Nyhetsbrev
Home Blog Page 408

To arrestert etter brutalt ran i Polop

SpaniaPosten
-
0
To arrestert etter brutalt ran i Polop

To menn på 21 og 43 år er arrestert mistenkt for det brutale ranet av en kvinne i Polop i januar i år. De to mennene skal ha angrepet kvinnen da hun kom hjem fra jobb og ranet til seg 27.000 britiske pund og 3.000 euro, penger kvinnen hadde med seg fra sin forretningsvirksomhet i Benidorm. Den 36 år gamle kvinnen måtte på sykehus for behandling etter å ha gjort motstand under ranet og blitt slått flere ganger. Arrestasjonene er en av flere pågripelser i ranssaker som er oppklart av politiet på Costa Blanca de siste månedene.

Det er det spanske politiet Guardia Civil i Altea (Alicante) som har ledet etterforskningen i saken. Arrestasjonene ble muliggjort etter forklaringer fra den 36 år gamle britisk-spanske kvinnen og observasjoner fra naboer i Polop som hadde sett en mistenkelig bil sirkulere urbanisasjonen der ranet skjedde.

Politiet skal i flere måneder ha studert ruten kvinnen hadde kjørt mellom forretningen i Benidorm og huset i Polop. I Benidorm skal etterforskerne endelig ha kommet over det mistenkelige kjøretøyet og arrestert føreren, en 43 år gammel rumener. I bilen ble det funnet verktøy og et hodeplagg som kunne likne det ranerne hadde brukt til å dekke fjeset under overfallet.

Den andre mistenkte i saken, også en rumener på 21 år, ble senere pågrepet i Socuéllamos i Ciudad Real (Castilla-La Mancha) der han hadde søkt tilflukt i huset til familiemedlemmer, skriver nyhetsbyrået Europa Press. Arrestasjonene er en av flere pågripelser i ranssaker som er oppklart av politiet på Costa Blanca de siste månedene. 

Les også:

Ny tyvebande tatt på Costa Blanca

Tyvebande avslørt av sokker

 

 

Dom i voldtektssak skaper protester: Gruppevoldtekt ble til «seksuelt misbruk»

SpaniaPosten
-
0
Dom i voldtektssak skaper protester: Gruppevoldtekt ble til «seksuelt misbruk»

Tusenvis av mennesker tok lørdag 28. april til gatene i Pamplona i protest mot dommen i den såkalte La Manada-saken. Fem menn i slutten av tyveårene skal under San Fermín-festivalen i 2016 ha lurt med seg en 18 år gammel jente inn i en oppgang og utnyttet henne på det groveste. I dommen er de fem frikjent for gruppevoldtekt og i stedet dømt for «seksuelt misbruk» med langt lavere straffer. Spanias regjering vil etter dommen se på muligheten for en «oppdatering» av landets straffelov.

Hver av de fem tiltalte i La Manada-saken er dømt til ni års fengsel. Snaue to år i varetekt kommer i fratrekk. Det er imidlertid ikke straffeutmålingen som har skapt indignasjon i Spania, men frifinnelsen for voldtekt. I følge flertallet av dommerne i saken ble jenta «misbrukt seksuelt», men ikke voldtatt. Reaksjonene mot dommen forsterkes av at en av dommerne stemte for for full frifinnelse. Den mannlige dommeren skal ha kalt hendelsen for «høylytt moro» og «fornøyelse» og kvinnens ubekvemslyder under overgrepet for «stønn av opphisselse».

Både samme dag som domsavsigelsen onsdag 26. april og i dagene etter tok folk til gatene i Pamplona, Madrid, Málaga og andre byer i Spania i protest mot dommen. Lørdag 28. arpil gikk tusenvis i demonstrasjon i Pamplona for tredje dag på rad.

Etter dommen har flere politiske partier åpnet for å revidere landets straffelov, inkludert Spanias regjering. Statsråd Íñigo Méndez de Vigo uttalte etter at dommen ble kjent at landets regjering respekterte domstolenes uavhengighet, men åpnet samtidig for å vurdere behovet for en «oppdatering» av dagens lovgivning.

 

“Patriarkalsk rettergang”

Voldtektssaken i Pamplona har fått stor oppmerksomhet i spanske aviser. Den har gått parallelt med Metoo-avsløringene i Hollywood og kampen mot vold mot kvinner i Spania.

