Spekulasjon, korrupsjon og bedrageri er stikkordene i rettsaken om Europas høyeste «boligblokk» In Tempo i Benidorm. To personer sitter på tiltalebenken for å ha forsøkt å svindle til seg mer enn en million euro under byggeprosessen.

In Tempo er blitt selve symbolet på eiendomsspekulasjonen og lånefesten under byggeboomen i Spania. Bygget ble startet opp i 2007 og skulle stått ferdig i 2012, men er så langt ikke avsluttet. Utbygger Olga Urbana ble erklært konkurs i 2014. Selskapet hadde da hverken midler til å betjene gjelden de hadde opparbeidet seg eller finansiere ferdigstillelsen av bygget. Det to hundre meter høye bygget skal til nå ha kostet rundt 130 millioner euro (over 1,2 milliarder kroner).

I 2015 ble det innledet etterforskning av de som hadde vært involvert i prosjektet. Eksperter mente investeringene som var gjort under utbyggingen burde ha vært nok til å ferdigstille bygget. Innskudd fra banker, firmaer og privatpersoner er siden det gått etter i sømmene. Målet har vært å finne ut om alle investeringer virkelig har gått til prosjektet eller om deler av pengene har havnet i lommene på bakmenn.

Å spore opp ansvarlige bak prosjektet, skal angivelig ikke ha vært noen lett oppgave. Siden mannen bak prosjektet José Ignacio de la Serna døde i 2015, har ingen villet identifisere seg med bygget. Familien til De la Serna skal ha distansert seg fra saken og ikke villet vite av utbyggeren Olga Urbana. Selv advokatfirmaet Ribera y Carretero Asociados som representerte selskapet skal ha påstått at de hadde mistet kontakten med klienten. Det skal også ha vært vanskelig å oppdrive kontraktørene som hadde jobbet på prosjektet.

Rettssaken som nå er i gang, gjelder ett av forholdene som har vært under etterforskning. De to tiltalte i saken er ansvarlige for to av selskapene som var involvert i byggingen. Begge er tiltalt for å ha utstedt et falsk gjeldsbrev på over en million euro. I følge aktoratet var gjelden allerede betalt da brevet ble opprettet. De tiltalte befinner seg på hver sin side av avtalen. Den ene er fra firmaet som skal ha opprettet gjeldsbrevet, den andre fra de som skulle betale gjelden. Anklagen lyder på dokumentforfalskning og forsøk på bedrageri, med en påstand om tre års fengsel.

In Tempo er med sine 200 meter Spanias femte høyeste skyskraper. Bygget har 269 leiligheter fordelt på 47 etasjer og er angivelig den høyeste boligbygningen i Europa.

Tre personer er siktet i den forestående rettssaken om terrorangrepene i Barcelona og Cambrils i 2017. Til sammen 16 mennesker mistet livet i angrepene og 140 ble skadet. De tre tiltalte har sittet i varetekt siden pågripelsen i august i fjor. Ytterligere en person skal være siktet for medvirkning. I tillegg er seks personer skutt og drept av politiet, mens to personer omkom i en ulykke før angrepene.

Til sammen tolv personer knyttes til angrepene i Catalonia i 2017. I følge politiets etterforskning var samtlige medlemmer av en terrorcelle som holdt til i byen Alcanar i Tarragona. Politiet ble først oppmerksomme på gruppen etter at et hus i Alcanar var blitt totalrasert av en eksplosjon dagen før angrepet. Eksplosjonen ble oppfattet som en ulykke som ikke var relatert til terrorvirksomhet. Senere gjorde politiet funn som viste at huset hadde vært tilholdssted for terroristene. I huset skal det ha blitt oppbevart store mengder sprengstoff og over hundre gassbeholdere med butan.

Politiet mener eksplosjonen i Alcanar fremskyndet terrorangrepet i Barcelona og Cambrils. Etterforskningen i saken tyder også på at et større angrep var planlagt andre steder i Barcelona, i Catalonia og i Spania. Det er også funnet trusler mot mål i andre land i Europa.

Mannen politiet tror rekrutterte terroristene til cellen (alle unge gutter, flere av dem under 18 år), omkom i eksplosjonen i Alcanar. Mannen ble senere identifisert som Abdelbaki Es Satty, en person i 40-årsalderen som var kjent som imamen fra Ripoll (Girona). Imamen hadde i flere år før angrepet vært i politiets søkelys og var avhørt en rekke ganger. Også unggutten Youssef Aalla, døde i huset i Alcanar. Sistnevnte person dukker opp i flere av bildene politiet kan spore til huset, blant annet avbildet med et slevmordsbelte. Rettsaken mot de gjenlevende i saken skal gå for retten hos den nasjonale domstolen i Madrid (Audiencia Nacional).

Terrorangrepene i Catalonia 2017

Massepåkjørselen i Barcelona skjedde den 17. august 2017. Den 22 år gamle Younes Abauyaaqoub er av politiet pekt ut som føreren av varebilen som kjørte inn i folkemengden på gågaten Las Ramblas i Barcelona. Til sammen 14 mennesker døde og over hundre ble skadet. Få timer senere påtok den såkalte Den islamske staten (IS) seg ansvaret for angrepet.

Etter fire dager på flukt ble drapsmannen sporet opp og overmannet i byen Subirats, fem mil vest for Barcelona. Under flukten fra Las Ramblas skal terroristen ha kapret en bil og drept eieren. Eieren av bilen er regnet som det 15. offeret etter terrorcellens angrep i Barcelona.

Senere samme natt, den 18. august, ble en kvinne drept og flere skadet under et nytt forsøk på påkjørsler i byen Cambrils, elleve mil syd for Barcelona. Kvinnen døde etter å ha blitt kjørt ned i angrepet, det 16. offeret. Samtlige av de fem gjerningsmennene i Cambrils-angrepet ble skutt og drept av politiet.

Minst ni personer er omkommet i flom på Mallorca etter kraftig nedbør. De siste av de omkomne ble funnet utover formiddagen onsdag 10. oktober. En rekke personer er også savnet. Flommen skal ha gått hardest utover områder øst på øya, blant annet byen San Lorenzo de Cardessar. Også feriestedet S’Illot skal ha blitt rammet, der to turister ble funnet død i en taxi og sjåføren er meldt savnet.

En tidligere ordfører på Mallorca er også blant de omkomne. Rafel Gili som var i 70-årene var ordfører i kommunen Artá og skal i følge avisen Diario de Mallorca ha befunnet seg inne på et verksted i byen San Lorenzo de Cardessar da vannmassene kom. Sistnevnte sted skal sammen med feriestedet S’Illot og Artá være blant de hardest rammede. I tillegg til de ni omkomne, skal seks personer være savnet. Det er derfor ventet at antallet omkomne kan komme opp i over ti personer. Det materielle skadeomfanget er vanskelig å vurdere, men vil trolig være på flere millioner euro.

Spanias statsminister Pedro Sánchez ankom Mallorca onsdag 10. oktober. I en uttalelse på sosiale medier uttrykte statsministeren støtte til «familiene til de avdøde, deres venner og alle som var blitt rammet» av flommen. Regionsmyndighetene på Balearene erklærte samtidig tre dager landesorg og avlyste samtlige offentlige arrangementer.

Samme dag som flommen på Mallorca gikk spansk meteorologisk institutt (AEMET) ut med farevarsel på nest høyeste nivå for en rekke provinser over hele Spania, herunder Málaga, Barcelona, Girona, Ibiza, Formentera, Cádiz, A Coruña og Pontevedra.