En av spansk histories største svindelsaker Caso Emarsa er klar for retten. Etterforskningen i den omfattende straffesaken er avsluttet og 25 personer står tiltalt for svindel av tilsammen over tjue millioner euro. Flere tidligere politikere fra regjeringspartiet Partido Popular er blant de tiltalte.

Emarsa-saken er en av de største bedrageriskandalene i spansk historie. Selskapet Emarsa ble opprettet i 1986 av Valencia kommune i samarbeid med tilsluttende kommuner og hadde i oppgave å rense kloakkvannet i regionen. I 2010 annonserte Partido Popular, som hadde styrt anlegget siden midten av 1990-tallet, at bedriften måtte legges ned fordi den ikke lenger var lønnsom. Senere kom det frem at det manglet 17 millioner euro i regnskapet. Blant de tiltalte i saken er Enrique Crespo (PP), tidligere medlem av parlamentet i Valencia og ordfører i Manises frem til 2012. Også flere andre fra partiet sitter på tiltalebenken. På bakgrunn av etterforskningen som startet i 2010 er det er anslått at rundt 23 millioner euro av selskapets penger har havnet i lommene på ledelsen og ansatte ved anlegget.

Det antas også ordføreren i Valencia, Rita Barberá (PP), har hatt med saken å gjøre. Det kommunale foretaket har ligget under ordførerens ansvarsområde og hun skal selv ha motta gaver fra ledelsen i selskapet. Barberá som har vært ordfører i regionshovedstaden siden 1991 har imidlertid så langt klart å unngå tiltale.

Bevisene som er lagt frem i saken gjelder for perioden 2004 til 2010 og vitner om omfattende bedrageri. Av opplysningene fremkommer det blant annet at det skal ha blitt tappet penger fra firmaets kontoer som deretter ble distribuert kontant i pappesker blant medlemmer av ledelsen. Det skal også være kjøpt inn en rekke gaver som tilsynelatende ikke har noe med driften av anlegget å gjøre. Det handler blant annet om smykker, vesker, klokker og dyre penner. Ansatte i firmaet skal også ha foretatt en rekke reiser for selskapets regning, med opphold på fire- og femstjerners hotell. Flere hundre tusen euro skal ha gått med til å betale lunsjer og middager på restauranter.

Lønningene i selskapet skal også ha blitt kjørt opp til et kunstig høyt nivå. På et tidspunkt skal ledelsen i det kommunale selskapet ha hatt en høyere årslønn enn landets statsminister. Nærmere fire års etterforskning er nå avsluttet. De involverte i saken står tiltalt for bedrageri, underslag, korrupsjon, dokumentforfalskning og hvitvasking av penger.

Tusenvis av spanjoler samlet seg mandag 2. juni i mer enn 100 byer for å kreve avskaffelse av monarkiet og etableringen av den tredje spanske republikk. Protestene som krevde en folkeavstemning om monarkiets fremtidige rolle mobiliserte store deler av den spanske venstresiden, hovedsakelig gjennom sosiale nettverk.

Titusener har demonstert i Madrid og flere tusen gikk også ut på gatene i andre spanske storbyer mandag 2. juni etter at kong Juan Carlos kunngjorde at han abdiserer til fordel for sin sønn og tronarving prins Felipe.  Også de politiske partiene på venstresiden i Spania krever folkeavstemning om monarkiet. De sosialistiske partiene i Spania har alltid vært for republikken og mener det er feil at tronen automatisk skal overføres til prinsen. Også representanter fra opposisjonspartiet PSOE har uttalt seg i samme retning. Samme dag som kongen varslet sin avgang samlet tusenvis av mennesker seg i sentrum av Madrid med krav om folkeavstemning. Mange finner også det at dagens monarsk ble utpekt av Spanias diktator Franco, som problematisk.

