En mann fra Alloza i Aragón er blitt kjent på sosiale medier i Spania etter å ha lagt ut en oppskrift på den spanske blodpølsen morcilla, der blod fra svin er byttet ut med eget blod. Pølsen presenteres som en løsning for veganere og andre som er imot bruk av dyr til mat.

Morcilla er ved siden av chorizo en av Spanias mest kjente pølser og regnes som en type blodpølse. Normalt lages den med blod fra svin og inneholder gjerne også ris og krydder. Pølsa har rykte på seg for opprinnelig å komme fra Burgos i Castilla og León, men finnes i forskjellige varianter over hele Spania. Morcilla med eget blod, står imidlertid i en klasse for seg.

Bak ideen om en morcilla laget med eget blod står trevirke- og jordbruksarbeider Raúl Escuín fra den lille bygda Alloza i det spanske innlandet i Aragón. På sosiale medier presenteres oppskriften i form av en video der Escuín trinn for trinn viser hvordan pølsa lages.

Det hele begynner med at man trekker ut 40 milliliter blod fra kroppen med en sprøyte, som sammen med løk, kanel, pepper, pinjekjerner, ris og vann utgjør ingrediensene i pølsa. Blodet tilsettes til slutt, rett etter risen.

Oppskriften er så langt ikke blitt noen suksess i lokalsamfunnet der 30 år gamle Escuín bor og livnærer seg som jordbruksarbeider. Selv om det presiseres at pølsen skal lages med blod fra egen kropp og at man slik sett kan utelukke kannibalisme i sin tradisjonelle form, får det nye konseptet en blandet mottagelse.

Pølsa presenteres imidlertid også som en løsning i kosthold der animalske produkter fra andre dyr ikke er et alternativ, noe som blant annet gjelder veganere.

Hvordan oppskriften blir mottatt hos den gjengse veganer, gjenstår å se. Logikken i argumentet bak ideen er i hvert fall klar nok. Dersom man bruker blod fra egen kropp til pølsa, blir ingen andre dyr skadet eller utnyttet – den etiske forutsetningen for veganeres avvisning av kjøtt og andre produkter fra dyr.

Barn under seks måneder og for tidlig fødte har større risiko for å bli rammet av denne infeksjonen. Å vaske hendene før man kommer i kontakt med barnet og unngå folksomme steder, bidrar til å unngå smitte.

Av Quieronsalud. Den nylige kuldebølgen har gjort bronkitt til den hyppigste årsaken til legebesøk for barn under to år og nyfødte på legevakta. «Symptomene på denne infeksjonen kan variere mye», forklarer doktor Adalgisa de Caro, barnelege ved sykehuset Quirónsalud Murcia, «og begynner vanligvis som en forkjølelse med rennende nese, hoste, og noen ganger feber. Etter én eller to dager blir hosten verre, og det blir tyngre for barnet å puste. Noen av barna kan i tillegg utvikle pustevansker og få pipe- eller hveselyder i brystet». Denne typen virus har et sesongbetont mønster og forekommer i vinterhalvåret, hovedsakelig som følge av kuldebølger som den i forrige uke.

De yngste spedbarna under 6 måneder og de som er for tidlig født har større risiko for å bli rammet av alvorlig bronkiolitt eller ha behov for behandling på sykehus, «i tillegg til spedbarn med alvorlige hjerte- eller lungeproblemer, som for eksempel cystisk fibrose eller bronkopulmunal dysplasi, og de som lider av immundefekter», sier doktor De Caro.
Smittemekanismen er kontaktsmitte. Derfor bør man unngå at barnet kommer i kontakt med familiemedlemmer som har en luftveisinfeksjon eller katarr. «Hvis dette ikke er mulig, bør man unngå å hoste i nærheten av barnet og vaske hendene med vann og såpe før man løfter barnet. Man bør også unngå folksomme steder som kjøpesentre eller barnehager”, foreslår doktor Maria Ángeles Martín, barnelege ved sykehuset Quirónsalud Valencia. En annen faktor som favoriserer infeksjonen og som kan forverre sykdomsforløpet, er tobakksrøyk. Derfor anbefales det ikke å røyke i nærheten av barna.
Det normale sykdomsforløpet til bronkiolitt kan vare i mellom 7 og 10 dager. «Men det er mellom den andre og tredje dagen man kan merke en forverring», sier doktor Martín, «derfor er det veldig viktig at foreldre og omsorgspersoner kan gjenkjenne tegn og symptomer på pustevansker som kan varsle dem om at de bør henvende seg til et legesenter».

