Home Blog Page 407

Forlatt campingplass rives etter 30 år

Den forlatte campingplassen Moncayo ved sanddynene i Guardamar del Segura skal endelig rives. Anlegget som ligger langs veien til Torrevieja har ikke vært i bruk de siste tretti årene. Tomten er i privat eie, men kan etter ny regional verneplan for kystområdene i Valencia ikke brukes til utbygging. Kommunen i Guardamar har nylig fremsatt krav om riving.

Dersom eieren av campingplassen i Moncayo ikke oppfyller kravet om å rive, vil Guardamar del Segura kommune ta jobben. Kommunen vil deretter søke regress hos eieren for å få dekket utgiftene. Etter den nye verneplanen for kystområdene som er til behandling i Valencia-parlamentet vil tomten ikke kunne brukes til utbygging.

Sanddynene og pinjeskogen i det aktuelle området fungerer i dag som naturpark for publikum, med stier som ligger tett opptil den forlatte campingplassen. Kommunen mener dette understreker behovet for riving. Å fjerne campingplassen, med bygg og infrastruktur, inngår i kampanjen for å rydde opp langs kystlinjen hos kommuner syd på Costa Blanca.

Les også:

Fjerner strømmaster i naturområde

Bedre vern av Torreviejas kystlinje

Vil ha byggeforbud langs kysten

Fremdeles best i verden på strender

Antallet strender i Spania med Blått flagg øker også i 2018. Den internasjonale miljø- og kvalitetsgarantien gis til badestrender som holder høy standard på miljø, vannkvalitet, service og sikkerhet. For 2018 står Spania oppført med hele 590 strender på listen, elleve flere enn i fjor. Landet har dermed flest flagg i verden, en posisjon de har holdt siden starten på tildelingen i 1987.

Miljøsertifiseringen Blått Flagg gjøres av Foundation for Environmental Education (FEE) for strender og havner, samt båter. Tildelingen av flaggene startet i 1987 og er ett av flere programmer organisasjonen har for å promotere bærekraftig utvikling på verdensbasis. For å få det blå flagget må man søke om sertifisering og oppfylle en rekke krav til vern av naturen i området, miljøopplysning, vannkvalitet, gode servicetilbud, høy sikkerhet samt opplysning om forhold av betydning for publikum og universal utforming av adgangen til strendene.

Til sammen 45 land over hele verden er med på listen over Blått Flagg. Foruten de 590 spanske strendene som får flagget i 2018, er det også gitt flagg til 101 spanske havner og 5 båter.

Les mer om Spanias strender: Flere «blå» strender en noensinne

 

Spanias beste øl-tapper er fra Orihuela

Hva skal til for å servere en god øl? Svaret får man trolig av restauranteier Davinia Martínez fra Orihuela, kåret til Spanias beste øl-tapper under årets gourmetfestival Salón de Gourmet i Madrid mandag 7. mai.

Å skjenke øl på riktig vis er ikke vanskelig. Det mener i hvert fall Spanias beste øl-tapper Davinia Martínez fra restauranten El Divino i Orihuela (Alicante). I følge vinneren av det femte mesterskapet i øl-tapping under årets gourmetfestival ved Salón de Gourmet i Madrid må man bare «kjenne til trinnene» og «respektere dem».

I seiersintervjuet med spanske aviser røper Martínez noen av triksene, blant annet at øl-glasset må være skikkelig rent og grundig tørket, ha 45 graders helling når det tappes og at tappingen avsluttes med høyt press for å oppnå en kremet finish.

Deretter er det bare å sette seg tilbake og nyte den perfekte ølen? Vel, kanskje ikke helt. Martínez avslører nemlig også at det legges «omtanke, kjærlighet og lidenskap» i tappingen, et engasjement det trolig ikke er like lett å kopiere. I tillegg bør man tenke at ølen er til en selv, sier den ferske vinneren.

