Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Prisen på nye boliger i Spania gikk i løpet av 2017 opp med 5 prosent sammenliknet med 2016. Det er den høyeste prisstigningen siden 2007. Markedet for nye eiendomsprosjekter er stadig i vekst i Spania, etter å ha ligget nede etter finanskrisen i 2008 og årene med nedgangstider. Også bruktboliger opplevde prisvekst i fjor, med en økning på 2,4 prosent.
Ved utgangen av 2017 lå den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen på nye boliger i Spania på 2.227 euro. Prisen økte med 3,3 prosent det siste halve året i fjor og 1,7 prosent i første halvår. Tallene er hentet fra den spanske foreningen for taksering Sociedad de Tasación, med et utvalg på 400 kommuner.
Analysen viser at prisene på nye leiligheter og hus økte mest i storbyer som Madrid og Barcelona. I disse markedene nærmer prisene seg nivået fra før finanskrisen i 2007 og sammenbruddet i det spanske boligmarkedet.
Barcelona, den dyreste spanske byen å kjøpe nytt i 2017, avsluttet året med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 3.865 euro. Til sammenlikning var dette prisnivået på rundt 4.500 i slutten av 2007, før krisen i markedet.
Nest høyeste kvadratmeterpris for nye boliger finner vi i San Sebastian i Baskerland med 3.441. euro, etterfulgt av Madrid med 3.167 euro.
Prisøkningen i storbyene i Spania har fått enkelte til å snakke om nye lokale boligbobler i markedet. Kredittratingbyrået Fitch Ratings uttalte i oktober at prisene var kunstig høye i både Madrid og Barcelona. Det ble vist til tall for tredje kvartal i 2017 som viste en årlig prisstigning på mellom 15 og 35 prosent i enkelte strøk.
Bruktboliger opp 2,4 prosent
Også prisen på brukt gikk opp i 2017. Tall fra den nettbaserte eiendomsportalen Idealista viser en økning på 2,4 prosent. Det gir en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 1.586 euro. Til sammenlikning var den samme prisen på 1.553 euro ved utgangen av 2016.
I likhet med markedet for nye boliger, er det stor variasjon fra by til by og region til region. Den største prisøkningen fikk man på Balearene. I løpet av 2017 økte prisene for bruktboliger på Mallorca, Ibiza og resten av øygruppen med over 25 prosent.
Prisene økte også i Catalonia (9,5 prosent), Kanariøyene (8,4 prosent), Madrid-regionen (7,1 prosent), Aragón (2,3 prosent), Comunidad Valenciana der Costa Blanca er det største markedet (1,9 prosent), Andalucia (0,8 prosent) og Baskerland (0,5 prosent). Prisene gikk til sammenlikning ned i Navarra (-4,8), Asturias (-3.2 prosent) og Castilla-La Mancha (-2,4 prosent).
Av samtlige byer i Spania med prisstigning på bruktboliger var Palma på Mallorca den som fikk sterkest økning, over 29 prosent. Det ga en gjennomsnittlig kvadratmeterpris ved utgangen av 2017 på 2.667 euro.
Et fengsel i Asturias i Nord-Spania risikerer søksmål etter å ha sendt en levende fange til obduksjon. Mannen på 29 år var blitt funnet på cellen om morgenen, tilsynelatende uten tegn til liv. Etter standard prosedyre skal han derfor ha blitt sendt til obduksjon. Rettsmedisinsk personell skal senere ha oppdaget at mannen ikke var død, da likposen begynte å røre på seg.
Til sammen fem timer skal ha gått fra mannen i Villabona-fengselet ble funnet “død” på cellen til han våknet til live igjen på obduksjonssalen ved rettsmedisinsk institutt i Oviedo i Asturias. I mellomtiden skal mannens familie ha blitt informert om dødsfallet. Familien vurderer nå søksmål mot fengselet.
Hendelsen som skjedde den 7. januar i år vekker oppsikt i Spania. Det settes spørsmålstegn ved om rutinene i fengselet er gode nok. Søkelyset rettes mot fengselsledelsen som rapporterte at fangen var død og startet prosedyren med overføring til obduksjon.
