Fredag 25. desember kom det til konfrontasjoner mellom immigranter og politi i den lille kystbyen Roquetas de Mar (Almería). Opptøyene skjedde etter at en mann fra Republikken Guinea-Bissau i Vest-Afrika ble drept med kniv i en trafikk-krangel. Rundt to hundre immigranter skal senere samme dag ha tatt til gatene i protest over at ingen var blitt arrestert for drapet. Containere ble påtent og gjenstander ble kastet mot politiet. Situasjonen kom senere under kontroll da politistyrker fra både Valencia og Sevilla ble tilkalt for å hjelpe lokalt politi.

Den 41 år gamle mannen i Roquetas som fredag 25. desember døde etter en krangel i trafikken skal ha blitt stukket i magen med kniv. Gjerningsmannen, en antatt innbygger i byen, var søndag 27. desember fremdeles på frifot.

Roquetas de Mar som ligger ved Middelhavskysten i provinsen Almería helt syd i Spania er en by med over hundre nasjonaliteter og rundt 3000 immigranter fra afrikanske land syd for Sahara. Mange jobber innen det drivhusbaserte jordbruket i regionen.

I samme kommune vant en mann fra Senegal rundt 400.000 euro i det spanske julelotteriet El Gordo rett før jul. Til sammen 1.600 vinnerlodd skal ha blitt solgt i den lille kystbyen med rundt 90.000 innbyggere.

Les også: Båtflyktning vant i julelotteriet

Foto: Opptøyene i Roquetas de Mar fredag 25. desember (Youtube).

To flyktninger skal fredag 25. desember ha druknet da de forsøkte å ta seg over til Spania ved Ceuta i Afrika. Rundt 200 hundre personer skal ha stormet grensen hvorav de fleste klarte å komme seg over til spansk side, enten ved å svømme eller ta seg over det ni meter høye grensegjerdet. 104 immigranter skal ha blitt arrestert av marokkansk grensepoliti og 12 personer ble sendt på sykehus. Et tyvetalls frivillige fra Røde Kors skal ha vært tilstede og hjulpet skadde immigranter.

Den spanske enklaven Ceuta ligger i Marokko i Afrika og er en av grensene til Europa der immigranter ankommer. Stormingen av grensen fredag 25. desember er en av de største man har hatt de siste månedene. De to omkomne skal ha druknet da de forsøkte å svømme rundt grensegjerdet fra marokkansk side.

Ulykken er en av flere dødsfall ved grensen til Ceuta. I februar 2014 omkom 15 immigranter i en drukningsulykke der spanske og marokkanske grensevakter var involvert.

Les også: Skjøt i vannet «for å skremme»

Spanske Guardia Civils beslutning om å skyte gummikuler og røykbomber mot immigrantene da de befant seg i vannet skapte panikktilstander som igjen forårsaket drukningen. Det er foreløpig ikke kommet opplysninger om liknende kritikkverdig forhold i ulykken 25. desember.

Spanias statsminister Mariano Rajoy og partiet hans Partido Popular har ikke fått støtte til å danne regjering på høyresiden. Dermed har det åpnet seg en mulighet for partiene på venstresiden. De to største opposisjonspartiene PSOE og Podemos er i forhandlinger om et samarbeid, men har til nå ikke blitt enige om en plattform. Partileder i PSOE, Pedro Sánchez, ønsker ikke å gå i regjering med et parti som sier ja til folkeavstemning om uavhengighet i Catalonia. Pablo Iglesias i Podemos har på sin side sagt at han støtter regionens rett til referendum.

Catalonias ønske om løsrivelse fra Spania er i ferd med å bli et avgjørende tema for regjeringsforhandlingene mellom det spanske arbeiderpartiet PSOE og det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos. De to partiene som ble henholdsvis andre og tredje størst etter parlamentsvalget 20. desember (etter Partido Popular), er uenige om hvordan den konstitusjonelle utfordringen skal møtes. Begge partiene ønsker et samlet Spania der Catalonia er med. Podemos sier imidlertid ja til at katalanerne skal få holde folkeavstemning om spørsmålet, noe PSOE ikke ønsker.

Les også: Uavhengighetspartiene vant valget

Torsdag 24. desember møttes partilederne Pedro Sánchez (PSOE) og Pablo Iglesias (Podemos) til samtaler. Etter møtet ble det klart at de to partiene ikke kommer nærmere en avtale så lenge spørsmålet om Catalonia er uløst. Podemos sier i en uttalelse etter møtet at de er villige til å gå i forhandlinger om en regjeringsplattform, men avventer en avklaring fra PSOE.

Les også:

Støtter ikke en ny PP-regjering

Sensasjonen Podemos

Foto: Pedro Sánchez (PSOE) og Pablo Iglesias (Podemos).