Martínez som deltok i konkurransen for første gang kunne foruten tittelen «Spanias beste øl-tapper» (Mejor Tiradora de Cerveza de España) innkassere en sjekk på 1.000 euro. Tjue øl-tappere fra hele Spania deltok i finalen 7. mai, etter å ha vunnet delfinaler i sin region.

Både ferie- og forretningsreiser til Spania øker

Antall mennesker som velger Spania som reisemål fortsetter å øke også i 2018. I løpet av årets tre første måneder hadde hele 13,7 millioner reisende besøkt landet, en økning på 6 prosent fra samme tid i fjor. Økningen gjelder både for turister og forretningsreisende. Dersom tendensen fortsetter, vil det nok en gang bli rekordhøye tall ved utgangen av året. I fjor besøkte over 82 millioner mennesker Spania.

I følge tallene fra det spanske statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE) var besøkstallet for mars måned alene på hele 5,4 millioner, over 9 prosent mer enn i mars i fjor. Noe av forklaringen på økningen skyldes påsken, en høytid som innebærer et kraftig oppsving i antall tilreisende til Spania. I motsetning til i fjor, ble den i år feiret i mars og ikke i april.

Av totalen på 13,7 millioner (til og med mars i år) er Kanariøyene og Catalonia de mest besøkte regionene. Av nasjonaliteter utgjør briter som vanlig den klart største gruppen besøkende (20,8 prosent). Deretter kommer tyskere (13,5 prosent), franskmenn (12,3 prosent) og italienere (5,6 prosent).

I følge statistikken er turisme (det vil si fritid, rekreasjon og ferie) det klart største motivet for valg av Spania som reisemål (ca. 90 prosent av totalen i mars). Økningen i antallet turister var på 8,5 prosent for denne måneden. Samtidig økte også antallet forretningsreisende fra utlandet betydelig (forretning og annen profesjon), nærmere bestemt med 32,1 prosent.

Dersom tendensen fortsetter vil det igjen bli rekordhøye tall ved utgangen av året. I fjor besøkte over 82 millioner mennesker Spania, nærmere 9 prosent mer enn i 2016 da totalen var på 75 millioner.

Les også: 82 millioner besøkte Spania i 2017 

 

Gjør krav på Franco-tittel

Francos eldste barnebarn Carmen Martínez-Bordiú har gjort krav på adelstittelen Hertuginne av Franco. Tittelen ble opprettet etter diktatorens død i 1975 av Spanias tidligere konge Juan Carlos. Flere spanske partier har påpekt at det ikke lenger er lov for offentlige institusjoner å hedre Franco og har bedt om at det kontroversielle hertugnavnet ikke skal gå i arv. Tittelen ble «ledig» da diktatorens eneste datter Carmen Polo døde i desember i fjor 91 år gammel.

Tittelen Ducado de Franco ble «ledig» da diktatorens eneste datter Carmen Polo døde 29. desember i fjor 91 år gammel. Carmen Polos eldste barn Carmen Martínez-Bordiú gjorde i april i år formelt krav på tittelen. Anmodningen om å få smykke seg med den kontroversielle ordenen ble gjort kjent ved statlig kunngjøring, Boletín Oficial del Estado (BOE).

Les også: Francos datter er død 91 år gammel

Flere spanske partier har etter det bedt om at tittelen fjernes. Blant kritikerne er det spanske arbeiderpartiet PSOE og venstrepartiet Izquierda Unida. Også foreningen for gjenopprettelse av historieminnet i Spania (Asociación para la Recuperación de la Memoria Histórica, ARMH) har bedt om det samme.

Det anføres at tittelen ikke er i harmoni med dagens moderne demokrati og at en videreføring vil være i strid med den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica), en lov som eksplisitt forbyr offentlige institusjoner å hedre den tidligere diktatoren.

