Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Spanjolene vil bo bedre etter å ha tilbrakt flere måneder innestengt denne våren. Flere potensielle bolig-kjøpere ser seg nå om etter større leiligheter med terrasser eller eneboliger med hage.
– Vi ser at Nord-Europeere, pensjonister og spanjoler fra innlandet vil komme til å konkurrere om de samme boligene langs kysten hvor klima og livskvaliteten er bedre, sier Marifé Esteso.
Flere bedrifter lar nå sine ansatte jobbe hjemmefra, noe eiendomsmeglere tror vil bidra til økt etterspørsel i Alicante-provinsen hvor det er et relativt store tilbud av slike boliger.
Hun er leder av foreningen for eiendomsmeglere i Alicante, Colegio de Agentes de la Propiedad Inmobiliaria de Alicante. Foreningen har analysert de trendene de ser i nå etterkant av Corona-krisen.
– Om vi slipper et større nytt utbrudd av Corona-viruset vil vi være i en posisjon hvor vi kan tiltrekke oss nye og yngre kjøpere.
Marifé Esteso regner med å se flere kjøpere fra utlandet fremover. Hun peker på at Corona-situasjonen i Alicante-provinsen nå er langt bedre enn det man spådde noen måneder tilbake.
– Vi ser at de som var hardest rammet noen måneder tilbake, nå er de samme som har viruset best kontrollert.
Kombinasjonen av mer arbeide over nettet og høyere prioritering av bo-komfort er noe av det som kan trekke flere både spanjoler og Nord-Europeere til Alicantes gode klima. Provinsen har også noen av Spanias laveste boligpriser i mange av områdene.
Den strenge karantenen man har hatt i Spania har gitt resulteter. Nå er smittegraden høyere i Norge enn de fleste regioner hvor nordmenn normalt ferierer i Spania. Man har også greid å teste en større andel av befolkningen i Spania (7.39%) enn i Norge (6.2%).
Både Solkysten (Andalucia) og Kanariøyene har mindre Corona-smitte enn Norge. Pr 100.000 innbyggere er det 155 smittede i Andalucia som inkluderer Malaga-provinsen. På Kanariøyene er det 113 smittede pr. 100.000 innbyggere. Folkehelseinstituttet melder om 165 tilfeller pr 100.000 i den siste publiserte ukes-rapporten om Corona-situasjonen i Norge. Alicante ligger i Valencia regionen som har 232 Corona-tilfeller pr 100.000 innbyggere.
Smitte-tallene fra Spania inkluderer de som har testet positivt ved både laboratorie-tester (PCR) samt hurtigtestene (IgM). Tallene som er lagt frem i Folkehelseinstituttets rapport er kun laboratoriebekreftede tilfeller i Norge.
I Norge er totalt 333.548 personer testet for Corona-virus SARS-CoV-2. Dette utgjør 6.2% av befolkningen. I Spania er andelen større med 7,39% av befolkningen testet med totalt 3.470.130 utførte tester for Corona-smitte.
SpaniaPosten har sammenlinket data fra det norske Folkehelseinstituttet om dagens Corona-situasjon med data fra det spanske helsedepartementet, Ministerio de Sanidad.
Spania-kartet viser marginal smitte i de fleste regionene langs Middelhavet. Også i Madrid, som lenge var sentrum for smitte i Spania, har nå svært lite smitte. Det er regioner mot Pyrineene hvor det fortsatt er bekymringsverdige tall.
I Spania er det flest smittede i Aragon, Navarra og Lleida
For å gjøre sammenlikningen mest mulig relevant sammenlinker vi tallene fra Norge med tallene fra Valencia-regionen (Alicante, Valencia og Castellon-provinsene). Regionen Andalucia som inkluderer Malaga-provinsen. Samt Kanariøyene hvor det er Gran Canaria og Tenerife som mottar flest ferierende nordmenn. Dette er de tre regionene som mottar de aller fleste reisende fra Norge. Nordmenn som reiser til Spania kommer fra hele landet, derfor bruker vi snitt-tallene fra Norge.
