Home Blog Page 422

Ny voldtektslov i Spania: Uten et «ja», er det overgrep

Den nye regjeringen i Spania vil endre landets voldtektsparagraf og gjøre det lettere for dommere å avgjøre tvilstilfeller i voldtektssaker. Dersom offeret aldri ga et eksplisitt «ja» til samleie, skal tiltalte finnes skyldig.

Lovforslaget kommer etter dommen i den beryktede gruppevoldtektssaken fra Pamplona tidligere i år. Fem menn i slutten av tjueårene skal under de berømte okseløpene i Pamplona sommeren 2016 ha utnyttet en 18 år gammel jente på det groveste. De fem ble kun dømt for «seksuelt misbruk» og ikke «voldtekt». Dommen forårsaket store protester, med demonstrasjoner over hele Spania.

Les også: Dom i voldtektssak skaper protester: Gruppevoldtekt ble til “seksuelt misbruk”

Den nye arbeiderpartiregjeringen til PSOE begrunner det nye forslaget med at kvinners «autonomi», «frihet» og «respekt for person og seksualitet» vil bli bedre ivaretatt. Det vises til Tyskland og Sverige der liknende lovendringer allerede er introdusert.

Den nye loven skal gjøre det enklere for dommere å avgjøre tvilstilfeller. I en uttalelse fra regjeringen heter det at «dersom en kvinne ikke tydelig sier ja, er alt annet nei». Forslaget til lovendring skal utredes grundig, før en eventuell lovtekst blir lagt frem til avstemning i parlamentet.

 

Drukning ved La Mata i Torrevieja

0

En 78 år gammel mann skal tirsdag 10. juli ha druknet i havet utenfor badestranden La Mata i Torrevieja. Ulykken ble trolig forårsaket av et hjerteinfarkt. I følge vitner ble mannen funnet flytende i strandkanten i titiden om morgenen, før strandens redningsvakter var kommet på jobb. Redningstjenesten ved Torreviejas strender starter først klokken 11.00.

Dødsfallet er det andre ved strendene i Torrevieja på kort tid. I begynnelsen av juli døde en eldre mann ved Playa de los Locos, også da med hjerteinfarkt som drukningsårsak.

Les også: Døde på stranden i Torrevieja

 

Fiesta i Arguineguín og Playa de Mogán 6-29. juli – Virgen del Carmen

0

I Arguineguín og Playa de Mogán  feirer man som så mange steder i Spania sjøfarernes skytshelgen i juli. I kommuner med lange maritime tradisjoner har festivalen vært viktig for å be om beskyttelse og hell på det farefulle middelhavet samtig minnes de som aldri kom hjem igjen.

Fiesta i Arguineguín 7. juli og 16. juli

Virgen del Carmen er en av de viktigste fiestas som markeres i byer med sterk tilknyting til havet. Nå i juli markerer man ”sjømennenes” skytshelgen. Det blir religiøse opptog og masse aktiviteter for barna og mye mer.  Høydepunktet for mange blir 7. juli i Arguineguín da blir jomfruen vært ut av kirken og opptåget tar henne med ned til havnen hvor Maria-dukken får bli med ut på sjøen. 16. juli er det igjen tid for en prosesjon. Denne gangen går opptoget i Arguineguín på formiddagen og Playa de Mogán med gudstjeneste og prosesjon ettermiddagen.

Opprinnelsen til festivalen for ‘Virgen del Carmen’ (Jomfru Carmen) ligger i tidligere Karmelittordenen, grunnlagt i det trettende århundre og senere spredt over hele Europa.

I 1609 bestemte kirken seg for å dedikere den 16. juli til sin skytshelgen, Virgen del Carmen. I 1901 ble ”Virgen del Carmen” erklært skytshelgen for den spanske marinen og ble utvidet til beskytter alle typer av marine-relaterte grupper som fiskernes organisasjoner, som, faktisk, er nå ansvar for å organisere feiringen i kystbefolkningen.

