Den baskiske separatistgruppen ETA skal ha annonsert sin endelige oppløsning som organisasjon. Avviklingen har så langt ikke fått en konkret dato, men vil trolig skje en gang i mai eller juni. Det er ventet at oppløsningen skal bane vei for større forsoning mellom ofrene for terrorisme og baskiske nasjonalister.

ETA (Euskadi Ta Askatasuna) skal siden etableringen i 1958 ha tatt livet av mer enn 820 mennesker. Målet med terroraksjonene har vært løsrivelse fra den spanske stat og et uavhengig Baskerland, bestående av regioner i Nord-Spania og deler av Syd-Frankrike. Den endelige oppløsningen av organisasjonen har vært ventet siden oktober 2011, året da gruppens gjenværende medlemmer erklærte endelig slutt på de voldelige aksjonene. Etter det har mekling mellom politiske partier i Spania og ETA ført til innlevering av våpen og eksplosiver. ETA har imidlertid ønsket å vente med en endelig oppløsning i håp om å styrke sin posisjon i forhandlinger om bedre soningsbetingelser for ETA-fanger i spanske og franske fengsler.

Les også: 30 år siden ETAs blodigste angrep

Etter våpenhvilen i 2011 og den påfølgende avvæpningen er man så vidt kommet i gang med en forsoning mellom ofrene for terrorisme og baskiske venstrenasjonalister (Izquierda abertzale). Fra politisk hold i Spania og Baskerland er det knyttet forhåpninger til at en endelig oppløsning skal bety større avansement i forsoningsprosessen. Samtidig vil avviklingen kunne bane vei for mer humane soningsbetingelser for ETA-fanger.

Det påpekes imidlertid fra ledende politiske partier i Spania at oppløsningen ikke automatisk betyr bedring i relasjonen mellom terrorofre og baskiske venstrenasjonalister.

Det konservative regjeringspartiet Partido Populær får i den forbindelse kritikk for ikke å legge til rette for mer dialog mellom partene. Andre partier som det spanske arbeiderpartiet PSOE har imidlertid vist vilje til å gå i forhandlinger, noe som blant annet bidro til avtalen om våpenhvile i 2011.

Likevel er det håp om nye fremskritt. Den spanske avisen El País viser til at både Spanias regjering og baskiske partier har tro på at oppløsningen av ETA vil gi resultater. Her er det snakk om avansement på to konkrete områder. Det ene er at ETA og deres sympatisører endelig og formelt tar selvkritikk for terrorisme og ber om unnskyldning til de mange ofrene. Dette anses som nødvendig for den videre forsoningsprosessen. Det andre er at ETA-fanger tillates større fleksibilitet i soningsbetingelsene, samt soning i nærheten av hjemstedet slik at familiemedlemmer og venner enklere kan besøke dem.

Nærmere 300 tidligere ETA-medlemmer soner i dag fengselsstraffer for terror (230 i Spania og 57 i Frankrike). Av disse er 92 prosent underlagt det strengeste soningsregimet, det vil si «første grad». De resterende 8 prosent er innvilget andre grad, med blant annet 18 dagers permisjon i året. Rundt halvparten av de som har strengest soning skal ha søkt om overføring til andre grad. I følge El País skal disse søknadene ha blitt avvist, med henvisning til at ETA fremdeles eksisterer som organisasjon.

Les også: Må betale erstatning til ETA-fanger 

Regjeringen i Madrid har lagt frem et lovforslag som forbyr utlendinger å reise mer enn tre ganger i året til Spania. Kommer man en fjerde gang, vil man bli stoppet på grensen og sendt tilbake til hjemlandet for egen regning. Forslaget inngår i rekken av tiltak for å begrense masseturismen i Spania. Begrunnelsen er at infrastrukturen på populære feriesteder som Madrid, Barcelona, Costa Blanca og Mallorca ikke tåler flere turister. Over 82 millioner mennesker besøkte Spania i fjor, det høyeste antallet noensinne.                                                                                                                                                                                  

Aprilsnarr på spansk

I Norge og mange andre vestlige land er 1. april dagen da det skal være lov å lure hverandre på spøkefullt vis, såkalt «aprilsnarr». I Spania er imidlertid denne skikken lagt til en annen dato, nærmere bestemt den 28. desember – Día de los Santos Inocentes (De uskyldige helgeners dag). Dagen er blitt den spanske versjonen av aprilsnarr, med spøking med familie og venner. Også spanske medier har tradisjonelt benyttet dagen til å gjøre ting de ikke kan gjøre ellers, som å skrive «tullenyheter».

