Nye EU-forskrifter pålegger leverandører av streaming-tjenester som Netflix og Spotify å tilby likt innehold av film og musikk i sine kataloger selv om abonnenten er på ferie i utlandet. Det er ventet at de nye reglene også vil gjelde for nordmenn gjennom EØS-avtalen. Loven er en oppfølging av roaming-reglene som kom i fjor og inngår i EUs program for det «digitale fellesmarkedet».

Den nye EU-loven (ikrafttredelse 20. mars 2018) inngår i unionens program for fri flyt av digitale tjenester (Digital Single Market). Loven er en oppfølging av roaming-reglene som kom i fjor og som gjør det mulig å surfe på mobilen i utlandet uten å betale ekstra roaming-avgifter så lenge man reiser innen EU/ EØS. Det er ventet at de nye reglene om strømmetjenester, foruten medlemslandene i EU, også vil gjelde for norske abonnenter gjennom EØS-avtalen.

Les også: Slutt på roaming-kostnader 15. juni 

Med de nye reglene vil leverandører av programmer, serier, filmer og musikk som Netflix og Spotify pålegges å tilby det samme innholdet i katalogene selv om kundene befinner deg i et annet land en hjemlandet. Målet er at forbrukerne skal ha tilgang til likt elektroniske innhold, selv om de er på reise i et annet EU-land.

Ordningen gjelder bare abonnenter som oppholder seg i utlandet i kortere perioder, uten at det spesifiseres nærmere. Hensikten med denne begrensningen er å unngå at folk skaffer seg billige abonnementer i andre land, for deretter å bruke dem i landet der de egentlig har bopel.

Reglene gjelder bare leverandører som tilbyr nettjenester mot betaling. Leverandører som tilbyr gratis underholdning, som for eksempel britiske BBC iPlayer, eller det norske NRK TV, faller utenfor reglene. Nevnte aktører kan imidlertid selv bestemme at reglene skal gjelde og slik sett frivillig delta i det digitale fellesmarkedet, i samsvar med de nye EU-forskriftene.

Mer om Norsk TV i Spania

Nok en dyremishandlingssak sjokkerer Spania. En kvinne fra Jaén i Andalucia skal ha drept katten sin i vaskemaskinen. Kvinnen som filmet hendelsen med telefon og la den ut på fildelingsstedet Instagram, risikerer ett og et halvt års fengsel.                                                                                                                                                                                                                                                  

Det spanske dyrevernspartiet PACMA (Partido Animalista Contra el Maltrato Animal) har anmeldt kvinnen fra Jaén for dyremishandling. Filmen som er lagt ut på Instagram har fått påskriften «Gatolavadora» (Kattevaskemaskin). Kvinnen vitser om kattens skjebne under opptaket og påser at maskinen går så lenge at dyret dør av mishandlingen.

PACMA fordømmer handlingen og understreker behovet for nye lover i Spania som skjerper straffene for dyremishandling. Partiet ønsker et totalforbud mot dyremishandling, inkludert tyrefekting, okseløp og sirkus med dyr. Lovforslaget ble lansert i fjor og har fått navnet Ley Cero (Nulltoleranseloven).

Spania ligger etter andre land i Europa når det gjelder dyrevern. En rekke lokale tradisjoner som inneholder mishandling holdes i hevd, blant annet de mange okseløpene som arrangeres i småbyer rundt omkring i landet. Arrangementene har i mange år møtt motstand fra dyrevernorganisasjoner, men beskyttes av innbyggere i de enkelte kommunene og politiske partier.

Kattedrapet i Jaén føyer seg inn i rekken av dyremishandlingsaker som har havnet i retten de siste årene. Saken har skapt sterke reaksjoner på sosiale medier. Over 300.000 personer skal ha underskrevet på et dokument på nettstedet Change.org for å få kvinnen dømt.

Kvinnen skal etter hendelsen ha svart på kommentarene på sosiale medier og truet med også å drepe en hund. PACMA melder på Twitter at kvinnen er anmeldt.

Les om andre dyremishandlingssaker:

Sterke reaksjoner mot okseløp

Drepte over 2.100 hunder og katter

Fengsel for mishandling av hester

I fengsel for å ha slått hest til døde

Hundedrap skaper spansk rettshistorie

Halvt års fengsel for dyremishandling

Politimann dømt for hundedrap 

En kvinne fra Barcelona får kritikk på sosiale medier for å tvinge en fennek-rev til å bli veganer. Det noe uvanlige kjæledyret er fra naturens side avhengig av både kjøtt og plantemateriale, noe som har fått dyrevernere til å reagere. Kvinnen som selv er veganer hevder at revens magre utseende ikke skyldes underernæring og at dyret får nødvendig kosttilskudd.

