Den omstridte entreprenøren Enrique Ortiz gir opp planene om IKEA-utbygging i Alicante. Beslutningen kommer etter at byrådet nylig vedtok verning av deler av grøntarealet i Rabasa der byggingen skulle foregå. Den korrupsjonstiltalte utbyggeren har i mange år forsøkt å få prosjektet godkjent, men har møtt stor motstand fra handelstanden i Alicante, politiske partier og naturvernorganisasjoner. Kommunen vil nå forhandle direkte med IKEA og forsøke å finne et nytt området for varehuset.

Det er entreprenøren Enrique Ortiz og firmaet hans Alicante Avanza som eier den aktuielle tomten i Rabasa. I følge avisen El País har firmaets ledelse allerede formidlet til regionale myndighetene at de trekker seg fra prosjektet, en utbygging som det etter mye om og men var gitt godkjennelse til gjennom reguleringen Actuación Territorial Estratégica (ATE). Beslutningen om å trekke seg kommer etter at byrådet nylig vedtok verning av deler av grøntarealet i Rabasa der IKEA skulle ligge.

Alicante kommune vil nå selv ta over prosessen og forhandle direkte med den svenske møbelkjeden om et nytt område for utbygging.

Byrådet sier i en uttalelse at de ser frem til å slippe mellomleddet som entreprenøren Enrique Ortiz og Alicante Avanza utgjorde. Byrådet vil sette seg ned med IKEAs ledelse i Spania og så raskt som mulig finne en alternativ løsning.

Hvorvidt Costa Blanca noensinne vil få sin første IKEA-butikk er imidlertid fremdeles usikkert. Ledelsen i det svenske selskapet har nemlig tidligere avvist andre beliggenheter enn nevnte Rabasa.

Les også:

IKEA vil ikke forhandle i Alicante

Hver femte euro går til korrupsjonstiltalt utbygger

Bystyret i Valencia har vedtatt å forby okseløp med flammer. Den kontroversielle tradisjonen som går ut på at oksens horn utstyres med brennende fakler før den slippes løs i folkemengden vil være forbudt fra og med 30. juni i år. Praksisen betegnes som en «svært alvorlig dyremishandling» som ikke lenger kan aksepteres. Forslaget ble stemt frem av de rødgrønne partiene Compromís, PSOE og Podemos-partiet València en Comú. Det konservative Partido Popular stemte imot.

Flere distrikter i regionshovedstaden Valencia arrangerer hvert år folkefester der de omstridte okseløpene inngår, såkalte «toro embolado» (brennende fakler stukket på toppen av oksens horn).

I følge avisen El País inngår disse løpene i folkefestene i fire bydeler som ligger i utkanten av byen; Benimàmet, Benifaraig, Carpesa og Massarrojos.

Fra og med 30. juni vil det imidlertid være slutt på tradisjonen. Det er de rødgrønne partiene Compromís, det spanske arbeiderpartiet PSOE og Podemos-partiet València en Comú som har stemt frem forslaget.

Partiene har lenge ønsket å sette en stopper for løpene. Etter at de vant kommunevalget i fjor og tok over styringen etter over tjue år med Partido Popular, har de kunnet gjøre alvor av planene og stemme gjennom forslaget.

Les også: Debatt om tyrefekting og okseløp

Det konservative Partido Popular var ikke uventet imot vedtaket. I en uttalelse betegner de forbudet som et «angrep på valensianske tradisjoner».

Det nye byrådet i Valencia har også vedtatt å stanse alle subsidier til tyrefekting og okseløp, samt fjerne pengestøtten til skoler som driver opplæring i tyrefekting. Byrådet har tidligere også foreslått at alle stevner med okser kan arrangeres uten at dyret drepes. I forbindelse med det nye forbudet sier byrådet at de ønsker «en utvikling i retning av en by som er langt mer snill mot dyr».

Les også: Tyrefekting uten å drepe oksen?

Forbudet kommer imidlertid ikke tidsnok til å stanse toro embolado-løpet under folkefesten i Valencia-distriktet Benimàmet. Bydelen har sine arrangementer den 18. og den 24. juni. Det er ventet at løpene vil bli møtt med store protester fra dyrevernaktivister.

Prinsesse Cristina av Spanias ektemann Iñaki Urdangarin risikerer en dom på 19 års fengsel for bedrageri. Aktoratet opprettholder dermed påstanden mot den tidligere håndballproffen. Selv risikerer pinsessen åtte år for skatteunndragelse. Urdangarín-saken, eller Nóos-saken som den også kalles, gjelder styringen av nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos som Iñaki Urdangarin i flere år var leder for og der han sammen med sin kollega Diego Torres skal ha underslått offentlige midler for 6,2 millioner euro.

Urdangarín skal ha brukt firmaet Aizóon som han eier sammen med sin kone prinsesse Cristina til å hvitvaske midlene. Det er gjennom dette firmaet at også prinsessen er involvert. Hun er anklaget for å ha medvirket til unndragelse av skatt for flere hundre tusen euro, et forhold som går tilbake til perioden 2007 og 2008.