Hele tre leger (to fengselsleger og en rettsmedisinsk lege) skal ha konkludert med at den 29 år gamle mannen manglet puls og var død. Han ble deretter lagt i en likpose og fraktet til rettsmedisinsk institutt, noe som er standard prosedyre ved plutselige dødsfall i fengselet. Rettsmedisinsk personell skal senere ha fått seg et sjokk av de sjeldne, da posen plutselig rørte på seg og de hørte snorkelyder.
Mannen ble umiddelbart sendt til universitetssykehuset i Asturias der han skal ha kommet seg etter å ha mottatt nødvendig medisinsk behandling.
En intern etterforskning skal være igangsatt ved fengselet for å finne årsaken til legenes «fatale» diagnose. I følge opplysningene som er kommet frem i saken lider mannen av flere sykdommer og skal ha vært uvel kvelden før. Det ble først spekulert i om han på tidspunktet for legenes undersøkelse kan ha vært i en kataleptisk tilstand av nevrologisk immobilitet, noe som kan gjøre at vanlige livstegn som pust og puls uteblir i perioder. Denne teorien er senere avvist.
Den reell årsaken til mangel på synlig puls og åndedrett skal ha vært at mannen kvelden før hadde forsøkt å ta livet sitt ved å kaste i seg en neve piller. Kritikken av fengselet opprettholdes imidlertid, forsterket av spørsmålet om hvordan den innstatte hadde fått tak i medikamentene.
Sykehusgruppen Quirón salud er kåret til beste sykehus både i Alicante provinsen og i Valencia-regionen. Sykehuset i Torrevieja har også tidligere vunnet liknende kåringer.
Det er «Hospital Excellente Index» som har rangert sykehus i Spania og kåret Quirón til beste i flere kategorier. Sykehuset i Torrevieja vant i konkurranse med både private og offentlige sykehus. Indeksen analyserer sykehus og baserer resultatene på tilbakemeldinger de får fra tusener helsearbeidere på sykehus i Spania.
Kriteriene går plant annet på pasient-tilfredshet, tjenester tilgjengelig ved sykehuset, omsorgs-kvalitet, trivsel blant ansatte, innovasjon, personlig tilpasning av tjenestene og effektivitet ved sykehuset.
Quirón er den største grupperingen av private sykehus i Spania og tredje største i Europa. Man er tilstede i over 13 av Spania-provinser og har en sengekapasitet på over 6500 senger fordelt på over 100 sykehus.
Sykehuset i Torrevieja samler hvert år inn penger til trengende i Torrevieja. Pengene fra årets innsamling ble gitt videre til stiftelsen «Alimentos Solidarios» som deler ut mat og husholdningsprodukter til vanskeligstilte. Og Caritas sin lokalavdeling i Torrevieja, en ideell organisasjon underlagt kirken, som jobber med fattige i lokalsamfunnet.
Sykehuset organiserer hvert år i begynnelsen av desember innsamling av leker og julekaker. I år fikk man også med seg de lokale eiendomsmeglerne organisert i ASIVEGA. Meglerne donerte 500 Euro til hver av de to organisasjonene som er med på prosjektet.
Valencia-regionen har Europas største samling av hulemalerier, men svært få vet det. Det vil regionale myndigheter gjøre noe med. Til sammen rundt 650 funnsteder fordelt på provinsene Alicante, Valencia og Castellón skal nå markedsføres for turister. Blant annet skal det opprettes en egen internettside som forteller historien til de prehistoriske tegningene og gir en komplett oversikt over alle besøksstedene.
Hulemaleriene som nå skal markedsføres på nye måter inngår i den såkalte Arco Mediterráneo som ble erklært verdensarv av UNESCO i 1998. Funnene er datert tilbake til 10.000 år før vår tidsregning og strekker seg fra Catalonia i nord til Andalucia i syd.
Mesteparten av tegningene befinner seg imidlertid i Catalonia og Comunidad Valenciana. Sistnevnte region vil nå ta de historiske funnene ut til et større publikum. Prosjektet har fått navnet Ruter til hulemalerier fra prehistorisk tid (Caminos del Arte Rupestre en la Prehistoria) og er utarbeidet av regionens departement for turisme (Agencia Valenciana del Turismo, AVT) i samarbeid med eksperter fra universitetet i Valencia (Universidad de Valencia).