Fennek, også kalt ørkenrev, er et rovdyr i reveslekten. Reven er klassifisert som omnivor, det vil si at den er altetende og ernærer seg på en kombinasjon av kjøtt og plantemateriale. Grunnet dyrets intelligens og sosiale kvaliteter er rasen blitt adoptert som kjæledyr i enkelte land. Det gjelder blant annet i USA, der det angivelig drives regulært oppdrett til formålet.

Fennek-reven kan i følge eksperter klare seg på en vegan-diett dersom den får nok proteiner og annet nødvendig kosttilskudd. Dyrevernere mener imidlertid at problemet knyttet til revens kosthold er sekundært og at dyret ikke burde holdes fanget i det hele tatt.

En veterinær fra dyrevernorganisasjonen PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) sier i et intervju med BBC News at fennek-rever er “villdyr som jakter om natten” og er “naturlig redde for mennesker og aldri burde holdes som kjæledyr”.

Den unge kvinnen fra Barcelona oppfordres derfor til å overgi reven til en egnet dyerpark som kan “møte dyrets komplekse behov”. PETA-representanten ber kvinnen i stedet om å oppsøke et lokalt dyremottak for forlatte dyr, der hun kan overta omsorgen for en hund eller katt som trenger en eier.

Kvinnen får kritikk på sosiale medier for å tvinge dyret til å overleve som veganer. Selv anser hun seg som aktivist for dyrs rettigheter og er imot at mennesker skal spise kjøtt.

Bildene av dyret som kvinnen har delt på internett viser en tilsynelatende avmagret rev med lite pels, noe som har skapt til dels sterke reaksjoner. Enkelte aktivister forsvarer imidlertid kvinnen og sier fennek-rever er magre av natur.

I følge kvinnen får dyret nødvendig kosttilskudd. Hun hevder også at den tynne pelsen skyldes en type pollenalergi som dyret hadde før det ble satt på vegan-diett.

Barcelona har det høyeste forbruket av kokain i Europa. Det viser analyser av avløpsvann foretatt av senteret for forskning på rus og rusavhengighet i EU (EMCDDA). Forbruket er også det høyeste som er registrert siden målingene startet i 2011. Et utvalg på til sammen 56 byer fra 19 forskjellige land er med i undersøkelsen. Etter Barcelona på listen kommer Zürich i Sveits og Antwerpen i Belgia.

Undersøkelsen fra European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) bygger på en analysemetode som ble tatt i bruk på 1990-tallet for å måle effekten av bruk av husholdningsprodukter på miljøet. I 2011 startet dagens målinger av narkotiske stoffer til bruk i forskning på rus og rusavhengighet. Resultatene som ble offentliggjort den 7. mars i år er basert på analyser gjort i mars i fjor, der daglige prøver av avløpsvannet i de forskjellige byene ble hentet inn over en periode på en uke. I følge prøvene har Barcelona hver dag et forbruk av kokain på 965,2 mg per 1.000 innbyggere, det høyeste som er målt siden 2011.

Foruten kokain kommer Barcelona også høyt opp på listen for bruk av MDMA (Ecstasy). De andre stoffene i undersøkelsen er amfetamin og metamfetamin (crystal meth). Av byene som har vært med siden starten av undersøkelsen ser man en generell tendens til økning i forbruket av narkotiske stoffer fra 2011 til 2016. Målingene fra 2017 viser en stabilisering av nivået, med mindre endringer i verdiene. For mer informasjon om undersøkeslen klikk her: wastewater analysis study 

Les også: Gjenbruk av vann «truet» av dopbruk

Tusenvis av spanjoler ble bortført og henrettet av fascistene under borgerkrigen. Tjue år etter krigen ble mange av de døde flyttet av Franco-diktaturet og lagt i anonyme massegraver ved nasjonalmonumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid. Den katolske ordenen som driver kirken på stedet nekter nå rettsmedisinsk personale adgang til gravkamrene. Det skjer på tross av at en familie har fått dom på at graven skal åpnes. Landets konservative regjering kritiseres for ikke å foreta seg noe i saken.

