Ifølge Spanias Arbeidsdepartement gikk antallet arbeidsledige i landet ned med 122.648 arbeidsledige i juni måned. Dermed reduseres arbeidsledigheten i Spania for femte måneden på rad.
Pamplona: Publikum sviktet okseløp
Selv om 18 prosent færre besøkte det tradisjonsrike okseløpet i Pamplona sammenliknet 2013 er Gabriel Viedma, byråd for sikkerhet svært fornøyd.
Vil ha forbud mot burka i Catalonia
Catalonia vurderer å innføre forbud mot burka og niqab på offentlig sted. Forslaget er tidligere begrunnet med sikkerhetshensyn og vil gjelde all tildekking av ansiktet – også bruk av skjerf og finlandshette i demonstrasjoner. Saken ble lagt frem for det katalanske parlamentet i fjor, men uten at det førte til vedtak. Etter at Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg i begynnelsen av juli slo fast at et forbud ikke er i strid med menneskerettskonvensjonen, ønsker man nå å gjenoppta saken. Det er ventet at lovforslaget skal opp til behandling i parlamentet etter sommeren.
Regionsregjeringen i Catalonia ga nylig uttrykk for at de ønsker å gjenoppta arbeidet med loven som forbyr de muslimske klesplaggene burka (kropp og ansikt dekket, med slør foran øynene) og niqab (kropp og ansikt dekket, med åpen glippe ved øyene). Arbeidet med lovforslaget som ble lagt frem i det katalanske parlamentet i fjor skal gjenopptas etter sommeren. I følge regjeringsmedlem Ramon Espadaler åpner den nye dommen fra Strasbourg opp for et nytt perspektiv på saken der forbud mot burka og niqab ikke bare er et spørsmål om sikkerhet men også et spørsmål om kvinners verdighet. Saken blir også ansett som viktig fordi flere kommuner i Catalonia har ønsket forbud, men trenger støtte fra regionsparlamentet for å kunne innføre dem.
Det er foreløpig ingen lov mot burka og niqab i Spania. Den katalanske byen Lleida var den første kommunen i landet som åpent kriminaliserte plaggene, et forbud som ble innført i 2010. Loven ble imidlertid kjent ugyldig av spansk høyesterett i fjor. Begrunnelsen var at loven brøt med reglene om religionsfrihet i den spanske grunnloven. I tillegg skal både spansk høyesterett og menneskerettsdomstolen i Strasbourg ha gitt uttrykk for at spørsmål om folks grunnleggende rettigheter ikke bør avgjøres på kommunenivå.
Dommen fra Strasbourg
Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg slo 1. juli fast at forbudet mot niqab og burka i Frankrike ikke er i strid med reglene i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Saken gjaldt en 24 år gammel fransk kvinne som gikk til sak mot den franske stat fordi hun mente forbudet var et brudd på grunnleggende rettigheter og hennes eget frie ønske om å bruke de heldekkende plaggene. Loven i Frankrike som ble vedtatt i 2010 og trådte i kraft året etter er et generelt forbud mot å gå med ansiktet tildekket på offentlig sted.
Frankrike var det første landet i Europa til å komme med et forbud. Senere har Belgia fulgt etter og en rekke andre land som Danmark, Nederland og Italia har vurdert liknende forbud. Etter dommen i Strasbourg er debatten også blusset opp i Norge der Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet tidligere har gitt uttrykk for at de ønsker et forbud.
Storavis sensurerer valgundersøkelse
Storavisen El Pais velger å ikke offentliggjøre valgundersøkelsen utført av Metroscopia for juni måned. Årsak: Det nystartede partiet PODEMOS (Vi kan) har ifølge meningsmålingen større oppslutning enn sosialdemokratene i PSOE.
Alfaz del Pi: Flytter grensen til naturpark
Kommuneledelsen i Alfaz del Pi har lagt fram en ny regulerinsplan og kritiseres nå av opposisjonspartiet Partido Popular (PP) for å flytte på «markagrensen» for naturparken Serra Gelada som ble godkjent i 2005.