Tross sin arkeologiske verdi er den valensianske delen av denne kulturarven i dag lite kjent hos publikum. Samlingen er den største i sitt slag i Europa. Til sammen handler det om rundt 650 funnsteder fordelt på regionens tre provinser (185 i Alicante, 219 i Valencia og 230 i Castellón).
Inndelingen av hulemaleriene er foreløpig tenkt gjort i de tre kategoriene naturalistisk, skjematisk og makroabstrakt stil. Den sistnevnte formen kjennetegnes av at figurene er opphøyd til en mer stilistisk form. Denne stilarten er angivelig bare funnet i Alicante-provinsen.
En viktig del av det nye prosjektet er opprettelsen en egen internettside som forteller historien til de prehistoriske tegningene og gir en komplett oversikt over alle funnstedene. Før maleriene kan gjøres tilgjengelige i større omfang, må imidlertid en rekke brikker falle på plass. Foruten tilstrekkelig finansiering, må nye lover på plass som regulerer bruken av besøksstedene og beskytter den vernede kulturarven. I tillegg må en plan for den administrative styringen av stedene legges og katalogen over samtlige tegninger opprettes.
Mange av kommunene som i dag har hulemalerier har få økonomiske ressurser og opplever fraflytting i stort omfang. I tillegg til ønsket om å gjøre den verdifulle kulturarven kjent for folk, handler prosjektet derfor også om å stimulere lokal økonomi.
Den nye nettsiden vil være underlagt regionale myndigheter (Generalitat Valenciana) og vil knytte offentlige administrasjoner lokalt sammen i et stort nettverk. Universiteter, museer og private foretak vil bli knyttet opp mot den samme plattformen.
I de tre provinsene Alicante, Valencia og Castellón er besøksstedet El Parque Cultural Valltorta-Morella i sistnevnte provins det mest besøkte. Med sine 32.000 hektar fordelt på kommuner i distriktet Els Ports-Maestrat, er stedet av mange ansett som “Det sixtinske kapell” innen prehistorisk kunst på verdensbasis. I dag er museet besøkt av mellom 15.000 og 20.000 personer i året, uten noen form for markedsføring. I tillegg til Valltorta i Castellón kan nevnes funnstedene La Sarga og Petracos i provinsen Alicante og Macizo Caroig i Valencia.
Spanias tidligere konge Juan Carlos I fyller 80 år. Den pensjonerte monarken var konge av Spania fra Francos død i 1975 og frem til han overga tronen til sin sønn Felipe i 2014. Juan Carlos var under sin regjeringstid regnet som en populær konge som bidro til å fremme demokratiet i Spania og til å forene ellers motstridende politiske retninger. De siste årene ved tronen ble imidlertid preget av flere skandaler i kongehuset, blant annet svindelsaken mot hans datter prinsesse Cristina og svigersønn Iñaki Urdangarin.
Juan Carlos ble født i Roma i Italia den 5. januar 1938 der den spanske kongefamilien befant seg i eksil. Etter general Francisco Francos død i 1975 ville Juan de Borbón, Juan Carlos´ far, vært det naturlige valget til tronen. Slik ble det imidlertid ikke. Franco hadde lenge før bestemt at den unge prinsen skulle bli landets nye konge og hoppet dermed over et ledd i arverekkefølgen.
Juan Carlos ble proklamert konge av Spania den 22. november 1975, to dager etter diktatorens død. Senere i 1978 ble han som del av den nye statsforfatningen godkjent av det spanske folk gjennom folkeavstemning.
Kongen var en populær monark og ble regnet for å ha bidratt til demokrati og til å forene ellers motstridende politiske retninger i Spania. Samtidig kunne mange spanjoler aldri forsone seg med mange av de politiske avgjørelsene som ble tatt i overgangen fra diktatur til demokrati. Dette gjaldt blant annet loven av 1977 som ga Francos menn amnesti for ugjerningene begått under regimet. Den politiske uenigheten om landets statsforfatning var da også en ikke ubetydelig faktor under hele Juan Carlos´regjeringstid.
