I tillegg til de seks som er bekreftet smittet er 27 av de ansatte ved sykehuset i Torrevieja satt i karantene. Tallet er blant de laveste blant helsearbeidere i provinsen. Nesten 10% av alle som er smittet med Corona-viruset i Spania er arbeidere i helsesektoren.
I Alicante-provinsen er 370 av de smittede profesjonelle i helse-sektoren.
Totalt er 120 personer innlagt på sykehuset i Torrevieja med plager som kan knyttes til viruset.
Hotelleierne vil at turistene skal betale til tross for krisen.
I årets første kvartal ser turistsektoren på Costa Blanca mot et tap på rundt fem milliarder Euro.
Sektorens bidrag til økonomien i provinsen er med det gått ned med en tredjedel. Hotelleierne ber nå regjeringen om å endre på loven så hotellen kan beholde pengene de har fått på forskudd fra turister som har reservert.
Hotellene på Costa Blanca sysselsetter et stort antall pesoner direkte i tillegg til alle leverandørene som yter tjenester eller leverer varer til hotellene.
Næringen har i dag i praksis null inntekt.
Sektoren forventer at skadene av Corona-tiltakene også vil ramme sommersesongen.
Spania regioner organiserer hver for seg kampen mot viruset internt. Regionene seg i mellom overfører hverken pasienter eller personale seg i mellom til tross for store forskjeller innad i Spania på antall smittede.
Sykehusenes ledelser sier til El Pais at problemet ikke er at de ikke vil. Problemet er at de ikke kan.
Til nå har det vært ingen samtaler på høyt nivå mellom regionale myndigheter i Spanias 17 regioner. Og det foreligger ingen direktiver fra statlig nivå om hvordan regionene kan avlaste hverandre og samarbeide effektivt.
Spania er organisert i 17 regioner som igjen er delt opp i provinser. Regionene kan ha forskjellige lov og praksis. Og det spanske helsevesenet er underlagt hver regionen ikke staten.
Det er i dag stor forskjell innad i Spania hva antall smittede angår. Det har vært mangedobbelt så mange tilfeller i Madrid-regionen sammenliknet med Malaga og Alicante-provinsen.
Den spanske modellen som gir større selvstyre for regionene og mindre sentralstyring viser sine svakheter i en krisesituasjon som den provosert frem av Corona-viruset.
Med 17 personer innlagt med respirator utvider nå universitetssykehuset i Torrevieja kapasiteten. Totalt er 120 personer innlagt på sykehuset i Torrevieja med plager som kan knyttes til viruset.
Man vil tilrettelegge post-kirurgisk avdeling så den også kan ta imot de som har komplikasjoner som følge av Corona-smitte. Sykehuset har opprettet 97 nye stillinger og nesten hele sykehusets stab på 1.100 personer jobber nå med tilfeller knyttet Corona-viruset.
Torrevieja er spesielt utsatt fordi mange valgte å reise til sin feriebolig i Torrevieja til tross for påbud om å forbli hjemme. Mange kom fra Madrid med smitten og blant de som er innlagt på sykehuset er folk fra Madrid.
Sykehuset i Torrevieja ble åpnet i 2006. Alle rommene er enkeltrom men de er satt opp for å kunne brukes av to pasienter, noe man nå gjøre for å bruke hele kapasiteten.
Takker nei til flere pustemaskiner
Sykehuset har blitt tilbudt flere pustemaskiner. Det er veterinærer i området som sammen har sagt at de kan donere slikt utstyr. Ledelsen ved sykehuset har takket nei. De sier de har alle de respiratorene de trenger for øyeblikket. Den dramatiske situasjonen man har sett f.eks. i Madrid er ikke representativ for situasjonen ved f.eks. sykehuset i Torrevieja.
Naboene i Calle Maldonado i Torrevieja samarbeider om produksjonen av musikkvideoer. Til avtalte tidspunkt filmer de på ene siden av gaten naboen på andre siden som imiterer kjente artister som ABBA og Isabel Pantoja.
De som ikke filmer eller danser i showet kan også ha andre roller, som lyssetting med, LED lys, ungenes discolys, julebelysning eller lommelykt.
Det er 52 år gamle Toni Montero som begynte dette etter at hun fra kjøkkenvinduet begynte å underholde naboene med musikk og dans over flere dager. En av hennes naboer ropte fra sin balkong at hun også kunne bidra «med hva som helst» og derifra vokste fenomenet i Torrevieja.
Dette er andre gangen på tre dager at kinesiske næringsdrivende i Alfaz del Pi donerer materiale til kommunen.
Denne gangen er det 9.000 masker, 600 hansker og 90 flasker med desinfiserende middel.
Representanter for kommunen i Alfaz del Pi sier at dette er til stor hjelp både praktisk og moralsk. Kinesere har lenge vært en voksende gruppe i Spania og de er svært aktive som næringsdrivende.
