Tirsdag 28. oktober er det nøyaktig 100 år siden det første toget fra Alicante rullet inn på togstasjonen i Altea. Toget regnes som et landemerke nord på Costa Blanca og følger kystlinjen gjennom steder som Benidorm, Villajoyosa, Alfaz del Pi, Albir, Altea, Calpe og Benisa. Linjen har overlevd en rekke kriser og gjennomgått fornyelse i flere omganger, nå sist med en planlagt modernisering av lokomotivene på strekningen mellom Benidorm og Dénia. Trenet de la Marina som toget tradisjonelt er blitt kalt har i dag rundt fem millioner reisende i året.

Trenet de la Marina går fra Alicante til Dénia gjennom distriktene Marina Baja og Marina Alta. Blant stasjonene på den nærmere ti mil lange linjen finner man El Campello, Villajoyosa, Benidorm, Alfaz del Pi, Albir, Altea, Calpe og Benisa. Den første byggesteinen for toglinjen ble lagt i februar 1911 av daværende konge av Spania, Alfonso XIII. Byggingen startet ved det som skulle bli togstasjonen i Villajoyosa.

Planene om et tog mellom provinshovedstaden Alicante og havnebyene lenger nord hadde imidlertid eksistert lenge før dette. I følge Alicante-avisen Información gikk det hele tredve år fra de første planene ble presentert til arbeidet med å grave traseer og legge skinner kunne begynne.

Årsaken til forsinkelsene skal ha vært flere. I starten ble det angivelig planlagt tre separate linjer, den første mellom Alicante og Villajoyosa, den andre mellom Villajoyosa og Altea og den tredje mellom Altea og Dénia. Senere oppstod det tvil om hvor hensiktsmessig det var med tre linjer fremfor én. Etter hvert ble planene slått sammen og utkastet til én sammenhengende toglinje av typen lokaltog med smal sporvidde ble presentert.

Utkastet ble godkjent av Alfonso XIII i 1889 og alt lå klart til at utbyggingen kunne starte. Det skulle imidlertid gå drøye tjue år til før arbeidet kom i gang.

Først manglet det midler til finansiering av prosjektet. Etter hvert kom investorene på banene og i 1902 ble selskapet Compañía de Ferrocarriles de Alicante opprettet.

Året etter var man klare til å starte utbyggingen, men igjen oppstod det problemer. Ekspropriasjon av landområdene der togtraseen skulle bygges gikk ikke som planlagt. Sterk motstand fra landeiere og bønder i distriktet gjorde at planene måtte utsettes. Senere kastet det lokale rådet for vannforvaltning i byen San Juan (Comunidad de regantes de San Juan) seg inn i debatten og stakk nye kjepper i hjulene.

Tilslutt ble imidlertid konfliktene løst og arbeidet med traseen kunne omsider komme i gang. Den 13. februar 1911 ble byggingen av strekningen mellom Villajoyosa og Dénia påbegynt og i oktober samme år startet arbeidet med linjen mellom Villajoyosa og Alicante. I 1914 åpnet strekningen frem til Altea og året etter ble linjen forlenget til Dénia.

På de hundre årene toget har eksistert er det skjedd enorme endringer. Toget var angivelig først tenkt som et godstog som skulle knytte havnene i Alicante, Villajoyosa og Dénia sammen. Etter hvert ble toget også viktig for passasjertransport, en etterspørsel som økte i takt med den voksende turismen på Costa Blanca.

Avisen Información forteller historien om hvordan det særegne kysttoget overlevde den omfattende nedleggelsen av lokaltog i Spania på 1960- og 1970-tallet. I denne perioden ble damplokomotivene som hadde gått på strekningen byttet ut med dieseldrevne tog, noe som banet vei for nye år med drift. Toglinjens fremtid ble ytterligere sikret da det offentlige og regionale togselskapet Ferrocarriles de la Generalidad Valenciana (FGV) tok over driften i 1986.

Det viktigste løftet for banen har imidlertid skjedd de siste femten årene. På slutten av 1990-tallet og utover på 2000-tallet er toget mellom Alicante og Benidorm gjort om til strømdrevet trikk (Linje 1) og bygget ut parallelt med det store kollektivnettet som i dag utgjør TRAM Metropolitano de Alicante.

De siste årene er det også bevilget midler til fornying av traseer og tog på strekningen Benidorm-Dénia (Linje 9). Mellom Benidorm og Albir ble traseene utbedret tidligere i år. Fra 2015 til 2017 står strekket videre ut til Calpe for tur.

I tillegg er det planlagt en modernisering av togene som fra Benidorm til Dénia fremdeles er av typen dieseldrevne lokomotiver. Denne delen av Trenet de la Marina har vært i forfall i flere år og har tross kysttogets popularitet opplevd en nedgang i antall passasjerer. Strekningen har derfor vært prioritert i de siste budsjettene til regionsregjeringen i Valencia. Dersom alt går etter planen skal Linje 9 gjennomgå reparasjon og fornyelse for til sammen 43 millioner euro frem til 2020, et investeringsprogram som ble presentert i januar i fjor. På denne måten håper man å øke interessen for reiser også forbi Benidorm. Samlet sett har kysttoget fra Alicante til Dénia i dag rundt fem millioner reisende i året.

