Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Den katalanske sangerinnen Montserrat Caballé er død 85 år gammel. Caballé døde lørdag 6. oktober på Hospital Sant Pau i Barcelona etter lengre tids sykdom. Den kjente sopranen hadde en lang karriere bak seg som operasanger, men var kanskje mest kjent for sine duetter med Queen-sanger Freddie Mercury og sangen Barcelona som ble den offisielle åpningssangen for Sommer-OL i Barcelona i 1992.
Montserrat Caballé skal de siste årene ha lidd av sykdom og var innlagt på sykehuset Hospital Sant Pau i Barcelona siden midten av september, melder nyhetsbyrået Europa Press. Caballé ble født i Barcelona 12. april 1933 og hadde sin offisielle debut som operasanger i 1962.
Årets spanske Miss Universe-deltaker Ángela Ponce får kritikk for ikke å være tilstrekkelig kvinne til å delta i konkurransen. Årsaken er at hun ikke ble født med nok kvinnelige attributter, men er en transkvinne.
Liknende kritikk har vært fremsatt mot Miss Universe tidligere. Denne gangen er det imidlertid en av konkurrentene, Valeria Morales, som går til angrep. Morales som nylig ble Miss Universe for Colombia mener alle deltakere i konkurransen biologisk sett må være kvinner fra fødselen av.
«Jeg mener en skjønnhetskonkurranse, som Miss Universe er, bør være forbeholdt oss som er født kvinner», sier den colombianske skjønnhetsdronningen i et intervju. Hun legger til at Ponce må respekteres, men deler ikke det samme synet på kvinner.
Spanias deltager Ángela Ponce (Sevilla 1992) hevder på sin side at hun har rett til å være med i konkurransen. «Jeg er ikke en mann som ønsker å være kvinne, det har jeg aldri vært. Jeg er en kvinne med andre karakteristikker» sier Ponce og legger til at hun er vant til å få uønsket oppmerksomhet i jobben som modell. I følge den 26 år gamle kvinnen hender det stadig at hun blir valgt ut til jobber på audition, men blir senere fratatt oppdraget når selskapet finner ut at hun er en transperson.
Ponce ble kåret til Miss Universe Spain i juni i år. Dersom hun vinner den internasjonale finalen i Thailand den 17. desember, vil hun bli historiens første transkvinne som kåres til Miss Universe. Det er imidlertid ikke første gang en transperson deltar i konkurransen.
I 2012 var Jenna Talackova deltaker i Miss Universe Canada, etter først å ha blitt diskvalifisert fordi hun ikke ble ansett som kvinne. Miss Universe-komiteen snudde imidlertid i saken og godkjente Talackovas kandidatur. Komiteen begrunnet avgjørelsen med at hun oppfylte de rettslige kravene til kjønn i Canadas og derfor var fri til å delta i konkurransen. Miss Colombias kritikk av Ángela Ponce utfordrer denne beslutningen.
Arkitekten Javier Udaeta som i mange år godkjente kommunens omstridte byggeplaner i naturparken Sierra Helada er under etterforskning i fire saker tilhørende ordfører Vicente Arques og PSOE-byrådet i Alfaz del Pi. Udaeta er gift med EU-politikeren Elena Valenciana, også fra PSOE. Selv hevder arkitekten at alle reguleringer og byggetillatelser er korrekte og kan dokumenteres.
De fire eiendomssakene som etterforskes i tilknytning til saken, tilhører alle det nåværende byrådet og ordfører Vicente Arques. Den første saken handler om byggingen av en vei og en butikk ved et museum som befinner seg på et arkeologisk vernet område. Anklagen gjelder mulig korrupsjon knyttet til omgåelse av reglene for utbygging i området.
Den andre saken gjelder godkjennelsen av et hotel som ble omregulert til boliger ved foten av et vernet område i naturparken Sierra Helada. Prosjektet har en estimert verdi på rundt en million euro.