Da Valle de Los Caídos (De falnes dal) stod ferdig i 1959, beordret Franco-diktaturet at tusenvis av krigens ofre som var begravet rundt omkring i Spania skulle flyttes til monumentet. Flyttingen skjedde uten samtykke fra familiene. I dag regner man med at rundt 33.000 ofre fra begge sider under krigen ligger begravet på stedet. Det gjør De falnes dal til landets største massegrav.

I den pågående striden om å få åpnet gravene ved monumentet, er det familiene til åtte avdøde som nå fører an. Saken har pågått i mange år men fikk et gjennombrudd i mai 2016, da familien til brødrene Manuel og Antonio Lapeña (bortført og henrettet av fascistene i 1936) fikk dom på at graven der de to ligger begravet skulle åpnes.

Dommen ble av mange ansett som historisk. Det var første gang en familie fikk gjennomslag for å åpne en grav ved monumentet, en rettsavgjørelse mange håpet skulle bane vei for andre familier. Etter dommen har familiene til seks andre avdøde også fremmet sine krav (to av de avdøde kjempet på fascistenes side, de seks andre på republikkens side).

Les mer om historien til Manuel og Antonio Lapeña: Vil åpne grav ved Franco-monumentet

Stikker kjepper i julene

Snart to år etter dommen til  Lapeña-familien har imidlertid ingenting skjedd. Dommen som ble avsagt av den lokale domstolen i San Lorenzo de El Escorial (Madrid) møtte umiddelbart motstand fra Asociación para la Defensa del Valle de los Caídos, en organisasjon som jobber for at monumentet i De falnes dal forbli urørt. Organisasjonen annonserte at de vil gå rettens vei for å stanse nye utgravninger.

Også det statlige organet for bevaring av kulturminner (Patrimonio Nacional) er blitt beskyldt for å stikke kjepper i julene. Organet som er direkte underlagt Spanias regjering har ikke fulgt opp dommen, men heller trenert kravet ved å be om mer dokumentasjon i saken.

I siste instans er det imidlertid kirken og benediktinermunkene på stedet (Abadía de Valle de los Caídos) som sitter på nøklene til gravkamrene. Så langt har de nektet å åpne dørene. Da rettsmedisinere søkte om tilgang etter dommen i 2016, ble de avvist.

Kritikk av PP-regjeringen

Samtidig får det konservative regjeringspartiet Partido Popular kritikk får ikke å gjøre noe i saken. Enkelte mener regjeringen bevisst har forsøkt å dekke over den reelle årsaken til at kravet fra domstolene ikke er overholdt ved angivelig å referere til “tekniske problemer” og senere til at «en tredje part» stod i veien for gjennomføringen. Lapeña-familien skal heller ikke ha blitt informert om at prosessen var stoppet. 

Fremtredende representanter fra Partido Popular (et parti med røtter i det gamle diktaturet) har flere ganger motsatt seg kravene fra etterlatte. Den formelle begrunnelsen har vært at åpning av massegravene ikke har noen hensikt, men kun åpner gamle sår. Partiet har også motarbeidet gjennomføringen av den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica), som har til hensikt å gi moralsk oppreisning til ofrene for borgerkrigen og diktaturet og deres familier.

De falnes dal

Det omstridte monumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid ble bygget på ordre av diktator Franco og skulle være et minnesmerke over de falne etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939). Foruten de anonyme massegravene har monumentet vært kritisert fordi den tidligere diktatoren også selv ligger begravet i kirken på stedet. Det samme gjør José Antonio Primo de Rivera, mannen som i sin tid stiftet fascistpartiet Falange Española. I en offisiell utredning fra 2011 ble det konkludert med at Franco-graven måtte flyttes dersom monumentet skulle oppfylle funksjonen som minnesmerke over falne fra begge sider i borgerkrigen. Denne konklusjonen er støttet av opposisjonspartiene i Spania, men møter motstand hos regjeringen.

Les også: FN ber Spania flytte Francos grav

Etter at monumentet stod ferdig i 1959 ble en rekke personer som lå begravet andre steder i Spania flyttet dit. Det skjedde på ordre av Franco-regimet, angivelig med den begrunnelse at stedet skulle bli et nasjonalt minnesmerke over de falne på begge sider i krigen.

Mange familier var imidlertid imot at deres avdøde skulle flyttes til massegravene. Flere av disse venter i dag på å få familiemedlemmene identifisert. Noe sikkert tall på hvor mange mennesker som er gravlagt ved monumentet finnes ikke. Det anslås over 33.000. Av disse skal over 12.000 være uidentifiserte.