Foto: Skinnegangen mellom Altea og Calpe med klippene ved fjellet Ifach i bakgrunnen.

Canadiske helsemyndigheter gir Spania og Norge Ebola-medisin for å behandle de to helsearbeiderne som er smittet med Ebola.

En spansk sjømannsforeningen mener dens medlemmer er berettiget til å motta alderspensjon fra Norge etter å ha jobbet på norske skip i opptil 15 år. Foreningens krav går tilbake til 60-tallet og har ved flere anledninger vært tatt opp i Europaparlamentet og det spanske underhuset.

Sivilombudsmannen i Norge støtter sjømennenes krav og ber myndighetene finne en rettferdig løsning. Til det skjer lover de spanske sjømennene å forfølge kravet om norsk sjømannspensjon.

12.000 spanske sjøfolk
Den norske handelsflåten slet i perioden fra 1950 og fram til 1994 med mangel på arbeidskraft. Derfor ble blant annet mange spanske sjøfolk rekruttert til den norske handelsflåten. Det anslås at rundt 12.000 spanske sjøfolk har vært ansatt på norskregistrerte skip i løpet av denne 50-års perioden. Under denne tiden måtte sjømennene betale skatt til den norske stat.

Mangeårig krav
Talsmann for foreningen Long Hope, Alberto Paz Viñas, sier sjøfarernes krav ble presentert overfor Finansdepartementet for nesten 30 år siden. Alberto Paz Vines var selv sjømann, og begynte å jobbe i Norge i en alder av 17 år.

– Noen av våre medlemmer har arbeidet opptil 15 år på norske skip. De har blitt fratatt en grunnleggende rettighet. En rettighet som er anerkjent både i verdens menneskerettighetserklæring og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Vi fikk lov til å betale skatt, men får ikke motta alderstrygd. Den norske stat må enten utbetale alderspensjon, eller refundere de skattene våre medlemmer har betalt inn, sier en oppgitt talsperson.

Forhandlinger
Foreningen har i september arrangert møter med den norske ambassadøren i Spania, Christopher Johan Vibe, samt den spanske utenriksminister Jose Manuel Garcia-Margallo for å diskutere tvisten. Under møtet fikk den norske ambassadøren overlevert 108.000 underskrifter til støtte for sjømennenes krav.

Foreningen har også vært i møter med representanter fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for å diskutere foreningens krav og det sjømennene mener er urettferdig behandling av den norske stat.

Manglende juridisk grunnlag
Ifølge en FAFO-rapporten fra 2012 stadfester norsk lovgivning fra 3. desember 1948 at sjømenn både må være ansatt på et norsk skip og statsborger eller bosatt i Norge for å være berettiget til å motta pensjon.

Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skrev et brev til foreningen med lignende konklusjoner tilbake i 2012.

«Når det gjelder alderspensjon har utenlandske sjøfolk ansatt ombord på norske skip ikke tjent opp rettigheter etter folketrygdloven dersom de ikke bor i Norge eller et av de andre nordiske landene,» heter det i brevet fra ministeren.

Det norske utenriksdepartementet skal i forhandlingsrunder med skattemyndighetene og den spanske ambassaden i Oslo ha anerkjent at de spanske sjømennene bør motta pensjon fra Norge, men at departementet mangler juridisk grunnlag for å bidra med en løsning. Dersom partene ikke finner en løsning kan saken fremmes overfor Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

På Costa Blanca vil man til neste år kunne reise lokalt med høyhastighetstog (AVE) til både Valencia og Castellón. Det er i hvert fall løftet til regionspresident Alberto Fabra (PP). Linjene har vært under utbygging i flere år, men arbeidet er blitt utsatt en rekke ganger. Etter møte med Spanias samferdselsminister Ana Pastor (PP) lover nå Valencia-presidenten at utbyggingen skal bli ferdig innen utgangen av 2015. Foruten de tre provinshovedstedene Alicante, Valencia og Castellón vil byen Elche få egen stasjon. Fra før går det AVE-tog fra Alicante til Madrid, åpnet i juni 2013.

Politisk korrupsjon er et omfattende samfunnsproblem i Spania. Den ferske lederen i PSOE, Pedro Sanchez, varsler at innsatsen mot korrupsjon skal trappes opp. Partiet innfører nå nye etiske regler for partiets tillitsvalgte og full åpenhet om partiets økonomi.

Den siste tiden har flere av lederne i Spanias største fagforening Union General de Trabajadores (UGT) kommet i påtalemyndighetenes søkelys for korrupsjon og bedrageri.