Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Tanken om å flytte til Spania fører normalt til et utall spørsmål i det drømmen er i ferd med å bli til virkelighet. Det var dette Arne Bjørndal oppdaget da han selv flyttet til Spania. Etter å lenge ha bodd i Spania har han med sin medforfatter, advokat Einar Askvig, forsøkt å svare på alle tenkelige og utenkelige spørsmål man kan ha i boken “Å flytte til Spania”.
Nav HELFO og norsk pensjon i Spania
Problemstillinger relatert til NAV, HELFO, pensjon og trygd er definitivt særnorske. Forfatteren poengterer til SpaniaPosten det akkurat her er mange feller å gå i. Tema knyttet til folketrygden og beskatning kan være vrient. Behovet for informasjon er stort og når man flytter, det være seg skattemessig eller ikke, bør man informere seg godt da norske myndigheters menn og kvinner ikke alltid er like konsekvente eller oppdaterte på egne regler.
Torrevieja kommune setter av 1.769.061,75 Euro til en utbedring av den problematiske strandpromenaden på La Mata nord i kommunen. Men i følge ordføreren skal investeringen gjøres i 2020 og i mai 2019 holdes det nye kommunale valg.
Helomvending fra ordføreren i Torrevieja.
Torrevieja kommune sådde i 2018 tvil om hvem som skulle betale for den nødvendige utbedringen av strandpromenaden. Promenaden langs La Mata stranden er i dag laget med treplanker og det har vært en rekke ulykker her hvor folk faller og skader seg på grunn løse eller manglende planker.
I et møte med representanter for beboerne på La Mata i august 2018, sa Torreviejas ordfører José Manuel Dolón at om ikke staten finansierer et nytt dekke for promenaden vil kommunen fjerne dagens promenade.
Promenaden langs La Mata stranden er i dag laget med treplanker og det har vært en rekke ulykker her hvor folk faller og skader seg på grunn løse eller manglende planker.
På Costa Blanca og i Valencia-regionen må man i snitt vente 115 dager på å bli operert. I gjennomsnitt må man i dag vente 12 dager lenger på en operasjon enn ved utgangen av 2017.
Neurokirurgi har lengst ventetid på 158 dager sammen med åreknuter hvor man må regne med 163 dager i snitt. Trenger man en operasjon knyttet til dermatologi, altså hudplager, er ventetiden minst med 66 dager.
Operasjoner hvor det var behov for umiddelbar eller nesten umiddelbar hjelp er ikke tatt med i denne statistikken.
Tallene viser at det ved utgangen av 2018 var 5.000 personer flere som ventet på en operasjon enn ved utgangen av 2018.
Fiskeflåten i Torrevieja vil bli mer synlig i byens havnen. Og anlegget for kabel-ski får ligge i fred hvor det i dag her. Dette er noen av det som er bestemt om hvordan arealet i havnen Torreviejas havn skal disponeres.
Fiskerne får utvidet sitt areale med rundt 20% til 185.000m2. Fiskerne har et område øst i havnen helt for seg selv. Mesteparten av havnen forblir dedikert til lystbåter. Arealet som er dedikert til lystbåter og tilhørende aktiviteter blir større sier de regionale myndighetene som bestemmer over havnene i regionen. Lystbåter og vannsport bringer turister til byen og skaper økonomisk aktivitet. Dette er et satsingområde for de regionale myndighetene i Valencia.
Det vil bli flere mindre endringer i hvor kommersielle operatører får drive i havnen men detaljene er ikke klare ennå.
Vedtaket i Valencia setter en punktum for en rekke uenigheter som over en tid har blitt debattert i Torrevieja over bruken av havnens arealer. Partiet Ciudanos ville ha rådhuset mer inn i driften av havnen. Partido Popular ønsket en flytting av noen av fiskernes installasjoner til området hvor man i dag har et anlegg for kabel-ski i havnens utkant.