Vi velger å se bort fra nasjonale tall i Spania i denne sammenlikningen. Nordmenn reiser primært til begrensede områder i langs Middelhavs-kysten og øyene.
De nasjonale snittet i Spania trekkes opp av regioner som nordmenn knapt reiser til. Flest smittede pr 100.000 innbyggere i spania er det nå i Aragon etterfulgt av regionen Katalonia hvor det er et utbrudd i Lleida provinsen som trekker opp. Den tredje regionen med mest smitte i Spania er Navarra. Hverken Navarra, Aragon eller Lleida mottar norske reisende i nevneverdig grad. De aller fleste nordmenn reiser til Alicante, Malaga etterfulgt av Kanariøyene og Mallorca.
Den siste publiserte rapporten fra Folkehelseinstituttet om Corona-situasjonen i Norge er for uke 26, altså perioden 22. til og med 28. juni. Den ble publisert av FHI onsdag 1. juli. Det spanske helsedepartementet har bedre og mer detaljert publisering til presse, publikum og andre interesserte. I Spania publiserer i motsetning til FHI fortsatt daglige rapporter som kommer fra det spanske helsedepartementet. Data i denne artikkelen bruker tallene fra den siste publiserte rapporten som kom ut fredag 3. juli.
Norge vil 15. juli legge frem en listen over de EU/EØS stater som man kan reise til uten å bli møtt med krav om 10-dager karantene ved retur.
På Kanariøyene ble det registert en person med ny Corona-smitte. Blant Valencia regionens nesten fem millioner innbyggere ble det registert syv nye smittetilfeller i løpet av et døgn. I Andalucia, med 8.5 millioner innbyggere, ble 9 personer registert smittet samme døgnet. Dette i følge siste oppdatering fra helsedepartementet publisert 3. juli.
Spania var en periode blant de hardest rammede i Europa. Nå er situasjonen en helt annen og regioner som Costa Blanca og Costa del Sol knapt noen nye Corona-tileller. I Spania er det bare i Leida (Katalonia), hvor det er et reelt antall smittede. Men spanjolene kjenner godt til skadene viruset kan føre med seg og det er fortsatt strenge tiltak for å forhindre og stoppe ny smitte.
Reisende til Spania må fylle ut en egenerklæring om deres helse ved ankomst. Dette kan gjøres ved at man fyller ut “Passenger Location Card / PLC” i papirform på flyplassen eller digitalt. Passasjerer oppfordres til å bruke den digitale varianten som er tilgjenlig som Android-app og for Apple / ios under navnet “Spain Travel Heath”. Det er ingen variant for Apple / ios for øyeblikket.
Ordningen er ikke ny
De som har reist under Corona-krisen vil trolig allerede være kjent med slike skjema. Det har også blitt krevd utfylt ved reiser innad i Spania, f.eks. ved ankomst til Balearene med båt fra fastlandet.
Man måler også temperturen på alle som reiser inn i Spania for å eventuelt finne smittede som i såfall blir satt i karantene etter innreise dersom man kan påvise Corona-smitte. Dette har kan gjort siden 15. mai i Spania.
Antallet uten jobb i Valencia-regionen var ved utgangen av juni 30% høyere enn samme perioden I 2019. Totalt er 485.019 arbeidsledige i regionen.
Man ser rekordstor økning arbeidsledighet til tross for nye sysselsettingstiltak. Det er opprettet tusener nye stillinger tilknyttet Corona-tiltak. Rundt fem tusen nye vakter er ansatt for å “passe på” strendene i regionen. Dette til tross for at det ikke har vært noen store ansamlinger av mennesker på strendene siden de åpnet.
Tivoliet som ligger ved havnen i Torrevieja er igjen åpent for alle. Attraksjonene har vært stengt under perioden med strenge corona-tiltak.
