Den spanske skuespilleren Willy Toledo ble onsdag 12. september arrestert for å ha nektet å forklare seg i retten om Facebook-innlegget: «Jeg driter på Gud, og har enda møkk igjen til å drite på dogmet om Jomfru Marias helligdom og jomfruelighet».

Den opprinnelige innkallelsen av Willy Toledo (48) var i april i år og kom etter at den eksplisitte Facebook-meldingen var lagt ut på nettet. Melding var en reaksjon på at en dommer i Sevilla hadde tatt ut tiltale for blasfemi mot tre kvinner i den såkalte i Vagina-figur-saken (se nedenfor).

Saken fikk ekstra oppmerksomhet etter at den kjente skuespilleren Javier Bardem i et intervju i mai i år gikk ut og forsvarte sin venn og kollega. I intervjuet advarte Bardem (49) mot angrep på ytringsfriheten i Spania og mente at «straff for meninger» tok landet tilbake til Franco-diktaturet («el franquismo»).

Vagina-figur-saken

De tre kvinnene skal som ledd i en protest mot et abortforslag i 2014 ha gått i «påskeprosesjon» der Maria-skulpturen var byttet ut med en vagina-figur. Hensikten med aksjonen skal ha vært å skape oppmerksomhet rundt kampen for selvbestemt abort i Spania, en rettighet som på den tiden var truet av et nytt og reaksjonært lovforslag fra den tidligere regjeringen til Partido Popular. Forslaget ble senere trukket tilbake etter massiv motstand i folkeopinionen. Landets justisminister Alberto Ruiz-Gallardón som hadde fremsatt lovforslaget gikk senere av i protest mot at forslaget ble trukket. Loven var også støttet av ledere innen Den katolske kirke i Spania.

Les også: Risikerer fengsel for vagina-figur

Anmeldelsen av Willy Toledo kommer fra foreningen for kristne advokater (Asociación Española de Abogados Cristianos), de samme som anmeldte de tre kvinnene i Sevilla. Skuespilleren ble arrestert dagen før han var innkalt til rettsavhør. Formålet med arrestasjonen skal være å sikre Toledos deltakelse i avhøret. Han har tidligere nektet å møte ved minst én anledning.

En mann fra Galicia er dømt til åtte måneders fengsel for å ha latt tarmgassene gå i møte med politiet. Hendelsen oppstod da politiet dukket opp på baren der mannen angivelig hadde vært involvert i bråk. Mannen skal ha nektet å legitimere seg, med den begrunnelse at ingenting hadde skjedd annet enn at han selv «hadde luft i magen». Han skal deretter ha prompet kraftig foran politiet på en måte retten omtaler som «høylytt».

Det noe uvanlige opptrinnet går tilbake til juli 2016 og skal ha funnet sted i Chantada i regionen Galicia i Nord-Spania. Ved siden av den høylytte flatulensen skal mannen ha oppført seg truende overfor betjentene fra Guardia Civil, ropt ukvemsord og sagt han skulle drepe dem. Han skal også ha grepet fatt i den ene av betjentene og skadet håndleddet hans.

Det hele endte med at mannen ble anmeldt og tiltalt for «angrep på offentlig myndighet» (delito de atentado contra la autoridad). Aktoratet skal først ha bedt om ett års fengsel, men skal senere ha gått med på åtte måneder. Mannen har i følge spanske aviser godtatt straffen.

Rundt 40 prosent mer plast havner i Middelhavet om sommeren, sammenliknet med resten av året. I følge en ny rapport fra WWF er forsøplingen verst i land med mye turisme som Spania, Tyrkia og Italia.

Sommer og sol betyr flere folk på badestrendene i Spania. Dermed øker også eksponeringen for forbruk av plastprodukter som flasker, glass, bestikk, sugerør, poser og annen emballasje. Det som ikke havner i søppelkassene finner raskt veien til havet.

I følge rapporten fra World Wide Fund for Nature (WWF) som ble offentliggjort i juni i år utgjør plastprodukter hele 95 prosent av alt avfall i Middelhavet. Ferielandene rundt Middelhavet tar i løpet av sommeren imot rundt 200 millioner turister. Det fører til en økning i forsøplingen av plast på rundt 40 prosent. Forsøplingen er størst i Tyrkia. Deretter følger Spania, Italia, Egypt og Frankrike.

Hvert år havner mellom 70.000 og 130.000 tonn mikroplast (biter mindre en 5 mm) og mellom 150.000 og 500.000 tonn makroplast i Middelhavet og andre europeiske hav.

WWF estimerer at den totale mengden plastavfall i havet på verdensbasis er på 150 millioner tonn. Dersom utviklingen ikke snus vil det innen 2050 være mer plast enn fisk i havet.

Les også: Død hval hadde magen full av plast

En gruppe gründere vil bøte på boligmangelen i Barcelona ved å tilby «boliger» på under tre kvadratmeter. De såkalte «bikube-leilighetene» er ikke godkjente av kommunen grunnet størrelsen på rommene. Selskapet har likevel gått videre med planene og står klar med 38 rom som skal leies ut for 200 euro i måneden. Kjøkken, bad og annet fellesareal må deles med andre leietagere.

Haibu 4.0 er navnet på firmaet som står bak det nye boligprosjektet i Barcelona. Etter japansk modell fra storbyer som Tokyo har firmaet utviklet små moderne værelser med maksimal utnyttelse av plassen.