Byråd for byggesaker i Altea har lagt frem tall for 2018 som viser en solid jevn vekst for kommunens inntekter fra nye byggetillatelser.
Siden 2014 har kommunens inntekter fra OCIO (impuesto de la construcción), økt jevnt hvert år etter en betydelig nedgang fra 2013 til 2014. Kommunen tok inn nesten 700.000 Euro i 2018 på byggetillatelse i året som gikk. Tallene gjelder inntekter fra både nybygg og oppussing hvor det er søkt om tillatelse.
Torrevieja kommune har lagt ut byens tilbud til dyr i nød. Ansvarlig byråd Carmen Morate sier kommunens tilbud frem til nå bare har to alternativer, avliving eller adopsjon.
Kommunen ønsker å utvidet tilbudet og i tillegg blir det en veterinær-tjeneste knyttet til det kommunale dyre-mottaket. Til nå har det kommunale mottaket vært helt uten veterinær-tjeneste. Noe som har gjort at antall dyr som kan adopteres bort har vært mindre enn ideelt. Mange som vil adoptere hundre og katter lar seg avskrekke av kostnadene knyttet til vaksiner og de nødvendige kontrollene.
Torreviejas nye dyremottak skal inkludere 24-timers veterinær tjeneste, inklusive muligheter for å gjøre operasjoner på dyr. Over en periode på fire år setter rådhuset av i overkant av 400.000 Euro til dette. For de som skal drive og levere tjenester til dyremottaket er fristen 28. januar for å legge frem sine tilbud.
Den dystre voldsstatistikken for kvinner i Spania fortsetter i 2019. Fire nye drap i januar har fått landets regjering til å reagere og skjerpe retorikken overfor det høyreekstreme partiet Vox. Sistnevnte parti mener fokus på kvinners kår i Spania er kommet for langt og fører til diskriminering av menn.
Det første partnerdrapet i 2019 skjedde allerede den 3. januar. En 26 år gammel kvinne i byen Laredo i Cantabria ble brutalt tatt av dage av sin tre år eldre partner. Kvinnen skal ha blitt påført rundt tjue knivstikk i overkroppen.
Etter drapet i Cantabria er minst tre andre kvinner blitt drept av sine partnere eller eks-partnere. Ett av drapene skjedde i Fuengirola i Málaga-provinsen den 12. januar. En 47 år gammel kvinne ble drept med kniv av sin 50 år gamle partner. Parets 16 år gamle sønn skal ha vært til stede da drapet skjedde. Kvinnen ble funnet med flere kvinstikk i overkroppen og halsen.
Etter de nye drapene har statsminister Pedro Sánchez (PSOE) gått ut og forsikret om at Spanias regjeringen vil ta kampen mot «mannssjåvinistisk vold» på alvor («violencia machista»). Uttalelsen blir ansett som et signal til den ekstreme høyresiden i Spania og den nye ultrakonservative partiet Vox.
Sistnevnte parti som ble den store valgvinneren i lokalvalget i Andalucia i desember har villet gjenopplive gamle konservative ideer i Spania, med kjernesaker som ja til tyrefekting, ja til tradisjonelle ideer om maskulinitet og nei til alle former for feminisme – herunder nei til loven mot vold mot kvinner fra 2004.
Loven om kjønnsrelatert vold (Ley de violencia de género) er kjempet frem etter årevis med dystre volds- og drapsstatistikker for kvinner i Spania. Vox har imidlertid uttalt at de vil endre eller fjerne loven. Begrunnelse skal være at de mener loven er gått for langt og har ført til diskriminering av menn. Partiet har med samme begrunnelse også tatt til orde fra å begrense fri rettshjelp til voldsutsatte kvinner.