Les mer om spansk aprilsnarr: Spanske juletradisjoner 

Påsken markerte starten på årets høysesong for flyreiser til Costa Blanca. Flere flyselskaper har utvidet sine tilbud. Først ut med nye destinasjoner er SAS som under årets sommersesong flyr direkterute fra Bodø. Fra slutten av mars til slutten av oktober er det forventet rundt 11,5 millioner passasjerer innom flyplassen i Alicante.

Flyplassen Alicante-Elche vil i løpet av sommersesongen betjene mer enn 66.300 flyreiser. Det er en økning på 2,4 prosent fra samme periode i fjor. Fra palmesøndag den 25. mars og frem til 27. oktober er det forventet at 11,5 millioner mennesker skal innom flyplassen, tre prosent mer enn i fjor.

Mellom 2015 og 2017 økte antallet passasjerer ved Alicante-flyplassen med nærmere tre millioner. Det totale antallet passasjerer var i fjor på over 13,7 millioner, et nivå man forventer vil holde seg i årene fremover. At land som Tunisia, Tyrkia og Egypt har gjenvunnet noe av den tapte turismen de siste årene, ser foreløpig ikke ut til å ha rammet pågangen til Costa Blanca.

I forbindelse med årets sommersesong har Aeropuerto de Alicante-Elche introdusert seks nye destinasjoner. Foruten Bodø som flys av SAS, er det opprettet direkteruter til Pardubice (Tsjekkia), Stuttgart (Tyskland), Lyon (Frankrike), Sant Petersburg (Russland) og Berlin (Tyskland).

Les også: Storsatsing på flyreiser til Russland 

EU-kommisjonen vil forby ekstragebyr på betaling med bankkort, kontantuttak og andre transaksjoner mellom EU-land. Forbudet gjelder allerede for landene i pengeunionen, men ønskes utvidet til resten av EU og EØS-landene. Ordningen vil dermed også gjelde for bruk av norske bankkort i Spania og overføringer fra Norge.

Forbudet mot ekstragebyr gjelder allerede for landene i pengeunionen (Eurosonen), men ikke for andre EU-land. Slik situasjonen er i dag vil for eksempel en overføring fra eurolandet Finland til Bulgaria som ikke er med i valutaunionen koste mellom 15 og 24 euro (mellom 140 og 230 kroner). Gebyrene kreves inn selv om overføringen kun gjelder mindre beløp.

Dette vil imidlertid kunne endres, dersom EU-kommisjonen får det som de vil. Kommisjonen har lagt frem et forslag der slike ekstragebyrer blir forbudt. Betaling med kort og kontantuttak i EU, samt overføring av penger, skal i stedet skje etter vanlige satser – de samme som gjelder for transaksjoner innad i hjemlandet. Det vil normalt si minimale kostnader og ingen ekstragebyrer.

Ordningen er i tillegg ment å gjelde for EØS-landene, inkludert Norge. Dermed vil ekstragebyrer for bruk av norske bankkort i Spania og andre EU-land, kontantuttak og overføringer fra Norge også forsvinne.

De nye reglene vil imidlertid bare gjelde for transaksjoner til euro. Kommisjonen skal også ha sett på muligheten for å inkludere andre valutaer i ordningen, men utelukket dette angivelig fordi det ble ansett som for komplisert og med få fordeler.

I følge avisen La Vanguardia har EU-kommisjonen åpnet for en overgangsordning på tre år, slik at Den europeiske banktilsynsmyndighet (EBA) får tid på seg til å utarbeide en universal standard for det indre marked som muliggjør ordningen.