Satte politiet på feirende England-fans

Politiets aksjon mot engelske supportere i Benidorm under Fotball-VM har fått sterk kritikk i engelske aviser. Spesielt har bildene av en politimann som slår en far med et barn på skuldrene vekket oppsikt.

Politiet i Benidorm sendte lørdag 7. juli store politistyrker ut i byens travleste turiststrøk i Rincón de Loix for å bryte opp engelske supporteres feiring av kvartfinale-seieren over Sverige i årets Fotball-VM. Briter på ferie i Benidorm har generelt et dårlig rykte på seg lokalt for å skape fyll og problemer. Engelskmennenes fering etter kampen skal ha vært høytlytt og intens med synging av blant annet England-sangen. Politiets aksjon oppfattes imidlertid som uforholdsmessig hard og får sterk kritikk i engelske aviser.

Tabloidavisen The Sun viser til et intervju med en britisk reiselivsleder i Benidorm som mente supporterne gjorde lite annet enn å feire i gatene. Feiringen ble beskrevet som «karneval-stemning», da politi utstyrt med hjelmer, skjold og batonger rullet inn i gatene for å bryte opp festen. Enkelte aviser refererte også til vitner som mente det ble skutt med gummikuler. I følge spanske aviser stemmer ikke disse opplysningene. Riflene politiet bar med seg under aksjonen skal «kun» ha blitt brukt til å skyte med løskrutt for å avskrekke.

 

Knusende dom over Franco-regimets helsepolitikk gjemt bort

0

Den overordnede organiseringen av landets helsevesen ga det gamle regimet strykkarakter. Franco opprettet ikke en gang et eget helsedepartement. Og spanske sykehus var så dårlig utstyrt at leger regelmessig måtte ta avgjørelser om hvilket barn som skulle få leve og hvem som må dø som følge av mangel på utstyr for å gi behandling.

En kritisk rapport om spansk helsevesen fra 1960-tallet ble funnet i Verdens helseorganisasjons arkiver i Genève i 2010. Rapporten som aldri før hadde sett dagens lys felte en knusende dom over Franco-regimets helsepolitikk, eller mangel på sådan. Utredningen er nå oversatt til spansk og trykket i det medisinske tidsskriftet Gaceta Sanitaria.

I følge propagandaen til Franco-regimet på 1960-tallet var landets helsevesen i skjønneste orden. Rapporten som er funnet i Genève forteller imidlertid en annen historie. I en 43 sider lang avhandling avsløres store svakheter i organiseringen av helseinstitusjoner, dokumentasjon av sykdommer, hjelp og oppfølging til pasienter. Rapporten er skrevet av den anerkjente britiske legen Fraser Brockington som i 1967 var på et tre måneders langt opphold i Spania for å dokumentere landets helsetjenester, et oppdrag han utførte for Verdens helseorganisasjon (WHO).

Den spanske avisen El País skrev nylig om Brockingtons avsløringer, i forbindelse med at rapporten for første gang ble oversatt til spansk og offentliggjort i det medisinske tidsskriftet Gaceta Sanitaria. Rapporten ble oppdaget i WHO´s arkiver i Genève i 2010 av den spanske legen Rosa Ballester fra universitetet i Elche (Alicante). Ballester jobbet på et forskningsprosjekt om poliomyelitt da hun tilfeldigvis kom over en utredning med tittelen «Rapport om organiseringen av helsetjenester i Spania».

«I utgangspunktet finnes det ikke konsultasjoner hverken hos spesialister, eller til oppfølging av svangerskap, omsorg for barn, veneriske sykdommer eller barnesykdommer, utenom provinshovedstedene», skriver Brockington i rapporten. Den britiske legen forteller om stor svikt i landets utdanning og forskning på helse og mangel på nær sagt all form for statistikk, noe han betegner som «en statistisk ørken». Brockington skriver også at prinsipper for sosial og preventiv medisin «glimrer med sitt fravær».

