Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Antallet som har testet positive for Covid-19 viruset fortsetter å falle krafig nord på Costa Blanca. I Polop kommune har ingen testet positive siste 14. dagene. I Alfaz del Pi er tallet halvert fra fire til bare to personer. I turist-byen Benidorm er antallet nye smittede nesten halvert og i Altea er bare tre personer registert smittet siste 14. dagene. Bare en kommune blant de SpaniaPosten følger har registrert en økning. I La Nucia kommune testet 5 personer positive mot 4 ved siste oppdatering.
Tall fra helse-myndighetene i Valencia-regionen oppdatert 19.Oktober, tall i () fra 9 oktober, tall i [] fra 30. september:
Altea 3, (4), [10] Alfaz del Pi 2 (4) [11] Benidorm 29(47) [92] Denia 8 (8) [15] Javea 8 (6) La Nucia 5 (4) [6] Polop 0 (2) [1]
Valencia-regionen har lenge hatt de laveste smitte-nivåene på fastlandet. Bare Kanariøyene har lavere smittetall.
Smittesituasjonen i Marina Baixa området synker vesentlig samtidig som smittet i Valencia-regionen har økt rundt 10% i samme perioden. Nasjonalt er det i Navarra smitten økter absolutt mest i Spania akkurat nå. Tallene fra Madrid, Navarra drar snittet for Spania opp. Kanariøyene har akkurat nå laveste smitte-tall i Spania.
Alfaz del Pis viktigte fiesta arrangeres årlig i november. Årets fiesta arrangeres fortsatt 7,8,9 og 10 november. Men opptog, konserter og paella-konkurransen er kansellert.
Det eneste rådhuset i Alfaz del Pi mener er trygt er de religiøse elementene som hører med. Det vil altså likevel arrangeres messe i San José-kirken 7,8,9 og 10. november.
Alfaz del Pi har hatt ganske lave smitte-tall under hele pandemien. Man så en økning i etterkant av turist-sesongen men tallene har falt vesentlig etter det. Siste 14. dager har bare to personer testet positive for Corona-viruset i Alfaz del Pi viser tall fra helsemyndighetene for Alicante-provinsen.
Til tross for lave smitte-tall velger man å kansellere alt utenom de religiøse. Spanjolene har blitt mer beviste på hva konsekvensene blir når for tidlig «slapper av» så man vil se få folkefester denne vinteren, inklusive de stedene det er liten risiko.
Bjørn Guldvog, direktør for helsedirektoratet åpner opp for at Norge kan følge EU’s nye standard som deler Spania opp i helseregioner.
Følger Norge EU blir trolig Valencia-regionen og Kanariøyene første som åpnes opp for fri reise. De norske ferie-favorittene har under hele pandemien hatt Spanias laveste smitte-tall.
Norge har under hele pandemien klassifisert hele Spania under ett til tross for ekstreme forskjeller innad. Nye smittede i Madrid-regionen har siste tiden vært rundt fem ganger så høy som regionene på bunn nemlig Valencia-regionen som inkluderer Alicante-provinsen samt Kanariøyene.
Blir dette en realitet betyr det at Norge kan følge f.eks. Belgias eksempel som ikke krever karantene for de som har vært på Costa Blanca mens reisende fra nettopp Madrid eller Barcelona må i karantene etter hjemreise.
Spanias helseminister har «lovet» Madrid-regionen at regjeringen ikke vil forlenge deklareringen om «alarm-situasjon» utover de 14 dagene man opprinnelig satte regionen i karantene.
Visepresidenten for Madrid-regionen, Ignacio Aguado, innrømmer at smittesituasjonen var «kjempestor». Samtidig peker han på at antall smittede igjen synker. Man er nå under 500 smittede pr 100.000 innbyggere i snitt for Madrid-regionen. Navarra i Nord-Øst har igjen Spanias høyeste smittetall med 774 positive pr 100.000. Valencia-regionen ligger fortsatt på bunn sammen med Kanariøyene.
Madrid-regionen er styrt av partier på høyresiden mens Spania nasjonalt er styres av en koalisjon ledet av det spanske arbeiderpartiet PSOE. Gnisninger mellom disse tro grupperingene har skapt store problemer for landets kamp mot Corona-viruset i Madrid-regionen, noe som igjen ytterligere har skadet landets omdømme i Europa.
