Tradisjonen tro var det stor spenning i luften og mange løpere under på den første dagen i den tradisjonsrike San Fermin-festivalen i Pamplona. I en medisinsk rapport fra sykehuset i Navarra meldes det at to personer er innlagt på sykehuset med alvorlige skader mens en tredje ble spiddet i underlivet.

Mens nordmenn har Europas nest billigste bensin, så er spanjolene blant de som betaler mest for bensinen. Beregningene er ikke gjort i kroner og øre eller euro og cent, men ut fra hvor stor andel det enkelte lands innbyggere må bruke for å kjøpe drivstoff. Sveits har Europas billigste bensin.

Lave fødselstall og høyere forventet levealder har de siste tredve, førti årene gjort den spanske befolkningen til en av verdens eldste. I følge statistikk fra FN var 17,1 prosent av landets befolkning i 2010 over 65 år. Innen 2050 er det forventet at andelen har steget til 34,5 prosent. Det vil i så fall gjøre spanjolene til den tredje eldste befolkningen i verden etter japanere og sør-koreanere.

Under tittelen «No hay niños para el parque» (Det finnes ikke barn til lekeplassen) refererer avisen El País til hvordan den såkalte eldrebølgen har gjort Spania til ett av de «eldste» landene i verden. Siden 1970 har gjennomsnittlig forventet levealder gått fra 75 til 85 for kvinner og fra 69 til 79 for menn. I tillegg har fødselstallene gått gradvis nedover siden 1960-tallet og ligger i dag på kun 9,7 fødsler per 1.000 innbyggere (2012) eller 1,3 barn per kvinne. Til sammenlikning er fødselsraten i Norge, der eldrebølgen også er et kjent fenomen, på rundt 1,8 barn per kvinne.

Men i motsetning til Norge forverres situasjonen i Spania i dag av høy arbeidsledighet og lav sysselsetting. Mange unge spanjoler har de senere årene emigrert til utlandet for å finne arbeid. Det samme gjør seg gjeldene blant landets unge innvandrerbefolkning. Dermed oppstår det en situasjonen der den yngre generasjonen drar, mens de eldre blir igjen.

At befolkningen blir stadig eldre skyldes også at man i de utviklede landene i dag lever sunnere liv, med mer vaksinering og større beskyttelse mot sykdommer og et generelt bedre helsetilbud. For Spanias del er det også en utbredt oppfatning at kostholdet, rikt på frukt, grønsaker, fisk og olivenolje, og det milde klimaet er med på å øke levealderen.

I en rapport publisert i det britiske tidsskriftet The Lancet ble Spania i fjor rangert som ett av verdens sunneste land å leve i. Med en forventet levealder på mellom 81-82 år i gjennomsnitt for kvinner og menn havnet landet øverst på listen i Europa og foran land som Australia, Canada, Norge og USA på verdensbasis. Spania regnes også for å være blant de landene i verden der befolkningen har minst helseplager sent i livet. I tillegg er det spanske helsevesenet ansett for å være blant de beste i verden, rangert som nummer syv av Verdens helseorganisasjon allerede i 2000.

Økt forventet levealder i kombinasjon med manglende tilvekst i fødselsraten fører imidlertid også til bekymring over hvilke samfunnsøkonomiske konsekvensen dette vil kunne få i fremtiden.

Hvor arbeidskraften skal komme fra i årene fremover og hvem som skal ta vare på landets eldre og uføre er et kjent problem for Europa og vestlige land generelt. Problemet forsterkes imidlertid i Spania av en velferdsmodell som i større grad er bygget opp rundt jobb, forsikring og private velferdstilbud fremfor universale og statlige løsninger.

Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet slik man har opplevd i Spania etter finanskrisen rammer derfor familier med arbeidsløse hardere enn det som for eksempel er tilfelle i de nordiske landene der det i større grad er lagt opp til en offentlig styrt velferdsproduksjon med «heldekkende» tilbud og en mer inkluderende sosialpolitikk overfor barnefamilier.

Også andre syd-europeiske land som Portugal, Italia og Hellas er i følge FNs statistikk i samme bås som Spania med en forventet utvikling der over 30 prosent av befolkningen vil være over 65 år i 2050. De landene i verden som vil ha den høyeste andelen er i følge prediksjonene Japan og Sør-Korea med henholdsvis 36,5 og 34,9 prosent. Nederst på listen ligger Pakistan, Kenia og Nigeria, alle med en forventet andel på under ti prosent.

Et nytt vitnemål er presentert i bedragerisaken mot prinsesse Cristina og hennes ektemann Iñaki Urdangarín. Vedkommende vitne som er medtiltalt i saken peker ut Urdangarín og hans tidligere kompanjong Diego Torres som de eneste ansvarlige og fritar prinsessen for all skyld. Mannen som har «skaffet» det nye vitnet er statsadvokat Pedro Horrach, en kjent støttespiller av prinsessen.