Da kongen i juni 2014 kommuniserte til folket at han abdiserte, kom spørsmålet om overgang til republikk opp på ny. Kongens luksuriøse elefantjakttur til Botswana midt i Spanias økonomiske krisetider i 2012 var blant forholdene som hadde vært vanskelig å svelge for spanjolene, også for de som tradisjonelt hadde sett på kongen som en viktig person for nasjonen. Hendelsen førte blant annet til at kongen ble fratatt sin mangeårige status som æresmedlem i naturvernorganisasjonen World Wide Fund for Nature (WWF).
Mot slutten av kongens regjeringstid ble hans omdømme ytterligere skadet av svindelsaken mot hans yngste datter prinsesse Cristina og svigersønn Iñaki Urdangarin.
Svigersønnen ble i 2017 dømt til over seks års fengsel for å ha svindlet til seg penger fra det offentlige. Prinsesse Cristina, den første kongelige i det spanske monarkiets historie til å avgi forklaring i en straffesak, stod tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger, men ble frikjent på alle punkter.
Tross skandalene i kongehuset og motstanden mot monarkiet i Spania ble Juan Carlos i sine 38 år ved tronen regnet som en av de best likte monarkene i Europa. Etter Francos død ble han i manges øyne selve symbolet på demokrati og frihet i Spania. Han var sett på som en viktig person for nasjonens samhold, en rolle som for mange spanjoler ble bekreftet under kuppforsøket i februar 1981 da han opprettholdt nasjonalforsamlingen og kontant avviste kuppmakernes krav. Kong Juan Carlos annonserte sin avgang den 2. juni 2014. Han begrunnet avgjørelsen med at en “ny generasjon” måtte slippes til og være “konge for en ny tid”.
Datteren til Spanias tidligere diktator Francisco Franco er død 91 år gammel. Carmen Franco Polo var enebarn og den siste gjenlevende fra familien som åpent forsvarte diktatoren og hans regime. Hun var blant annet lenge president i stiftelsen Francisco Franco, en organisasjon som jobber for å fremme Francos minne. Carmen Franco døde av kreft den 29. desember og etterlater seg syv barn.
Maria del Carmen Franco Polo var en kontroversiell person i spansk offentlighet. Hun var lenge president for Fundación Nacional Francisco Franco (FNFF) som jobber for å fremme diktatorens minne. I likhet med andre tilhengere av det gamle regimet var hun lite villig til å diskutere kritikken av diktaturet. I et senere intervju karakteriserte hun sin fars regime som mindre “myk” enn dagens samfunn: “Han hadde en sak for justis som ikke lenger er på moten. I dag er justisen mer myk”.
Carmen Franco inngikk i det spanske aristokratiet og kunne smykke seg med flere hertugtitler. Hun hadde syv barn, hvorav hennes datter Carmen Martínez-Bordiú ble en del av det spanske kongehuset gjennom ekteskap med kong Juan Carlos I´s fetter Alfonso de Borbón y Dampierre.
Som eneste avkom etter Franco og hans kone Carmen Polo ble hun sittende på store eiendommer som diktatoren hadde ervervet etter borgerkrigen og frem til sin død i 1975. I de senere årene ble hun kritisert for ikke å ville tilbakeføre enkelte av disse verdiene til deres opprinnelige eiere, noe som blant annet gjalt slottet El pazo de Meirás i Galicia.
Sistnevnte bygning som ligger i kommunen Sada i La Coruña-provinsen ble flere ganger begjært tilbakeført til offentlig eie, noe Carmen Franco motsatte seg. I stedet ga hun i august 2017 Franco-stiftelsen i oppgave å lage et museum av stedet til ære for diktatoren.
Les også: Vil hedre Franco i gammelt slott
Etter tiden som leder for Fundación Franco ble Carmen Franco gjort til ærespresident i stiftelsen. I dag ledes organisasjonen av Gonzalo Fernández de la Mora Varela som er sønn av tidligere minister under Franco-regimet Gonzalo Fernández de la Mora. Sistnevnte minister var etter Francos død med på å stifte det konservative partiet Alianza Popular, forløperen til dagens regjeringsparti i Spania, Partido Popular. Carmen Polo døde i sitt hjem i Madrid den 29. desember etter lengre tids kreftsykdom.