I 2018 ble 47 kvinner i Spania drept av sine partnere og ex-partnere. Andalucia hadde flest registrerte drap, regionen der det høyreekstreme partiet Vox ble valgvinner i desember. Etter Andalucia kommer Catalonia og Madrid. I flere av drapene var mindreårige tilstede. Til sammen 3 barn ble drept i hendelsene og 39 barn ble foreldreløse. Siden man tok med relaterte drap i statistikken i 2013, er til sammen 23 barn drept i voldssaker mot kvinner.
Basert på en undersøkelse fra 2015 opplyser spanske Amnesty International at 12,5 prosent av alle kvinner i Spania over 16 år, på ett eller flere tidspunkt i livet, har opplevd fysisk eller seksualisert vold.
Tanken om å flytte til Spania fører normalt til et utall spørsmål i det drømmen er i ferd med å bli til virkelighet. Det var dette Arne Bjørndal oppdaget da han selv flyttet til Spania. Etter å lenge ha bodd i Spania har han med sin medforfatter, advokat Einar Askvig, forsøkt å svare på alle tenkelige og utenkelige spørsmål man kan ha i boken “Å flytte til Spania”.
Arne Bjørndal er forfatter, journalist og oversetter med base på Costa del Sol i Spania.
Til SpaniaPosten forteller Bjørndal at han den gangen fant en svensk bok som tok for seg problemer rundt flytting. Til en viss grad er mye overførbart mellom söta bror og Ola Nordmanns utfordringer i Spania. Men Sverige er nå en gang EU-medlem noe Norge ikke er og mange år har nå gått siden da. Derav ideen om å skrive en ny bok for nordmenn som vil flytte til Spania.
Nav HELFO og norsk pensjon i Spania
Problemstillinger relatert til NAV, HELFO, pensjon og trygd er definitivt særnorske. Forfatteren poengterer til SpaniaPosten det akkurat her er mange feller å gå i. Tema knyttet til folketrygden og beskatning kan være vrient. Behovet for informasjon er stort og når man flytter, det være seg skattemessig eller ikke, bør man informere seg godt da norske myndigheters menn og kvinner ikke alltid er like konsekvente eller oppdaterte på egne regler.
Regelverk praktiseres ofte forskjellig avhengig av hvilken region man hører til og hva saksbehandler man ender opp med.
Trygd, skatt og flytting til Spania
Et helt kapittel er dedikert til emnet “Familie, helse og trygd i Spania” i tillegg er tema om dobbeltbeskatning og om man bør skatte til Norge eller Spania viet sitt eget kapittel.
– Ingen sak er lik når det gjelder utflytting, skatt, økonomi, trygderettigheter og slikt. Mange ender opp med å bruke en advokat til dette. Forhåpentligvis vil mange slippe det etter å ha lest boken, håper Bjørndal.
Bjørndal jobber som forfatter, journalist og oversetter med base på Costa del Sol. Det var i jobbsammenheng han traff på advokat Einar Askvig som i en årrekke har drevet som norsk advokat og senior-partner i Vogt Advokatfirma i Marbella. Askvigs årelange erfaringer med å løse nordmenns problemer knyttet til flytting og eiendom gjorde hans innspill verdifulle og han ble med på bok-prosjektet. Journalisten og advokaten har skrevet hver sine avsnitt i boken som dekker et bredt utvalg av temaer fordelt på 17 kapitler.
Advokat Einar Askvig har en årrekke drevet som norsk advokat og senior-partner i Vogt Advokatfirma i Marbella. Han har skrevet flere av kapitlene i boken, «Å flytte til Spania».
Jobbe i Spania
Hva skal man så leve av i Spania? Ikke alle som flytter er pensjonister eller selvstendig næringsdrivende.
I boken skriver man om ansettelsesvilkår og kontrakt i Spania, inklusive rettighetene man har her til trygd ved sykdom og uførhet.
Boken gir et realistisk bilde av det spanske arbeidsmarkedet. Her skriver man at det er høy konkurranse om arbeidsplassene i Spania, spesielt de for de jobbene som ikke krever høyere utdannelse. Å være på ferie i Spania er noe helt annet enn å skulle bo her.