I følge det nye vitnet som jobbet som regnskapsfører for Urdangarín og Torres i Instituto Nóos var millionbedrageriet de er tiltalt for nøye planlagt. De to skal ha opprettet fiktive firmaer, overpriset oppdrag og tatt seg betalt for prosjekter som aldri ble realisert. Videre hevdes det at prinsessen hverken kjente til disse planene eller tok del i gjennomføringen av dem.

Les også: Tar side i prinsesse-saken

Dersom den nye forklaringen blir tatt på alvor av dommeren i saken, er det fremdeles usikkert om den vil hjelpe prinsessen. Forklaringen inneholder nemlig også informasjon som kan tolkes i motsatt retning.

Fra før vet man at firmaet Aizóon har spilt en viktig rolle i saken, et firma som Urdangarín og prinsessen eier sammen. Det nye vitnet, Marco Tejeiro, bekrefter angivelig at dette firmaet ble brukt til å svindle penger, noe tidligere vitneforklaringer og bevis også tilsier. Prinsessen eier femti prosent av selskapet og skal ha brukt av midlene som ektemannen er beskyldt for å ha underslått og overført til firmaet. I tillegg skal hun også ha vært informert om beslutninger underveis relatert til firmaets disposisjoner.

Hvor stor vekt det legges på den nye forklaringen er uklart. Vitnemålet som formelt skal avgis i retten i Palma 12. juli er frembrakt av statsadvokaten for antikorrupsjonsenheten i Palma på Mallorca, Pedro Horrach, en person som fra starten av har stått på prinsessens side i saken. I tillegg er vitnet Tejeiro selv tiltalt i saken og kan ha egne grunner for å endre forklaring.

Urdangarín-saken (Caso Nóos)

Prinsesse Cristina som er kong Felipe VI´s storesøster er tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger med en strafferamme på elleve års fengsel. Forholdet inngår i bedragerisaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín og hans tidligere kompanjong Diego Torres som sammen står tiltalt for å ha svindlet rundt seks millioner euro gjennom nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos. Midlene har i hovedsak kommet fra PPs regionsadministrasjon på Balearene da korrupsjonsdømte Jaume Matas var regionspresident og fra Comunidad Valenciana under Francisco Camps. Til sammen 16 personer er tiltalt i saken. Både prinsessen og ektemannen beskyldes for å ha brukt statusen som medlemmer av det spanske kongehuset til å skaffe offentlig støtte til «samfunnstjenelige» prosjekter i Nóos-organisasjonen, for deretter å overføre deler av pengene til seg selv via selskapet Aizóon. Urdangarín skal som kong Juan Carlos svigersønn angivelig på et tidspunkt ha hatt så mye tillit hos PP-politikere at den offentlige millionstøtten ble gitt uten at han trengte å legge frem detaljerte budsjetter eller på andre måter legitimere beløpene. Prinsessen er tiltalt for hvitvasking av penger og skatteunndragelse i forbindelse med forvaltningen og bruken av midlene Urdangarín overførte til selskapet Aizóon.

Staten Qatar ønsker å kjøpe den nedlagte tyrefektingsarenaen Plaza de toros Monumental i Barcelona. Formålet med kjøpet skal være å gjøre arenaen om til hovedmoské for det islamske samfunnet i den katalanske hovedstaden. I følge avisen El Mundo har den qatarske emiren Tamim bin Hamad Al Thani lagt 2,2 milliarder euro på bordet for å sikre seg det hundre år gamle art nouveau-bygget som i dag eies av kino- og teaterselskapet Grup Balaña. Dersom kjøpet realiseres vil det verneverdige bygget forvandles til en av verdens største moskeer, med butikker, restauranter og eget museum om Islam.

Partido Populars tidligere kasserer Luis Bárcenas har sittet i varetekt siden 27. juni i fjor. I løpet av året som er gått er det lagt frem omfattende bevis både mot ham og mot partiorganisasjonen. Mer enn hundre personer er avhørt i saken, en straffesak som handler om Bárcenas og hans millionsvindel, om forbindelsene til nettverket Gürtel og om PPs korrupsjon og ulovlige finansiering siden 1990-tallet. Tirsdag 1. juli ble det også tatt ut tiltale mot Bárcenas´ forgjenger Álvaro Lapuerta.

Siden varetektsfengslingen for ett år siden har Luis Bárcenas søkt om å slippe fri mot kausjon hele fem ganger. Hver gang er søknaden blitt avslått. Dommeren i saken har det siste året avhørt 127 personer og lagt frem et bevismateriale der det fremgår at den tidligere kassereren i Partido Popular ikke bare har drevet med svindel men også at partiet i en årrekke har operert med skjulte regnskaper. Dersom informasjonen som foreligger er riktig, har Bárcenas i flere år sittet med ansvaret for en korrupt økonomi der PP har mottatt ulovlige donasjoner fra forskjellige firmaer i Spania og til gjengjeld forsynte dem med gunstige avtaler og oppdrag gjennom partiets ledelse i kommuner, provinser og regioner.