Ordfører Bernabé Cano i La Nucía er av Partido Popular på Costa Blanca forfremmet til syvende visepresident i Alicante-provinsen. Forfremmelsen skjer på tross av at ordføreren er tiltalt for korrupsjon. Utnevnelsen får liten praktisk betydning i det seks visepresidenter står foran Cano på listen. Han får likevel en økning i honoraret på rundt 5.000 euro i året. Cano er mistenkt for korrupsjon knyttet til byggeprosjekter i kommunen.
Bernabé Cano er av PP utnevnt til visepresident i Alicantes provinsadministrasjon (Diputación de Alicante). Hele seks visepresidenter står foran Cano på listen. Det er med andre ord lite sannsynlig at han noensinne vil måtte være stedfortreder for provinspresident César Sánchez Pérez (PP). I følge lokale media får han likevel en økning i honoraret på rundt 5.000 euro i året, noe som betyr at hans totale verv i provinsen belønnes med over 70.000 euro i året. Økningen i honoraret kommer i tillegg til en fullt betalt stilling som ordfører.
Utnevnelsen skaper strid blant partiene i provinsen. Opposisjonspartiet Ciudadanos hadde satt som betingelse for å støtte Partido Popular i Alicante at ingen politikere med tiltaler på seg skulle utnevnes til verv, et krav PP nå trosser.
Bernabé Cano (PP) har vært ordfører i La Nucía de siste 17 årene. La Nucía er i dag blant de mest moderne kommunene på Costa Blanca med godt utviklet infrastruktur og stor satsing på blant annet idrett, kultur og miljø. Samtidig beskyldes ordføreren for å drive et lite demokratisk lokalstyre og for å misbruke kommunens penger til egne formål.
Cano kritiseres for å ha en enerådig og udemokratisk lederstil der han ikke ønsker debatt om saker i kommunen og der han stemmer på vegne av alle partiets kandidater når beslutninger tas. Cano er også beskyldt for å ha brukt skattepenger til egen valgkamp, for seg og partiet. I tillegg er han tiltalt for “nepotisme” i kommuneadministrasjonen, det vil si begunstigelse av slekt og venner ved besettelse av stillinger. Utnevnelsen av Cano til syvende visepresident i Alicante-provinsen skjedde den 29. desember.
Anmeldt for svindel, innrømmer «vennetjenester»
– PP-ordføreren er blant annet anklaget for svindel knyttet til kjøpet av en eiendom i La Nucia. Lokale bønder har rettigheter til vannet på eiendommen og har anmeldt ordføreren I følge El Mundo. Kjøpet er også noe «pussig» da nøkkelen til utbygging av flere prosjekter i La Nucia er tilgangen til vann og den som sitterp å rettighetene til vannet sitter med nøkkelen til omregulering av i utgangspunktet verdiløse tomter. I følge El Mundo har ordføreren innrømmet å ha gitt fordeler til egen familie og venner ved tildelingen av offentlige oppdrag i La Nucia.
Chirimoya er i følge Mark Twain «den deiligste frukten man kjenner». Denne tropiske frukten har lenge blitt dyrket i deler av Spania.
Chirimoya er for mange den rare grønne litt piggete grønne frukten som nok er fremmed for de fleste nordboere.
Chirimoya: Smak av banan, ananas og jordbær
Frukten kan være alt fra lysegrønn til mørkegrønn med et bulkete nesten piggete skinn noen ganger. Men skinnet bedrar. Inni er den hvit, saftig og full av deilig fruktkjøtt. Når frukten er spisemoden skal fruktkjøttet være mykt som på en banan og den har bønnelignende steiner på innsiden. Disse og skinnet skal ikke spises.
Den kremete smaken av chirimoya smaker som en blanding av banan, ananas og jordbær. Man kan spise den rett ut av skallet med en skje. Eller lage en nesten himmelsk smothie med litt melk eller cocosmelk i mikseren. Er den fast nok i konsistensen kan den kappes opp i terninger og brukes i salater.