Overskuddet doneres bort
Overskuddet av boksalget går til den ideelle stiftelsen Hogar Betania. Ikke langt fra Gibraltar ligger en av Spanias fattigste kommuner, La Línea de la Concepción. Her ligger “Hogar Betania” en stiftelse og et senter som jobber for å bistå de som lever på kanten i samfunnet. Det kan være seg hjemløse, kvinner som har vært utsatt for vold i hjemmet, immigranter osv. Senteret i La Línea har knyttet til seg en rekke frivillige i tillegg til deres egne ansatte og tilknyttede som inkluderer psykolog, sykepleier, sosialarbeidere, lærere og veiledere.
Boken koster €20 og sendes til Norge eller Spania. Du kan bestille boken ved å sende en e-post til arne.bjorndal@me.com eller sende melding fra gjennom Facebook-siden: Ditt Spania.
En mann fra Alloza i Aragón er blitt kjent på sosiale medier i Spania etter å ha lagt ut en oppskrift på den spanske blodpølsen morcilla, der blod fra svin er byttet ut med eget blod. Pølsen presenteres som en løsning for veganere og andre som er imot bruk av dyr til mat.
Morcilla er ved siden av chorizo en av Spanias mest kjente pølser og regnes som en type blodpølse. Normalt lages den med blod fra svin og inneholder gjerne også ris og krydder. Pølsa har rykte på seg for opprinnelig å komme fra Burgos i Castilla og León, men finnes i forskjellige varianter over hele Spania. Morcilla med eget blod, står imidlertid i en klasse for seg.
Bak ideen om en morcilla laget med eget blod står trevirke- og jordbruksarbeider Raúl Escuín fra den lille bygda Alloza i det spanske innlandet i Aragón. På sosiale medier presenteres oppskriften i form av en video der Escuín trinn for trinn viser hvordan pølsa lages.
Det hele begynner med at man trekker ut 40 milliliter blod fra kroppen med en sprøyte, som sammen med løk, kanel, pepper, pinjekjerner, ris og vann utgjør ingrediensene i pølsa. Blodet tilsettes til slutt, rett etter risen.
Oppskriften er så langt ikke blitt noen suksess i lokalsamfunnet der 30 år gamle Escuín bor og livnærer seg som jordbruksarbeider. Selv om det presiseres at pølsen skal lages med blod fra egen kropp og at man slik sett kan utelukke kannibalisme i sin tradisjonelle form, får det nye konseptet en blandet mottagelse.
Pølsa presenteres imidlertid også som en løsning i kosthold der animalske produkter fra andre dyr ikke er et alternativ, noe som blant annet gjelder veganere.
Hvordan oppskriften blir mottatt hos den gjengse veganer, gjenstår å se. Logikken i argumentet bak ideen er i hvert fall klar nok. Dersom man bruker blod fra egen kropp til pølsa, blir ingen andre dyr skadet eller utnyttet – den etiske forutsetningen for veganeres avvisning av kjøtt og andre produkter fra dyr.
PP-byrådet i Marbella vil restaurere byens tyrefektingarena med en million euro og gjeninnføre tyrefekting. Vedtaket møter sterke reaksjoner hos dyrevernorganisasjoner i Spania.
Tyrefekting har ikke været arrangert i Marbella siden 2015, da det forrige PSOE-byrådet satte en stopper for de kontroversielle stevnene.
«Ja til tyr, nei til tyrefekting» og «Tortur er ikke kultur» var blant slagordene som ble brukt mot Partido Populars beslutning om å gjeninnføre tyrefekting i Marbella. Lørdag 12. januar protesterte hundrevis av mennesker mot initiativet. Protestene kommer etter at byrådet tidligere i år annonserte planer om å renovere byens tyrefektingarena for litt over én million euro. Dersom byrådet får det som de vil skal arenaen gjøres om en multievenement-arena, der tyrefekting skal være en av flere typer arrangementer.