Hvorvidt tittelen vil bli fjernet gjenstår å se. Det spanske justisdepartementet skal ha uttalt at det ikke er opp til Spanias regjering å annullere ordenen, men at dette tilligger landets konge. Kong Felipe VI har angivelig frem til sommeren på å nå en beslutning.

Adelstitlene i Spania ble avskaffet av Den andre republikken allerede i 1931, men ble senere gjeninnført under Franco-diktaturet. Flere partier er imot ordningen og mener titlene ikke hører hjemme i demokratiet.

Det katalanske republikanske partiet ERC la nylig frem et forslag til lovendring i den spanske kongressen om fjerning av samtlige adelstitler i Spania. Forsalget ble imidlertid nedstemt av flertallet, herunder det konservative regjeringspartiet Partido Popular.

Les også: Vil fjerne Spanias adelstitler

Det er ikke første gang Francos arvinger havner i søkelyset for sine disposisjoner. Også tidligere i år fikk diktatorens barnebarn kritikk for å ville selge slottet Pazo de Meirás i Galicia. Eiendommen som i sin tid ble brukt som feriebolig for Franco og hans familie ble lagt ut for salg og kunne kjøpes for åtte millioner euro. Forsøket på å selge slottet skapte sterke reaksjoner hos lokalbefolkningen som mente stedet aldri hadde tilhørt familien og for lengst burde vært overdratt staten.

Les mer slottet Pazo de Meirás:

Franco-arvinger selger slott de ikke eier

Vil hedre Franco i gammelt slott 

 

ETA oppløst, men ingen feiring i Spania

Mens slutten på ETA betegnes som et historisk gjennombrudd internasjonalt, er det lite begeistring knyttet til begivenheten i Spania. Landets statsminister Mariano Rajoy uttalte før kunngjøringen 4. mai at «ingen burde la seg lure» av organisasjonens «propaganda». ETA ba før oppløsningen om unnskyldning til ofrene for terror. Hundrevis av drapssaker er imidlertid ikke oppklart.

Snart syv år er gått siden ETA la ned våpnene for godt. Det skjedde i oktober 2011. Siden den gang har den internasjonale komiteen for verifikasjon (Comisión Internacional de Verificación) jobbet for innlevering av organisasjonens våpen og endelige avvikling.

Onsdag 2. mai ble dokumentet som bekrefter oppløsningen offentliggjort, datert 19. april i år. Det mye omtalte kommunikeet ble høytidelig opplest på en pressekonferanse i den franske byen Cambo-les-Bains fredag 4. mai.

Mens slutten på ETA er blitt ansett som et historisk gjennombrudd internasjonalt, har det vært lite begeistring knyttet til begivenheten i Spania. På tross av gjenværende medlemmers unnskyldning til ofrene etter organisasjonens terrorhandlinger, har tonen vært den samme både hos landets ledende aviser som El País og El Mundo og hos Partido Populars regjering i Madrid.

Les også: ETA ber om unnskyldning til ofrene for terror

Spanias statsminister Mariano Rajoy uttalte før kunngjøringen 4. mai at «ingen burde la seg lure» av ETAs propaganda. I følge lederen for de konservative ville den eneste gangbare «anti-terrorpolitikken» i Spania skje ved lov og dom, en uttalelse med klar referanse til de hundrevis av ETA-drapene som enda ikke er oppklart etter organisasjonens tilblivelse for nærmere seksti år siden.

Uttalelsen kom torsdag 3. mai under en tale til Guardia Civil i Logroño (La Rioja), politistyrken som opp gjennom årene har vært blant de hardest rammede av ETAs aksjoner (203 av totalt 829 drepte).

I talen som ble gitt i forbindelse med innvielsen av et nytt senter for landets nasjonale politi fremhevet Rajoy innsatsen til Guardia Civil i kampen mot ETA, et arbeid den spanske statsministeren mente var «essensielt» for terrorgruppens endelikt og som det spanske folk «for alltid» ville være takknemlige for. Rajoy mente videre at det hadde vært «mye oppstyr» rundt den siste tidens kunngjøringer fra ETA, noe han oppsummerte som «videoer, brev og annen propaganda».