Prinsessen var tidligere også tiltalt for å ha medvirket til hvitvasking av penger gjennom samme firma. Det siste tiltalepunktet ble imidlertid senere frafalt.

En stund var det også usikkerert om prinsessens anmelder Manos Limpias ville trekke den siste anklagen mot henne. Den konservative organisjonen er i løpet av saken selv kommet under etterforskning for utpresning, men har likevel besluttet å opprettholde anklagen.

Les også: Prinsessens anklagere mistenkt for utpressing

Prinsesse Cristina er søster til Spanias kong Felipe VI og nummer seks i arverekken til den spanske tronen. Les mer om prinsessens rolle i Urdangarín-saken: Havner likevel på tiltalebenken

Tidligere ordfører Rita Barberá og resten av Partido Populars gamle kommuneledelse i Valencia skal ha betalt ut over 32 millioner euro i oppdrag til firmaer som i dag er under etterforskning for ulovlig finansiering av partiet. I følge kilder til avisen El Mundo skal mesteparten av pengene ha gått til byggefirmaet Cleop og administrerende direktør Carles Turró som ble arrestert tidligere i år.

Så å si hele den tidligere kommuneledelsen til Partido Popular i Valencia er under etterforskning. Saken har fått navnet Operación Taula etter politiets aksjon i januar i år der et tyvetalls politikere fra PP ble anholdt og avhørt.

Korrupsjonsmistankene er så omfattene at partiets sentralledelse tidligere i år så seg nødt til å suspendere hele kommunegruppen.

I de nye avsløringene fremgår det at partiet har betalt 32,6 millioner euro til firmaer som i dag er under etterforskning for ulovlig finansiering av partiet. I følge kilder til avisen El Mundo skal mesteparten av pengene ha gått til byggefirmaet Cleop og administrerende direktør Carles Turró som ble arrestert tidligere i år.

Skader PPs valgkampanje

Avsløringene kommer på et svært uheldig tidspunkt for partiet. Tidligere Valencia-ordfører Rita Barberá har i alle år vært en frontfigur i valgkampanjene til Partido Popular i Valencia-regionen. Foran parlamentsvalget 26. juni uteblir hun trolig fra samtlige arrangementer.

I en uttalelse til media sier partiorganisasjonen at de ikke regner med at hun vil ha noe fremtredende rolle i valgkampen. Fraværet begrunnes med at Barberá for øyeblikket har «mange ting hun må se til».

Rita Barberá har siden januar i år vært under etterforskning i den nye korrupsjonssaken til partiet. Hun har også vært under etterforskning i flere andre korrupsjonssaker. I likhet med tidligere regionspresident i Valencia, Francisco Camps, er hun imidlertid foreløpig ikke blitt dømt.

Den 67 gamle politikeren som har vært Valencias ordfører de siste 25 årene, måtte etter valget i mai 2015 se seg slått av opposisjonen. Etter valgnederlaget ble hun av partiet sitt tiltrodd rollen som medlem av Senatet i Madrid, overhuset i den spanske nasjonalforsamlingen. Med det har hun også oppnådd immunitet fra straffeforfølgelse av andre domstoler enn høyesterett. Så lenge saken går for lavere instanser, kan hun med andre ord ikke få status som tiltalt.

Les også: PP i Valencia «oppløses»

Varmen er for alvor kommet til Spania. Landets meteorologiske institutt Aemet varsler sommerens første hetebølge der temperaturene i Syd- og Midt-Spania fra og med onsdag 8. juni er ventet å ligge godt over tredve grader mange steder. Det advares mot sterk sol. Provinsene i Andalucía, samt Badajoz, Valencia og Zaragoza er spesielt utsatt. I Alicante-provinsen og på Costa Blanca er det ventet temperatuerer rundt tredve grader langs kysten og noe varmere i innlandet. Også nord i Spania vil det bli varmt.

Mest intens vil varmen være i Syd-Spania, spesielt langs elven Guadalquivir der for eksempel Córdoba vil kunne få opp mot førti grader. Den første runden med høye temperaturer er ventet å vare en uke, men varmen vil kunne variere noe fra dag til dag.

I et lengre perspektiv forventes det at sommeren vil være mindre varm enn i fjor. Årsaken skal være reaksjoner på vinterens temperatursvingninger i atmosfæren og i havet i tropiske strøk ved Stillehavet (El Niño).

Det er imidlertid i år som i fjor meldt om tørke mange steder, provinsen Alicante inkludert. Enkelte dager med storm i juni kan gjøre at det unntaksvis vil komme noe regn, men fra midten av måneden og utover er det ventet lite eller ingen nedbør. Det er tredje sommeren på rad med tørke på Den iberiske halvøy.

Hele 8 av 10 spanjoler er kritiske til den politiske situasjonen i landet. I følge en undersøkelse fra det sosiologiske forskningssenteret CIS karakteriserer over 80 prosent av de spurte forholdene som dårlige eller svært dårlige. Det samme gjelder for den økonomiske situasjonen der hele syv av ti stiller seg tvilende til at veksten i økonomien vil være stabil i tiden fremover. Den 26. juni skal velgerne avgi stemme i parlamentsvalget, det andre på seks måneder.