I sør-amerika blir frukten hyppigere brukt i matlaging enn i Spania. Der lager de is, likør, søtsaker og kaker av frukten.
The most delicious fruit known to man, Mark Twain
Den er lik avokadoen på den måten at de modner hjemme på kjøkkenbenken. Ofte når du kjøper frukten er den hard og den må modnes noen dager på kjøkkenbenken før den bør åpnes og nytes. Når frukten er moden begynner den å bli myk og da bør den spises raskt.
I Spania dyrker man Chirimoya ved kysten av Granada, Costa Tropical. Kjører du gjennom Almuñecar vil du passere hundrevis av chirimoyatrær. Mikroklimaet i Almuñecar gir perfekte forhold for denne tropiske frukten.
Liker å se, men ikke røre snøen
Frukten er kjent helt tilbake til år 200 da den ble dyrket i Andesfjellene. Til tross for at treet er svært sensitiv mot frost, liker det seg i tropiske strøk med kjølige perioder. De lokale som bor ved Andesfjellene forklarer at treet hater snø, men liker heller ikke å se snøen for langt unna. Chirimoya er en tropisk frukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika i land som Peru, Bolivia og Ecuador.
Navnet Chirimoya kommer fra det quechuanske ordet Chirimuya som betyr kalde frø. I Sør-Amerika er frukten kjent for å vokse mellom 1.500 og 2.200 meter over havet. Den ble introdusert i Spania i 1751, og senere til Italia og Portugal. Man finner også frukten i Israel, Hellas, Egypt og Algerie.
Ved Middelhavet blir frukten dyrket hovedsakelig sør i Spania hvor den ble introdusert i 1751 i områdene rundt Motril, Almuñecar og Malaga. Derfra ble den fraktet til Italia, Portugal, og kan nå også bli funnet i Egypt, Tunisia, Marokko, Libanon og Israel.
Chirimoya trenger et svalt klima. I Andalucìa er klimaet perfekt for denne herligheten, og det er også regionen som produserer mest chirimoya i verden. Deres høye temperaturer lager en søt og aromatisk chirimoya.
20% sukker, 2% proteiner
Frukten har opptil 20 prosent sukker, to prosent proteiner og masse vitamin B1, B2, kalsium, jern og fosfor. Treet bærer frukt i Spania fra begynnelsen av oktober til slutten av november.
Historien om urbanisasjonen Ciudad Quesada er ikke bare historien om et byggefelt som blir til en liten by. Det er også historien om én manns ubendige ønske om å skape seg sin egen by og å samtidig gjøre seg og sin familie rik. Mannen i historien heter Justo Quesada Samper, og som i mange gode historier startet det hele med to tomme hender.
Quesadas favorittordspråk var ”Du kan ikke tape det som du ikke har” har gjort ham i stand til å gi seg i kast med det umulige gang på gang.
Aktiv helt til slutten: Justo Quesada Samper døde i 2010 av hjerteproblemer på San Jaime sykehuset i Torrevieja. Han er begravet i San Miguel de Salinas. Han hadde da overlatt bedriften til sin sønn men han var fortsatt delaktig i driften helt til helsa sviktet.
Hans første møte med myndighetene gikk ikke så veldig bra. Uten at han hadde verken land eller penger ble han brutalt kastet ut av borgermesteren i Torreviejas kontor da han lanserte sine planer om å bygge en egen urbanisasjon. Torrevieja trengte så visst ikke en bondejypling til å utvikle urbanisasjoner for dem. De hadde egne planer og egne byplanleggere.
Men Justo Quesada lot seg ikke stoppe av dette. Han begynte å kjøpe tomter i utkanten av Torrevieja. Han klarte å kjøpe åtte hundre tusen mål jordbruksland fra forskjellige familier, uten å ha en eneste pesetas, kun med garantier om fullt oppgjør innen tre måneder. Prisen på dette landet lå på mellom 3 og 5 pesetas per kvadratmeter. Han klarte å få regulert om alt dette landet slik at det kunne bebygges, og begynte å selge det igjen til utenlandske investorer.