Les også: ETA annonserer endelig oppløsning

«ETA kan kunngjøre at de er forsvunnet, men hverken deres kriminelle handlinger eller rettsvesenets innsats for å forfølge og straffe dem vil forsvinne», konkluderte det spanske regjeringssjefen. Han understreket samtidig at ETA ikke selv kan gis æren for dens oppløsning, men at organisasjonen var blitt «beseiret» av «rettsstaten og det spanske demokratiets styrker».

ETA (Euskadi Ta Askatasuna/ Baskerland og frihet) ble dannet under Franco-diktaturet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Målet med gruppens terroraksjoner har vært løsrivelse fra den spanske stat og et uavhengig Baskerland, bestående av regioner i Nord-Spania og deler av Syd-Frankrike. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 personer, 343 av dem sivile.

Den endelige oppløsningen av ETA har vært ventet siden 20. oktober 2011, da gruppens gjenværende medlemmer i en tv-sendt tale erklærte den endelige slutten på organisasjonens voldelige aksjoner. Etter det har mekling mellom politiske partier i Baskerland og Spania og representanter for ETA ført til innlevering av våpen og eksplosiver. ETA har imidlertid frem til nå ønsket å vente med en endelig oppløsning i håp om å styrke sin posisjon i forhandlinger om bedre soningsbetingelser for ETA-fanger i spanske og franske fengsler.

Fredsforhandlingen har en rekke ganger blitt utsatt grunnet spanske myndigheters ønske om ikke å forhandle med ETA og deres representanter.

Det konservative regjeringspartiet Partido Populær har fått kritikk for ikke å legge til rette for mer dialog. Andre partier som det spanske arbeiderpartiet PSOE har også vært sterkt kritiske til ETAs utspill, men har i motsetning til PP vist vilje til å gå i forhandlinger på bestemte betingelser, noe som blant annet bidro til erklæringen om slutten på de voldelige aksjonene i 2011.

Les mer om slutten på ETA: ETA leverer inn alle våpen 

Foto: Den endelige oppløsningen av ETA var annonsert på forhånd. Fredag 4. mai ble kunngjøringen høytidelig opplest på en pressekonferanse i den franske byen Cambo-les-Bains. Bildet er fra et møte fra 2017 mellom den baskiske regionspresidenten Iñigo Urkullu og lederen for komiteen som har meklet i konflikten i Baskerland, Ram Manikkalingam.

Huseiere får styrket rettighetene overfor okkupanter

Kongressen i Madrid har vedtatt en ny lov som gir huseiere rett til å kaste ut okkupanter innen tjue dager. Loven som har fått tilnavnet «lov om utkastelse ekspress» innebærer at enhver privatperson som har fått eiendommen okkupert kan kreve å få den tilbake «umiddelbart». Lovendringen vil ikke gjelde for eiendomsfirmaer og andre kommersielle aktører. Sistnevnte gruppe vil som i dag måtte belage seg på lengre behandlingstid før dom og utkastelse kan oppnås.

Forslaget som nå venter behandling i Senatet er stemt frem av det konservative regjeringspartiet Partido Popular, Ciudadanos og andre høyere-sentrumspartier. Venstresiden i Kongressen sa på sine side nei til loven, herunder det spanske arbeiderpartiet PSOE og det nye partiet Podemos. Opposisjonen mener loven ikke gir sikkerhet mot urimelig utkastelse av familier og gjeldsofre som ikke har annen bolig. Sistnevnte parti Podemos mener loven vil kunne komme i strid med borgernes fundamentale rettigheter. Partiet har derfor varslet at de vil ta saken til den spanske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional). Også organisasjonen for gjeldsofre i Spania, Plataforma de Afectados por la Hipoteca (PAH), er imot loven.