En immigrant fra Senegal har vunnet 400.000 euro i det spanske julelotteriet El Gordo. Mannen kom i båt til Spania med sin kone i 2007 og ble reddet utenfor kysten av Tenerife. I dag bor paret i byen Roquetas de Mar syd i Spania der samtlige av årets vinnerlodd ble solgt. Trekningen fant sted den 22. desember. El Gordo er verdens største lotteri målt i sum penger som deles ut, totalt 2,2 milliarder euro. Julelotteriet har lang tradisjon med røtter helt tilbake til 1700-tallet.

Den 35 år gamle senegaleseren fra Roquetas de Mar (Almería) har fått livet snudd på hodet. Han og hans kone har siden de kom til landet levd av strøjobber og har til nå måttet leve svært sparsommelig. De to kom i en overfylt flyktningebåt til Kanariøyene i 2007 og ble reddet utenfor øya Tenerife.

Mannen takker i dag Spania for at han og kona er i livet. Paret bor i byen Roquetas de Mar der samtlige av årets vinnerlodd (nr. 79140) ble solgt.

Til sammen 1.600 vinnerlodd skal ha blitt solgt i den lille kystbyen med rundt 90.000 innbyggere. Byens ordfører, José Juan Rodríguez, sier til media at kommunen gleder seg stort over resultatet og at pengene kommer godt med. I følge ordføreren har byen en arbeidsledighet på hele 30 prosent, nesten ti prosent mer enn gjennomsnittet for hele Spania.

Det nasjonale julelotteriet El Gordo (Den fete) har lang tradisjon i Spania. Forløperen til dagens utgave ble innført av kong Carlos III allerede i 1763. Lotteriet er verdens største målt i sum penger som deles ut, totalt 2,2 milliarder euro (ca. 21 milliarder kroner). Årets trekning fant sted den 22. desember. Vinnerne av førstepremien får tildelt 400.000 euro hver (rundt 3,8 millioner kroner).

Les også:

El Gordo – verdens største lotteri!

Sosialdemokratenes partileder Pedro Sánchez (PSOE) sier nei til å støtte en ny konservativ regjering med Partido Popular og Mariano Rajoy som statsminister. Det ble klart etter et møte mellom Sánchez og Rajoy onsdag 23. desember. PSOE har hele tiden sagt at de ikke vil støtte Rajoy, noe PSOE-lederen kunne bekrefte etter onsdagens møte. Dermed er det fremdeles uklart hvem som vil danne ny regjering i Spania.

Det nye sentrum-høyrealternativet Ciudadanos har imidlertid sagt seg villige til å støtte Rajoy dersom de får være med på å bestemme betingelsene for regjeringsdannelsen.

Det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, som etter valget er blitt landets tredje største parti, har på sin side gjort det klart at de ikke under noen omstendigheter vil støtte den sittende konservative regjeringen.

De politiske blokkene som nå avtegner etter parlametsvalget i Spania 20. desember består av PP og Ciudadanos på høyresiden og PSOE og Podemos på venstresiden. Ingen av de to konstellasjonene har imidlertid flertall i Kongressen og er avhengig av støtte fra småpartiene for å danne regjering.

Les også:

Vil ha avtale med opposisjonen

Valget: PP betydelig redusert

Valget i Spania

Foto: Partileder i det spanske arbeiderpartiet, Partido Socialista Obrero Español (PSOE), Pedro Sánchez.

Statsminister Mariano Rajoy og det konservative regjeringspartiet Partido Popular vil inngå avtale med PSOE og Ciudadanos for å danne ny regjering i Spania. Mariano Rajoy som har vært statsminister siden 2011 begrunner ønsket om en ny periode med nødvendigheten av en «stabil regjering» og behovet for å videreføre den økonomiske politikken. Hverken sosialdemokratene i PSOE eller sentrum-høyrealternativet Ciudadanos har til nå ønsket å støtte Rajoy. Ciudadanos har imidlertid sagt seg villige til å endre beslutningen, dersom de får være med på å bestemme betingelsene for regjeringsdannelsen.

Statsminister Mariano Rajoy holdt onsdag 23. desember møte med partilederen i PSOE, Pedro Sánchez, for å diskutere situasjonen. PSOE har til nå sagt at de ikke ønsker å støtte en ny PP-regjering, men vil likevel kunne endre oppfatning dersom de gis innflytelse på politikken som skal føres de neste årene.

Dersom PSOE gir PP-regjeringen støtte til regjeringsdannelse vil de imidlertid indirekte overlater rollen som landets største opposisjonsparti til det nye Podemos, noe de til nå ikke har ønsket å gjøre. Ciudadanos har på sin side sagt at de heller ikke ønsker å støtte sittende regjering, men er villige til å endre beslutningen dersom de får være med på å bestemme betingelsene for regjeringsdannelsen.