Boligprisene i Barcelona har de siste par årene skutt i været. I enkelte nabolag skal prisene på ett år ha godt opp med mellom 30 og 40 prosent.

Målet med den nye prosjektet er i følge Haibu 4.0 å bøte på presset i markedet og tilby unge mennesker tak over hodet mens de leter etter mer permanente løsninger. Firmaet har allerede mottatt over 500 henvendelser og skal ha valgt ut de første leietagerne til et bygg som står klart like utenfor sentrum av byen.

Firmaet stiller strenge krav til leietagerne. De som bryter husreglene vil bli kastet ut.

For å kunne leie en mikro-leilighet må man være mellom 25 og 45 år og tjene minst 450 euro i måneden. Tilbudet er ikke ment for turister, men er rettet mot folk som har bodd i byen i minst ti år.

Hvorvidt prosjektet kan realiseres er imidlertid fremdeles usikkert. De såkalte «bikube-leilighetene» er nemlig ikke godkjente av kommunen.

Lokale myndigheter viser til at leiligheter etter loven må være på minst 40 kvadratmeter og at et rom til utleie ikke kan være mindre en fem kvadratmeter. Kommunen skal heller ikke ha mottatt noen formell søknad fra firmaet om lisens for utleien.

The Coca-Cola Company skal ha betalt millioner av euro til forskning på ernæring og helse i Spania. Det viser selskapets egne oversikter. Den amerikanske brusprodusenten beskyldes for å dekke over sammenhengen mellom forbruk av sukkerholdige drikker og overvekt.

I perioden 2010 til 2017 skal Coca-Cola ha betalt rundt åtte millioner euro til et titalls spanske universiteter og foreninger innen helse. Blant mottakerne er den spanske hjerteforeningen (Fundación Española Del Corazón) og ernæringsforeningen (Fundación Española de Nutrición).

At store selskaper som Coca-Cola, Pepsi og Danone sponser forskning på helse er et kjent fenomen. Lege Carlos Alberto González fra det katalanske instituttet for onkologi (Instituto Catalán de Oncología) sier til avisen El País at mange likevel ikke er bevisste på problemet. Han sammenlikner situasjonen med at tobakkselskapet Philip Morris skulle ha sponset en konferanse for kreftforskning og betegner koblingen som svært problematisk.

En liter vanlig Coca-Cola innholder over 100 gram sukker. I følge studier fra Harvard University i USA fra 2013 kan overforbruk av sukkerholdige drikker knyttes til rundt 180.000 dødsfall i året på verdensbasis. Av disse skyldes 133.000 diabetes, 44.000 hjerteproblemer, mens 6.000 er forårsaket av forskjellige typer kreft.

Samtidig oppfordrer Verdens helseorganisasjon (WHO) alle land i verden til å øke avgiftene på sukkerholdige drikker med minst 20 prosent for å minske forbruket, et forbruk som knyttes til overvekt som epidemi på verdensbasis.

Mange av ekspertene i foreninger som mottar penger av Coca-Cola i Spania innrømmer overfor El País at sukkerholdige drikker ikke bør drikkes for ofte, men at et lavt forbruk vil være greit. WHO´s forslag om høyere skatter og avgifter støttes ikke.

Kilder hos selskapet Coca-Cola hevder overfor avisen at samarbeidet med de forskjellige universitetene og organisasjonene i Spania ikke påvirker konklusjonen i rapportene. Det vises til at alle donasjoner på årlig basis er blitt offentliggjort siden 2016, for å gi økt gjennomsiktighet.

Etter mye uro og sinte konfrontasjoner mellom innbyggere i Catalonia har nasjonale myndigheter i Spania og den katalanske regionsregjeringen blitt enige om at det bør herske «nøytralitet» i det offentlige rom.

Avtalen ble inngått etter et møte mellom de to regjeringene torsdag 6. september. I følge Spanias innenriksminister Fernando Grande-Marlaska er katalansk politi (Mossos) kjent med avtalens betydning og at offentlige plasser, gater og bygninger ikke skal kunne «monopoliseres» av én type ideologi, men være et nøytralt sted «for alle borgere».

Avtalen har få detaljer om hvordan dette skal håndheves i praksis.

Les også: Dårlig stemming i Katalona, kamp om gule sløyfer

Den nye avtalen kommer etter bitter strid om gule sløyfer mellom pro-spanske innbyggere og innbyggere som er for Catalonias løsrivelse fra Spania. Sløyfene symboliserer kravet om løslatelse av katalanske politikere som sitter fengslet for sitt engasjement i folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia den 1. oktober i fjor, en folkeavstemning som på forhånd var kjent grunnlovsstridig av den spanske forfatningsdomstolen. Sløyfene er blitt hengt opp mange steder til irritasjon for innbyggere som ikke deler synspunktet om uavhengighet og at de katalanske politikerne bør løslates.

Det pro-spanske partiet Ciudadanos oppfordret nylig borgere til å fjerne sløyfene, noe katalanske myndigheter mener har ført til økt konflikt i saken. Den nye avtalen mellom PSOE-regjeringen til Pedro Sánchez i Madrid og regjeringen til regionspresident Quim Torra i Barcelona, er ment å dempe gemyttene og forhindre nye konfrontasjoner.