Under oppholdet i Spania hadde Brockington et kontor hos direktoratet for helse i Madrid. Derfra reiste han ut og besøkte spanske provinser for å få førstehåndsinformasjon om landets helseinstitusjoner. Avsløringene var rystende.

Legen Rosa Ballester som fant rapporten for åtte år siden forteller blant annet om svikten i oppfølgingen av poliomyelitt, den gang en fryktet sykdom som rammet mange.

Barn som fikk lungeproblemer av den farlige virussykdommen ble paralysert og kunne ikke puste. Spanske leger som var på seminar i utlandet fortalte de at alle provinser i Spania var godt utstyrt med respiratorer.

Når WHO besøkte landet ble det imidlertid avslørt at tilbudet mange steder var så dårlig at leger måtte velge mellom hvilke barn som skulle få leve og ikke hvilke som skulle dø.

Les også: Åpner for innsyn om frastjålne barn

Når det gjelder den overordnede organiseringen av landets helsevesen får det gamle regimet også strykkarakter. Franco får kritikk for ikke å ha opprettet et eget helsedepartement. Et slikt departement fantes under den andre republikken, før borgerkrigen (1936-1939), men ble ikke videreført etter krigen. Først i 1977, to år etter diktatorens død, fikk Spania igjen et eget helsedepartement.

Mangelen på en helhetlig organisering av helsevesenet hadde i følge Borckington «katastrofale konsekvenser». I stedet for et eget helsedepartement ble helse og hygiene fordelt på en rekke forskjellige departementer. Det vanskeliggjorde samkjøringen.

Som eksempler nevner Brockington at landets helsedirektorat var underlagt innenriksdepartementet, skolehelsen lå under utdanningsdepartementet, mens hygiene var plassert under departement for bolig og utbygging.

Videre fantes det ingen rutiner for korrespondanse mellom de forskjellige departementene. I tillegg kunne en og samme person i forvaltningen ha ansvaret for en rekke forskjellige oppgaver. Brockington viser blant annet til lederen for landets utdanningsinstitusjon for helse ( Escuela Nacional de Sanidad) som skal ha kombinert denne rollen med 16 andre arbeidsområder.

Den britiske legen betegnet den manglende koordineringen som svært alvorlig og oppfordret Spania til å finne løsninger på problemene. Rapporten skal imidlertid ha havnet i en skuff og var ukjent helt frem til den ble oppdaget i 2010. Colin Fraser Brockington (1903-2004) var professor i Sosial og preventiv medisin ved universitetet i Manchester fra 1952 til 1965.

Torreviejas strand for hunder utsatt

0

Skiltene som skulle vise hvor hunder er tillatt har blitt utsatt for hærverk, mange av dem har blitt kastet i sjøen. Kommunen selv har «glemt» å offentliggjøre endringen i reglementet som tillater hunder på enkelte stender noe som ytterligere forsinker åpningen av de aktuelle strendene for hunder.

Strendene hvor hunder blir tillatt er Punta Margalla, Cala del Moro og Mal Paso.

Tidligere har skiltet som viser at hunder er forbudt på stranden også blitt ødelagt av vandaler.

Ved Punta Margalla har en gruppe naboer samlet sammen underskrifter for å protestere mot at hunder skal tillates på stranden der.

Hunder er normalt forbudt på alle strender i Spania av hygieniske årsaker. Hundenes ekskrementer og urin utgjøre en reell helsefare for barn og andre som oppholder seg i sanden.

Orihuela Costa: Bare EN politipatrulje nattestid

0

I de viktige sommermånedene hvor tusener turister besøker kystområdet like syd for Torrevieja er det bare en politipatrulje på jobb her om natten.