Runt et hundretalls familier er avhengig av inntektene de får fra driften her. De har gått flere måneder uten inntekter og er svært glade for å komme i gang igjen.
Det er plassert ut en rekke dispensere med desinfiserende middel på området for de som vil bruke slikt.
En strand i Guardamar, like syd for Alicante, har fått et «svart flagg». Det er miljøvernorganisasjonen «Ecologistas en Accion» som deler ut slike flagg til strender hvor dagens bruk av stranden går utover miljøet, samt strender som er sterkt forurenset.
I Guardamar er det den populære Babilonia stranden som har blitt svartlistet.
Man peker på at stranden her er sterkt utsatt for erosjon. Her er det mange hus bygget direkte på stranden. De tilhørte opprinnelig fiskerne som hadde båtene sine på stranden. Men i dag brukes de som ferieboliger. Spanske myndigheter har lenge krevd husene fjernet fra strandsonen. Men årelange rettsaker har forsinket prosessen samtidig som flere av husene allerede har falt ut i sjøen.
På en god dag er avstanden mellom bølgene og noen av husene mindre enn fem meter. Hver vinter blir husene mer skadet av vinterstormene.
En gruppe organiserte kriminelle, basert i Alicante, skal ha svindlet turister for rundt 250.000 Euro. Det er flere hundre ofre i saken. De fem som står bak er pågrepet av Spansk politi.
De skal ha publisert falske annonser for ferieboliger på nettet. Rutinen var at ferieboligene var priset unormalt lavt og at de raskt krevde et depositum av de som ville leie for å «reservere» leilighetene. Som del av prosedyren for å reservere boligene som var annonsert for utleie ba de også om en kopi av leietakers identifikasjon.
Gruppen brukte så kopien av identifikasjonen til vedkommende for å opprette en bankkonto med et debitkort. De overførte pengene fra svindelen til disse konti for på den måten kunne ta ut pengene uten å knytte uttaket til andre kort / kontoer.
For ofrene ble resultatet at de var både svindlet for å betale for en feriebolig som ikke eksisterte i tillegg til identitets-tyveri.
SpaniaPosten’s råd om du leier feriebolig usett:
Leier du en bolig uten å ha sett den og skal betale på forskudd bør du søke på nettet etter navnet på firma som leier ut for å se om det er reelt. Virker prisen for lav til å være sann, er det en god sjanse for at det er nettopp, for godt til å være sant. Har du kjente i Spania kan du be de se på boligen før du eventuelt leier den. Du kan bruke tjenester som Google Earth / Google Maps for å se på adressen du for oppgitt, ligger boligen på adressen utleier hevder? Svindlere bruker ofte tilfeldige adresser og tilfeldige bilder hentet fra nettet.
På et mottaks-senter for Røde Kors i Malaga er det nå 89 som har testet positive for Corona-viruset. Dette er den største antallet nye smittede man har sett siden ned-eskaleringen i regionen.
Det er også bekreftet 50 nye smittetilfeller i Huesca. Dette er dagsarbeidere som er knyttet til jordbruket i området. Mer en 10.000 personer reiser hvert år til dette området i Huesca for å ta midlertidige jobber i jordbruket. Mange av dem bor tett sammen under enkle kår. Her plukker de kirsebær, aprikos og andre typer frukt.
De som bor på Røde-kors senteret i Malaga er hovedsak er flyktninger og immigranter som ikke har ressurser til å ordne egen bolig. Den første som testet positiv på senteret i Malaga var en Røde-Kors ansatt som hadde i forveien hadde vært på reise på Kanariøyene. Vedkommende dro til en helse-klinikk med feber og symptomer som kunne være Corona-viruset. Forholdene på senteret er dårlige, det er trangt og vanskelig å holde tilstrekkelig avstand og hygiene. I likhet med andre institusjoner som fengsler og eldre-hjem, har smitten spredd seg raskt.