Allerede før rettsbehandlingen kom i gang ble forsvarets forberedelser i saken gjenstand for kritikk. Det ble også reagert på hva dommeren som instruerte saken var villig til å tillate av beviser.

Blant annet ble en rapport fra privatdetektiver fra de tiltaltes forsvarere kritisert. Rapporten innholdt beskrivelser av jentas aktivitet på sosiale medier i tiden etter at hun hadde anmeldt saken. Målet med informasjonen skal ha vært å danne et bilde av jenta som en lettsindig kvinne som ikke oppførte seg på en måte som skulle tilsi at hun var blitt voldtatt.

Den sterke fokuseringen på jenta ble gjenstand for strekt kritikk i Spania. Mange mente hun var blitt et «dobbelt offer» der traumene etter voldtekten ble forsterket av tvilen som ble sådd om hennes troverdighet.

Både representanter fra kvinneorganisasjoner og juridiske eksperter i Spania karakteriserte bevisføringen i saken som kritikkverdig. Da saken kom i gang i november i fjor uttalte lederen for den spanske juristforeningen for kvinner Themis, Amalia Fernández, at man var vitne til en “patriarkalsk rettergang”. Etter dommen 26. april har både statsadvokaten og fornærmede anket til høyere rettsinstans. Jenta har helt siden anmeldelsen i juli i 2016 hevdet at hun ble voldtatt.

Les mer om saken: Voldtektssak ryster Spania: «Rettssak mot de tiltalte, ikke offeret!»

 

Sakens bakgrunn

Natt til 7. juli 2016 kom en 18 år gammel jente fra Madrid bort fra reisefølget sitt under en tur til San Fermín-festivalen i Pamplona. Hun skal deretter ha kommet i prat med fem menn fra Sevilla på en benk i sentrum av byen. I følge fornærmede skal de fem, alle i slutten av 20-årene, ha gått sammen med henne gjennom byen, pratende, men stadig mer pågående. På et tidspunkt skal de ha dratt henne inn i en oppgang og voldtatt henne.  

De dømte har hele tiden nektet straffeskyld og hevder jenta frivillig var med på handlingen. Dette skal ha blitt forsvart med at jenta ikke hadde vist tegn til fysisk motstand. På spørsmål i retten om hvorfor hun ikke hadde gjort motstand, skal hun ha forklart at hun “bare ville at de skulle bli ferdige”. Mennene skal ha filmet overgrepet. I opptakene fremgikk det i følge politiet at jenta forholdt seg passiv, mens bevegelsene hennes ble styrt og kontrollert av mennene. Hun skal ha hatt øynene lukket og ikke sett at de filmet.

Jenta skal etter det skjebnesvangre møtet ha blitt etterlatt i oppgangen der voldtekten skal ha funnet sted. I tillegg skal overgriperne ha fratatt henne mobilen, noe som førte til at hun ikke kunne tilkalle hjelp. Hun ble senere funnet sittende gråtende på en benk i nærheten, hvor forbipasserende skal ha blitt oppmerksomme på henne og ringt til politiet.

 

Flere ofre

De fem voldtektsmennene er blitt kjent som La Manada (“Ulveflokken”), et navn de skal ha gitt seg selv og som har fått en ny betydning etter at saken mot dem ble kjent. Etter dommen i Pamplona, har et nytt offer stått frem. To måneder før overgrepet på den 18 år gamle jenta skal en annen ung kvinne fra Pozoblanco (Córdoba) ha blitt voldtatt av fire av medlemmene i gjenngen. Kvinnen har i et intervju i spansk media uttrykt støtte til voldtektsofferet i Pamplona og annonsert at hun også vil anmlede saken. 

 

Norsk 70-åring døde på Mallorca

SpaniaPosten
-
0
Norsk 70-åring døde på Mallorca

En 70 år gammel mann fra Norge skal torsdag 26. april ha omkommet i en trafikkulykke i Llucmajor på Mallorca. Mannen skal ha syklet sammen med en gruppe venner på Camí de sa Torre ikke langt fra hotell Hilton da han ble truffet av en søppelbil som kom i motgående kjørebane. I følge lokalavisen Diario de Mallorca skal kollisjonen med søppelbilen ha forårsaket et nær momentant dødsfall. Mannen skal ha vært på sykkelferie med venner for å feire 70-årsdagen. Omstendighetene rundt ulykken etterforskes av politiet på Mallorca.