Situasjonen er setter politiet og beboere i vanskelige situasjoner. Politiet ble i juli tilkalt til en bilulykke som involverte en alkohol-påvirket sjåfør. Samtidig ble meldt om et ulovlig gateløp hvor en av deltakerne, en hvit BMW, hadde kjørt inn i muren og halvveis inn i hagen til en bolig på Orihuela Costa. Politiet måtte var ikke i stand til å håndtere begge situasjonene samtidig. I slike saker kan ansvarlige gå fri og og bevis lett gå tapt.

Orihuela Costa, like syd for Torrevieja, har nå fem ganger så mange beboere som bare få år tilbake. Til tross for dette har bydelen lenge fått en noe stemoderlig behandling fra rådhuset i Orihuela.

Det er ikke uvanlig at spanske kommuner prioriterer bydeler forskjellig. Ofte ser man at i kommuner med store kolonier av utlendinger, at deres bydeler prioriteres lavt. De samme innflytterne bruker i svært lav grad stemmeretten sin ved lokale valg noe lokale myndigheter har merket seg.

Storbank optimistisk om spanske forbrukere

Analytikerne i den spanske storbanken BBVA estimerer en vekst i forbruket på 2.6%, til sammenlikning vokste det private forbruket 2.5% i 2017.

Mens den spanske sentralbanken forsiktig hinter om nedgang i veksten av forbruket i Spania mener forretningsbanken BBVA sine analytikere at veksten i forbruk kan øke såvidt i 2018 sammenlinket med året før.

Sentralbanken tok også feil i 2017 da den spanske økonomien vokste vesentlig kraftigere enn bankens konservative estimater.

Redd for Spanias «gamle» arbeidstakere

Manpower er bekymret for utviklingen av det spanske arbeidsmarkedet. I gjennomsnitt er en spansk arbeidstaker 43 år gammel i dag. Manpower peker på at den høye alderen på arbeiderne i Spania gjør at landet henger etter i digitalisering og bruk av IT verktøy. Produktiviteten i landet er også lavere og vil synke når arbeidsstokken er såpass gammel og lite oppdatert.

Lave fødselstall og lav innvandring gjør at Spanias befolkning blir eldre og eldre. I 2016 utgjorde de under 40 år 43% av arbeiderne. I 2016 vil dette synke videre til bare 39%.

Spanias arbeidslover gjør det svært vanskelig og dyrt for bedirfter å si opp folk. Noe som fører til at arbeidere med lang fartstid nærmest blir umulig å si opp, selv i tilfeller hvor de ikke gjør jobben sin. Dette er et av flere særspanske fenomener som gjør at Spanias arbeidsmarked lenge har vært moden for en arbeidsmarkeds reform. Arbeidet med en slik reform var i gang men det har blitt stoppet av spanias nye sosialistregjering.

Voldsbølge i Benidorm

Etter en skyteepisode og flere episoder hvor folk blir slått ned, en av dem mens en sikkerhetsvakt rolig står å ser på, skjerper rådhuset kontrollen i ett av Benidorms bar-områder, poulært kalt «den engelske gaten» eller zona guiri.

Fotballpøbler og narkokrig i Benidorm

Området er notorisk usikkert, norske ungdommer vanker også her. Og minst en norsk skoleelev har anmeldt å ha blitt voldtatt her. Videoer av turister som i panikk løper oppover Calle Mallorca etter en skyteepisode i begynnelsen av juli har blitt sett av tusener på sosiale medier. I en annen video også fra juli blir slått i bakken og mister bevisstheten mens en sikkerhetsvakt rolig ser på hele opptrinnet uten å gripe inn på noe vis. I tilknytning til fotball-VM har politiet merket en økning i uro og vold i området.

Tre personer ble skadet i skyteepisoden man antar var knyttet til konkurranse mellom de som ganske åpenlyst selger narkotika i området. Politiet sier det er en konflikt her mellom bander av Øst-Europeere og Marokkanere.

Les også:

Benidorm: Kvinne børtført og voldtatt midt på dagen

Franco-graven kan flyttes på en time

Å flytte graven til Spanias tidligere diktator Francisco Franco bør ikke ta mer enn en times tid. Det mener Gabino Abánades Guerrero, mannen som i 1975 var ansvarlig for begravelsen av Franco ved krigsmonumentet Valle de Los Caídos utenfor Madrid.