«Mistet» pasienten, ambulansepersonell høye på kokain og marihuana

Ambulansepersonell fra sykehuset i Villajoyosa skal natt til 1. mai ha mistet en pasient på vei fra Benidorm. I følge de to på bilen skal pasienten ha våknet opp underveis til sykehuset, blitt voldelig og stukket av. Politiet skal senere ha funnet mannen bevisstløs i en grøftekant. Etter testing for alkohol og narkotika ble det klart at ambulansefolkene var under påvirkning av kokain og marihuana.

Pasienten som natt til 1. mai forsvant fra sykebilen han ble fraktet med skal ha trengt medisinsk hjelp etter å ha vært i slåsskamp på et utested i Benidorm. Fire menn av britisk nasjonalitet skal ha vært involvert, hvorav den ene ble hardt skadet. Politiet skal selv ha tilkalt ambulansen fra distriktssykehuset i Villajoyosa, etter å ha vurdert mannens tilstand som alvorlig. Da politiet senere skulle følge opp saken, hadde ingen på legevakten i Villajoyosa hørt om han. Politiet oppsøkte deretter ambulansefolkene som hadde fraktet briten og ble fortalt at han hadde stukket av underveis.

I følge de to på bilen hadde pasienten våknet under turen til sykehuset, blitt voldelig og stukket av da de åpnet døren. Senere fant politiet mannen bevisstløs i en grøftekant.

Den samme sykebilen ble så tilkalt for å hente ham på nytt. Denne gangen var imidlertid politiet tilstede og la merke til at ambulansemennene oppførte seg rart. Etter testing for alkohol- og narkotika viste det seg at de to var under påvirkning av kokain og marihuana.

Kilder til Alicante-avisen Información bekrefter den utrolige historien. På spørsmål om hendelsen skal de ansvarlige ved distriktssykehuset i Villajoyosa (Hospital Comarcal de la Marina Baixa), et offentlig sykehus under regional ledelse, ha vist til det private firmaet som hadde ansvaret for ambulansetjenesten. De to ambulansefolkene er inntil videre suspendert. Hendelsen kan få alvorlige følger for de to, i det den spanske straffeloven inneholder særskilt strenge bestemmelser for helsepersonell som unnlater å hjelpe folk i nød.

El País: Spanske banker åpner «lånekranen»

Spanske banker gir langt flere boliglån enn før. Det viser tall fra statistikkbyrået INE for januar og februar. Samtidig fortsetter salget av eiendommer i Spania å øke. Landets nye finansminister Román Escolano er glad for økt finansiering i eiendomsmarkedet. Samtidig understreker han behovet for «måtehold» og «god oppførsel».

Spanske banker har åpnet kranene mer, skriver avisen El País. I løpet av årets to første måneder hadde bankene en økning i antall boliglån på henholdsvis 9,2 og 13,8 prosent sammenliknet med i fjor. Samtidig med tallene fra Instituto Nacional de Estadística (INE) har den spanske sentralbanken (Banco de España) kommet med en rapport som bekrefter utviklingen. I følge rapporten sitter lånene hos de spanske bankene løsere enn før, en utvikling man har sett over tid.

De postive tendensene i markedet skal ha fått spanske banker til å lette på kravene overfor forbrukere og godkjenne flere lånesøknader for boligkjøp samt å tilby bedre betingelser ved salg av eiendom. Det er konklusjonen i den spanske sentralbankens rapport fra slutten av april, basert på tall fra spanske banker fra første kvartal i år. Landets nye finansminister Román Escolano er glad for den økte finansieringen, men understreker samtidig behovet for «måtehold» og «god oppførsel».

At lånekranen nå åpnes gjelder imidlertid ikke alle aktører i markedet. Først og fremst er det vanlige forbrukere som har fått lettere tilgang til lån, mens selskaper og næringsvirksomhet fremdeles er underlagt strengere krav.

