lokallag i Alfaz del Pi. Forutsetningene for å få til noe burde jo være gode om viljen er der, forteller Mona Nilsen til Spaniaposten.

Tvil rundt Brochmann-utvalget
Mona Nilsen var en av de nordmenn som ble invitert til å komme med innspill til utvalget AP-regjeringen har satt ned for å “se på effekten av større mobilitet i befolkningen og hva slags utfordringer den norske velferdsmodellen møter på grunn av mer bevegelse over landegrensene” som det heter i utvalgets mandat.

Foran utvalget understreket hun viktigheten av at man ikke bare fokuserer på pensjonister i Spania.

– Det finnes i Spania flere tusen norske næringsdrivende og vanlig arbeidende nordmenn som ofte blir oversett av både utvalg og journalister fra Norge.

Dette er grupper som aldri samles på noe vis for å diskutere sine eventuelle problemer og behov. Foruten ett opphav i Norge har man kanskje også lite til felles kan det føles som.

– Intensjonen var nok god men jeg tviler på at det vil ende i noe for det bedre. Det kan virke som utvalget er nedsatt av regjeringen for å spare penger. På flere måter kontrollere utvandringen for å forebygge at det blir ett for stort pengesluk. Og jeg sitter vel dessverre med en følelse av at dette ikke ender i noe. Jeg håper virkelig ikke dette skyldes en mangel på politisk vilje, eller forutinntatte holdninger.

Nilsen har vært involvert i flere saker som vedgår nordmenn i Spania siste årene. Gjennom hennes engasjement i spanske PSOE og Det norske Arbeiderpartiet har hun fulgt godt med på norske statens praktisering av lover og regler i tema som angår skatt, NAV, helsekort og lite fornuftige regler for utflytting fra Norge med dobbelskatt i flere år som konsekvens for de som vil flytter ut av Norge.

– Jeg hadde vel forventet mer velvilje enn hva vi har møtt fra norske myndigheter i de sakene vi har tatt opp via partikanalene. Informasjon har vært for dårlig og kommet for sent. Saken om kildeskatten er en av de som viser dette.

Innføringen av kildeskatt er unntatt nordmenn som er bosatt i Spania, men dårlig informasjon fra norske myndigheter har skapt mye uro og usikkerhet blant norske pensjonister i Spania.

I september 2010 var Mona Nielsen i møte med partifeller, inkludert medlemmer av utenrikskomiteen. Hun informerte blant annet om nettopp nordmenns behov for å kunne stå på liste i Spania ved lokale valg. Mye har endret seg siden den gangen dagens lovverk ble etablert i perioden 1990-1991. Den gangen var det var flere spanjoler i Norge enn dagens situasjon hvor norske innvandrere bosatt i Spania har blitt en langt større gruppe enn de spanske statsborgerne som bor i Norge.

Det var en utveksling mellom den gang Norges ambassadør til Spania, Leif Mevik og den spanske utenriksminister Francisco Fernandez Ordoñez som førte til avtalen som ga nordmenn mulighet til å stemme ved lokale og regionale valg i Spania samtidig som spanske borgere bosatt i Norge fikk avgi stemme ved kommune- og fylkestingsvalg i Norge.

Dagens regelverk som tillater nordmenn å stemme ved lokalvalg, det å stå til valg ved spanske valg har aldri vært lovlig for nordmenn i Spania. De nordmenn som til nå har stilt på liste har gjort det i strid med spansk lov.

Vedlegg:

[PDF] Avtalen mellom Norges ambassadør til Spania, Leif Mevik og den spanske utenriksminister Francisco Fernandez Ordoñez.

[PDF] Pressemelding fra INE (Spanias nasjonale byrå for statistikk) om utlendingers stemmerett i Spania.

[PDF] Den spanske lovteksten (Boletin Oficial del Estado)

[PDF ]Informasjon fra Alicante provinsen om valg, hvem som kan velge og hvem som kan bli valgt.

Les også:

Eric Svanberg (PP) får ikke stille til gjenvalg

Guardamar: Ordfører på Norgesbesøk

Zapatero på 17. mai: – En slik gjestfrihet, toleranse og optimisme må vi ta med oss inn i fremtiden

– Spania har tilpasset seg demokratiet i rekordfart

Vikingposten med løgn om nordmenn og valg i Spania

11. november publiserte Spaniaposten nyheten om at Eric Svanberg ikke får fortsette på listen for Partido Popular i Alfaz del Pi. Internt i partiet har man lenge snakket om ”hans juridiske problemer”. Nordmannen satt som byråd for sport og ungdom i Alfaz del Pi kommune fra 2003 til 2007 til tross for at spansk lov sier spesifikt om nordmenn at man kun kan delta som velger men ikke bli valgt eller stille på liste.

25. november kom Vikingposten med “nyheten” om at både Svanberg og Marandi som nordmenn lovlig kan stille som kanidater.

I valginfo fra «Diputacion de Alicante» står det:

«Por su parte, los nacionales extracomunitarios, incluidos los ciudadanos noruegos, no tienen reconocido el derecho de sufragio pasivo y, en consecuencia, no pueden ser elegidos.»