«Man flytter gravstenen, knuser lokket på kisten, løfter ut liket og plasserer det i en ny kiste» sier Abánades i et intervju med den spanske avisen El Mundo. Han legger ikke skjul på at han ikke har noe imot flyttingen. Som så mange andre spanjoler er han også tilhenger av den nye historieminneloven (Ley de Memoria Histórica), innført av PSOE i 2007. Der heter det at alle statuer, monumenter, gatenavn og symboler som hedrer kuppmakerne fra 1936 og Franco-regimet skal fjernes.

Allerede i 2011 konkluderte en offentlig kommisjon oppnevnt av det spanske parlamentet med at graven til Franco måtte flyttes. Dersom en endelig forsoning skulle være mulig etter den opprivende borgerkrigen (1936-1939) og det påfølgende Franco-diktaturet (1939-1975), kunne ikke lederen for den ene siden i krigen bli liggende på hedersplass ved landets nasjonale minnesmerke over de falne i krigen.

Etter at utredningen var et faktum, var det spanske arbeiderpartiet PSOE´s daværende regjering klare til å gjennomføre flyttingen av graven fra Valle de Los Caídos (De falnes dal) utenfor Madrid. Partiet tapte imidlertid valget samme år og kunne ikke gjøre annet enn å oppfordre valgvinneren det konservative Partido Popular til å følge opp saken. Partido Popular som har sine røtter i det gamle regimet valgte imidlertid å ignorere oppfordringen. Den påtroppende regjeringen og statsminister Mariano Rajoy´s offisielle begrunnelse for ikke å ta affære var at andre saker ble vurdert som viktigere, som å få landets økonomi på rett kjøl.

Les mer om hvorfor PP er imot flytting: PSOE krever flytting av Franco

Nå er PSOE igjen tilbake i regjeringskontorene og vil fortsette der de slapp. Noen eksakt dato for flyttingen er imidlertid ikke satt. Partiet har gjort det klart at saken skal prioriteres og har antydet at flyttingen kan skje allerede i løpet av denne sommeren.

Den nye regjeringen viser til politisk enighet om flyttingen. En intensjonsavtale ble vedtatt av flertallet i parlamentet i fjor. PP stemte imot forslaget, men var i mindretall og kan i dag bare konstatere at saken de har trenert i syv år nå ser ut til å få sin endelige løsning (Partiet mistet sitt absolutte flertall ved valget i 2015).

Administrative utfordringer knyttet til flyttingen må imidlertid løses før restene etter den gamle diktatoren kan hentes opp. Blant annet skal familien etter Franco, det vil si enkelte barnebarn av avdøde, ha motsatt seg flytteplanene.

Men noe stort hinder representerer familien trolig ikke. Selv om parlamentets beslutning om flyttingen av graven ikke er bindene, gir flertallsvedtaket som er gjort i saken regjeringen det mandatet de trenger for å gå videre i prosessen.

Familien kan likevel forsøke å gå veien om kirken for å få stoppet flyttingen. Graven befinner seg nemlig i kirkegulvet i kapellet ved De falnes dal, som er Den katolske kirkes domene. Dersom kirken og i ytterste konsekvens paven i Roma ikke gir flyttingen sin velsignelse, kan utgravingen likevel havne på vent.

I tillegg finnes det en annen «praktisk» faktor ved selve utgravningen som også kan by på problemer. Avdøde diktator er balsamert. Dermed gjelder det en egen protokoll for hygiene ved flytting av liket. Godkjennelse til en slik operasjon kan bare gis av regionale myndigheter i Madrid, en region som styres av Partido Popular.

Den dagen graven omsider blir flyttet vil arbeidet forbundet med å få levningene opp av kirkegulvet angivelig ikke by på store problemer. Det mener i hvert fall Gabino Abánades Guerrero, mannen som 23. november 1975 var ansvarlig for det offentlige gravferdsteamet som flyttet Franco til Valle de Los Caídos.