De dramatiske tiltakene spanjolene satt ut i live gjorde at Spania gikk fra å være blant de verst rammede i Europa til å bli et av de sikreste. Spesielt regionene langs kysten i Malaga og Alicante ble relativt lite rammet av viruset. Myndighetene dedikere nå store ressurser til testing og å spore opp både smittekilde og hvem andre som kan ha blitt smittet når nye tilfeller oppdages.
En underjordisk vanntank som skal dekke et areal på 10.000m2 skal forhindre fremtidige oversvømmelser og flom i Torrevieja.
Massiv utbygging og dårlig planlegging har ført til at vannmassene ikke har noe sted å gå når det regner kraftig. I takt med akselererende klimaendringer ser man økende ekstremvær i form av store mengder regn på kort tid syd på Costa Blanca. Det kan komme over 60 liter vann pr kvadratmeter i dette området.
Tolv demninger og vanntanker
Det er vannverket i Torrevieja-området, Aguamed, som nå vil bygge flere enorme vanntanker for å kontrollere vannmassene når det kommer. Under en stor parkeringsplass, like ved Aquapolis, vil selskapet bygge en fire meter dyp tank over et areale på 9.577 kvadratmeter. Den vil ta imot vann som flommer over fra Torrevieja-lagunen og området rundt avenyen Cortes Valencianas.
Totalt er det tolv tanker og demninger i et nettverk som skal beskytte Torrevieja mot flom. Tre av disse eksisterer allerede, de vil man bygge ut. I tillegg vil man bygge ni helt nye.
Mannen som i Spania kalles «Colon» reiste vestover på vegne av den spanske kronen og «oppdaget» Amerika i 1492. Dette rundt 600 år etter vikingene fant veien til Amerika og vel 20.000 år etter at både Eskimoer og andre folkegrupper etablerte seg på det Amerikanske kontinentet.
Til tross for dette Columbus sin «oppdagelse» av Amerikan spanjolene feirer når de markerer sin nasjonaldag, Dia de la Hispanidad 12. oktober.
Pedofil og slavehandler
Han var en beviselig pedofil og slavehandler. Han skrev selv i et brev at jenter mellom 9 og 11 år var de mest attraktive. Også etter datidens standarder var Columbus metoder så grove at munker rapporterte tilbake til Spania om overgrep så grove at Columbus at hans status sank.
Columbus var så besatt av å finne gull og tjene penger på slaver at han endte opp med å bli utvist fra «landet han oppdaget».
I 1495 tok han 500 Taino indianere til Spania, planen hans vare å sette den i slaveri i plantasjer på Kanariøyene. De ble behandlet så dårlig at nsten halvparten døde på turen over til Spania. Og ikke alle i Spania var begeistret over ideen av å sette folk i slaveri.
I Spania spør man seg nå om det er på tide å fjerne de utallige statuene av mannen som kanskje er spanjolenes største helt.
Columbus folkemord i Dominikanske Republikk og Haiti
Eksperter anslår at Hispañola (Dagens Dominikanske Republikk og Haiti) hadde en befolkning på rundt tre millioner i 1492. 20 år etter spanjolenes ankomst var befolkningen nede i 60.000, 50 år etter Columbus ankomst var befolkningen utryddet noe som førte til at man hentet slaver fra Afrika.
BLODTØRSTIGE: Spanjolene brukte kamp hunder for å holde de innfødte i sjakk. Når de manglet mat til hundene tok de barna fra de innfødte, drepte dem og foret dem til hundene. Munker var med Columbus folk skrev om hvordan de kappet lem av slavene og moret seg med teknikker på hvordan man kunne splitte buken på mennesker med bare et hogg.