Det tredje forholdet er knyttet til forandringer utført i Alfaz del Pis nåværende reguleringsplan for utbygging (PGOU), endringer etterforskere i Guardia Civil mener kan være ulovlige. I denne saken inngår også politiets etterforskning av luksusboligen Amerador og 15 mål med tomt som i 1964 ble bygget i det som i dag er vernet natur. Kommunen og ordfører Vicente Arques skal ha mottatt en rekke klager på eiendommen, uten at det skal ha blitt gjort noe i saken. I stedet ble eiendommen i 2013 promotert med løfter om mulighet for videre utbygging på stedet. Stedet skal ha blitt markedsført for kjøpere i Dubai til en prislapp på 26,5 millioner euro.
Til slutt skal arkitekten være involvert i den såkalte Campers-saken og byggingen av en campingplass på et areal i utkanten av byen som er vernet eller kun regulert for jordbruk. Til dette prosjektet skal det ha blitt gitt midlertidige byggetillatelser som i følge anklager Maite Huerta (PP) gjorde det mulig for utbygger og tilhørende selskaper å bygge ut dyr infrastruktur på et beskyttet område.
I følge arkitekt Udaeta er anklagene grunnløse og skyldes en forfølgelse av PSOE-byrådet som opposisjonspartiet Partido Populars talsperson Maite Huerta står bak. Avisen ABC skriver at Huerta selv har avvist denne påstanden med at hun ikke har noe «fiendskap» til Udaeta. Den lokale PP-politikeren presiserer at hun kun har anmeldt byrådet og at det er etterforskningen i saken som har ledet frem til arkitekten.
Lederen for Katalonias regionale myndigheter Quim Torra har satt frem det han kalte for et ultimatum til Spanias statsminister Pedro Sanchez.
Torra sa at Spanias statsminister hadde en måned på seg til å gi Katalonia en rute mot selvstyre. Får han ikke dette vil den lederen i Katalonia trekke sin støtte for Sanchez som statsminister og hans mindretallsregjering.
Regjeringens talskvinne, Isabel Celaa, svarte under en pressekonferanse at man ikke aksepterer noen «ultimatum» i hennes regjering.
Det katalanske parlamentet stemte i oktober for å ikke rette seg etter spanske høyesteretts vedtak som krever at man fratar tiltalte politikerne sine verv i parlamentet. Dette gjaldt de som arrangerte den ulovlige avstemningen om løsrivelse fra Spania i 2017 og senere erklærte Catalonia en ny stat.
Over loven
Høyesterett fradømte seks parlamentarikere, blant dem tidligere president Carles Puigdemont, alle offentlige verv. Den katalanske lovgivende forsamlingen stemte altså for å ikke respektere høyesteretts beslutning. Konflikten mellom Madrid og Katalonia er da igjen oppe på høyeste juridiske og politiske nivå i Spania.
Første Oktober var det nye sammenstøt mellom katalanske nasjonalister og politi i Barcelona. Samtidig er nesten alle de som sto bak den grunnlovstidige folkeavstemningen for ett år siden enten fortsatt på flukt i utlandet, i varetekt eller de har trekket seg fra politikken og kampen for en egen katalansk stat. Flere hundre nasjonalister satte seg på toglinjen for å stoppe hurtigtoget AVE som knytter Frankrike til Spania og Barcelona til Madrid. De greide å stoppe togtrafikken i flere timer før de ble fjernet av politiet. Nasjonalistene som fortsatt ønsker å deklarere en egen ny stat i Katalonia blokkerte også flere veier inklusive flere motorveier.
Ungen menn er oftest de mest aggressive. Her flytter de på barrikadene og setter fyr på det spanske flagget.
På videoer tatt opp fra mobiltelefoner kan man se at det er svært unge og aggressive menn som ofte står i første rad i konfrontasjonene med politiet. Arbeidsledigheten blant unge er fortsatt stor i Spania.
Få dager tilbake hadde katalanske nasjonalister også sperret motorveien forbi Barcelona.