Opposisjonspartiet uttaler seg kritisk til forslaget til kommunens nye reguleringsplan, og er negative til det de mener er et forsøk fra kommuneledelsens side til å «flytte ut» flere private eiendommer av den vernede parken. Eiendommene som i dag faller under naturparken Serra Gelada kan ikke utbygges, noe som kan forklare motivet på å flytte grensen til parken.
Ikke uventet stiller Alfaz del Pi kommune seg uforstående til kritikken og mener at den nye reguleringsplanen nå tilpasses virkeligheten på bakken. Kommunen sier i et uttalelse at forslaget ikke innebærer en ny markagrense, men at reguleringsplanen som ble godkjent i 2005 revideres for å ta hensyn til naturparkens reelle utformingen.
Altea: Byggestans forårsaker luktproblemer og mygg
Arbeidet med fornyelsen av strandpromenaden og havnebassenget i Altea er stoppet. Hverken Miljøverndepartementet eller byggselskapet gitt en offisiell forklaring overfor bystyret i Altea hvorfor utbyggingsarbeidet for tre uker siden ble stoppet. Det stillestående vannet i lagunen forårsaker nå luktproblemer og mygg.
Pedro Sanchez ny generalsekretær i PSOE
Den nye generalsekretæren vant den ekstraordinære uravstemningen i det sosialdemokratiske partiet med nesten 50 prosent av stemmene.
PP-topp må sone for korrupsjon
Tidligere president på Balearene, Jaume Matas (PP), må sone ni måneder i fengsel for korrupsjon. Det ble klart etter at han fredag 11. juli fikk benådningssøknaden avslått av regjeringen i Madrid. Matas som var minister i regjeringen Aznar blir dermed den første av toppolitikere fra Partido Popular som må i fengsel.
Fengselsstraffer på ni måneder kan i Spania gjøres om til betinget dom slik at straffedømte ikke trenger å sone. I Matas-saken har imidlertid domstolen kommet frem til at forholdene han er dømt for er såpass alvorlige at han skal fengsles. Det legges vekt på at den tidligere PP-politikeren i tillegg til dommen på ni måneder har flere andre saker mot seg og at han ikke på noe tidspunkt har vist tegn til anger. Dersom domstolen i Palma på Mallorca ikke omgjør beslutningen fra før benådningssøknaden, må Matas inn og sone. Han vil i så fall bli den første av Partido Populars ledende politikere som må i fengsel for korrupsjon.
Jaume Matas ble i mars 2012 dømt til seks års fengsel for bedrageri, dokumentforfalskning og korrupsjon knyttet til byggingen av velodromen Palma Arena på Mallorca. Prosjektet skal ha hatt et budsjett på 48 millioner euro, men endte til slutt opp med en kostnad på over 90 millioner. Det antas at store deler av disse pengene har gått til korrupte forretningsfolk og politikere på Balearene. I 2012 ble det avsagt dom på seks års fengsel, en dom Matas anket til høyesterett. Straffen ble deretter redusert til ni måneder.
I det påfølgende forsøkte den tidligere PP-strategen å få de ni månedene omgjort til bøter. Dette ble imidlertid avslått av domstolen på Mallorca, som svarte med å beordre fengsling. Matas søkte da regjeringen i Madrid om benådning og slapp å sone mens søknaden var til behandling.
Jaume Matas har vært regnet som en svært viktig politiker for Partido Popular. Han var partileder for PP på Balearene fra 1994 til 2007 og regionspresident for øygruppen i to perioder fra 1996 til 1999 og 2003 til 2007. I tillegg var han miljøvernminister i regjeringen til José María Aznar fra 2000 til 2003. Ved siden av dommen for korrupsjon er han innblandet i en rekke andre korrupsjonssaker. En av dem er Urdangarín-saken der han sammen med tidligere regionspresident i Valencia, Francisco Camps (PP), skal ha overført millioner av euro fra det offentlige til tvilsomme formål.
Foto: Jaume Matas sammen med bedrageritiltalte prinsesse Cristina og hennes ektemann Iñaki Urdangarín 1998.