I 1494, to år etter ankomst, begynte Columbus slaveriet i Latin Ameria Han sendte 1600 av dem til Spania og lot spanjolene som var kommet til Hispañola “ta så mange dere vil” for å bruke dem som slaver på de nye plantasjene. Barbariet var verre enn noe man kan forestille seg. Spanjolene voldtok og drepte, inklusive barn. De kappet lem av slavene og moret seg med teknikker på hvordan man kunne splitte buken på mennesker med bare et hogg.
Slaveriet viste seg å være dårlig butikk så han fokuserte mindre på dette men tvang hver av de innfødte til å gi spanjolene en viss mengde gull årlig. De som ikke leverte fikk et lem kappet av. Jenter ble kjøpt og solgt for menns “seksuelle forbruk”. Columbus skrev selv at jenter mellom 9 og 11 år var de mest attraktive.
En skriftlig kilde (De Las Casas) referer til en hendelse hvor de spanske soldatene parterte, halshogde, voldtok og drepte rundt 3000 innfødte på en dag. Den katolske kirken var delaktig i de overgrep Columbus og spanjolene foretok seg i Latin-Amerika.
Vold, voldtekter: Måtte forklare seg for kongeparet i Spania
Columbus og hans folk underhold seg selv med vold og voldtekter. Situasjonen ble så ille at man i Spania sendte en «inspektør» til den nye kolonien, det han så var nok til at Columbus ble kalt tilbake til Spania for å forvare seg mot anklagene foran dronning Isabela og hennes Ferdinand.
Da Columbus kom til hoffet fortalte han det som i stor grad var en stor skrøne. At det var store menger gull og verdifulle krydder som formelig bare ventet på å bli hentet. Han påsto at det han hadde funnet faktisk var den Malaysiske halvøya og at det bare litt lengre syd var et nytt uoppdaget kontinent. Det spanske kongeparet bet på bløffen og var villige til å overse rapportene om orgiene i vold og voldtekter på Hispañola. Men for å unngå situasjonen på Hispañola fikk Columbus ikke med seg soldater denne gangen, han ble utstyrt med vanlige «sivile» kvinner og menn som var ment å kolonisere de nye områdene på en mer «akseptabel» måte.
En person har omkommet av årsaker som kan knyttes til viruset, vedkommende var en beboer på et sykehjem i Alicante. Flesteparten av de som har omkommet av Corona-viruset i Alicante-provinsen har vært pasienter på sykehjem. Også i Madrid, hvor Spania har hatt flest Corona-smittede er det eldre på sykehjem som utgjør den største enkeltgruppen.
Norge retter seg etter EUs anbefaling og lar nordmenn reise fritt til andre Schengen- og EØS-land fra 15. juli. I tråd med EUs retningslinjer er det smittesituasjonen i de enkelte landene som skal bestemme om grensene åpnes eller ikke. Generelle forbud som det Norge har praktisert til nå strider mot det retningslinjene EU la frem tidligere.
I Norge blir det Folkehelseinstituttet som skal oppdatere en liste over «godkjente» land. FHI vil publiseres listen 10. juni for første gang.
Kriteriene til Folkehelseinstituttet er:
• Regionen må ha færre enn 20 nye smittede pr. 100.000 innbyggere i gjennomsnitt de siste to ukene.
• Regionen må også ha færre enn 0,5 nye innleggelser på intensivavdeling pr. 100.000 innbyggere som snitt de siste to ukene.
• Andelen positive prøver må være under 5 prosent.
Tilfredstiller Spania kravene?
Spania er et stort land i areale og det er nesten ti ganger så mange innbyggere i Spania som i Norge. Smittesituasjonen i Spania har hele tiden varierer ekstremt, med Madrid og Barcelona som områdene med flest smittede, også om man tar innbyggertallet med i betraktningen.
Nye smittede pr 100.000 siste 14 dager i Valencia regionen (Costa Blanca) var 2.62 og for Andalucia (Costa del Sol) 1.26. Altså langt under grensen på 20 satt av FHI.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