En ny kredittordning skal hjelpe utleiere og leietakere. Dette målrettede tiltaget fra den spanske regjeringen lar leietaker søke på en kreditt for husleien så lenge landet er under «krise-tiltak».
Mikrolånet er rentefritt og tas opp lav leietaker men betales ut direkte til utleier. Dette gjelder leie av bolig eller kontorlokaler hvor leietaker har blitt sagt opp eller mistet stor del av omsetningen.
Detaljene for ordningen er ikke kjent men trolig vil leietaker få en rentefri utsettelse på tre måneder. Mens staten garanterer for leien og Spanias banker låner ut pengene utleier skal ha.
Politiets enhet for organisert kriminalitet har satt ned en egen gruppe som skal jobbe utelukkende med alle de drap og drapsforsøk man har sett på Costa del Sol.
2019 begynte med att en nattklubbeier ble skutt med femten skudd. De to drapsmennene ventet på ham i garagen i skjøt ham i det han kom hjem til boligen i San Pedro like vest for Marbella. Drapsmennene kom fra Holland og hadde den gangen reist til Marbella for å utføre drapet. De to ble pågrepet nylig da de igjen reiste til Spania for å utføre ett nytt drap.
Flere kriminelle gjenger kjemper mot hverandre i Malaga-provinsen. Man har sette leiemordere reise hit fra land som Sverige og Holland.
I en annen sak ble to menn skutt i urbanisasjonen Andasol 15. november. Den ene ble drept på stedet den andre overlevde men med store skader. Politiet mistenkte raskt at det var et «tyveri». De to ofrene hadde lange rulleblad og trolig har noen overfalt dem for å stjele enten narkotika eller penger. To leiemordere ble senere arrestert i Rumania i tillegg til to personer i Marbella som bestilte «aksjonen».
Spansk politi har pågrepet 16 personer knyttet til gjengvolden på Costa del Sol. De pågrepne er enten de som har utført til drap, kidnapping og overfall eller de som skal ha bestilt slike handlinger.
Politiet sier at aktørene i narkomiljøet på Costa del Sol har blitt svært nervøse. Det har blitt beslaglagt mange store parti narkotika. Smuglerne ser etter nye ruter og man tar en stor risiko. Man stiller med personlige garantier og når politiet tar varene og folk ender opp med milliongjeld «må noen betale».
Man kan ikke stole på tallene for Corona-døde, når man sammenliknet land seg i mellom. Hvert land teller de døde på hver sin måte.
I Frankrike teller man bare de som dør på sykehus og bare 600 av landets sykehus gir data til det som utgjør landets offisielle statistikk. Ingen som dør på eldrehjem i Frankrike inkluderes i landets tall over Corona-smittede.
I Spania teller man ikke døde på gamlehjem så lenge de ikke er testet positive. I Storbritanna fantes ikke Corona-smitte som mulig dødsårsak før 5. mars samtidig tillater ikke engelsmenn at Corona-viruset oppgis som dødsårsak med mindre pårørende gir sin tillatelse til at dødsårsaken oppgis for statistiske formål.
I Italia regner man alle dødsfall som «Corona-dødsfall» så lenge den omkomne har testet positive for viruset uansett hva andre sykdommer vedkommende hadde og uansett faktisk dødsårsak. Italia hadde inntil nylig det høyeste antall døde.
Det finnes fagfolkg som hevder at opptil 80% av de som har omkommet av Corona-smitte i realiteten har dødd av lidelser som ikke direkte har noe med viruset å gjøre. Blant dem infeksjoner knyttet til ett svekket immunforsvar og bakterier som er resistente for anti-biotika.
Forskjellig praksis og regelverk, fra land til land, gjør det vanskeligere å sammenlikne data. At man ikke teller de som dør utenfor sykehusene har blitt kritisert fra mange hold.
Spanjolene krever at man har utført en Corona-test før ett dødsfall kan skyldes på Corona-viruset.
Eneste sikre data er tendensene som peker oppover eller nedover.
Myndighetene i Spania bruker nå data fra folks mobiltelefoner for å studeres deres bevegelser. Dette ble man kjent med gjennom den offisielle bulletinen for kunngjørelser, Boletín Oficial del Estado, lørdag 28. mars.
Underlagt ministeriet for økonomi og digital transformasjon er det en enhet som skal se på data fra mobilnettet. De vil se på hvor og hvordan folk beveger seg for å lete etter møstre som kan vise hvor folk blir smittet i Spania. Målet er å bekjempe Corona-viruset mer effektivt.
Helsemyndighetene vil også bruke disse data fra mobilnettet i en ny mobil-app man har under utvikling. Gjennom appen skal folk kunne få beskjed om i hvilken grad man er i et område med fare for smitte e.l.