Mandag 2. juni fikk spanjolene via kongehusets nye Twitter-konto vite at landets konge gjennom 39 år hadde bestemt seg for å tre tilbake. Beslutningen om å abdisere skal ha blitt tatt tidligere i år, men den 76 år gamle monarken ville vente med en offentliggjøring til etter EU-valget i slutten av mai for ikke å forstyrre valgdebatten. Før beskjeden ble lagt ut på sosiale medier skal kongen ha formidlet nyheten til nasjonalforsamlingen og regjeringen, først til presidenten i parlamentet og deretter til statsminister Mariano Rajoy (PP). Ikke lenge etter kom de første reaksjonene med støtte og respekt fra landets største partier Partido Popular og PSOE. Deretter kom anmodningen fra venstresiden om at det nå bør holdes folkeavstemning om Spanias videre skjebne. Partiene krever et referendum slik at det spanske folk selv kan få velge om landet i fremtiden skal være republikk eller monarki.

Juan Carlos ble valgt til konge av Francisco Franco og innsatt etter diktatorens død i 1975. Senere, i 1978, ble han som del av den nye statsforfatningen godkjent av det spanske folk gjennom folkeavstemning. Tross den formelle godkjennelsen fra folket, er det mange som ser på det som skjedde den gang som en foreldet politisk prosess – som kanskje var nødvendig for å sikre demokratiet den gang men som de opplever har lite å gjøre med dagens situasjon. I årene med overgang til demokrati ble det også tatt avgjørelser som i følge mange spanjoler ikke lenger tåler dagens lys, for eksempel loven av 1977 som ga Francos menn amnesti for ugjerningene som ble gjort under regimet. Selv om Juan Carlos siden insettelsen har fremstått som et symbol på demokratiet i Spania, har mange spanjoler aldri forsont seg med de politiske avgjørelsene som ble tatt i overgangen fra diktatur til monarki.

Derfor er det ikke overraskende at det fra enkelte hold nå stilles krav om at landets statsforfatning må endres. Spania har historisk sett sterke republikanske røtter og har formelt vært republikk to ganger tidligere. Første gang var i 1873 da landet etter avstemning i en lovlig valgt nasjonalforsamling brøt med det gamle monarkiet av konger og dronninger av Borbón og innførte nytt styresett. Republikken som hele veien var preget av politisk strid ble imidlertid kortlivet. Allerede året etter den ble proklamert kom statskuppet som banet vei for monarkiets fortsettelse.

Den andre republikken kom til i 1931 og varte i åtte år. Også denne gangen var republikken et resultat av en demokratisk og lovlig etablert prosess som senere ble tilintetgjort gjennom statskupp og borgerkrig. Det endelige resultatet ble klart i 1939 da fascistene og general Francisco Franco vant borgerkrigen.

Motstanden mot monarkiet som har ligget der hele tiden har også de siste årene latt seg høre i forbindelse med Juan Carlos og kongefamiliens mindre heldige affærer. Kongens luksuriøse elefantjakttur til Botswana for to år siden, midt i økonomiske krisetider i Spania, var vanskelig å svelge for mange spanjoler – også for de som tradisjonelt hadde sett på kongen som en viktig person for landet. Kongen var på tidspunktet æresmedlem i World Wildlife Fund en tittel han hadde hatt siden 1968 og som han ble fratatt som følge av hendelsen. Reisen til Afrika var uoffisiell og ville mest sannsynlig ikke ha blitt kjent dersom kongen ikke hadde falt og brukket hoftebenet under oppholdet. Benbruddet gjorde at monarken måtte flys direkte til sykehus i Madrid for operasjon, en situasjon det ble vanskelig å holde skjult for det spanske folk.

Videre har den pågående straffesaken mot kongens svigersønn Iñaki Urdangarín ikke hjulpet på populariteten. Hertugen av Palma skal ha svindlet til seg penger fra det offentlige, en situasjonen som ble langt mer pinlig for kongehuset da også hans kone, kongens yngste datter, ble trukket inn i saken. Ingen av de to er foreløpig dømt. Tidligere i år måtte imidlertid prinsesse Cristina inn og forklare seg i retten. Hertuginnen av Palma som står tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger skal dermed ha blitt den første kongelige i det spanske monarkiets historie som har måttet avgi forklaring i en straffesak, en historisk begivenhet kongen gjerne ville vært foruten.