 

Klare endringer i bankenes lånepraksis

I januar i år mente Banco de España å se klare endringer i bankenes lånepraksis overfor forbrukere. Endringen ble begrunnet med økt konkurranse mellom bankene og bedre økonomiske utsikter spesielt innen eiendomsmarkedet.

Les også: Spanske boliglån sitter løsere enn før

I rapporten som kom i slutten av april begrunnes utviklingen med at etterspørselen etter kreditt har økt i Spania. Spanske familier er mer solvente enn før og derfor villige til å låne mer penger. Samtidig vet man at spansk økonomi er i vekst, at arbeidsledigheten går ned og at prognosene for de to neste årene tilsier fortsatt vekst.

Les også: Spanjolene bruker mer penger

 

 

Begrenser adgangen til Peñón de Ifach etter dødsulykke

Regionale myndigheter begrenser adgangen til Peñón de Ifach i Calpe etter flere ulykker. Søndag 29. april omkom en 50 år gammel mann etter å ha falt ned et stup ved det populære fjellet. Dagen etter måtte en kvinne hentes ned med helikopter etter å ha brukket ankelen. I travle perioder har myndighetene besluttet å begrense antallet personer som til enhver tid skal slippes opp på fjellet. Restriksjonene ble innført første gang i påsken i år. Etter ulykkene i 1. mai-helgen er adgangen til fjellet på nytt begrenset. Kontroll med antall besøkende vil trolig fortsette utover våren og sommeren.

Parque natural del Peñón de Ifach er blant de mest besøkte naturparkene i regionen Comunidad Valenciana og er en av Calpes største turistattraksjoner. Adkomsten til det 332 meter høye fjellet er bratt og til dels kronglete. Sommeren 2015 ble området stengt for publikum i det stien opp til fjellet ikke lenger ble vurdert som forsvarlig for ferdsel. Utbedringer ble da gjennomført på flere steder. Begrensningene i antall personer som til enhver tid slippes opp på fjellet gjaldt først under påsken i år og senere under 1. mai helgen. Trengsel og ulykker gjør at myndighetene trolig vil fortsette kontrollen med antall besøkende utover våren og sommeren.

Les også: Stengt fjell skaper frustrasjon

Ordføreren donerer lønn til barn i nød

Torreviejas ordfører Jose Manuel Dolo fra partiet Los Verdes (De Grønne) donerer hele styrehonoraret han får fra Agamed til organisasjonen FANS som jobber for barn i okkupert Vest-Sahara.

Vest-Sahara var sammen med Marokko i en periode en spansk koloni. Marokko okkuperte Vest-Sahara i det spanjolene brått trakk seg ut uten å etterlate noen lokal levedyktig stat. Rotet spanjolene etterlot seg i Vest-Sahara har ført til stor nød for befolkningen i Vest-Sahara. Mange har nå bodd hele sitt liv i flyktningleire over grensen til Algerie. Barna som vokser opp der kjenner ikke sitt eget land. Selv om dette i dag er Marokkos ansvar var det spanjolenes handlinger som ga Marokko muligheten til å okkupere landet. Dette har lenge plaget mange i Spania så det finnes en rekke veldedige organisasjoner som jobber med støtte fra spanske donorer og foreninger.

Dolon mottok i 2017 totalt 17.847 Euro fra Agamed, selskapet som står for distribusjon av vann i Torrevieja. Ordføreren donener nå dette beløpet i sin helhet. Dolon har siden han 2015 ble valgt inn i styret donert styrehonoraret til FANS.

Lei av trafikkproblemene i Altea

Talsmann for Partido Popular i Altea, Jesús Ballester, sier rådhuset i byen nå må slutte å forfekte for løsninger som ikke er realistiske. Flere bystyre i Altea har fremmet å fjerne bompenger på motorveien som går forbi Altea som en løsning på byens store trafikk-problemer.

Store deler av dagen står trafikken i stampe gjennom hele Altea.