På disse transaksjonene gjorde Justo Quesada flere titalls millioner pesetas, og han hadde nå penger til å utvikle det området han likte best, området som i dag heter Ciudad Quesada. Som landarbeider hadde han lagt merke til at i disse sydvendte åsene frøs aldri avlingen om vinteren. Dette tok han som et tegn på at klimaet var spesielt godt her, og dette var grunnen til at han beholdt det. Nå kunne han fortelle Torreviejas borgermester at han hadde land, og at han hadde midler til å utvikle det. I tillegg hadde han detaljerte planer for bebyggelse og infrastruktur. Borgermester ga nå sin offisielle støtte til prosjektet.
Flyplass og golfbane i Quesada
For å gjøre sin ferieby attraktiv for velstående utlendinger innså Justo at han måtte bygge mer enn bare byen. Han reiset til det sivile luftfartsverket i Madrid for å forhøre seg om mulighetene for å bygge en egen flyplass. Med seg til dette møtet hadde han ingenting annet enn en tegning av området, inntegnet en flyplasstripe. Så vanskelig alt virker i Spania så er det åpenbart enkelt å lage seg en flyplass. Etter litt diskusjon om vindretninger fikk Justo Quesada tillatelse til å bygge flyplassen sin. Området var allerede undersøkt for nettopp dette formæl, og det var ingenting i veien for å gi tillatelse. Resultatet ble Real Aero Club Quesada.
Neste steg var å designe en 18-hulls golfbane. Dette gjorde Justo selv ved å tegne ut layouten på forsjellige ark som han tapet sammen. Denne opprinnelige tegningen dannet grunnlaget for golfbanen som eksisterer i dag. Justo Quesada hadde ingen begreper om golf, og kunne overhode ikke tegne. Selv har ha sagt at denne tegningen så ut som en rekke speilegg som var koplet sammen av pølser.
Hjemmelagd golfbane: Justo tegnet først banen selv på forsjellige ark som han tapet sammen. Denne opprinnelige tegningen dannet grunnlaget for golfbanen som eksisterer i dag. Justo Quesada hadde ingen begreper om golf, og kunne overhode ikke tegne. Selv sa han sagt tegningen av golfbanen så ut som en rekke speilegg som var koplet sammen av pølser.
Vannmangel
Det største problemet sto imidlertid ennå uløst. De hadde ikke vann, og vann er en forutsetning nærmest uansett hva man skal bygge, enten det er en flyplass, en golfbane eller en by. I de steinete åsene hadde det vært drillet etter olje noen år tidligere Justo Quesada fikk tak i en av ekspertene fra drillingen, og spurte om de hadde sett vann når de drillet. Svaret var negativt. ”Det er ikke vann her, da hadde vi sett det”. Justo fikk tak i eksperter på vannleting, men alt var resultatløst. Han mistet imidlertid ikke troen, og en dag så han en kar gå rundt ved en av brønnene som var der. Han var stum, men klarte å formidle at han trodde det var vann der nede. Med seg hadde han en kjepp som delte seg i to, og en liten flaske med ferskvann rundt halsen. Etter mye om og men, og en masse latter fra tilskuerne som flokket seg fant de vann bare noen få meter under det punktet de hadde gitt opp å grave. Problemet med vannmangel var løst.
Byggestart for 1500 hus i Quesada
Justo Quesada hadde tillatelse til å bygge femten hundre hus, signert 26 september 1973. Det eneste som manglet var penger til å starte byggingen. Han begynte å selge medlemskap til golfklubben, og han begynte så smått å selge tomter. For hver tomt måtte kjøperen undertegne på ett hundre gjeldsbrev hver til en verdi av 5 000 pesetas. Etter to år kunne kjøperen gå ut av kontrakten, og heve en rente på 25 prosent av det innbetalte beløpet. I denne perioden ble det solgt to hundre tomter. Med disse pengene ble det bygget et hus. Huset ble solgt til et engelsk ektepar, som krevde kjøpet hevet etter tre dager fordi det var ingen mennesker i området, men derimot altfor mange reptiler. Men det første huset var ferdig.
