Hilde og Kenneth Bru sin eldste sønn går i 4. klasse på Den Norske Skolen i Rojales. Hans yngre bror Adrian går i 1. klasse på den spanske skolen. Det var tilfeldighetene som ville det slik.

– Vi flyttet til Spania på grunn av mine leddplager, vi tenkte egentlig ikke på spansk skole som en mulighet i begynnelsen. Problemet var at når storebror begynte i 2. klasse på DNS, så hadde ikke minstemann noe norsk alternativ. Det var ikke barnehagetilbud eller liknende. Vi bestemte oss for å prøve den spanske førskolen, og Adrian begynte i førskole på alderstrinnet for 4-åringer, sier Hilde Bru.

Barnene pålagt skolegang før det skoleåret de fyller 6, men de aller fleste begynner i førskolen i treårs alderen. De tre årene i førskolen er også i offentlig regi, og gratis. De yngste følger den samme timeplanen som resten av skolen. Selv om det lagt opp til en myk overgang og mye av læringen er lek basert, lærer en langt mer enn i en norsk barnehage. De barnene som har fulgt INF3, INF4 og INF5 (tre- fire- og femåringer) kan både lese, skrive og regne før de går opp i første klasse.

– Adrian kunne ikke mer enn noen få ord da han begynte, men i løpet av veldig kort tid mestret han språket. Skolen tilbød automatisk ekstraundervisning i spansk for ham og de andre utenlandske barnene på samme trinn. Denne ekstra oppfølgingen er noe skolene hele tiden legger til rette, alt etter hvor mye elevene har behov for, forteller Hilde.

For å kvalifisere til den offentlige skolen må barnene være skrevet inn i manntallet ( Empadronado) , og ha fulgt det europeiske vaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjon foretas ikke på skolen, og følges heller ikke opp av skolen. En må selv ta med det norske vaksinasjonskortet til barnelegen som da sjekker at barnet har fått de vaksinene som det skal. Da det brukes latinske forkortelser, har ikke den spanske legen problemer med å lese det norske vaksinasjonskortet.

– Vi tok Adrian med til legen for helsesjekk. Det er en full sjekk i tillegg til at de gir eventuelle vaksiner som mangler. Helseattesten måtte fornyes da han skulle over fra førskole til 1. klasse, forklarer Kenneth Bru.

Skoletiden t.o.m. 6.klasse er vanligvis fra 9.00 – 12.30 og fra 15.30 – 17.00 Det tilbys busstransport hvis elevene bor langt fra skolen. Normalt kan en søke om buss til barnene hvis de bor tre kilometer eller mer fra skolen. De som gjør det blir sponset av staten både når det gleder transport og bespisning. En betaler ca 50 euro for et helt skoleår med transport og middag på skolen. De som bor nær skolen kan også delta i middagen på skolen, men da må en betale alt selv, og det er gjerne snakk om nærmere 100 euro i måneden. Elevene blir da på skolen i ”siestaen” ( 12.30 – 15.30) og får servert full middag. De har også anledning til å delta i aktiviteter eller fri lek.

– Vi synes det er veldig greit med det tilbudet, og har valgt tre dager i uken i ”Comedor” for Adrian. Han får full middag, og kan leke med sine kamerater, sier mamma Hilde.

Barnene blir vurdert skriftlig hvert trimester, og mottar tallkarakterer på prøver fra 3. klasse, og oppover. Hvis lærerne mener eleven ikke har oppnådd minstekravene for sitt klassetrinn, blir han eller hun satt i samme klassetrinn påfølgende skoleår. (No promociona)

– Jeg synes det er flott med den tette oppfølgingen av ungene, og det er veldig lett for oss foreldre å følge med på utviklingen, når en får såpass ofte og utfyllende tilbakemeldinger fra skolen, uttaler Hilde.

Det kan søkes fritak fra religionsundervisning, og ”valenciano”, som er fast på timeplanen her i Valencia regionen. Man har ikke krav på alternativ undervisning, men er da fritatt fra karaktersetting.

– Siden Adrian selv ikke vil bli fritatt fra ”valenciano”, ser vi ikke at det skal være nødvendig, selv om det helt klart er mange språk å lære på én gang, legger Hilde til.

Om elevene skulle forlate skolen før endt utdanning, skal det søkes om en sluttattest (Certificado de Baja), som inneholder en offisiell bekreftelse på hvilke klassetrinn barnet har gjennomgått på skolen. Sertifikatet er like viktig om en skal skifte skole i Spania, som det er hvis en skal inn igjen i norsk skolesystem.

Adrian har ingen ønsker om å skifte til norsk skole, han stortrives og er godt integrert i den spanske skolen. Han har ingen problemer med språket, og har spanske skolekamerater.

– De vennene jeg leker mest med, er spanske gutter, sier han og smiler.

Den offentlige skole er gratis, men en må kjøpe bøkene og skolemateriell selv.. En kan spare litt på å kjøpe dem gjennom foreldreforeningen ved skolen, da får en litt rabatt. Men det beløper seg som regel til langt over 100 euro i bare bøker. I tillegg har hver klasse som regel en konto til diverse utgifter som maling, kartong o.l. Det beløper seg som regel til 20- 30 euro for ett år og settes inn på konto av foreldrene ved skolestart.

Det arrangeres minimum 1 skoletur per trimester, de er som regel ikke gratis, men det er frivillig å være med. Barnene kan velge å bli igjen på skolen. I noen kommuner tilbys én utflukt i året som er gratis, men også denne er det frivillig å være med på.

– Jeg synes den spanske skolen er flinkere til å arrangere utflykter og turer for barna, De har mye gøy på turene. Vi betaler som regel rundt 15-20 euro, men det er tross alt heldags turer. Adrian setter stor pris på turer til museer og liknende, sier Hilde og smiler.

For å være garantert plass på den skolen en ønsker, bør en søke i god tid før sommerferien, som regel er søknadsfrist rett over påske. Selv om en er over tidsfristen, plikter kommunen å gi et undervisningstilbud, men en kan da ikke velge skole, hvis det er flere i kommunen.

– Vi har ikke hatt noen problemer i form av rasisme eller ekskludering fra skolepersonell eller medelever. Adrian har blitt godt mottatt fra første stund, og har tilpasset seg godt. Det at den spanske skolen har strengere disiplin enn det vi er vant med fra norsk skole, synes vi bare er positivt, uttaler Hilde.

De spanske skolene fokuserer mye på sikkerhet, og første møte med høye gjerder og låste porter kan gjerne virke litt skremmende på norske foreldre.

– Første morgenen vi skulle levere Adrian, fikk vi beskjed om å hente sønnen vår klokken fem på ettermiddagen, og ikke mindre enn to porter ble låst bak oss da vi forlot han. Det var litt rart kan man si, men vi er vant med det nå, sier pappa Kenneth.

Barnene går ut av barneskolen (Colegio) etter endt 6. klasse, ikke etter 7. som i Norge. Og det faglige nivået er noe høyere, hvis en sammenligner med det norske skolesystemet.

– Eldste gutten vår trives i den norske skolen, og vil ikke bytte. Om han skulle det, måtte han ikke bare legge mye arbeid i å lære språket skikkelig, men han måtte også ha tatt igjen mye på det faglige. De ligger mye lenger fremme i flere fag, spesielt i mattematikk, legger Kenneth Bru til.

Kenneth og Hilde Bru er godt fornøyde med ett barn i hver leir, og selv om det blir mye kjøring og henting med to timeplaner, vil de la guttene fortsette der de føler seg trygge.