12.3 C
Alicante
30.4 C
Málaga
19.1 C
Las Palmas de Gran Canaria

Reuma-Sols ”mor” ser tilbake

Maurid Hagen Brandser (73) fra Bodø, blir av mange sett på som Reuma- Sols ”mor”. Som den eneste kvinnelige forbundsleder i Norsk Revmatikerforbunds (NRF) 59 årige historie, skrev hun sammen med daværende nestleder Per Aage Bjørke, under dokumentene for kjøp av eiendommen som i dag er Reuma-Sol, i urbanisasjonen Foya Blanca i Alfaz del Pi.  Kjøpet var Brandsers ide, navnet fant hun på selv og åpningen fant sted 14. april 1994. Hennes drøm ble til virkelighet og i dag feirer hun jubileet som æresmedlem ved senteret.

Maurid Hagen Brandser (73) fra Bodø, blir av mange sett på som Reuma- Sols ”mor”. Som den eneste kvinnelige forbundsleder i Norsk Revmatikerforbunds (NRF) 59 årige historie, skrev hun sammen med daværende nestleder Per Aage Bjørke, under dokumentene for kjøp av eiendommen som i dag er Reuma-Sol, i urbanisasjonen Foya Blanca i Alfaz del Pi.  Kjøpet var Brandsers ide, navnet fant hun på selv og åpningen fant sted 14. april 1994. Hennes drøm ble til virkelighet og i dag feirer hun jubileet som æresmedlem ved senteret.

-Det er ikke riktig at Reuma- Sol er 10 år. Det er Reuma-Sol’s “nye” del hvor behandlingnee utføres som er 10 år i år, forklarer Maurid Hagen Brandser til Spaniaposten.

Hun har tatt turen til Costa Blancakysten for å feire Reuma- Sols 10 årsjubileum. Brandser forteller at selve grunnideen startet i 1987. Da var hun forbundsleder for NRF og i Finnmark så de på mulighetene for å starte opp et rehabeliteringssenter for revmatikere i et varmere strøk. Dette lot seg ikke finansiere og Brandser tok ideen videre til NRF sentralt.

-Reuma-Sol kom ikke rekende på ei fjøl. Det var en lang påvirkningsprosess som vedvarte i mange år, forteller hun ettertrykkelig.

Det var den gang 47.000 medlemmer i NRF og det var ikke alle som var for ideen. Men etter flere år med bearbeidelse, tanker og undersøkelser fikk Brandser trumfet viljen sin igjennom og jobben med å finne en ideell  plass til et rehabilteringssenter for revmatikere ble satt i gang.

-Vi reiste til blant annet Israel, det spanske fastlandet og Kanariøyene for å finne en egnet plass, forteller den tidligere forbundslederen.

Kjøpte Reuma-Sol på tvangsauksjon
Året var 1990 og hele Costa Blancakysten ble finkjemmet, erindrer hun. På et tidlig tidspunkt i befaringen, kom NRF i kontakt med Johan Warpe, som da eide det som nå er eiendommen til Reuma-Sol.

-Vi ble hentet i Cadillac og Warpe presenterte ideen om å bygge ut sin eiendom for oss. Jeg ble helt bergtatt da jeg kom hit og så den fantastiske fincaen og appelsinlundene som var hjemmet til Warpe og hans familie. Det ble ingenting av den gang, men jeg ble lidenskapelig forelsket i stedet, forteller Brandser med et stort smil.

Warpe-konkursen
Johan Warpe drev stort innen eiendom men hadde bommet på flere prosjekter. Han oppførte blant annet “Interlux” bygget  i Avda. Pais Valenciana hvor “Den norske klubben” fikk sine lokaler som en konsekvens av Warpes økonomiske problemer. Navnet på bygget skal angivelig henvise til skatteparadiset hvor pengene angivelig kom via,  nemlig Luxemburg. Også bygningene vis a vis “Casa de Cultura” var det Warpe som stod bak. Men han gikk konkurs og slik endte revmatikerforbundet senere opp med Warpes finca på Foya Blanca i Alfaz del Pi.

