Ett år er gått siden togulykken i Galicia der 79 mennesker mistet livet og over 130 ble skadet. Ulykken skjedde den 24. juli da et Renfe høyhastighetstog av typen Alvia sporet av i en sving tre kilometer utenfor byen Santiago de Compostela.

Togulykken i Galicia i 2013 regnes som en av de verste i spansk historie og er fremdeles under etterforskning. Hovedtiltalte i saken er føreren av toget som skal ha holdt en hastighet på over 190 kilometer i timen inn i en sving der det kun var tillat med 80. Dette skal ha ført til at samtlige av togets vogner sporet av. I tillegg har man ment at sikkerhetssystemet på den aktuelle strekningen ikke var godt nok, noe som har ført til at en rekke andre personer fra jernbaneselskapet også har vært under etterforskning. I dag er til sammen 12 personer tiltalt i saken.

Ett av de store spørsmålene har vært hvorfor det europeiske sikkerhetssystemet European Rail Traffic Management System (ERTMS) ikke var i bruk på strekningen der ulykken skjedde. Systemet er automatisk med konstant overvåkning av farten på togene. I følge avisen El Mundo har togforbindelsen mellom Ourense og Santiago dette systemet på plass, men ikke på hele strekningen. Der ERTMS mangler er man overlatt til det gamle systemet med ASFA (Anuncio de Señales y Frenado Automático), som er et konvensjonelt signalsystem.

Årsaken til at oppgraderingen i sikkerhetssystemet ikke ble gjort for ulykkesstrekningen skal ha vært ønsket om å ta i bruk infrastrukturen som allerede var der fra før. Opprinnelig skulle strekningen ha hatt det nye systemet, men for å unngå ombygging av traseen ble planene endret.

I korrupsjonsaken Noos står kongens svoger Iñaki Urdganarin og hans kone prinsesse Cristina anklaget for underslag av offentlige midler, hvitvasking av penger og skatteunndragelse.

Spansk høyesterett opprettholder dommen på fire års fengsel mot Valencia-politikeren Carlos Fabra fra Partido Popular. Fabra som i en årrekke var PPs partileder og provinspresident i Castellón ble i slutten av 2013 funnet skyldig i skatteunndragelser på til sammen 700.000 euro. I perioden 1999 til 2003 skal nærmere to millioner euro ha gått inn på PP-politikerens kontoer uten at han i ettertid er i stand til å gjøre rede for hvor pengene kommer fra. I tillegg til fengselsstraffen må Fabra betale erstatning på rundt 1,4 millioner euro.

Carlos Fabra var under etterforskning for ulike forhold av korrupsjon i over ti år. I denne perioden fikk han støtte fra ledelsen i Partido Popular som lot ham fortsette som president i provinsen Castellón. Etter at underretten kjente Fabra skyldig i skatteunndragelse i november 2013 annonserte han at han ville anke til Høyesterett og om nødvendig til Forfatningsdomstolen. I følge spanske aviser skal han imidlertid ha sagt at han «ikke var redd for å gå i fengsel» og at han ikke kom til å søke regjeringen om benådning.

Fra 1995 og helt frem til 2011 var Carlos Fabra president i provinsen Castellón. Etter det gikk han over til å bli sjef for flyplassen i samme provins, et prosjekt han selv stod bak og som i dag er blitt én av Valencias største tapsmaskiner. Da Fabra trakk seg som flyplassjef i mars i fjor, var det opparbeidet en gjeld på flere titalls millioner euro uten at man hadde klart å få i gang drift eller utsikter til flytrafikk. Fabra gikk da over til å bli sjef for handelskammeret i Castellón, en stilling han holdt på også etter at dommen på fire år ble avsagt – men som han tilslutt måtte gi slipp på. Fabra var tiltalt for misbruk av stillingen som provinspresident, korrupsjon og bestikkelser og fire tilfeller av skatteunndragelse, men ble kun dømt for det siste.

Spania fortsetter å slå rekorder i antall tilreisende. I første halvår i år mottok landet hele 28 millioner besøkende fra utlandet. Det representerer en økning på 7,3 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Økningen skyldes først og fremst tilstrømningen fra de tradisjonelt største besøksgruppene Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Alle regioner i landet der turismen er viktig for økonomien opplever økning, bortsett fra Balearene. Bare i juni kom det 6,6 millioner besøkende til landet – en økning på 4,5 prosent og det høyeste tallet for juni siden tellingene startet.

Tallene er hentet fra det spanske turistdepartementets månedlige undersøkelser om grensepasseringer (Movimientos Turísticos en Frontera). I fjor var antallet besøk fra utlandet for første gang over 60 millioner mennesker, en rekord som står for fall dersom tendensen fra i år fortsetter.

Foto: Tossa de Mar på Costa Brava, Wikimedia Commons 2006.

Regjeringen har ikke spart på utgiftene når den har pusset opp flere departementsbygg eller kjøpt nye møbler og inventar til ministrene de siste årene. Saken vekker stor oppsikt i Spania, spesielt på grunn av at statsminister Rajoy i 2012 besluttet å fryse lønningene til offentlige tjenestemenn, fjerne den ekstra lønnsutbetalingen rundt juletider og innføre ansettelsesstopp i offentlig sektor.

Det var dagsavisen El diario som den 20.juli offentliggjorde informasjon om at den spanske regjeringen har brukt mer enn 16 millioner euro i rehabilitering og innkjøp av møbler for seks departementer. Regjeringen, som til vanlig maner til nøysomhet, får nå sterk kritikk for egen pengebruk.

Millionsummen utgjør investeringene som er gjort i løpet de siste tre årene av seks departementer, Uteniks-, Forsvars-, Utviklings-, Finans-, Utdanning og kultur-, og Landbruksdepartementet.

Oppfordrer til nøysomhet – pusser opp for millionsummer

Departementet som har brukt mest midler på oppussingsarbeid og innkjøpsordning for møbler er Finansdepartementet, og nettopp det departementet som stadig oppfordrer spanjolene til nøysomhet. Finansdepartementet har brukt nesten åtte og en halv millioner euro på oppussingsarbeider i 2012 og 2013..

Mesteparten av dette beløpet ble mellom 2012 og 2013 gikk til å utføre arbeider av ulike slag i kontorene til finansminister Luis de Guindos. Den dyreste renovering var utskiftingen av det elektrisitetsopplegget i hovedbygget i Paseo de la Castellana 162 (4,5 millioner), og renovering og optimalisering av plassen i samme bygg (2,7 millioner).

Avventer svar fra flere departementer

Det var den katalanske sosialisten Jose Zaragoza som i parlamentets spørretime krevde å få vite detaljene i oppussingsarbeidet som var blitt gjennomført fra regjeringens side. Parlamentsmedlemmet ønsket også klarhet i hvilke firmaer som hadde fått tildelt oppgavene, innkjøpsordninger og anbudsprosedyrer. Så langt har Zaragoza kun mottatt svar fra seks departementer, slik at den totale summen kan bli mye høyere.