Les også:

Slutt på roaming-kostnader 15. juni

Norsk TV i bagasjen, også på ferie i Spania 

Den ukrainske hackeren som ble arrestert i Alicante i begynnelsen av mars i år skal ha stått bak en av historiens største banksvindelsaker. Minibanker i over førti forskjellige land skal ha blitt tømt for til sammen over én milliard dollar. I følge politiets opplysninger ble pengene hentet ut ved hjelp av mafia fra Russland og Moldova og hvitvasket i bitcoins.

Som leder for et nettverk av cyber-kriminelle skal den 34 år gamle ukraineren på et tidspunkt ha disponert hele 120 millioner euro i bitcoins. Med den digitale valutaen skal han ha levd et luksusliv i Spania og der han angivelig kunne kjøpe seg det meste av tjenester og produkter, inkludert biler og eiendommer.

Mannen som ble pågrepet ved Playa Sant Juan i Alicante i begynnelsen av mars levde sammen med sin kone og et småbarn da han ble tatt. Den pågrepne, kjent som Denis K, omtales som et «hacker-geni» og skal ha ledet et nettverk av datakriminelle.

Ved hjelp av tre andre hackere fra Russland og Ukraina, som ennå ikke er pågrepet, skal ukraineren ha brukt sin datakyndighet til å ta kontroll over kontoer i forskjellige banker, hovedsakelig russiske, men også banker fra Hviterussland, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Ukraina og Taiwan. Datasystemene til bankene skal ha blitt manipulert ved hjelp av spesielle dataprogrammer, slik at nettverket kunne tømme minibanker for penger, endre saldoer på kontoer og overføre penger.

Medlemmer av organisert kriminalitet fra Russland og Moldova ble deretter brukt til å hente pengene fra den enkelte minibank, en lyssky virksomhet som skal ha foregått i over førti forskjellige land. Fire personer fra denne delen av operasjonen, omtalt som russisk og moldovsk mafia, skal være pågrepet i Storbritannia, Taiwan, Hviterussland og Kirgisistan.

Foruten spansk politi og politi fra andre berørte land, skal både FBI-agenter fra USA og EUs politisamarbeid Europol ha jobbet på saken. Tyveriene fra minibankene skal være på til sammen minst én milliard dollar, et tall det presiseres kan være høyere. Pengene ble vekslet inn i kryptovalutaen bitcoins ved vekslingskontorer i Russland og Ukraina. Deretter ble nettbaserte finanssteder registrert i Storbritannia og Gibraltar brukt til å utstede betalingskort for bitcoins som kunne brukes til innkjøpene i Spania. 

Tyrefektingarenaen i Valencia er gjort om til tennisbane for å huse årets kvartfinale i Davis Cup mellom Spania og Tyskland 6. til 8. april. Under turneringen vil tennisspillerne entre arenaen der oksene normalt kommer inn, mens båsene til oksene skal fungere som garderober for utøverne. Underlaget er grus, blandet og tilpasset det spanske laget som spiller på hjemmebane. Transformasjonen er midlertidig. Allerede den 12. mai er tyrefekterne tilbake i et nytt tyrefektingsstevne, arrangert i forbindelse med feiringen av De hjelpeløses jomfru (La Virgen de los Desamparados).

Les også: Tyrefekting uten å drepe oksen?

Syv personer som stod bak minst 40 innbrudd over hele Spania er pågrepet av spansk politi i en koordinert aksjon fra Guardia Civil syd på Costa Blanca, i Barcelona og i Laredo i Nord-Spania. Tre av de pågrepne holdt til i Torrevieja, Los Montesinos og Orihuela Costa. Tyvene skal ha spesialisert seg på innbrudd, der de brukte biler med falske nummerskilt for ikke å bli tatt av politiet. Statistikk viser at kriminaliteten de siste årene har gått ned på Costa Blanca.

Aksjonen er den andre på kort tid der innbruddstyver på Costa Blanca er tatt. I februar i år ble en gruppe kriminelle spesialisert på hustyveri tatt av politiet i Torrevieja. Sistnevnte by har vært spesielt utsatt for denne typen kriminalitet. Statistikk fra det spanske innenriksdepartementet viste i fjor at sjansen for innbrudd var større i Torrevieja enn noen annen by på Costa Blanca. Samtidig ser man en klar tendens til nedgang i kriminaliteten på Costa Blanca de siste årene.