 

 

 

 

 

Gjenopptar IKEA-planer i Alicante

SpaniaPosten
-
0
Gjenopptar IKEA-planer i Alicante

Det nye byrådet i Alicante vil gjenoppta forhandlingene med IKEA. Det som skal være den svenske varehuskjedens første butikk på Costa Blanca har latt vente på seg i årevis grunnet politisk uenighet og korrupsjon. Det siste året har det knapt vært bevegelse i planene fra politisk hold, noe som skal ha fått Ikea-ledelsen til å seg om etter andre alternativer som Elche.

Partido Popular overtok nylig styringen i Alicante etter at ordfører Gabriel Echávarri (PSOE) i mars i år måtte trekke seg på grunn av korrupsjonsanklager. Partiene på venstresiden, PSOE, Guanyar og Compromís, har etter det ikke klart å bli enige om en ny plattform for samarbeid i provinshovedstaden, noe som åpnet for at de konservative på nytt kunne overta.

Les også: Alicante-ordfører trekker seg etter korrupsjonsanklager

I følge kilder til avisen El Confidencial har den nye ordføreren Luis Barcala og hans PP-byråd allerede tatt initiativ til å gjenoppta forhandlingene med IKEA. Alicante har helt siden starten på 2000-tallet vært det foretrukne alternativet for svenskene, nærmere bestemt i et området utenfor sentrum av byen kjent som Rabasa. Grunnet politisk uenighet, uklarhet om reguleringsplanen og korrupsjon har imidlertid Rabasa-planene rent ut i sanden.

Les også: Skrinlegger IKEA-planer i Alicante


Kan miste prosjektet til Elche

De siste månedene skal det ikke ha vært noe kontakt mellom IKEA og Alicante-kommune, noe som skal ha fått IKEA-ledelsen til å se seg om etter andre alternativer på Costa Blanca som Finestrat og Elche.

Alicante står dermed i fare for å miste prosjektet til en annen kommune. Blant annet skal Elche med sin nærhet til hovedflyplassen på Costa Blanca har presentert seg som en attraktiv konkurrent.

Alicante har imidlertid ikke gitt opp kampen. Det er i hvert fall signalene fra det nye PP-byrådet.

Byrådet som hadde sin første plenumsforsamling i bystyret torsdag 26. april vil trolig strekke seg langt for å imøtegå IKEA i nye forhandlinger og sikre seg et prosjekt som tidligere er estimert til 250 millioner euro i investeringer og direkte og indirekte rundt 4.000 arbeidsplasser.


Handelsstanden i Alicante sier nei

Noe av uenigheten som har stått i veien for prosjektet i Alicante er hva som faktisk skal bygges. IKEA har ønsket et stort kompleks der det i tillegg til møbelkjedens butikk skal bygges et kjøpesenter på samme sted. Det tidligere byrådet i Alicante ville på et tidspunkt kun ha IKEA-butikken og ikke kjøpesenteret.

Den avgåtte ledelsen ville at svenskene skulle nøye seg med et vanlig varehus og skrinlegge resten av planene. Da ville man lettere kunne finne en ny tomt til utbyggingen, var argumentet. Med seg på laget hadde de handelsstanden i Alicante som fryktet at et makrosenter ved siden av IKEA vil bety kroken på døren for mange lokale forretninger. Den svenske møbelkjeden hevdet på sin side at senteret ikke ville skade lokale interesser, men være komplementær til lokal forretningsvirksomhet.


IKEA i Alfafar og Murcia

Utbyggingen i Rabasa skulle etter planen ikke bare resultere i den første IKEA-butikken på Costa Blanca men også den første i Valencia-regionen som sådan. I juli 2014 åpnet imidlertid IKEA en butikk i Alfafar utenfor Valencia-by.

Alfafar-butikken er foreløpig møbelkjedens eneste i Valencia-regionen. Bor man på Costa Blanca og vil på IKEA, må man (inntil videre) reise til Alfafar eller til Murcia.

 

PP politiker avslørt som butikktyv med falsk mastergrad

SpaniaPosten
-
0
PP politiker avslørt som butikktyv med falsk mastergrad

Madrids regionspresident Cristina Cifuentes (PP) har trukket seg etter å ha blitt avslørt med en falsk mastergrad. Saken har den siste tiden hjemsøkt både den 53 år gamle politikeren og regjeringspartiet Partido Popular, men tok en ny vending da det nylig dukket opp et videoopptak fra 2011 som angivelig avslører PP-politikeren i et butikktyveri av dyr kosmetikk på et supermarked. Spanias statsminister Mariano Rajoy som leder de konservatives parti skal etter Cifuentes avgang ha erklært at en «ny etappe er i gang» for PP i Madrid.