Testet positiv for Corona-viruset pr 100.000 siste 14. dager:
Bærum kommune risikerer å alene betale for prosjektet i Altea etter at Stavanger kommune i 2019 vedtok at de ville ut av partnerskapet ved virkning fra nyttårsaften 2020. Senteret har over mange år hatt ledig kapasitet og ikke fungert godt nok som et supplement til tilbudet man har i Norge.
Bærum kommunes Handlingsprogram 2021-2024: «Med bakgrunn i pandemiens utbredelse i hele Europa, og i Spania spesielt, er det svært lite sannsynlig at innbyggere fra Bærum vil kunne reise til CAN for å motta et rehabiliteringstilbud der første halvår 2021.
I Bærum kommunes forslag til handlingsprogram for 2021-2024 vil man sette kroken på døren for sykehjemmet i Altea. Ingen vil overta de sengeplassene Stavanger har betalt for og senteret har lenge vært plaget med overkapasitet.
Lisa Bang, fra Bærum Kommune, sier til SpaniaPosten at senteret i Altea i årene som kommer kan føre til et redusert tjenestetilbud for innbyggerne.
Hun siterer kommunens plan for perioden 2021-2024 hvor det står:
Gjennomgangen viser at 17 prosent av brukerne [Ved sykehjemmet i Altea] hadde behov for rehabilitering, mens oppholdet for de resterende 83 prosentene i hovedsak var av helsefremmende karakter. Dette viser at bistandsbehovet for brukere som får rehabiliteringsopphold ved CAN, er betydelig lavere enn for brukere som får tilsvarende tjenester i Bærum. Med strammere økonomiske rammebetingelser fremover vil opprettholdelse av rehabiliteringsplasser ved CAN kunne føre til et redusert tjenestetilbud for innbyggere som i større grad trenger tjenester.
I den siste SINTEF-rapport om CAN i Altea skriver man: «Kommunen lykkes ikke med å belegge plassene fullt ut hele året. Dette representerer unødvendige kostnader og tapte inntekter.»
«Det foreligger ikke informasjon som kan dokumentere hvorvidt et opphold ved CAN frigjør kapasitet i kommunen i vesentlig grad…. frigjøres eksempelvis ikke korttidsplasser på grunn av et opphold ved CAN i og med at brukerne ved CAN fungerer for godt til at opphold på korttidsavdeling er et alternativ. Tilbudet ved CAN er i hovedsak heller ikke et alternativt for ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset. «
Vil spare 24 millioner kroner, penger kommunen trenger i Norge
I kommunens plan står det videre: «Dette vil gi Pleie og omsorg en kostnadsreduksjon på 24 mill. med virkning fra 2022. Med bakgrunn i pandemiens utbredelse i hele Europa, og i Spania spesielt, er det svært lite sannsynlig at innbyggere fra Bærum vil kunne reise til CAN for å motta et rehabiliteringstilbud der første halvår 2021. Dersom ingen innbyggere kan benytte seg av rehabiliteringstilbudet i CAN grunnet pandemien første halvår 2021, vil det føre til at Pleie og omsorg får en redusert kostnad knyttet til kjøp av plasser i 2021 på 10 mill. I tillegg legges det til grunn at driften av det spanske selskapet avvikles..»
Centro Asistencial Noruego – åpnet i 2002
Bærum kommune åpnet sitt spanske sykehjem i 2002. Prosjektet ble realisert med penger fra Husbanken i et partnerskap med Stavanger kommune.
Bildet ble tatt av SpaniaPisten under åpningen av sykehjemmet i 2002. Snoren klippes av den gang ordfører i Bærum kommune Odd Reisfelt (Høyre) og tidligere ordfører i Altea Miguel Ortiz (Partido Popular). Med blått slips José Joaquín Ripoll var president for Alicante-provinsen for Partido Popular, han ble i 2010 pågrepet av spansk politi i tilknytning til et større korrupsjonsnettverk.
Dette skjedde i en periode da mange norske kommuner lot sine byråkrater og politikere reise «Spania rundt på befaring». Man måtte reise tusenvis av kilometer for å vurdere om dette var noe å satse på. Kommunens folk måtte «befare» nesten hele Spanske-kysten. Det ble reist frem og tilbake i Malaga, Almeria og i Alicante-provinsen. Kommunens folk var innom turistattraksjoner som Al Hambra i Granada mens de «undersøkte» dette med etablering av norske institusjoner i Spania, og de fikk mange gode minner og hyggelig minner fra lange kvelder på restaurantbesøk i Alteas trivelige gamleby. Alt på skattebetalernes regning. «Alle» ville undersøke nøyde dette med sykehjem i Spania, men få ble faktisk igangsatt. I årene som har fulgt har den ene etter den andre enten kansellert sine prosjekter eller lagt ned etter å ha sølt bort millioner.