Data blir høstet på samme måten Spanias byrå for statistikk, INE, hentet inn data over folks bevegelser i 2019.
Det som hentes inn er «generelle data» hvor hver enkelt mobiltelefon ikke kan identifiseres av de som analyserer datasettet.
Også EU har bedt om å få disse data oversendt. For å sentralt kunne analysere folks bevegelser og krysse disse data med data om smittetilfeller etc.
Det spanske boligmarkedet får som følge av Corona-utbruddet en bråstopp. Så lenge ingen kan gå på visning kjøper heller ingen nye boliger. Eksperter estimerer et fall i antallet omsatte boliger på rundt 20%.
Antall omsatte boliger for årets første kvartal blir «katastrofalt». Om andre kvartal blir bedre kommer helt an på når de omfattende krise-tiltakene lettes på.
Corona-viruset kom på en tid hvor det spanske boligmarkedet allerede var relativt «rolig» etter ett lengre tid med økende aktivitet. Brexit, global økonomisk usikkerhet og uklare nye juridiske tiltak hadde allerede dempet markedet noe.
Ansatte i byggebransjen er blant de som fortsatt kan gå på jobb. Mange byggeplasser har fortsatt aktivitet. Det betyr at byggeprosjekter som allerede er i gang går videre. Men investorers lyst til å sette i gang nye prosjekter i løpet av 2020 blir trolig mindre.
Det er for tidlig å trekke sikre konklusjoner men historien kan ofte gi oss en pekepinn.
Tendenser fra finanskrisen, som slo hardt ut i Spania, kan gi en pekepinn på hva vi vil se i markedet for ferieboliger. Den spanske økonomien faller raskere og stiger raskere enn økonomiene i f.eks. Nord-Europa. Og statens finansier gir mindre rom for å støtte økonomien enn f.eks. Norge som har «uendelige» ressurser i oljefondet.
Under finanskrisen falt boligprisene i de spanske storbyene oftest betydelig mer prisen på ferieboliger deler av kysten. Når det er sagt steg prisene i storbyene voldsomt når markedet bedret seg. Markedet for ferieboliger er mer komplekst og drevet av lokale faktorer.
Deler av markedet er drevet av pensjonister fra Nord-Europa som vil få sine pensjoner uansett. Andre deler av markedet er mer flyktig og folk bruker penger på «luksus» når man føler det er overflod. En observasjon av finanskrisen var at de med penger, fortsatt har penger, så flere prosjekter i luksus-segmentet ble realisert.
Vil folk investere i livskvalitet?
Når nyhetene er preget av tall om nye døde daglig og folk tilbringer mye tid isolert, borte fra sine kjære og vanlige aktiviteter er det naturlig å forvente at mange vil gjøre seg noen refleksjoner. Når denne mørke perioden passerer er det mulig vi vi se økt interesse for livskvalitet og mindre materiell fokus hos enkelte. Det er mulig dette vil påvirke folks interesse for feriebolig og i det nasjonale markedet hva type bolig folk velger.
Finanskrisen førte til rekordbillige lån til bolig i Spania, i Euro. At renten skal økes er utenkelig i dagens og det fremtidige økonomiske klima.
Kostnadene som følger tiltakene tatt mot Corona-viruset er det værste slaget mot turistnæringen noen sinne. Konsekvensene overgår langt 11-september og finanskrisen.
Strendene i Spania er helt tomme, ingen flyr, restauranter, barer og hotellene holder stengt. Tusener av leiebiler samler støv på parkeringplassen utenfor flyplassen i Alicante. Turistnæringen har i praksis stoppet helt opp.
Jose Luis Zoreda er visepresident for turistbransjens lobbyorganisasjon, Exceltur. Han sier turistsektoren er den mest sårbare akkurat nå. Bare når man teller sesongjobber er det 800.000 arbeidsplasser som nå er borte.
Blir sommersesongen også ødelagt er blir tapet for bransjen 63 milliarder Euro i følge Exceltur.
Færre reiste til Spania
Allerede før de strenge Corona-tiltakene, ville færre til Spania. Antall søknader om visum gikk ned med 15% i februar måned.
SpaniaPosten kom første gang ut på papir i Spania i 2002. Våre nyhetsbrev går ut til over 40.000 abonnenter hver uke med egne lokal-varianter for Costa del Sol, Costa Blanca nord, Costa Blanca syd og Kanariøyene.
Adresse i Spania
SpaniaPosten
Apartado 586
ES-03590 Altea
Kontakt oss via dette skjema eller Whatsapp:
+34 69 444 1084
Personvern- og
Cookie-erklæring
Last ned vår mobil-app for en raskere og bedre opplevelse. Tilgjengelig for både IOS og Android fra App Store og Google Play.
© Open Path a/s