I et intervju med den spanske avisen El Mundo forklarer Abánades at man kun «flytter gravstenen, knuser lokket på kisten, løfter ut liket og plasserer det i en ny kiste», et arbeid han estimerer vil ta rundt en time. At gravstenen veier 1.500 kilo vil heller ikke by på problemer i følge Abánades. Med det rette utstyret og tre mann, er jobben gjort.

En digresjon om gravstenen kan i den forbindelse nevnes. Vekten av stenen skal nemlig ha vært gjenstand for en av mange vitser om den avdøde diktatoren. Det heter seg at tyngden på stenen ikke var tilfeldig. Med en steinblokk på ett og et halvt tonn ville man forsikre seg om at den avdøde generalen virkelig ble liggende.

Nå skal imidlertid Franco opp av kirkegulvet, mannen som var med på statskuppet som førte til Den spanske borgerkrigen (1936-1939). Etter å ha vunnet krigen utnevnte han seg selv til landets statsleder, «Spanias leder etter guds nåde» som det stod på de gamle pesetas-myntene (Caudillo de España por la Gracia de Dios), en stilling han holdt helt frem til sin død i 1975.

Hvor Franco skal ligge i fremtiden har vært gjenstand for diskusjon. Trolig vil han bli flyttet til familiegraven han egentlig var tiltenkt ved El Pardo-gravlunden utenfor Madrid. Der ligger hans kone Carmen Polo som døde i 1988 og der står navnet hans fremdeles på gravstenen.

At den avdøde diktatoren i 1975 ble fraktet til De falnes dal seks mil nordvest for den spanske hovedstaden, er av mange regnet som en politisk beslutning. Man ville hedre vinneren av krigen og vise at nasjonalkatolisismen fremdeles var Spanias foretrukne vei.

I følge gravferdsleder Gabino Abánades Guerrero skal daværende ordfører i Madrid ha hatt siste ord i saken. I tillegg skal det spanske  kongehuset og Juan Carlos personlig ha kontaktet kirken i De falnes dal og gitt sin godkjennelse av flyttingen. Enkelte mener derfor at landets nåværende konge Felipe VI også må gi sin godkjennelse før en ny flytting kan gjøres.

Francisco Franco har siden sin død i 1975 ligget gravlagt på hedersplass ved monumentet. På samme sted ligger også stifteren av det spanske fascistpartiet José Antonio Primo de Rivera.

Av de rundt 34.000 menneskene som ligger gravlagt ved monumentet er Franco den eneste som ikke falt i krigen. Franco døde hjemme i sin egen seng i El Pardo-palasset i Madrid, 36 år etter krigens slutt. Graven til nevnte Primo de Rivera (henrettet av republikkens menn under borgerkrigen) er også foreslått flyttet. Spanias første fascistleder og martyr for falangister er tiltenkt en beliggenhet ved monumentet som er mindre prominent enn i dag.

Les også: Forslaget om å flytte Francos grav vedtatt

Døde på stranden i Torrevieja

0

En eldre mann ble funnet flytende i strandkanten på Los Locos stranden midt i Torrevieja. Han ble dratt i land av andre badende. En av de som var på stedet var kvalifisert til å utføre førstehjelp og ambulanse ble tilkalt. Ambulanse-personale forsøkte å gjennopplive vedkommende i 45-minutter men livet til mannen sto ikke til å redde.

Den omkomne var 78-år gammel. Han kom opprinnelig fra Extremedura men hadde bodd i Torrevieja sammen med sin kone de siste 10-årene. Han skal ha hatt problemer med hjertet og døde trolig av et hjerteinfarkt.

Mannen ble funnet flytende klokken 10.40. Strandens redningsvakter er tilstede fra klokken 11.00.

Les også:

Kanariøyenes mest dødelige strender