PP støttet i sin tid

Sommermånedene er situasjonen så ille at mange velger seg bort fra Altea. Det tar for lang tid å kjøre inn i sentrum og er vanskelig å parkere. Byen har vokst uten profesjonelle politikere som har kunne tatt de nødvendige beslutninger. Hårreisende er det å vite at staten lenge var klar med kapital og plan for en ny trase forbi Altea. Men rådhuset i byen gikk i mot statens løsning, kommunen tapte i den ene rettsinnstans etter den andre og anket helt til høyesterett hvor igjen Altea kommune tapte i saken mot infrastruktur-departementet (Fomento). Det tragiske var at selv om kommunen tapte ble ny riksvei rundt Altea aldri noen realitet, dette skjedde i det Spania gikk inn i en dyp økonomisk krise så statens ikke lenger hadde budsjett for nye prosjekter og det hele ble skrinlagt.

Forfektet urealistisk alternativ

Hele tiden har representanter for partiene i Altea hevdet at løsningen er å gjøre motorveien forbi Altea gratis. At dette legalt er helt urealistisk har det tatt en del år for Altea-politikerne å forstå. Motorveien drives av et privat selskap på konsesjon fra staten. Selskapet er ansvarlig for konstruksjon og vedlikehold av veien mot å få kreve bompenger. Avtalen løper ut og staten vil ta over A7. Men ingen med kjennskap til prosessen regner med det vil endre noe for bompenge-situasjonen. Avgift fra de kjørende vil fortsatt finansiere vedlikehold av veistrekningen. Uansett finnes det ingen av-på kjøring mellom Alfaz del Pi og Altea. Så motorveien er ikke noe alternativ for store deler av trafikken som går gjennom Altea.

Hodet ut av sanden

Talsmann for Partido Popular i Altea, Jesús Ballester, sier det nå er på tide å slutte å forfekte for et alternativ som tydeligvis aldri blir realitet. Selv om hans parti støttet prosessen mot statens plan for ny riksvei og «løsningen» om gratis motorvei mener at tiden nå er moden for å innse at denne løsningen aldri blir en realitet. Partido Popular, som i dag er i opposisjon, mener man må jobbe for å få bygget en ny påkjørsel til motorveien på sydsiden av Altea. Selv om man ikke sier dette høyt i Altea betyr dette i praksis en løsning inne i Alfaz del Pi kommune, noe som er akkurat hva staten var klar til å finansiere for nå rundt 10 år siden, da kommunen i Altea valgte å stikke kjepper i hjulene for staten.

Altea styres av et fåtall lokale familier

Lav valgdeltakelse blant byens mange tilflyttere gjør at Altea i praksis styres av et lite mindretall av familier fra byen. Noe som er bakgrunnen for å forstår hvorfor bystyret pussig nok gikk i mot statens løsning på byens store trafikkproblemer. En håndfull familier ville minste noe av sine fruktparseller langs dagens motorvei A7 hvor riksvei N332 var ment å bli flyttet til. Lokale handelsmenn mener også det er til deres fordel at trafikken står i stampe gjennom sentrum fordi man på denne måten bedre får vist frem butikkene langs veien. Dette var nok til at rådhuset i Altea, med støtte fra opposisjonen, saksøkte staten for å stoppe flyttingen av riksveien ut av sentrum.

Staten villle legge N332 paralellt med A7 fra Mascarat i Altea, forbi Alfaz del Pi til kirkegården i Benidorm, for å på den måte få veien ut av sentrum og minimere arealet man måtte legge beslag på. På denne måten ville man også løst opp i trafikken gjennom Albir-krysset.

Alicante
clear sky
16 ° C
18 °
12.8 °
69 %
7.2kmh
0 %
ons
16 °
tor
21 °
fre
17 °
lør
14 °
søn
15 °
Fuengirola
light intensity drizzle
14 ° C
14.9 °
14 °
94 %
1kmh
75 %
ons
16 °
tor
17 °
fre
15 °
lør
15 °
søn
15 °