Behandlingsråd
Ettersom det dreier seg om en virussykdom, finnes det ingen spesifikk eller kurerende behandling. «Målet med behandlingen er å kontrollere symptomene ved hjelp av tiltak som for eksempel neseskylling med fysiologisk saltvann, å sove i halvveis sittende stilling og unngå tobakksrøyk», råder doktor De Caro.
Denne infeksjonen fører vanligvis med seg feber. Man kan derfor gi febernedsettende, som for eksempel paracetamol, for å lindre den. «Noen ganger foreslås bronkodilatatorer, selv om bruken av disse i behandlingen av bronkiolitt er svært omdiskutert, ettersom dette i de fleste tilfeller ikke har vist effekt. Avhengig av barnets kliniske spesifikasjoner og alder kan barnelegen prøve å gi salbutamol, og dersom utfallet er positivt, kan dette legemiddelet brukes i behandlingen. I motsatt fall vil barnelegen anbefale alle tidligere nevnte tiltak og periodiske kontroller for å overvåke utviklingen», understreker spesialisten ved sykehuset Quirónsalud Valencia, Mari Ángeles Martín.

Denne luftveisinfeksjonen krever strengere overvåkning når det dreier seg om spedbarn under seks måneder, og særlig hos barn under tre måneder, ettersom sannsynligheten for å utvikle komplikasjoner er større.

Forskere fra hospital Gregorio Marañon i Madrid og Universitetssykehuset i Pamplona har utviklet en ny behandling som kan stoppe utviklingen av visse typer kreft, og som hos enkelte pasienter skal ha redusert mengden kreftceller i kroppen.

I en uttalelse heter det at preparatet har vist seg positivt hos 58 prosent av kreftpasientene som så langt har deltatt i prosjektet.

Det nye preparatet, et molekyl, har fått navnet BO-112. Til sammen 28 pasienter har vært med i undersøkelsen, alle med påviste kreftsykdommer som lungekreft, nyrekreft og hudkreft. Ved hjelp av det nye legemiddelet skal sykdommen ha kommet under kontroll i 58 prosent av tilfellene. Det er også påvist en reduksjon i størrelsen på kreftsvulsten hos 17 prosent av pasientene.

Noe av fordelen med preparatet skal være at det kan vise seg effektivt hos pasienter som ikke reagerer positivt på strålebehandling, cellegift og annen terapi. I motsetning til for eksempel en celledrepende strålebehandling, fungerer den nye medisinen ved å stimulerer pasientens eget immunforsvar slik at kroppen selv kan motarbeide kreftcellene.

Det mulige gjennombruddet betegnes som et stort sprang innen kreftforskningen i Spania. Prosjektet er gjennomført utelukkende med forskere fra spanske klinikker og universiteter og med støtte fra et spansk bioteknologisk firma, Bioncotech Therapeutic.

I en felles uttalelse fra Hospital Gregorio Marañón i Madrid og Clínica Universidad de Navarra i Pamplona heter det at «dette spanske preparatet er trygt og viser seg i tillegg effektivt mot visse typer av kreft, etter innledende data».

Samtidig understrekes det at prosjektet fremdeles er i sin første fase og at flere prøver må gjennomføres. Til nå har tre klinikker vært involvert i prosjektet. I tillegg rekrutteres det pasienter fra syv nye sykehus, heter det i uttalelsen.