Cifuentes har i mange år vært en av Partido Populars mest profilerte politikere. I 2015 tok hun over vervet som regionspresident i Madrid etter at forgjengeren Ignacio González måtte trekke seg etter svindel- og korrupsjonsanklager, den såkalte Lezo-saken. Cifuentes trakk seg som regionspresident onsdag 25. april etter at videoopptaket av butikktyveriet var lekket til media.

Les også: PP-topp arrestert i Madrid

 

 

 

 

 

 

 

Badeforbud grunnet giftig manet

SpaniaPosten
-
0
Badeforbud grunnet giftig manet

Flere kommuner på Costa Blanca advarte tirsdag 24. april mot bading i havet etter funn av den giftige maneten Physalia physalis, også kjent som Blåsmanet eller Portugisisk krigsskip. Altea og Alicante heiste samme dag det røde flagget ved byens strender. Også andre kommuner som Guardamar del Segura frarådet bading. Maneten er sjelden dødelig, men kan gi intense smerter som igjen kan føre til panikk hvis man blir brent. Feber og kvalme er ikke uvanlige symptomer.

Funn av maneten skal være gjort langs hele Costa Blanca, i kommuner som Altea, Benidorm, Alicante og Guardamar del Segura helt i syd. Det skal ikke ha vært meldt om ulykker før advarselen 24. april, men seks eksemplarer av den farlige maneten var da funnet i Guardamar del Segura. Sistnevnte kommune frarådet derfor bading inntil videre. Advarselen ble kommunisert på flere språk for å nå ut til flest mulige mennesker. Altea innførte samme dag totalforbud mot bading og heiste det røde flagget ved alle byens strender. Det samme ble gjort ved stranden San Juan i Alicante.

Forbyr all privat korttidsutleie

SpaniaPosten
-
0
Forbyr all privat korttidsutleie

Fra og med juli måned i år vil eiere av leiligheter i Palma på Mallorca ikke lenger kunne leie ut til turister. Forbudet begrunnes med behovet for å sikre utleie av boliger til lokalbefolkningen og stanse spekulasjon i masseturisme. Et midlertidig forbud ble innført i fjor sommer. Dersom alt går etter planen skal forbudet nå gjøres permanent. De nye bestemmelsene er ventet vedtatt og innført i juli.

Det nye forbudet i Palma på Mallorca kommer etter at utredninger fra kommunen viste at tilbudet av leiligheter til ferieutleie hadde økt med 50 prosent fra 2015 til 2017 til 20.000 utleiesteder. Av disse skal kun 645 ha vært lovlige, det vil si registrerte skattebetalende virksomheter. Det rødgrønne byrådet i Palma (bestående av det spanske arbeiderpartiet PSOE og de to nye partiene Més per Mallorca og Podemos) mener vedtaket kommer fra en «besluttsom og modig» by og vil bli et eksempel til etterfølgelse for andre byer i Spania der masseturismen de seneste årene har vokst i liknende tempo.

 

Tre grunner til forbudet

Palmas ordfører Antoni Noguera (Més) begrunnet nylig det kommende forbudet med tre hensyn. Det ene er behovet for å sikre utleie av boliger til lokalbefolkningen og andre som bor og jobber i Palma. Den økende tilstrømningen av turister til Mallorca har gjort mangelen på vanlige leiligheter til et reelt problem de siste årene. Før innføringen av det midlertidige forbudet i fjor sommer, ble det meldt om fraflytting på grunn av boligmangel og sesongarbeidere som måtte takke nei til jobber fordi de ikke kunne finne et sted å bo i byen.

Les også: Forbyr privat utleie til turister

Den andre begrunnelsen fra ordføreren er ønsket om å sette en stopper for spekulasjon i eiendom, der investorer kjøper opp leiligheter for å leie dem ut til turister. 

Til slutt oppga ordføreren byrådets ønske om å ta byens innbyggere på alvor. Det vises til interessegrupper og frivillige organisasjoner som i mange år har bedt om hjelp fra byens politikere til å bremse den økende kommersialiseringen av nabolag.