Oversatt til norsk:

«Ikke EU-borgere, deriblant norske borgere, har ikke rett til passiv deltakelse og kan derfor ikke bli valgt.»

Lovteksten finnes i «Boletin Oficial del Estado» som ble publisert 27.06.1991.

25. November publiserer Vikingposten sitt ”svar” på dette i artikkel hvor de skriver ”Eric Svanberg og Elisabeth Marandi er begge norske statsborgere, men oppfyller kravene til å stille som politikere og kandidater til kommunevalg i Spania.”

Videre står det i samme artikkel i Vikingposten. ”Har du meldt flytting til Spania og bodd her i mer enn tre år, kan du stemme ved valget til våren.”

Også dette er helt feil, ingen får stemme ved valg i Spania uten å være oppført i valgmanntallet.

De nordmenn som følger Vikingpostens beskrivelse av hvordan man stemmer ved lokalvalget til våren vil i beste fall bli avvist ved valglokalet.

Les Spaniapostens sak: Slik får du stemmerett i Spania

Artikkelen Vikingposten publiserte ble siden fjernet fra nettsiden etter at Spaniapostens redaktør tok kontakt med dem. Men en kopi av artikkelen fra 25. november finnes uansett lagret her. Det har ikke blitt publisert noen beklagelse, korrigering eller noen forklaring på skandaleoppslaget fra Vikingpostens side.

Elisabeth Pariza MarandiElisabeth Pariza Marandi (PSOE) har over lang tid feilaktig blitt fremstilt i Vikingposten som folkevalgt og ”ordførerens høyre hånd” i Alfaz del Pi. Helt presist er dette ikke, Marandi arbeider i en stilling underlagt byråden Genoveva Tent (PSOE), i Alfaz del Pi kommune og skal først og fremst bistå henne i tillegg til å være er kommunens «norske» kontaktperson.

Marandi har ennå ikke svart på Spaniapostens spørsmål om hennes eventuelle norske statsborgerskap og valgbarhet ved kommunevalg. Det er uansett en teoretisk problemstilling ettersom hun ikke har vært aktuell som kanidat på noen valgliste.

Hennes svært begrensede erfaring fra arbeidslivet består i hovedsak av det hun har gjort med sine foreldre som arbeider med eiendom i Alfaz del Pi kommune. Elisabeth Pariza Marandi har tidligere sagt til Spaniaposten at de «de største» i Alfaz del Pi.

Brukte politisk stilling for å selge eiendom
Eric Svanberg (PP) har brukt sin trolig ulovlige rolle i politikken til å promotere seg selv som eiendomsmegler. 26.11.2011 finner Spaniaposten denne teksten på finn.no i tilknytning til flere eiendomer som er lagt ut for salg på den norske eiendomsportalen.

”SUNLIM drives av nordmannen Eric Svanberg som var den første utlending som er valgt inn i et spansk kommunestyre og han sitter fortsatt i kommunestyret i Alfaz kommune. Det sier seg selv at han har en bred kontaktflate og en solid kunnskap om kommunen, og at han har solid forankring både i det spanske og det norske miljøet i området.”

Objektene med teksten er fjernet fra finn.no etter Spaniapostens oppslag men en kopi finnes lagret her.

Eric Svanberg var blant annet ansiktet utad for selskapet ”SUNLIM” som forsøkte å realisere prosjektet «Palmelunden seniorboliger» i Alfaz del Pi. Prosjektet ble markedsført over flere helsiders annonser i Vikingposten men det ble aldri realisert.

Det er Vikingpostens Leif Kverneland, som skrev artikkelen som ”hvitvasket” Svanberg. Journalisten kjøpte sin bolig i Alfaz del Pi av nettopp den utbyggeren Eric Svanberg arbeidet for inntil nylig.

Eric Svanberg - Leif Kverneland

Sammen har de to blant annet deltatt som statister under innspillingen av ”Asterix” på Costa Blanca. Her Svanberg avbildet nede til venstre med Leif Kverneland øverst til høyre.

Den aktuelle utbyggeren er naboen til Kverneland

Kverneland har gitt politiker og eiendomsmegler Svanberg og utbyggeren han arbeidet for, mye utelukkende positiv omtale siste årene.

Nå også ett forsøk på å hvitvaske den tidligere politikeren i en svært alvorlig sak.

FØR: Til tross for at vi i SpaniaPosten la frem klare henvisninger til spansk lov som tydelig viste at norske borgere ikke kan stille til valg i Spania valgte Vikingposten å hevde det helt motsatte.

ETTER: Uten noen beklagelse eller kommentar i artikkelen fjernet Vikingposten bilde av den ulovlig valgte byråden og tok bort påstanden om at nordmenn kunne stå på valglister i Spania.

Les også:

Eric Svanberg (PP) får ikke stille til gjenvalg

PP’s norske kontakt nekter partitilknytning

Alfaz del Pi: Byråd med dyre vaner

Alfaz del Crime: Svindel fra invalide og formuer stjålet fra norske pensjonister