Ved siden av en til tider sviktende helse, regnes kongens dalende popularitet de siste årene som noe av årsaken til at han nå sier fra seg tronen. Etter fallulykken i Botswana var det enkelte som krevde kongens avgang. Disse uttalelsen fikk lite støtte den gang. Det skulle mer til enn at den ellers så populære monarken hadde vært på jaktsafari i Afrika. I tillegg var det en angrende konge som noen dager senere kom på krykker ut av sykehuset og ba sitt folk om unnskyldning. Juan Carlos har tross politisk uenighet om styreform i Spania vært regnet som en av de best likte monarkene i Europa. Etter Francos død har kongen til dels fungert som et symbol på demokrati og frihet og vært en viktig person for nasjonens samhold, en rolle som for mange spanjoler ble bekreftet under kuppforsøket i februar 1981 da kongen valgte å opprettholde nasjonalforsamlingen og kontant avviste kuppmakernes krav.

Situasjonen i dag er likevel en annen. Kongen har frasagt seg tronen og en lovendring må til for at prins Felipe skal kunne overta. Det åpner for debatt om styreform, en diskusjon som er like gammel som monarkiet og som aktualiseres av den forestående folkeavstemningen om uavhengighet for Catalonia 9. november i år.

Spørsmålet om republikk er derfor igjen på leppene til representanter fra politiske partier som alltid har hatt tilbakeføring til republikk som kampsak. Her handler det ikke bare om de mest venstreradikale partiene i Spania. Også innad i landets nest største parti, det sosialdemokratiske PSOE, kommer det signaler om at et referendum er riktig vei å gå. Partiet har riktignok helt siden Juan Carlos ble konge offisielt støttet monarken. Avtroppende partileder Alfredo Peréz Rubalcaba ga også mandag 2. juni uttrykk for at partiet vil godkjenne prins Felipe som ny konge. Samtidig har det kommet uttalelser fra andre medlemmer av partiet med krav om folkeavstemning. Også PSOEs ungdomsgruppe er av samme oppfatning. Partiets fremtidige ledere minner om at PSOE helt fra starten av har vært for republikken og at et referendum derfor bør diskuteres.

Mye tyder imidlertid på at diskusjonen kommer for sent. Prosessen med å få innsatt kronprins Felipe som konge har for lengst startet og er støttet av regjeringspartiet Partido Popular. I tillegg har ledelsen i opposisjonspartiet PSOE ingen uttalte ambisjoner om en annen kurs. Ønsket om et referendum fra partiets dissidenter og radikale ungdomsfløy blir etter alt å dømme kun en påminnelse om en gammel politisk kampsak. Samtidig er de andre partiene som vil ha folkeavstemning får små til å påvirke beslutningen i parlamentet.

Lovendringen som skal gjøre det mulig å innsette Felipe VI som konge av Spania er allerede under utarbeidelse og trenger kun flertall i parlamentet for å passere. En første avstemning i Kongressen tirsdag 3. mai viser at hele 91 prosent av representantene er for loven. Innsettelsen av kronprinsen vil kunne skje allerede i slutten av juni. At titusener av mennesker – samme dag som kongen meldte sin avgang – tok til gatene i Madrid med krav om folkeavstemning, endre ikke dette.

Når den nye kongen tar fatt på oppgaven som regent vil programmet ligge klart. Tiden er kommet for at en ny generasjon skal ta over, var kongens egne ord. Så sendt som i mai år ble kongehusets oppgaver trappet opp med flere møter, representasjoner og reiser. I følge avisen El País var kongens offisielle oppgaver fordoblet i et forsøk på å gjenvinne popularitet. I en uttalelse fra kongehuset ble det sagt at kongehusets hovedbekymringer var landets økonomi og diskusjonen om uavhengighet (i Catalonia). Nå vet man at skiftet av monarker også var en del av planen.

Det var statsministeren, Mariano Rajoy, som kunngjorde kongens avgjørelse om å abdisere. Kong Juan Carlos selv er ventet å tale til nasjonen i løpet av de nærmeste timene. Monarken har lidd av svekket helse og en rekke skandaler de siste årene, noe som har svekket oppslutningen om monarkiet og kongen betraktelig.