Flyselskapet Norwegian har økonomiske problemer og de må kutte i kostnadene. Blant flere baser som legges ned er basen på Gran Canaria, Tenerife og Mallorca.
Basen på Gran Canaria har Norwegian tidligere omtalt som en mulig link for avganger mellom Europa og Latin-Amerika. Med dette blir disse planene skrinlagt eller utsatt.
Mange av de ansatte på disse basene vil i følge Norwegian bli tilbudt overflytting til basene i Oslo, Stockholm og Madrid. Et slikt drastisk kutt i baseprogrammet vil fort tolkes som at selskapet har en del større utfordringer enn mange har ventet.
Hva dette betyr for rutene til Kanariøyene er usikkert. Trolig betyr det endring i frekvensen på avgangene, altså færre avganger pr uke og endring i rutetidene.
Ingen avganger som er lagt ut for salg kanselleres.
Data fra takseringsbyrået TINSA viser at prisene på bolig i Spania i snitt gikk opp med 5.8% i året som gikk. Som vi ofte har meldt om i SpaniaPosten viser tallene fra takseringsbyrået at det er spanske storbyer som leder an i prisveksten. Men de data TINSA legger frem viser oss også noe nytt.
Det er primært i Spanias to største byer Madrid og Barcelona man til nå har meldt kraftig prisstigning. Men data fra TINSA viser at prisene steg mest i Valencia og Malaga med Alicante like bak.
Best investering i Malaga og Valencia
Boligprisene i Malaga by økte mer enn både Madrid og Barcelona.
Byen med størst prisstigning er Valencia hvor boligene ved utgangen av 2018 i snitt er verdt 16.8% mer enn ved årets begynnelse. Malaga kommer tett etter med 15.4% økning i gjennomsnittlig verdi. Data fra takseringsbyrået viser til en oppgang på 14% i Madrid og 8% i Barcelona.
Alicante by kommer også svært godt ut, her steg prisene 12.3% i 2018. Samme gjelder Murcia by med 13.9%. Prisene i Barcelona er høye men det kan være noe alarmerende at den katalanske hovedstaden er eneste spanske storby med en prisvekst under 10%. I løpet av 2018 flyttet en rekke bedrifter ut av Barcelona mens andre utsatte sine investeringer her noe som har påvirket økonomien i byen og med det boligmarkedet.
Det vi kan hente ut av disse nye tallene er at byene som ligger i «mellomsjiktet» har steget mest, blant annet fordi de stiger fra relativt lave nivåer som følge av prisnedgangen man hadde under finanskrisen. Da økonomien snudde i Spania et par årtilbake var det primært i Madrid og Barcelona den økonomiske veksten kunne merkes og boligprisene gikk opp her først og mest i en periode. Etter hvert som den økonomiske veksten begynte å kunne føles i resten av Spania fulgte de regionale hovedstadene etter.
Opp 16.8% men fortsatt billig i Valencia
Valencia er Spanias tredje største by men overses ofte i flere sammenhenger i konkurranse med hovedstaden Madrid og godt kjente Barcelona. Det ble investert enorme summer i Valencia by i årene før finanskrisen og byen var endelig på vei opp etter årtier i skyggen av andre store byer. Så byens infrastruktur og næringsliv hadde et svært godt utgangspunkt for å skape videre økonomisk vekst noe tallene fra boligmarkedet nå viser.
I gjennomsnitt koster en bolig i Valencia by 1397 Euro nå. Dette er fortsatt langt mindre enn toppen i 2007 hvor prisene nærmet seg 2500 Euro pr meter i snitt.
Valencia og Malaga by opplevde større prisvekst i sine lokale boligmarkeder enn hovedstaden Madrid og Barcelona.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
