Den spanske biskopen Juan Antonio Reig Pla kommer nok en gang med nedsettende uttalelser om homofile. Etter skuffelsen over regjeringspartiet Partido Populars beslutning om å skrinlegge forslaget til strengere abortlov, sier Reig Pla at PP har opptrådt «illojalt» og at partiet er «infisert» av lobbyvirksomheten til organisasjonene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LGBTQs). Den beryktede biskopen har også tidligere kommet med liknende uttalelser blant annet for to år siden da han i en tv-sendt gudstjeneste sammenliknet homofile med «sykdom» og «helvete».

Den beryktede biskopen Juan Antonio Reig Pla er igjen ute med svært kontroversielle uttalelser om homofile. Denne gangen kommer kommentaren som en reaksjon på regjeringspartiet Partido Popular beslutning om å skrinlegge forslaget til ny og strengere abortlov. Loven PP hadde lagt frem ville i realiteten gjort slutt på kvinners rett til selvbestemt abort, en lovendring Den katolske kirke ønsker. Etter sterk motstand fra opposisjonen, medlemmer i eget parti og det spanske folk valgte imidlertid statsminister Mariano Rajoy nylig å trekke forslaget. Det har ikke falt i god jord hos den frittalende biskopen.

Tydelig skuffet over regjeringens beslutning beskylder Reig Pla statsministeren for «mangel på god dømmekraft» og «illojalitet» mot sitt eget partiprogram. I følge Reig Pla skulle lovforslaget bidra til å begrense det han betegner som «det tause holocaust» i Spania. I stedet har regjeringen forkastet forslaget.

Alicante-biskopen mener landets politiske partier nå må passe seg for å miste sin identitet og kaller dem «strukturer i fare». I følge biskopen er regjeringspartiet Partido Popular blitt et «liberalt parti, ideologisk informert av radikal feminisme og kjønnsideologi, og infisert som resten av de politiske partiene og de store fagforeningene av den homofile lobbyen LGBTQ».

Det er heller ikke første gang Juan Antonio Reig Pla kommer med slike uttalelser. Reig Pla som opprinnelig er fra Alicante har siden 2009 vært biskop i bispedømmet Alcalá de Henares i Madrid. I sitt første år i jobben ble han anmeldt for å ha holdt gudstjeneste med avdøde diktator Francisco Francos spanske nasjonalflagg hengende bak seg.

Saken ble bortforklart av kirken som en uheldig episode og at det aldri var meningen å komme med noen form for referanse til det tidligere regimet. Under en tv-sendt gudstjeneste for to år siden ble biskopen igjen anmeldt etter å ha sammenliknet homofile med «sykdom» og «helvete». I samme tale som ble direktesendt på statskanalen TVE skal han også ha sagt at kvinner som tar abort blir «ødelagt som person».

Partido Popular trakk nylig forslaget til ny abortlov som ble lagt frem av justisminister Alberto Ruiz-Gallardon i desember i fjor. Statsminister Mariano Rajoy begrunnet beslutningen med at den nye loven ikke hadde oppnådd den enigheten man på forhånd hadde ønsket. I følge statsministeren vil regjeringen nå nøye seg med å gjøre én endring i dagens lov – at jenter på 16 og 17 år i fremtiden må ha samtykke fra sine foreldre for å ta abort. Det opprinnelige lovforslaget til justisministeren inneholdt en lovtekst som i praksis gjorde slutt på kvinners rett til selvbestemt abort og kun tillot svangerskapsavbrudd i tilfeller av overgrep eller når kvinnens liv og helse står i fare. Regjeringens beslutningen om å trekke lovforslaget førte til at justisminister Ruiz-Gallardon den 23. september gikk av som statsråd.

Ebolaviruset har krevd sitt andre liv i Spania. Torsdag 25. september døde den spanske legen og misjonæren Manuel García Viejo, 69 år gammel. García ble smittet av viruset mens han jobbet som medisinsk leder ved et sykehus i Sierra Leone. For få dager siden ble han fraktet til Spania og innlagt på Carlos III-sykehuset i Madrid for behandling. Den 69 år gamle legen er den andre spanjolen som dør av det smittsomme viruset. I august døde den 75 år gamle presten Miguel Pajares etter å ha jobbet på et sykehus i Liberia. Begge skal ha arbeidet med ebolasmittede pasienter.

Foto: Manuel García Viejo, El Mundo TV 2014.

Kringkastingssjef i RTVE, Leopoldo Gonzalez-Echenique, trakk seg fra sin stilling under styremøtet i foretaket torsdag den 25. september. Spanske medier hevder kringkastingssjefen trekker seg grunnet vesentlige reduksjoner i den statlige støtten til kanalen.

Felipe VI holdt onsdag 24. september sin første tale i FN som konge av Spania. Talen inngikk i regjeringens kampanje for medlemskap i Sikkerhetsrådet for perioden 2015 og 2016. Den nyutnevnte monarken presenterte Spania som en fornyet nasjon med politisk, geografisk, kulturell og språklig variasjon, klar til å kjempe for demokrati og fred. Hvert tiende år har Spania vært medlem av FNs sikkerhetsråd, et intervall som brytes dersom de ikke tas med i år. Sist gang var i 2004 til 2005.

Nesten tretti år er gått siden Spanias forrige konge Juan Carlos I talte til FNs generalforsamling i New York. I følge avisen El Pais argumenterte den daværende kongen for atomvåpennedrustning, bekjempelse av apartheid og kamp mot terrorisme. Sistnevnte tema var spesielt aktuelt for Spania den gang fordi terroristorganisasjonen ETA da var i full virksomhet. Den forrige kongen skal også ha argumentert for spansk suverenitet over Gibraltar, et spørsmål sønnen og tronarvingen Felipe VI i sin helhet unnlot å ta opp.

Den nye kongen har siden innsettelsen 19. juni snakket om det nye og moderne Spania. Dette fulgte han opp under talen til FN hvor han presenterte landet som en «fornyet» nasjon med «politisk, geografisk, kulturell og språklig variasjon», klar til å «kjempe for demokrati og fred» og slåss mot de som forsøker å bryte ned dette med «intoleranse, vold og sekterisme».

Han argumenterte også for en fremtid med mer rettferdig økonomisk utvikling, forsvarte det spanske språket som verdensspråk og understreket betydningen av Spanias rolle som brobygger mellom Afrika, Europa, Middelhavet og Latin-Amerika. På dette grunnlaget ba han om støtte fra forsamlingen til en plass i Sikkerhetsrådet for toårsperioden 2015 til 2016. Hvert tiende år har Spania vært medlem av det viktige rådet, et intervall som brytes dersom de ikke tas med i år. Beslutningen skal etter planen tas den 16. oktober i år. Sist gang Spania var medlem var i perioden 2004 til 2005.