Spania har de siste tre årene vært i økonomisk vekst, men arbeidsledigheten er fremdeles på 20 prosent. Den 26. juni er det parlamentsvalg i landet, det andre i rekken etter at valget 20. desember i fjor ikke førte til noen regjeringsdannelse.

Å forhandle om et regjeringssamarbeid har vært nytt for landets politiske partier. Spania har i alle år nærmest vært et topartisystem med Partido Popular (PP) og PSOE. Etter valget i fjor var imidlertid hele fire partier tilnærmet like store (PP, PSOE, det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos og sentrum-høyrepartiet Ciudadanos).

Den uvante politiske situasjonen har preget debattene i Kongressen, der løsningsorienterte innspill har vært overskygget av polemikk og intriger. Partilederne fra de fire største partiene klarte tross et uttalt ønske om å unngå nyvalg ikke å komme til enighet – hverken om mindretallsløsninger eller større allianser med flere partier.

Les også: Kong Felipe oppløser parlamentet

Det er likevel ikke samarbeidsproblemene hos de politiske partiene som oppgis som største årsak til den manglende tilliten. I undersøkelsen fra Centro de Investigaciones Sociológicas (CIS) presentert i avisen El País er det i stedet innsatsen for å gjøre noe med landets høye arbeidsledighet folk flest mener kunne vært bedre.

At rundt 20 prosent av yrkeskative spanjoler ikke er i jobb betegnes som landets klart største problem (44,2 prosent har dette som hovedproblem). Deretter kommer den generelle økonomiske situasjonen (22 prosent), etterfulgt av korrupsjon og bedrageri (16,5 prosent) og helse (10, 7 prosent). Undersøkelsen ble gjennomført i begynnelsen av mai i år da det ble klart at Spania måtte skrive ut nyvalg.

Les også: Nye Podemos nest størst i Spania

Francisco Correa Sánchez alias Don Vito risikerer en av tidenes lengste fengselsstraffer for korrupsjon. Mannen som også er kjent som Gürtel og sjefen for nettverket med samme navn, kan dersom aktoratet får det som de vil på papiret bli idømt 76 års fengsel. Forholdet inngår i regjeringspartiet Partido Populars mest omfattende korrupsjonssak, den såkalte Gürtel-saken.

Flere av Partido Populars politikere risikerer også fengsel i saken, blant annet tidligere parlamentsmedlem Alfonso Bosch som kan få 23 år og tidligere ordfører i Madrid-kommunen Boadilla del Monte, Arturo González Panero, som risikerer 37 år. Boadilla del Monte er en av kommunene som Gürtel-nettverket kontrollerte, en administrasjon som under PPs ledese skal ha betalt Francisco Correa alene hele 2,7 millioner euro i kommisjon fra 2001 til 2009, skriver El Mundo.

I korte trekk handler Gürtel-saken om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer har finansiert PPs valgkampanjer og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter, oppnådd eiendomskontrakter og oppdragsvirksomhet i forskjellige provinser og kommuner.

Partiets samarbeid med nettverket strekker seg etter det man vet over minst seks regioner i Spania. Foruten Madrid er medlemmer av partiets kommune- og regionsadministrasjon under etterforskning i Comunidad Valenciana, Andalucia, Castilla-La Mancha, Rioja og Galicia. Den spanske juristen og tidligere dommer Baltasar Garzón stod for de første avsløringene og åpnet etterforskning i saken i februar 2009. Nettverkets antatte hovedmann Francisco «Gürtel» Correa ble da varetektsfengslet og satt i fengsel til sommeren 2012 da han slapp ut mot kausjon på 200.000 euro (ca 1,7 millioner kroner).

Det nye Unidos Podemos har gått forbi PSOE på målingene og blitt Spanias nest største parti. Snaue tre uker før parlamentsvalget får det venstreorienterte partiet hele 25,6 prosents oppslutning. Det er fem prosent foran PSOE og bare tre prosent bak landets største parti det konservative Partido Popular.

Flere nye spørreundersøkelser viser at Unidos Podemos nå ligger an til å bli Spanias nest største parti. I følge målingene til Metroscopia, som blant annet avisen El País baserer seg på, ville partiet dersom det var valg i dag fått hele 25,6 prosent av stemmene. Foran ligger regjeringspartiet Partido Popular med 28,5 prosent, mens det spanske arbeiderpartiet PSOE er henvist til en tredjepalss med kun 20,2 prosent. Sentrum-høyrepartiet Ciudadanos ligger frendelse på fjerde med 16,6 prosents oppslutning.

Spania måttet skrive ut nyvalg etter at parlamentsvalget 20. desember i fjor ikke førte til noen regjeringsdannelse. Det nye sosialdemokratiske «protestpartiet» Podemos har i den forbindelse gått sammen med den gamle venstrealliansen Izquierda Unida og vil dersom de får nok oppslutning forsøke å danne regjering. Det nye parlamentsvalget holdes 26. juni.

Les også: Nytt valgsamarbeid på venstresiden