Ulovlig finansiering og svarte bonuser

Pengene som står oppført i det skjulte regnskapet skal blant annet ha gått til å betale partiets valgkampanjer. I tillegg skal månedlige bonuser ha blitt betalt ut svart til medlemmer av partiledelsen, nåværende statsminister Mariano Rajoy inkludert.

Dommeren som leder etterforskningen i saken uttalte allerede i november 2013 at det var lagt frem nok materiale til å anklage Partido Popular for flere år med skattejuks og ulovlig finansiering. Det betyr i så fall at partiets valgkampanjer, regjeringsvalget i 2011 inkludert, er blitt betalt med svarte penger. Deretter kommer spørsmålet om korrupsjon og Bárcenas´ forbindelser til forskjellige firmaer og aktørene i det såkalte Gürtel-nettverket.

Bárcenas-saken

Luis Bárcenas ble første gang tiltalt i 2009 i forbindelsen med opprullingen av korrupsjonssaken Gürtel i Valencia. Tiltalen ble imidlertid trukket tilbake etter anke fra hans advokater. Saken fikk dermed ingen følger for Bárcenas´ rolle i partiet. Han forsatte med betrodde verv og hadde partileder Mariano Rajoy på sin side.

Men mistanken om at Bárcenas var involvert i korrupsjon vedvarte. Etterforskingen i Gürtel-saken fortsatte og i slutten av 2012 kom avsløringen om at han hadde hatt millioner av euro på konto i Sveits. En måned senere ble det også kjent at PP hadde operert med svart økonomi da avisen El País trykket bilder av et utvalg sider fra det skjulte regnskapet.

Endret forklaring

Bárcenas ble dermed tiltalt på nytt. I nye avhør påstod han imidlertid at pengene i Sveits var hans egne, angivelig over 40 millioner euro. I følge ham selv hadde han tjent millionene på aksjespekulasjon og kjøp og salg av kunst. Han nektet også for at det i det hele tatt fantes et skult regnskap.

Bárcenas ble ikke trodd og ble ukentlig kalt inn til avhør. Etter hvert ble han også fratatt passet i frykt for at han skulle rømme landet. Det var imidlertid ikke før han ble varetektsfengslet fem måneder senere, den 27. juni, at han valgte å endre forklaring. I nye avhør innrømmet Bárcenas at det stemte at partiet hadde hatt en skjult økonomi og vedkjente seg håndskriften i regnskapet El País hadde hatt på trykk.

Endringen av forklaringen ble et gjennombrudd i saken. Samtidig mistet Bárcenas den siste rest av støtte han hadde hatt hos ledelsen i Partido Popular, statsminister Mariano Rajoy inkludert. Partiet hadde før dette gått til sak mot El País for beskyldingene i avisen, en anklage de senere trakk tilbake.

Skylder på kassereren

Bevisene i Bárcenas-saken vitner om omfattende korrupsjon gjennom flere år. En rekke personer innen blant annet bygge- og anleggsbransjen i Spania står tiltalt i saken. Blant det impliserte finner vi også aktørene i Gürtel-nettverket, som regnes for å ha hatt en sentral rolle i saken – spesielt knyttet opp mot PP i Valencia, men også i Madrid og fire andre regioner i landet. Nettverkets antatte leder Francisco Correa («Gürtel») har vært inne i bildet helt siden siden statsminister Aznars tid på slutten av 1990-tallet.

Opposisjonen har flere ganger bedt regjeringen og statsminister Mariano Rajoy om å forklare seg for Kongressen. Den 1. august i fjor ga statsministeren etter for presset. Statsministeren nektet imidlertid å snakke om korrupsjonsanklagene mot partiet og la i stedet all skyld på den gamle kassereren. Den eneste feilen han innrømmet å ha gjort var i følge ham selv å ha stolt på Bárcenas.

Ny tiltale

Bárcenas hevder på sin side at ulovlig finansiering og svart økonomi har vært fast praksis i partiet i en årrekke og at det gjelder partiets administrasjonen i alle deler av landet. I tillegg til disse innrømmelsene foreligger det vitneuttalelser fra et dusin personer som har bekreftet å ha gjort avtaler under bordet med partiet. For få dager siden pekte Bárcenas også ut mannen som hadde regnskapsjobben før ham, Álvaro Lapuerta, som en sentral person i saken som i mange år skal ha hatt nære forbindelser til en rekke firmaer. Den 86 år gamle Lapuerta har allerede vært kalt inn til avhør, men har grunnet sin reduserte helsetilstand ikke vært utsatt for det samme presset som Bárcenas. Den 1. juli i år ble det imidlertid tatt ut tiltale også mot ham. Partido Populars to siste regnskapsførere sitter dermed på tiltalebenken i saken.