«Fullmåne» fest i Altea
I dag lørdag 12. Juli går et av kystens mest «glamorøse» arrangement av stabelen i Altea. Deler av lystbåthavnen «Campomanes» stenges av, det røde teppet rulles ut og de inviterte strømmer til utover kvelden. «Moonrise Party» arrangeres nå for andre gang i det som håpes å bli et årlig arrangement i Altea.
Festen er ment å være av den mer glamorøse sorten. Arrangørene, har hentet inn den spanske tv-personligheten Carolina Casado som skal presentere de kulturelle innslagene under middagen. Den russiske fiolinisten Ara Malikian skal holde en kort konsert, det blir live jazzmusikk og spanske dj’s utover natten.
I tilknytning til kveldens middag arrangeres det også en «mini» messe hvor man kan prøve noe av det beste spania har å tilby av vin og serrano skinke. Luksusbiler fra Ferrari, Porsche, Mercedes m.m. vises frem, samt yachter i luksus-segmentet og mye mer.
Bak arrangementet står restauranten Saltea og det russiske magasinet Impuls. Altea har en betydelig russisk koloni og den ortodokse kirken som åpnet i år 2000 er den første i Spania.
Den nye kongen dropper kors og bibel
Spanskekongen Felipe VI dropper ritualet med kors og bibel når ed skal avlegges ved slottet. Frem til nå har det vært obligatorisk at de kristne symbolene inngår i seremonien sammen med konstitusjonen, en ordning som fra nå av blir valgfri. Regelendringen begrunnes med ønsket om å oppfylle bestemmelsene om religionsfrihet i den spanske grunnloven.
Da Kong Juan Carlos I annonserte sin avgang i begynnelsen av juni begrunnet han avgjørelsen med at han ønsket å slippe til en ny generasjon som kunne være konge for en ny tid. Sønnen Felipe VI ser ut til å ha tatt sin far på ordet og endrer nå den gamle tradisjonen med obligatorisk «kristen» edsavleggelse. Kilder ved slottet skal ha opplyst at endringen gjøres for å oppfylle bestemmelsene om religionsfrihet i den spanske grunnloven. Offentlige tjenestemenn vil dermed i fremtiden selv få velge om de vil sverge troskap ved den kristne gud.
Den første til å avlegge ed etter de nye sekulære reglene skal ha vært en påtroppende dommer ved den spanske forfatningsdomstol Tribunal Constitucional. I følge avisen El País skal vedkommende ikke ha benyttet seg av de nye reglene men holdt seg til de kristne ritualene.
Kong Felipe har sammen med dronning Letizia også tidligere brutt med gamle tradisjoner ved offisielt å gi støtte til homofile og lesbiske. Bare dager etter kongens innsettelse ble foreningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner FELGTB og Fundación Triángulo for første gang i historien gitt audiens ved slottet.
I sin innsettelsestale 19. juni sa den nye kongen at han ville se fremover og legge til rette for et monarki som var tilpasset en ny tid. Han ønsket også å tjene et «forent» og «mangfoldig» land som ble ansett som en referanse til de spanske regionene og til ønsket om økt autonomi blant annet i Catalonia og Baskerland. Den nye kongen beskrev Spania som et allsidig land og beskrev landets forskjellige språk, kulturer og særegenheter som en styrke snarere enn en trussel for den spanske stat.
Foto: Innsettelsen av Felipe VI som Spanias nye konge, Kongressen i Madrid 19. juni 2014.
Lyntogforbindelse til Torrevieja endelig en realitet
Torrevieja kommune skriver i en pressemelding at de har gitt konsesjonen for ekspressruten mellom Torrevieja og Alicante er gitt til busselskapet Enatcar S.A. (ALSA).
Cartagena: Spansk fotoutstilling om Norge
Den prisbelønte fotografen Alfredo Caliz åpnet den 10.juli sin utstilling i forbindelse med den kommende La Mar de los Musicos-festivalen i Cartagena. Fotoutstillingen til en av Spanias fremste pressefotografer har fått navnet »Norge: På nært hold» og vil være åpen for publikum fram til den 31. august i det kommunale utstillingssenteret Muralla Bizantina i Calle Doctor Tapia Martinez.
+34 69 444 1084