Det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, som etter valget er blitt landets tredje største parti, har gjort det klart at de ikke under noen omstendigheter vil støtte den sittende konservative regjeringen.

For oversikt over valgresultatet se: Valget: PP betydelig redusert

Podemos som fikk over 20 prosent av stemmene i sitt første spanske parlamentsvalg har blitt valgets store vinner. Selv om det er uklart hvordan stemmer skal bli til innflytelse og endring. Partido Popular er fremdeles Spanias største parti. Partiet fikk imidlertid bare 28 prosent av stemmene og tapte dermed sitt absolutte flertall i Kongressen. Partileder og statsminister Mariano Rajoy vil nå forsøke å danne mindretallsregjering, men må forhandle med andre partier om støtte for regjeringsdannelsen. Samtidig har PSOE som landets nest største parti på 22 prosent utfordret planene og snakket om samling på venstresiden. Valgets store vinner er det nye sosialdemokratiske alternativet 

Det nye sentrum-høyeralternativet Ciudadanos gjorde også et godt valg, men tapte noe av oppslutningen de hadde tidligere i høst. Partiet lå lenge an til å bli landets nest største parti, men endte til slutt som fjerde størst med 13,9 prosent av stemmene.

Mandatfordelingen

Mandatene i den spanske kongressen (til sammen 350) ble fordelt mellom Partido Popular (123), PSOE (90), Podemos (69), Ciudadanos (40) og andre partier (28).

Av småpartiene fikk det katalanske valgsamarbeidet Esquerra Republicana de Catalunya-Catalunya Sí (ERC-CATSÍ) flest mandater. Partiet som har Catalonias løsrivelse fra Spania som kampsak fikk oppslutningen tredoblet med 2,4 prosent av stemmene og 9 mandater i Kongressen.

Podemos – valgets store vinner

Valgets store vinner var imidlertid det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos. Partiet, som ble dannet i 2014 og deltok i sitt første spanske parlamentsvalg, fikk hele 20,6 prosent av stemmene. Partileder Pablo Iglesias uttrykte valgnatten at spanjolene var blitt vitne til en ny æra i spansk politikk og påpekte at partiet var blitt størst i regionene Catalonia og Baskerland og nest størst i Madrid, Valencia, Navarra, Balearene og Galicia.

Les også: Sensasjonen Podemos

Samtidig fikk sentrum-høyre-altenrativet Ciudadanos 13,9 prosent. De to nye partiene oppnådde dermed målet om å bryte ned den tradisjonelle dominansen til PP og PSOE, to partier som helt siden starten av 1980-tallet har byttet på å danne regjering i Spania.

Rajoy utfordres

Foreløpig er det uklart hvordan den nye regjering i Spania vil se ut. Ingen av de fire største partiene har kommet med konkrete løfter om samarbeid med andre partier. Partileder og statsminister Mariano Rajoy uttalte valgnatten at han ville forsøke å danne mindretallsregjering, men er avhengig av støtte fra opposisjonen.

Samtidig har det spanske arbeiderpartiet, Partido Socialista Obrero Español (PSOE), som landets nest største parti på 22 prosent utfordret planene og snakket om samling på venstresiden. PSOE har tross sin tilbakegang ikke tapt posisjonen som landets nest største parti. Dersom det skal dennes en ny regjering uten PP, vil partiet mest sannsynlig kreve at dets nye leder Pedro Sánchez blir statsminister.

Det spanske parlamentsvalget ble holdt søndag 20. desember. Valgdeltakelsen var på 73,2 prosent, én og en halv prosent mer enn i 2011.

Les også: Valget i Spania

Regjeringspartiet Partido Popular ligger an til å bli det største partiet i det spanske parlamentsvalget. Det viste de siste meningsmålingene før valgdagen 20. desember. De tre største opposisjonpartiene, sosialdemokratene PSOE og Podemos på den ene siden og sentrum-høyrealternativet Ciudadanos på den andre, følger imidlertid tett etter i kampen om regjeringsposisjonen. Ingen av partiene ligger an til å få absolutt flertall. Situasjonen er uvant for Spania som siden starten av 1980-tallet kun hatt to store partier, PP på høyresiden og PSOE på venstresiden.

Det jevne løpet mellom de fire store partiene i Spania har skapt spenning i innspurten til landets parlamentsvalg søndag 20. desember. Regjeringspartiet Partido Popular er fremdeles landets største parti, men har tapt mellom 10 og 15 prosent av oppslutningen de hadde ved brakseieren i 2011 da partiet fikk over 40 prosent av stemmene og absolutt flertall i parlamentet.