Småbyen Quesada
I dag, nesten tretti år senere, bor over 16.000 personer i Ciudad Quesada og det er ført opp over 7 000 boliger her. De en gang så steinete åssidene er frodige og grønne, og urbanisasjonen fremstår som en liten by. Innefor den seks hundre tusen mål området finner man alt man forventer å finne i en by. Her er det reisebyråer, banker, butikker, restauranter, ett hotell og til og med en vannpark. Selv om det ikke lenger bygges særlig i selve Ciudad Quesada er annenhåndsomsetningen av boliger big business for eiendomsmeglerne på området. I nærliggende urbanisasjoner på sydsiden av Quesada som Doña Pepa og Lo Pepin.
Tall fra INE viser at turister på besøk i Spania hadde lagt igjen over 83 milliarder Euro i landet til og med november. Dette er mer enn hele 2016. I gjennomsnitt la hver besøkende igjen 1058 Euro. Noe som er 3.5% mer enn året før. Et vanlig besøk til Spania varer i snitt i 7.7 døgn. Skandinaver ligger mer eller mindre midt på treet hva forbruk angår med 1187 Euro pr besøkende.
Som før er det Storbritannia som er den største kilden for turister til Spania med 20.1% av det totale besøket etterfulgt av Tyskland 14.2% og Frankrike med 8.1%.
Besøkende fra Storbritannia legger igjen 17.9% av turistinntektene etterfulgt av Tyskland med 13.3%. Besøkende fra Norden (Norge, Danmark, Sverige og Finland) legger tilsammen igjen 12% av Spanias inntekter fra turisme.
Katalonia er den mest besøkte regionen som mottar 22.2% av Spanias turisme etterfulgt av Kanariøyene med 18.5% og Balearene som mottok 17.6%.
Enheten «trafico» innenfor Guardia Civil siste to årene redusert antall patruljebiler med 589 enheter.
1162 patruljeenheter har man fjernet pga høy alder. Samtidig har man «bare» kjøpt inn 589 nye kjøretøy for å erstatte disse. Altså et langt mindre antall enn det man har måtte «pensjonere». Noe som reduserer antallet patruljer ute på veien.
Politiet sier man i løpet av 2018s første tre måneder får levert 291 nye motorsykler og 60 større kjøretøy for å gjøre promillekontroller med.
Spania er like korrupt som før og har ikke forbedret seg på noen av de punktene EU-kommisjonen pekte på for over fire år tilbake.
Domstolene er ikke uavhengige og det er ikke implementert retningslinjer for de som sitter i senatet for å begrense korrupsjon og maktmisbruk. Europa kommisjon peker blant annet på den adgang lobbyister har til parlamentarikerne.
EU kommisjonen kom med elleve konkrete anbefalinger til Spania. Tiltakene var ment å bekjempe korrupsjon i Spania, et stort problem for offentlig sektor. Spanjolene har ikke tilfredsstillende gjort tilstrekkelig for å nå målene fra EU selv om det har vært noe fremgang på enkelte punkter.
Bekymret for domstolene
I 2015 og 2016 satte man i Spania ut i live en ny reform av domstolene. EU-kommisjonen peker på mangelen av objektive kriterier ved ansettelsen av dommere og manglende evaluering i prosessen. Det er også alarmerende hvordan viktige institusjoner i justissektoren (CGJP) er utnevnt av politikere og ikke valgt av dommerstanden.
Ikke ulovlig å motta «gaver»
Det finnes i dag ingen klare retningslinjer som forbyr parlamentarikere å motta «gaver». Et nytt regelverk som klart definerer etiske retningslinjer er noe av det EU-kommisjonen har etterlyst.
Spanias regjering er ledet av Partido Popular som i en årrekke har måtte håndtere den ene korrupsjonsskandalen etter den andre. Også statsminister Mariano Rajoy skal være innblandet i minst en av dem. Rajoy svarer på kritikken fra Europa-kommisjonen ved å skylde på Spanias politiske «blokkeringer». Rajoy leder Spania første mindretalls-regjering på mange år og har fått sitt politiske handle-rom redusert som følge av uro i Katalonia.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