 

Regionalt forbud på Balearene

Vedtaket i Palma kommer etter at regionsadministrasjonen på Balearene i august i fjor innførte et generelt forbud mot den samme turistutleien. Det skulle imidlertid være opp til den enkelte kommune å detaljregulere soner og områder. Byrådet i Palma har endt opp med et totalforbud for hele regionshovedstaden. Forslaget til forbud skal ut på høring, men er ventet å bli vedtatt og innført i all hovedsak av bystyret i juli.

Les også: Naboer plages av turist-utleie

Nordmenn i den spanske borgerkrigen

SpaniaPosten
-
0
Nordmenn i den spanske borgerkrigen

Europas demokratiske stormakter valgte å forholde seg nøytrale ved den spanske borgerkrigens utbrudd i 1936. Ingen ønsket å provosere frem en konflikt med Nazi-Tyskland. Nasjonalistene fikk hjelp av tyske og italienske soldater og bombefly. Mens frivillige fra hele verden kjempet i de internasjonale brigadene på republikanernes side. Over 200 av disse frontkjemperne var nordmenn.

Europa ble rammet av en fascistisk bølge i mellomkrigstiden. Mussolini kom til makta i Italia i 1922, og Hitler ble rikskansler i Tyskland i 1933. Kirken, jordeieradelen og borgerskapet fryktet den russiske revolusjonens ekspansjon. Det ble sett på med stor skepsis, at kommunismen og sosialismen stadig fikk større oppslutning, blant den raskt voksende arbeiderklassen på det europeiske kontinentet.

Mange historikere har påpekt at det var derfor Europas mektige demokratisk valgte statsledere ga et slags ”stilltiende samtykke” til Francos forsøk på statskupp i 1936. Det ble inngått en pakt om ikke å blande seg inn i Spanias indre anliggende. De fleste land innførte så forbud mot å reise til den iberiske halvøy for å delta i den påfølgende borgerkrigen.

De internasjonale brigadene

Storbritannia, som var hovedarkitekten bak ikke-intervensjonsavtalen, hadde effektivt satt en stopper for all våpenhjelp til republikanerne. Norge, som så mange andre europeiske land, sluttet seg tidlig til denne politikken. Det var i realiteten bare Stalins Sovjetunionen, samt Mexico, som støttet republikanerne rent militært.

Ikke-intervensjonsavtalen hindret imidlertid ikke flere titalls tusen frivillige fra å reise til Spania for å støtte republikanernes sak. De fleste ble innlemmet i de internasjonale brigadene. Disse var militære enheter bestående av utenlandske frivillige, som ble organisert av den republikanske regjeringen i kampen mot Franco og fascismen. Det er hevdet at over 32.000 frivillige fra 53 land deltok i de internasjonale brigadene under den spanske borgerkrigen.

Nordmenn dro borgerkrigen i Spania

Ifølge historikerne Yngvar Ustvedt og Lars Borgersrud, sluttet mellom 230 og 250 nordmenn seg til de internasjonale brigadene i Spania. Flesteparten av disse var sosialdemokrater og kommunister, så godt som alle var tilknyttet den internasjonale arbeiderbevegelsen. Det var kampen mot utbredelsen av fascismen som hovedsaklig motiverte de norske ungguttene, mener Ustvedt og Borgerud.

Men det var ikke bare lett for norske frivillige å reise til Spania, på grunn av den internasjonale bestemmelsen om ikke å ta parti i konflikten. Politiet overvåket den norskorganiserte støtten til den spanske republikanske regjeringen, og mange som ble mistenkt for å ha reiseplaner, fikk midlertidig inndratt sine pass. Følgelig var det mange frivillige som aldri kom seg av gårde, hevder Borgerud.

”Juul fra Sundløkka”

En av de norske frivillige som reiste til Spania var Einar Juul Pettersen fra Sundløkka i Østfold, født 1903. ”Juul fra Sundløkka” kan sies å være en typisk representant for de som kjempet i de internasjonale brigadene under den spanske borgerkrigen. Juul vokste opp i trange økonomiske kår. Han gikk mye arbeidsledig, og han ble, som så mange likesinnede på den tiden, tidlig medlem av Norges Kommunistiske Parti.

Borgerkrigen i Spania hadde utløst et voldsomt engasjement i arbeiderbevegelsen over hele verden. Mange regnet det som en plikt å reise til Spania. Juul så med forferdelse på at Franco og fascistene rykket frem, uten at de demokratiske stormaktene i Europa løftet så mye som en finger, selv ikke etter at Tyskland og Italia hadde brutt med avtalen om ikke å blande seg inn. Juul måtte snart ta en endelig avgjørelse.

