Valencia regionen, som inkluderer Costa Blanca, har i hovedsak vært styrt av Partido Popular siste tyve årene. Bare i denne delen av Spania har det politiske partiets korrupsjon og underslag kostet innbyggerne 15 milliarder Euro.

Partiet har styrt lokalt, i provinsene såvel som på regionalt nivå i Communidad Valenciana. Det er umulig å hevde noe annet enn at underslag og den korrupte virksomhet man ser har vært systematisk utført på mange nivå over lang tid.

Tidligere president regionen og arbeidsminister under Aznar regjeringen, Eduardo Zaplana sitter nå fengslet i tilknytning til korrupsjonskandalen «Caso Erial». Zaplana er mistenkt for å ha underslått millioner fra sin periode i Valencia og Benidorm hvor han var ordfører. Mye av pengene som «forsvant» var under utbyggingen av Terra Mitica. Et prosjekt hvor han og Partido Popular sto helt sentralt for å få presset i gjennom.

I fengsel er også Zaplanas regjeringskollega Rodrigo Rato. Rato var finansminister og direktør for det internasjonale pengefondet IMF. Rato var også direktør for banken Bankia. Den kollapset med store tap for staten og aksjonærene med tilhørende rettsaker. Saken Rato ble dømt for knyttes til 15.5 millioner Euro som han og flere i bank-ledelsen underslo. Safarireiser til Afrika, smykker, private restaurantbesøk og private reiser hadde blitt belastet firmakort fra Bankia.

Det er avisen «El Diario» som har regnet seg frem til beløpet på 15 milliarder Euro.

Korrupsjonssakene det vises til er:

Caso Terra Mitica – 22 personer er her dømt til over 300 års fengsel tilsammen. Politikere og utbyggere samarbeidet om å overfakturere og delte pengene seg i mellom. Mye av pengene kom fra sparebanker, blant dem CAM-banken, som senere i praksis gikk konkurs før den ble solgt til Sabadell Banken for en Euro. Politikere satte ofte i spanske sparebankers styre og på den måten på begge siden av bordet når penger skulle lånes ut til private og offentlige prosjekter. Reformer av sparebankene (Cajas) man har gjort i Spania var ment å bedre bankenes utlånspraksis.

Caso Gurtel – 29 dømte, 351 års fengsel til sammen, 105.6 millioner Euro i bøter og 11.8 millioner Euro beslaglagt. Saken handler kort om hvordan utbyggere kjøpte tjenester fra Partido Popular og ga ulovlige bidrag til partiets valgkampanje i tillegg til «gaver» til sentrale politikere i partiet. Partido Popular hadde på denne måten fordeler ved lokale, regionale og provinsielle valg i Valencia regionen og de vant stort sett i denne perioden.

Caso Ivex – Julio Iglesias hyres inn for å promotere Costa Blanca i USA. Offisielt mottar han 2.2 millioner Euro for jobben. En «alternativ» kontrakt viser at han skulle ha 5.2 millioner Euro. Iglesias fikk også en omstridt byggetillatelse for oppføringen av hotellet «Villa Gadea» i Altea hvor han var en av partnerne. Sangeren har i årtier drevet stort som eiendomsinvestor. Hotellet ble bygget på en tomt Altea kommune hadde arvet fra en eldre dame som donerte den «til hele byen». Hotellet ble bygget så nære sjøen mange har spurt seg om hvordan myndighetene i Valencia-regionen kunne tillate det. Iglasias arbeid for Partido Popular på regionalt nivå kan være en del av forklaringen.

Caso Emarsa – Titalls millioner forsvant ut av Spania til kontoer i Malta, Frankrike og Andorra. Pengene som var fakturert det offentlige for byggearbeid aldri utført ble vasket gjennom kjøp og salg av eiendom primært i Frankrike.

Caso Blasco
Rafael Blasco er en kjent PP-politiker i Valencia regionen. Han ble av Eduardo Zaplana utnevnt som helseminister for Valencia-regionen. Blasco er dømt for å ha stjålet penger fra det offentlige, blant dem penger som skulle gå til uhjelp. Pengene endte i stedet opp i Miami hvor det ble kjøpt to leiligheter, den ene av den verdsatt til 1.2 millioner Euro.

Caso Taula
129 personer med tilknytning til provinsens myndigheter i Valencia ble etterforsket i denne saken. Blant de mistenkte er tidligere president for provinsen Alfonso Rus som skal ha fem selskaper i Brasil hvor det står 7.8 Millioner Euro. Pengene til Alfonso Rus er bare en del av det som ble stjålet i Taula-saken, man antar mesteparten ble sendt til nettopp Brasil.

Caso Erial
Tidligere president for Valencia-regionen Eduardo Zaplana er blant dem som er mistenkt i denne saken. Et nettverk bestående av folk knyttet til Partido Popular, blant dem flere høytstående politikere, skal ha bedt om og mottatt millioner av Euro i bestikkelser, blant annet for å godkjenne byggeprosjekter og omreguleringer.