Les også:

Kriminaliteten ned på Costa Blanca

Færre ran og innbrudd på Costa Blanca

Tyvebande avslørt av sokker

De syv personene som nylig ble pågrepet på Costa Blanca, i Barcelona og i Laredo (Cantabria) er i alderen 17 til 34 år. I følge politiets opplysninger er de arresterte av albansk opprinnelse. Gutten på 17 år skal være varetektsfengslet på en anstalt for mindreårige. 

Tidligere regionspresident i Catalonia, Carles Puigdemont, ble søndag 25. mars arrestert i Tyskland. En spansk domstol hadde to dager før pågripelsen aktivisert en internasjonal arrestordre mot den tidligere presidenten mens han var på en konferanse i Finland. Puigdemont som har oppholdt seg i eksil i Brussel siden slutten av oktober i fjor ble arrestert av tysk politi da han var på vei tilbake til Belgia i bil.

Catalonia står fortsatt uten regionale myndigheter og styres fra Madrid etter at regionsparlamentet etter valget i desember fjor ikke har blitt enige om en ny president. Jordi Sánchez ble foreslått som president av koalisjonen av uavhengighetspartier Junts per Catalunya (Sammen for Catalonia) til tross for at han sitter i varetekt tiltalt for opprør mot den spanske stat. Sánchez trakk seg imidlertid som kandidat i slutten av mars. Deretter ble katalaneren Jordi Turull utpekt, men oppnådde ikke flertall i første avstemningsrunde i regionsparlamentet. Turull ble arrestert 23. mars, sammen med fire andre katalanske politikere. Etter arrestasjonen ble andre votering for Turull utsatt på ubestemt tid. 

Arrestasjonen av Puigdemont i Tyskland den 25. mars kommer etter flere runder med arrestordre siden flukten til Belgia i oktober. Den første internasjonale arrestordren ble trukket tilbake av spansk høyesterett i desember. Den nasjonale domstolen valgte imidlertid å gjenopprette arrestordren i slutten av mars, etter å ha tatt ut tiltale mot den tidligere presidenten. Puigdemont er tiltalt for oppfør mot den spanske stat og misbruk av offentlige midler etter å ha arrangert en folkeavstemning om uavhengighet fra Spania, en avstemning som på forhånd var erklært grunnlovsstridig av den spanske forfatningsdomstolen.

Puigdemont hadde frem til arrestasjonen i Tyskland oppholdt seg i eksil i Belgia siden slutten av oktober i fjor. Flere personer fra den katalanske uavhengighetsprosessen har i samme tidsrom sittet varetektsfengslet i Spania. Totalt 13 katalanske politikere er tiltalt for opprør mot den spanske stat etter at det ble holdt folkeavstemning om uavhengighet i Catalonia 1. oktober i fjor. Det er usikkert hvor lang tid det vil ta før Puigdemont eventuelt utleveres til Spania.

Etter arrestasjonen av Puigdemont tok tusenvis av mennesker til gatene i Barcelona med krav om løslatelse av den tidligere regionspresidenten og katalanske politikere som sitter i varetekt i Spania. Protestene skal ha gått fredelig for seg. Da demonstrasjonen samlet seg utenfor bygningen til Spanias regjeringsdelegasjon i Barcelona kom det imidlertid til sammenstøt mellom politi og demonstranter i det demostrantene begynte å rulle søppelkontainere mot politiet. Et titalls personer skal ha kommet til skade og flere demonstranter ble arrestert.

Gul sløyfe

Kravet om løslatelse av katalanske politikere har siden de første fengslingene i fjor vært markert med gul sløyfe, et symbol som bæres av mange katalanere og som er tegnet i gatene og på vegger over hele Barcelona. Manchester Citys katalanske trener Pep Guardiola ble tidligere i år bøtelagt for å ha båret sløyfen på jakkeslaget under kamper i engelske Premier League.