Sinte demonstranter presser på barrikadene som er satt opp for å holde dem på avstand fra offentlige bygg.
«Komiteen for forsvar av Republikken» arrangerer aksjoner og demonstrasjoner
Det er organisasjonen «CDR» som står bak de nye protestene i Katalona. CDR står for «Komiteen for forsvar av Republikken». Organisasjonen ønsker et tvert brudd med Spania og umiddelbar løsrivelse.
Demonstrerende nasjonalister kastet stein og andre gjenstander på politiet. 32 politifolk meldte om skader i etterkant.
De var i forkant av avstemningen 1. oktober domstolen fjernet all tvil om en slik folkeavstemning og varslet om strafferettslige konsekvenser da den spanske grunnloven i sin eksisterende form ikke gir noe rom for en oppdeling av landet. Katalanske nasjonalister kunne ha søkt støtte hos baskiske separatister og andre politiske grupperinger for å eventuelt endre på grunnloven men valgte likevel å holde avstemning 1. oktober 2017. Samme måned erklærte den katalanske delstatsregjeringen uavhengighet og hevdet de nå var en egen stat. Katalonia endte etter dette opp med å i en periode miste sitt regionale selvstyre og ble styrt fra Madrid i over syv måneder. Å gi Katalona tilbake selvstyre ble forsinket av Katalanerne selv som ønsket at Puigdemont skulle styre regionen fra Belgia. Etter nyvalg som følge av den katalanske regjeringens oppløsning presenterte de Jordi Sanchez som satt fengslet. Katalanerne presenterte fire kandidater før man kom til en en endelig løsning og kunne styre seg selv.
Blodig valgdag 1. oktober
Spansk politi forsøkte å beslaglegge valgmateriell og stemmeurner i forkant og under valgdagen. Dette førte til voldelige sammenstøt mellom nasjonalister og politi. Bilder av blodige sivile ble flittig delt på sosiale medier. Flere av bildene viste seg å være falske og hentet fra helt andre demonstrasjoner utenfor Katalonia flere år tilbake. Flere katalanere ble uansett skadet i sammenstøt med politiet og det er i dag pågående etterforsking og rettssaker knyttet til politiets opptreden.
Konfrontasjoner samler troppene og gir oppmerksomhet
Katalanske nasjonalister har kjørt en konfrontasjonslinje som har resultert i en rekke sammenstøt med politiet og et nå sterkt splittet Katalonia. Under halvparten av befolkningen støtter ideen om å danne en ny stat. Rundt like mange ønsker ikke dette. Å jobbe mot en reform av den spanske grunnloven eller å studere hvordan en ny stat kan dannes ut av Spania uten å gå rett ut av EU er ett tema separatistene knapt berører. Konflikt og voldelige konfrontasjoner samler katalanerne mot den spanske staten og er med på å sette et vist fokus på en kamp andre europeiske land ser på som ganske meningsløs og lite gjennomtenkt, spesielt i lys av Brexit. Demonstrantene som kaller den spanske statens handlinger for fascisme får skaper heller ikke støttespillere i ett Spania som under Franco levde under virkelig fascisme. Og i en verden hvor ledere som Russlands Putin, Tyrkias Erdogan, Syrias Bashar al Assad, Nord-Koreas Kim, Ungarns Viktor Orbán og USAs Trump fremmer verdier vestlige samfunn trodde var langt på historiens skrapplass.
På rømmen, i varetekt eller ute av «kampen»
De som ledet kampen for en ny stat i Katalonia er siktet for brudd på den spanske grunnloven og flere av dem skal ha vært med på å underslå offentlige penger og misbruk av offentlige midler. Blant annet overførte man offentlige penger til stiftelsen «Omnium» som brukte midlene på kampanjer på sosiale medier, propaganda, valgmateriell og organisering av demonstrasjoner.