Tre år senere, etter en befaring på Costa del Sol, fortalte en eiendomsmegler Brandser at Warpes tidligere  finca og eiendom på Foya Blanca var på tvangsaukjon for tredje gang. NRF snudde seg fort rundt, la inn et bud og fikk tilslag på 4.3 millioner kroner.

-Jeg glemmer det aldri. I november 1993, signerte Per Åge og jeg kjøpskontrakten på tinghuset i Benidorm. Vi kom til fincaen sent på natten. Alt var mørkt. Strømmen var tatt og hele området var plombert. Alt av verdi var borte og det skulle jo ikke gå an når området var plombert, bemerker den tidligere forbundslederen.

Hun forteller at de måtte begynne fra start. Kopper, glass, bestikk, hundrevis av vinflasker, sengetøy, det vakre flygelet og store deler av møblene var borte fra fincaen. Det eneste som stod igjen, var et stort tungt spisebord og noen lamper. De vakre blomstene hun hadde sett for tre år siden var døde og store deler av fincaen hadde forfalt i løpet av kort tid.

-Vi fant også ut at halve tennisbanen var eid av John Fredriksen, men den fikk vi kjøpt mot en kompensasjon. Jeg tok ansvaret for å kjøpe alt nytt til fincaen og Per Åge tok ansvaret for det utvendige. Det var mye vi ikke hadde regnet med og selvsagt hadde vi mange hjelpere. Det eneste ordet jeg kunne på spansk var basura, som betyr søppel, ler Brandser.

19,8 mål tomt ble kjøpt med tanke på utbygging av senteret som stod ferdig i juli 2000. Fincaen, samt en garasje, som i dag er gjort om til butikk og to leiligheter, hørte med. Det samme gjorde den frodige appelsinlunden, et svømmebasseng og en tennisbane, forteller hun. 

-På åpningen den 14 april 1994, ble 30 mennnesker invitert og 130 møtte opp. Det var stor begeistring når representantskapet fikk se hva styret hadde kjøpt, erindrer Reuma-Sols ”mor”.

Finansieringen
I 1989 ble de første midlene satt av på et eget fond til rehabiliteringsprosjektet. Fram til 1992 vokste fondet til nesten seks millioner kroner, med bidrag fra Blå Nellik-aksjonen i 1991. 

I følge NRFs medlemsblad Revmatikeren, var entusiasmen rundt om i foreninger og lag stor, og organisasjonen viste en enorm kreativitet i å samle inn penger til det nye senteret. I tillegg ga Lions Røde fjær-aksjon 5,5 millioner kroner til prosjektet, sier Brandser til Spaniaposten.  Revmatikeren forteller at det avgjørende bidra¬get kom da senteret ble et tre år langt byggeprosjekt, støttet med hele 17, 5 milloner kroner, i regi av Stif¬telsen Helse og Rehabilitering (nå Extrastiftelsen).

Første tiden på Reuma Sol
I begynnelsen av Reuma- Sols historie, brukte forbundet stedet for grupper organisert gjennom fylkeslag. Alle styrte seg selv og bodde på fincaen som totalt hadde 20 sengeplasser.

-Vi hadde ikke dyner og Per Åge (som senere ble direktør) kjøpte over 20 dyner og puter i Møre og Romsdal. I tollen visste de ikke helt hva de skulle tro, forteller Brandser med et smil.

Fremtiden
På spørsmålet om hva hun synes om Reuma-Sol i dag og fremtiden, svarer Brandser at hun er glad for at aksjekapitalen nå skal utvides, slik at nødvendig vedlikehold blir gjennomført. Hun synes det er bekymringsfult at det har blitt store nedskjæringer i personalet og at refusjonen på fysikalsk behandling i utlandet står i fare for å falle bort. Å ta den vekk vil bli en  katastrofe for Reuma-Sol, hevder hun.

– Fremtiden kan ingen spå. Vi i Norge må bruke Reuma-Sol  bevisst. Den trenger oss, avslutter Brandser litt bestemt.


Av:Linda Jeppesen

[the_ad_group id="8585"]
[the_ad_group id="25373"]
[the_ad_group id="8584"]
[the_ad_group id="8584"]
[the_ad_group id="8584"]
[the_ad_group id="25369"]

Relaterte saker

- Advertisement -[the_ad_group id="8585"]