Vil fortsette reformene

Statsminister Mariano Rajoy har kjørt hardt på at PP er det eneste partiet som kan styre Spania trygt videre i den økonomiske politikken. Regjeringen har fått støtte av EU for sine innsparingstiltak og de økonomiske reformene som er gjennomført de siste fire årene. Opposisjonen har på sin side kritisert PP for ikke å ta nok hensyn til landets mange gjeldsofre og andre marginaliserte. Mens regjeringspartiet har bidratt til at Spania er tilbake i økonomisk vekst, har forskjellene mellom fattige og rike økt. I tillegg har PP gjort seg upopulær hos mange på grunn av arbeidsreformen. Etter reformen har arbeidsledigheten gått ned, men samtidig har det blitt enklere for firmaer å si opp ansatte og antallet midlertidige kontrakter har gått kraftig opp. Partiet har også tapt oppslutning på grunn av korrupsjonsskandaler og har siden 2011 fått flere av partiets regionspolitikere dømt.

Les også: Skandaler hos 11 av 14 PP-ministere

Nytt politisk landskap

PPs kraftige tilbakegang, som blant annet ble tydelig i lokalvalgene i mai, har åpnet veien for andre partier. Det største opposisjonspartiet PSOE har imidlertid ikke vært den store vinneren i opinionen slik de normalt er når det konservative partiet går tilbake. I stedet har de to nye partiene Ciudadanos og Podemos, med fotfeste på henholdsvis høyre og venstre side av den politiske skalaen, kommet frem. Begge partienes popularitet har økt kraftig det siste året og representerer en klar utfordring til det to etablerte partiene PP og PSOE.

Les også: Tre partier like store foran valget

Situasjonen er uvant for Spania. Landet har siden starten av 1980-tallet kun hatt to store partier, PP på høyresiden og PSOE på venstresiden.

Den gamle «topartiordningen» kan være et avsluttet kapittel i spansk politikk. Tre uker før valget hadde PP, PSOE og Ciudadanos omtrent samme oppslutning på rundt 25 prosent, med Podemos rett bak. PP har etter det gått noen prosent frem og ligger igjen an til å bli landets største parti. Det betyr imidlertid ikke at Rajoy er garantert fire nye år som statsminister. Partiet ligger ikke an til å få flertall og vil mest sannsynlig være avhengig av støtte fra andre partier for å danne regjering.

Politisk samarbeid

Den nye politiske situasjonen har åpent for flere tenkbare konstellasjoner etter valget. Statsminister Mariano Rajoy og PP har allerede snakket åpent om mulige blokkdannelser og har mer eller mindre invitert til samarbeid med Ciudadanos. Det nye sentrum-høyrepartiet som ledes av den unge politikeren Albert Rivera har imidlertid ikke villet gi regjeringspartiet noen garanti om parlamentarisk støtte. Det samme gjelder de andre partiene på venstresiden, det etablerte spanske arbeiderpartiet PSOE med den nye partilederen Pedro Sánchez og den nye sosialdemokratiske alternativet Podemos, ledet av Pablo Iglesias.

Dagen før valget er det pålagt politisk stillhet, forbeholdt velgernes refleksjon (jornada de reflexión). Men da valgkampen ble avsluttet fredag 18. desember hadde ingen av partilederne kommet med konkrete løfter om samarbeid med andre partier.

Foto: Mariano Rajoy (PP), Albert Rivera (Ciudadanos), Pedro Sánchez (PSOE) og Pablo Iglesias (Podemos).

Partido Popular i Comunidad Valenciana brukte nær 100 millioner euro på å bygge Formel 1-anlegget i Valencia. Det går frem av en revisjon foretatt av dagens regionsledelse til PSOE og Compromís, offentliggjort rett før det spanske parlamentsvalget søndag 20. desember. Regionsadministrasjonen skylder fremdeles 60 prosent av pengene. I tillegg skal tidligere regionspresident Francisco Camps (PP) og hans regjeringen ha holdt regninger skjult for flere hundretusen euro, utgifter som går tilbake til årene 2009, 2010 og 2011.

Valencia by arrangerte til sammen fem Formel 1-løp fra 2008 til 2012 (Europas Grand Prix). Den gamle PP-regjeringen i Valencia-regionen skal i sin tid ha lovet at stevnet ville være et selvfinansiert prosjekt som ikke innebar utgifter for det offentlige. I dag fremgår det at byggingen av anlegg, installasjoner og infrastruktur kostet regionene hele 98,1 millioner euro (ca. 930.000 millioner kroner).

Det siste Formel-1-løpet ble arrangert i 2012. PP forsøkte å forlenge kontrakten, først i 2013 og så i 2014, men måtte til slutt gi opp da arrangøren ikke ville gå med på en prisreduksjon. Comunidad Valenciana står i dag i gjeld til firmaer og leverandører på til sammen 60 prosent av totalbeløpet. En nedbetalingsplan er vedtatt og innebærer at det skal betales 7,5 millioner euro i året fra 2016 og helt frem til 2023.