Den 21. mars 1938 hadde han bestemt seg. Den unge kommunisten ville sydover for å bekjempe fascismen. ”Stopper vi dem ikke i Spania, har vi dem i Sarpsborg neste gang”, tenkte han. I Spania havnet Juul i Georg Branting-kompaniet i Thalmannbataljonen, 11. internasjonale brigade, hvor han ble valgt til ”politisk kommissær”. Senere blir han meldt savnet på Ebrofronten, og i april 1939 kom meldingen om Juuls død til hjembyen Sarpsborg.

Kjølig hjemkomst

Martin TranmælDet var i sin tid en innviklet prosess å reise til Spania. I boka ”Arbeidere under våpen”, påpeker Yngvar Ustvedt at det ikke bare var lett å komme hjem igjen heller. De første Spania-farerne som returnerte til Norge, ankom Østbanehallen i Oslo lørdag den 26. november 1938. Der ble de mottatt som helter av Martin Tranmæl og den norske arbeiderbevegelsen.

Men denne heltestatusen skulle ikke være evigvarig. Ustedt skriver at innsatsen til de frivillige frontkjemperne, som stort sett tilhørte den mindre privilegerte arbeiderklassen, bare etter få måneder var glemt og tilsidesatt. Mange opplevde også å bli utestengt fra arbeidslivet. Det var stadig flere arbeidsgivere som ikke ville ha ”Spania-farere”, påpeker Ustvedt.

Fordi de fleste land hadde nedlagt forbud for sine borgere mot å støtte noen part i krigen, ble også noen av de som kjempet for de internasjonale brigadene straffeforfulgt etter at de kom hjem. Dette skjedde også med flere av de norske frivillige. Både Ustvedt og Borgerud beskriver den norske statens mottagelse av de hjemvendte frontkjemperne som heller kjølig.

Ble motstandsmenn

De fleste frivillige som reiste fra Norge ble satt inn i blodige kamper ved fronten, og kun 110 nordmenn kom levende hjem fra den spanske borgerkrigen. Bare i de verste slagene på østfronten under andre verdenskrig var dødsprosenten så høy som hos de norske styrkene i Spania, hevder Borgerud.

Nesten alle de overlevende frontkjemperne fra Spania ble delaktige i den norske motstandskampen da de kom hjem. De hjemvendte ”Spania-farerne” utgjorde den største aktive motstanden mot tyskerne før større organisert motstandsarbeid ble arrangert fra og med 1943. Men denne innsatsen er mer eller mindre oversett i den norske krigshistorien, sier Borgerud.

Kampanje mot bobiler langs kysten

SpaniaPosten
-
0
Kampanje mot bobiler langs kysten

Kommunene nord på Costa Blanca har innledet sommerens «kampanje» mot bobiler langs kysten. Oppsynet med den ulovlige campingen skal allerede være i gang i Benidorm, Alfaz del Pi, Altea, Finestrat og Villajoyosa. Turister som ikke innretter seg etter advarsel risikerer bøter.

Hvert år fylles parkeringsplasser ved strender og kystnære områder nord på Costa Blanca opp med bobiler fra inn- og utland. Pågangen tiltar når sommerværet kommer. I følge Alicante-avisen Información er allerede kommuner i distriktet i Marina Baja som Benidorm, Alfaz del Pi, Altea, Finestrat og Villajoyosa i gang med å bekjempe opphopingen av bobiler på bestemte steder. Dersom eierne av bilene ikke fjerner seg etter advarsler, vil de kunne bli bøtelagt.

Foruten den enkelte kommuneadministrasjonen skal det også være kommet innspill fra campingplassene i distriktet. Bransjeorganisasjonen i Marina Baja opplyser at det finnes rundt 11.000 plasser til utleie ved distriktets campingplasser. Ønsket om å campe ulovlig på parkeringsplasser skyldes med andre ord ikke mangel på lovlige løsninger. Kommunene regulerer selv forbudene. Det vises også til at den spanske kystloven inneholder et eksplisitt forbud mot camping langs kysten.

Les også: Klager på «invasjon» av bobiler

Norsk kvinne i fengsel for kokain smugling

SpaniaPosten
-
0
Norsk kvinne i fengsel for kokain smugling

En norsk kvinne risikerer flere års fengsel i Spania for å være en del av et kriminelt nettverk som smuglet kokain til landet fra Sør-Amerika, melder VG.