Bærum kommune følger andre norske kommuner ut av Spania
Den største fadesen er knyttet til Oslo kommunes prosjekt i samme kommune som Bærum, Altea. Oslo skrinla planene over ti år tilbake etter ha ha brukt rundt 30 millioner på «papirer og rådgivere». Oslo kommunes prosjekt ble ledet av folk som tidligere hadde vært sentrale i Bærum kommunes etablering.
Oslo kommune «arvet gode rådgivere» fra Bærum kommune. Resultatet ble kjøp av en overgrodd og uregulert landbrukstomt langt utenfor bykjernen i Altea (Alicante). Tomten kostet rundt to millioner kroner, men over 30 millioner av skattebetalernes penger er nå borte. Da Oslo kommune gransket seg selv endte det hele uten noen reell konklusjon om hva som skjedde selv om man fant lovbrudd rundt pengebruken i Spania. På tomten som er regulert for landbruk og skog finner man i dag fortsatt bare ruinenen av en fyrverkeri-fabrikk fra det forrige århundre.
Norge tidligere minister Sylvi Lysthaug, la høytidlig ned grunnsteinen i Altea for det som skulle bli Oslo kommunes sykehjem tilbake i 2008. Hun arvet prosjektet fra byråd Margaret Eckbo (FrP) men valgte å fortsette pengebruken til tross for at over ti millioner kroner var brukt opp uten noen resultater. SpaniaPosten skrev om at prosjektet var kommet helt feil ut allerede før Lysthaug kom på banen. Siden har det ikke blitt gjort noe som helst på landbrukstomta Oslo kommunes rådgivere valgte ut som «best egnet» og prislappen har passert 30 millioner kroner.
Også Reuma Sol er lagt ned
Også revmatikerforbundets senter i Alfaz del Pi, Reuma Sol, er nå lagt ned og bygningene forsøkes solgt etter at millioner av kroner har blitt tapt over flere år. Strømme-stiftelsens Solgården i Villajoyosa, forblir som et privat tilbud for eldre og pleietrengende nordmenn som ønsker seg et opphold i Spania.
SpaniaPosten har kontaktet tjenesteleder ved Centro Asistencial Noruego (CAN) er Rune Helmersen, men ikke mottatt noen kommentar i saken.
I løpet av 2021 vil rådhuset i Mijas gi grønt lys for en stor-utbygging av et 350.000m2 stort område innenfor kommunegrensen. Dette skal bli en av de største parkene på Costa del Sol.
Rundt en tredjedel av arealet skal settes av til grøntområder, det blir løpebaner, sykkelsti, bane for rollerblades, klatrevegg og mye mer. Parken skal så sitt eget lille vann, stort nok til at man kan ta en robåt ut på «fjorden».
Parken skal bygges i «andalusisk stil» heter det i meldingen fra rådhuset. Bygningene og fontenene i parken skal få tak og arkitektoniske elementer i islamsk-stil.
Rådhuset i Mijas håper å kunne åpne parken i 2023. Prosjektet har et budsjett på rundt 20 millioner Euro.
Ministre fra 27 EU-land har blitt enige om et felles «farge-system» for å samkjøre reise-restriksjoner og krav til karantene og obligatorisk Covid-testing. Etter det nye systemet deles statene opp i et hundretalls regioner som klassifiseres rødt, orange eller grønt. Regioner eller stater markeres i grått når smittedata eller antall tester ikke tilfredsstiller de krav man har blitt enige om.
EU er enige om at krav om karantene bare skal gjelde for «ikke-essensiell» reise-virksomhet. Reiser knyttet til jobb eller familie skal unntas krav om karantene selv om man kommer fra et område som er listet rødt. Norge har pr i dag ikke slike unntak men praktiserer reise-anbefalingene svart/hvitt.
EU vil publisere «reise-kartet» i løpet av neste uke, da data som blir underlaget for dette nye verktøyet allerede er offentlig tilgjengelig.
Tiltaket kommer i det man ser antallet nye smittede øker utover høsten og vinteren. Formålet er å unngå de ofte lite logiske tiltak man har sett enkelt-stater har innført. Den norske statens manglende forståelse for store regionale forskjeller i Spania har blitt kritisert av de tusener nordmenn som oppholder seg i landet. Valencia-regionen, som inkluderer Alicante-provinsen, har stort sett hatt Spanias laveste smittetall undre hele pandemien. Madrid-regionen og enkelte regioner i nord og nord-øst er de som har dratt snittet for Spania opp.