Carles Puigdemont ønsker ikke å møte i retten for å forsvare seg mot anklagene. Han har rømt til Belgia hvor han jobber for å skaffe internasjonal sympati for de katalanske nasjonalistene. Spania trakk tidligere i år deres anmodning om å få ham utlevert. Antoni Comín, Lluís Puig og Meritxell Serret har også rømt fra anklagene i Spania og bor nå i Belgia. Clara Ponsati har flyktet til Skotland.
Oriol Junqueras, tidlgiere visepresident for den katalanske delstatsregjeringen sitter i varetekt i på vente av rettsak. Det samme gjelder Jordi Turull, Raül Romeva, Joaquim Forn, Josep Rull og Dolors Bassa.
Å få disse anklagede satt fri uten å gå gjennom noen rettssak et av hovedmålene for dagens nasjonalistbevegelse som ledes av Quim Torra.
Ville ut av bevegelsen
De tre politiske rådgiverne Santi Vila, Meritxell Borràs og Carles Mundó som var sentrale i prosessen frem mot den ulovlige folkeavstemningen har alle trukket seg ut av politikken.
Fastlåst situasjon – Katalonia mister investeringer og turister
Situasjonen har ikke før til noe særlig mindre støtt for nasjonalistene. Jevnlige konfrontasjoner med politiet, statens representanter og de som er i mot løsrivelse har skjedd mer eller mindre jevnlig siste året. Dette har hverken økt eller gjort at man har tapt støtte om ideen om løsrivelse fra Spania. Det som i dag preger bevegelsen er en viss tretthet. Samtidig ser man bedriftene flykter fra Katalonia, investeringer i regionen er lagt på is eller gjøres andre steder samtidig som færre turister besøker Barcelona.
Murcias tidligere regionspresident Pedro Antonio Sánchez fra Partido Popular risikerer fem års fengsel for bedrageri og korrupsjon. Sánchez har vært etterforsket i flere av partiets korrupsjonssaker, blant annet i Púnica-saken der over femti politikere, offentlige ansatte og næringsdrivende ble arrestert i 2014.
Påstanden om fem års fengsel mot Pedro Antonio Sánchez (PP) gjelder eks-presidentens tilknytning til det antatt korrupte nettverket i Púnica-saken. Konkret er Sánchez beskyldt for å ha leid inn en IT-ekspert gjennom forbindelsene til Púnica-nettverket. Målet med oppdraget skal ha vært å forbedre rykte sitt på Internett. Ved hjelp av eksperter på informasjonsteknologi og en ansatt i en avis ville Sánchez forsøke å «begrave» uheldige søkeresultater på navnet sitt. Oppdraget ble betalt av regionsadministrasjonen i Murcia. Den tidligere Murcia-presidentes omdømme skal ha vært skadet etter anklager om korrupsjon i den såkalte Auditori-saken i 2014.
Flere korrupsjonssaker
Sánchez (som også var Partido Populars partileder i Murcia, da han gikk av) er anklaget for korrupsjon i flere saker, blant annet den såkalte Auditorio-saken fra tiden han var ordfører i Puerto Lumbreras. Tiltalen gjelder bedrageri og korrupsjon i forbindelse med byggingen av byens nye kulturhus.
Senere ble det klart at tiltale også var tatt ut i Púnica-saken, en større korrupsjonssak hos Partido Popular som strekker seg over flere regioner. Sistnevnte sak har likhetstrekk med Gürtel-saken i det politiet mener å ha avdekket et større nettverk av aktører som ved hjelp av bestikkelser har oppnådd tjenester og oppdrag hos PP-politikere i forskjellige kommuner. Det antas at offentlige kontrakter for rundt 250 millioner euro er gått til nettverkets firmaer. Politikere og offentlig ansatte skal ha tatt 2-3 prosent av det enkelte kontraktsbeløpet i kommisjon. I 2014 aksjonerte politiet Guardia Civil og arresterte 51 personer i saken (politikere, offentlige ansatte og næringsdrivende).