I Madrid har man analysert hasj som selges i byen og i 93% av prøvene vant man tarmbakterien E.coli.

Man analyserte over 90 prøver av hasj kjøpt fra dealere og på gaten i byen. I 64.7% av hasjen som kom i form av «gullbarre» fant man innhold som ikke burde vært i stoffet, det være seg stoff tilsatt for å øke vekten i tillegg til det man pent kaller «biologisk forurensning».

Tilsvarende funn fant man i 30.2% av hasj solgt som nøtter eller perler.
Nøttene kom vært ut når det gjelder tarmbakterier. 93% av disse inneholdt E.Coli noe som trolig henger sammen med at hasjen rulles til kuler som «forsegles» i plast før de svelges av smuglerne like før de krysser grensen. Vel inne i Spania går naturen sin vante gang og hasjen kommer ut bak. Blant innvidde kaller man en spade for en spade derav uttrykket «rompehasj».

Blant hasjen kjøpt som «gullbarrer» eller sjokoladeplater hadde «bare» 29.4% et målbart innhold av tarmbakterier.

En 60 år gammel mann er dømt til seks måneders fengsel. Mannen skal ha drept en hund med å legge ut en forgiftet sardin.

Han dømmes for brudd på faunaloven i Spania. Som del av dommen forbys mannen å selv ha dyr i to år.

Dette skjedde tilbake i 2015. Mannen skal ha lagt ut gift i en boks med sardiner han plasserte under et sypresstre utenfor en kirkegård. Motivet skal ha vært å ta livet av en eller flere katter han mente hadde tatt livet av noen duer. Duehold er en ganske vanlig type aktivitet i Spania.

27. oktober 2015 var en hundeier på tur med kjæledyret i området. Hunden skal ha spist giften som var lagt ut for kattene og dyret begynte ganske umiddelbart å skjelve. Eieren tok hunden i fangen og så hvordan hunden frådet om munnen. Den ble tatt til veterinær ganske raskt og med hjelp fra veterinæren levde hunden i frem timer til før den døde av organsvikt.

Orihuela: Nye tilfeller av forgiftning av katter

Torreviejas strand for hunder utsatt

Minst to selskaper forbereder å tilby lyntog i konkurranse med statseide RENFE i Spania.

Fra 2020 vil de to selskapene åpner konkurrerende tilbud på linjene som kobler Madrid med Alicante, Barcelona, Valencia og Sevilla.

Fra 2020 åpnes det spanske tognettet for konkurranse noe man regner med vil forbedre tilbudet til de reisende og å presse ned prisene. Det lyses ut tre typer konsesjoner, alle med ti års varighet.

Lyntoget AVE har blitt en stor suksess i Spania. De reisende setter pris på en komfortabel reise direkte fra bysentrum uten alt stress man forbinder med en flyreise. Legger man til tiden det tar å komme seg til flyplassen, stå i kø for å sjekke inn og komme seg gjennom sikkerhetskontrollen er togtilbudet raskere og mer komfortabelt. Det er ingen vektgrense på bagasjen og sikkerhetskontrollen er langt enklere. Det er bare å møte opp minutter før avgang.

Den største klagen på AVE-togene er kostnaden. En tur retur billett kan lett koste over hundre Euro noe som gjør tilbudet vel kostbart for mange. Lyntoget er i dag mye brukt av forretningsfolk som pendler mellom hovedstaden og Spanias storbyer.

AVE-tog til Barcelona utsatt til 2022

I Brussel vedtok man i april nye krav til sikkerhet i biler som selges i EU. Det nye og strengere regelverket trer i kraft fra 2022 og er ment å øke sikkerheten på veiene.

EU setter øker nå kravet til sikkerhetsutstyr i biler. Blant annet er blir det fra 2020 krav til systemer som varsler føreren om vedkommende sovner og om bilen er i ferd med å vandre ut av kjørebanen. Det være seg ut av veien eller over i motgående kjørebane.

Systemer som automatisk bremser bilen i enkelte situasjoner skal bli standard. Og EU endrer kravet til bilbeltene som konsekvens av analyser man har gjort i kollisjonstest. Slikt utstyr er allerede tilgjengelig i en rekke modeller fra fabrikanter som BMW og Mercedes.

Kravene til biler som transporterer gods eller passasjerer økes ytterligere. Ryggekamera skal her bli standard og de skal være utstyrt med en «svart boks» så man etter ulykker bedre skal kunne kartlegge hendelseforeløpet i forkant. Det være seg hastighet i tillegg til data fra sensorer i kjøretøyet.

Det blir også krav om utstyr som kan varsle føreren om høy hastighet. Det poengteres at dette utstyret ikke vil forhindre bilen å gå over fartsgrensen, kun varsle.

De nye reglene trer i kraft fra mai 2022.