Banco de España justerer ned estimatet for økonomisk vekst fra 7,3% til 4,1%. En turist-sektor som har gått på halv maskin drar ned den økonomiske veksten i Spania. Dette får ringvirkninger langt inn i neste år uansett om turistene kommer tilbake.
Akkurat nå er det usikkerheten om når man vil ser en normalisering for reisende som skaper mest problemer.
Også analysebyrået Standards & Poor justerer ned sine estimater for Spania. Landets økonomi er den este som justeres ned ytterligere i den siste oppdateringen fra S&P. Byrået har oppjustert sine estimater for Tyskland, Frankrike, Italia og Nederland.
Antallet solgte boliger steg med 6.8% i august måned sammenliknet med samme periode i 2019. Denne positive nyheten fra boligmarkedet i Spania kom til tross for at Spania fortsatt sliter med konsekvensene av Covid-19 viruset.
Tall fra Spanias notarer viser at det ble skjøtet over 33.201 boliger i august måned. Dette er opp 6.8% i forhold til samme periode et år tilbake. August er generelt den måneden med lavest antall solgte boliger.
I 2018 økte antallet solgte boliger i august måned med 7.1% sammenliknet med året før.
Om man summerer antallet solgte boliger til nå i 2020 med året før ser man en nedgang på 24,6%. Til nå har man solgt 277.853 boliger i Spania mot 368.666 frem til samme dato i 2019.
I Fuengirola er antallet nye smittede nesten halvvert. 9. oktober hadde man registrert 29 nye smittede 7. dager ned fra 51 ved utgangen av september.
Også Marbella ser vesentlig nedgang fra 117 til 86 som har testet positive. Samme i Benalmadena ned fra 54 til 39.
Nedgangen er mest oppsiktsvekkende i Nerja hvor man har gått ned fra 11 til bare 2 som har testet positive siste 7 dager.
Dette er tallene fra helsemyndighetene i Junta de Andalucia oppdatert 9. oktober. Tallene i parantes er fra 30. september.
Estepona 50 (30)
Marbella 86 (117)
Fuengirola 29 (51)
Benalmadena 39 (54)
Nerja 2 (11)
Det er igjen situasjonen i Madrid (560,64) og Navarra (675,31) som drar opp smitte-tallene nasjonalt og preger utenlandske medias dekning av Covid-situasjonen i Spania. For Andalucia og Costa del Sol er tallet 179,68 pr 100.000 siste 14. dager.
Valencia regionen har de laveste smitte-tallene på fastlands-Spania med 105,36 som har testet positive pr. 100.000 siste 14 dager. Bare Kanariøyene har lavere tall med 92,6.
Valencia regionen har de laveste smitte-tallene på fastlands-Spania med 105,36 som har testet positive pr. 100.000 siste 14 dager. Bare Kanariøyene har lavere tall med 92,6.
For Andalucia og Costa del Sol er tallet 179,68, Murcia 342 og Katalonia 211,8.
Det er igjen situasjonen i Madrid (560,64) og Navarra (675,31) som drar opp smitte-tallene nasjonalt og preger utenlandske medias dekning av Covid-situasjonen i Spania. Man har nå innført restriksjoner for Madrid-regionen.
Tallene i artikkelen kommer direkte fra det spanske helsedepartementet i Madrid. De inkluderer data samlet inn til og med 8. oktober. Data for 9. oktober er ikke registert nasjonalt da det er helligdag i Spania.
I Altea og Alfaz del Pi er dagens smittetall under halvparten av antallet smittede ved utgangen av september.
I Altea har man siste 14 dager hatt 4 nye smittede mot 10 personer 30. september. I nabo-kommunen Alfaz del Pi er har man 4 nye smittede ned fra 11 personer.
I La Nucia har man nå 4 ned fra seks personer. Og i Benidorm er det 47 nye smittede siste 14 dager mot 92 ved utgangen av september.
Laveste smitte-tall i hele Spania
Valencia-regionen, som inkluderer Alicante-provinsen, har fortsatt Spanias laveste smittetall med 105,3 positive pr 100.000 innbyggere mot Madrid-regionens 540 og 675 i Navarra. Belgia grønn-listet tidligere denne måneden Valencia-regionen mens man holder resten av Spania rødt.
Tall fra helse-myndighetene i Valencia-regionen oppdatert 9. oktober. Tallene i parantes er fra 30. september.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