Pedro Antonio Sánchez (42) var ordfører i kommunen Puerto Lumbreras i Murcia fra 2003 til 2013. Deretter gikk han over til å inneha forskjellige politiske verv i regionsadministrasjonen i Murcia. I 2015 ble han utnevnt til regionspresident, et verv han måtte forlate i april i fjor etter de nye anklagene om korrupsjon.
Tall lagt frem 1. oktober viser at et hus i Spania i snitt koster 4.5% mer enn hva det gjorde på samme tid i 2017. I snitt koster en bolig nå 1557 Euro pr kvadratmeter.
Sammenliknet med foregående kvartal økte prisene med 2.2%. Man må gå 11 år tilbake for å finne en årlig økning i prisen like høy som siste 12 månedene. De offentlige tallene er støttet opp med mer eller mindre like tall fra takseringsbyråer som TINSA som i sine data så en prisøkning på 4.9% siste tolv månedene.
Renten er svakt på vei oppover, noe som sammen med økte boligpriser gjør det noe mer kostbart å skaffe seg bolig i Spania. Det er primært i storbyene prisene har økt mest. Langs kysten er det store lokale variasjoner men trenden er den samme.
Det gjennomsnittlige boliglånet i Spania ligger nå på 125.000 Euro. Dette er høyeste nivået siden 2008 og henger sammen med både stigende boligpriser og høyere lånevilje i spanske banker.
I juli 2018 registrerte man 29.287 nye boliglån i Spania. I desember 2008 var gjennomsnittlige boliglån på 132.000 Euro. Madrid er den spanske regionen hvor flest nye boliglån er gjort etterfulgt av Andalucia hvor Costa del Sol ligger med Katalonia på tredjeplass. Valencia regionen (Costa Blanca) er regionen hvor antallet nye boliglån øker mest. Antallet nye lån økte med hele 28.1% i Valencia regionen.
Tallene her hentet inn av INE som henter data fra eiendoms-registrene.
Ryanair sier «unnskyld» med flere lavprisbilletter. Etter et utall kansellerte avganger til og fra Spania denne høsten øker flyselskapet antall avganger og letter ut en million seter til «lavpris». Selskapet håper på den måten å forbedre sitt eget regnskap for årets siste kvartal og gjenvinne passasjerenes gunst og deres tillitt til Ryanair.
Flere av de billigste billettene er fra Torp og Gardermoen flyplass til destinasjoner som London.
Fra Spania kan man fly til en rekke destinasjoner i Europa for så lite som 4.95 Euro.
Elever på en av Torreviejas ungdomskoler ble i september nektet adgang til klassen med den begrunnelsen av at man hadde på seg for korte shorts. Foreldre og elever sa dette handler som mannsjåvinisme. Mannlige lærere og gutter fikk gå korte shorts men når kvinnelige elever gjør det sammen var det «for provoserende».
Nå gjør IES Torrevieja helomvending og endrer på regelverket så det blir likt for gutter og jenter.
Frustrerte foreldre sier at den nye teksten er lik det foreldrene ba om ved slutten av forrige skoleår men skolen ville den gangen ikke høre på elevenes foresatte. Man mener skolen bare handler nå etter at pressen tok opp saken og fokuserte på skolens «dobbeltmoral».
I Alfaz del Pi sier kommunen man vil gå i gang med arbeidet med å sette opp en ny gangbro over den sterkt trafikkerte N332. Broen vil knytte sammen Albir og Alfaz del Pi for gående og syklister. Rådhuset har ikke publisert noen detaljer for nøyaktig plassering eller design på den nye broen som i sin helhet skal betales av Valencia-regionen av midler de har fra EUs program for regional utvikling, hvor også Norge bidrar gjennom EØS-avtalen.
Under en presentasjon for kommunens investeringsplan for neste seks årene lovte ordfører Arques at gangbroen skal igangsettes innen utgangen av 2018.
Prosjektet er del av en større plan om å forbedre infrastruktur i Albir og bedre koble denne viktige bydelen, hvor byens næringsliv i hovedsak ligger til Alfaz del Pi hvor mesteparten av byens innbyggere tradisjonelt har bodd.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