Den norske kvinnen er blant annet tiltalt for å ha hatt ansvaret for sikkerhet og overvåking under planleggingen av smuglingen.

Kokainbeslaget som førte til arrestasjonene ble gjort på et feriekompleks i Puerto del Carmen på Lanzarote i april 2016, saken er oppe for retten nå.

IMF: Spanjoler rikere enn italienere

SpaniaPosten
-
0
IMF: Spanjoler rikere enn italienere

For første gang i historien er spanjolene rikere enn italienerne. Det fremgår i hvert fall av IMFs liste over bruttonasjonalprodukt per capita for 2017 uttrykt i kjøpekraft i dollar. Spanjolene står oppført med en gjennomsnittsinntekt på 38.285 dollar, mot italienernes 38.140 dollar. Inntektsforskjellen vil i følge pengefondet fortsette å øke i årene som kommer, i takt med veksten i økonomien. I IMFs oversikt for oktober i fjor stod Norge til sammenlikning oppført med 70.590 dollar.

At spanjolene nå «rykker fra» italienerne på IMFs lister kan gjenspeiles i de to landenes økonomier, skriver avisen El Confidencial. Det internasjonale pengefondet (IMF) forventer en vekst i Spanias bruttonasjonalprodukt på 2,8 prosent i 2018 og 2,2 prosent i 2019. Spania er dermed blant de raskest voksende økonomiene i EU. Italia står til sammenlikning oppført med en vekstprognose på 1,5 og 1,1 prosent for de to årene.

I følge IMFs oversikt for oktober 2017 er de rikeste innbyggere i eurolandene å finne i Luxemburg (109.191 dollar), etterfulgt av Irland (72.632 dollar) og Nederland (53.581 dollar). Til samenlikning står Norge oppført med 70.590 dollar.

Les også: Økt tillit til spansk økonomi  

Cuba hyller Torrevieja for habanera

SpaniaPosten
-
0
Cuba hyller Torrevieja for habanera

Cubas kulturdepartement hyller Torrevieja for årelang innsats med spredning av kubansk musikk og kultur. Torrevieja har i over seksti år vært arrangør for den internasjonale habanera-festivalen Certamen Internacional de Habaneras. Et diplom er overrakt byrådet av Cubas ambassadør i Spania som takk for innsatsen og bidraget med å styrke vennskapsbåndene mellom Cuba og Spania.

Overrekkelsen av diplomet for årelang innsats for spredning av kubansk musikk og kultur skjedde i forbindelse med habanera-festivalen for barn og unge som gikk av stabelen i Torrevieja lørdag 21. april. Cubas ambassadør i Spania, Gustavo Machín, roset Torrevieja for å ha holdt habanera-tradisjonen ved like. De over seksti årene med musikkfestival i byen var i følge ambassadøren et uttrykk for det dype vennskapet mellom Cuba og Spania. I juli er det igjen duket den offisielle internasjonale habanera-festivalen Certamen Internacional de Habaneras, den 64. i rekken.

 

For mer om habanera-tradisjonen i Torrevieja, les:

Torreviejas Habaneras

Habanera-festival i Torrevieja

 

 

 

 

 

 

 

1...407408409...992Page 408 of 992
Alicante
clear sky
16 ° C
18 °
12.8 °
69 %
7.2kmh
0 %
ons
16 °
tor
21 °
fre
17 °
lør
14 °
søn
15 °
Fuengirola
light intensity drizzle
14 ° C
14.9 °
14 °
94 %
1kmh
75 %
ons
16 °
tor
17 °
fre
15 °
lør
15 °
søn
15 °

SpaniaPosten kom første gang ut på papir i Spania i 2002. Våre nyhetsbrev går ut til over 40.000 abonnenter hver uke med egne lokal-varianter for Costa del Sol, Costa Blanca nord, Costa Blanca syd og Kanariøyene.


Adresse i Spania
SpaniaPosten
Apartado 586
ES-03590 Altea

Kontakt oss via dette skjema eller Whatsapp:
Send melding+34 69 444 1084

Personvern- og
Cookie-erklæring

Nyhetsbrev

Last ned vår mobil-app for en raskere og bedre opplevelse. Tilgjengelig for både IOS og Android fra App Store og Google Play.

© Open Path a/s