Spanske ungdommer henger dramatisk etter sine jevnaldrende i andre utviklede land, til tross for at de tilbringer lengre tid på skolen enn tidligere generasjoner.

En ny OECD-studie viser at gapet i grunnleggende ferdigheter mellom Spania og det internasjonale gjennomsnittet har tredoblet seg siden EGB-modellens tid, det generelle grunnleggende utdanningssystemet som var i bruk frem til 1990-tallet.

Mens spanjoler i alderen 55 til 65 år, som har fått hele sin utdanning under EGB, faktisk presterer bedre enn OECD-gjennomsnittet for sitt utdanningsnivå, faller yngre generasjoner stadig lenger bak.

Studien, som er basert på OECDs PIAAC-undersøkelse fra 2023, som måler voksnes ferdigheter i lesing, matematikk og problemløsing, viser at Spania er et av de fem OECD-landene som har forbedret seg minst de siste tiårene, sammen med USA, Sverige, New Zealand og Slovakia.

Spanias arbeidsføre befolkning scorer gjennomgående under OECD-gjennomsnittet, og særlig de yngre årgangene øker gapet. De som er mellom 25 og 34 år ligger nå tre ganger lenger bak sine OECD-jævnaldrende enn generasjonen mellom 55 og 65 år.

I lesing scorer spanjolene i gjennomsnitt 247 poeng, sammenlignet med OECDs 260. I matematikk er det 250 mot 263, mens spanjolene i problemløsing scorer 241 mot 251.

Dataene viser at selv om hver generasjon i Spania har gjort noen fremskritt, har fremgangen vært mye mindre enn i andre land.

Lesekompetansen økte med 18,5 poeng mellom den eldste og den yngste kohorten i Spania, sammenlignet med en forbedring på 30,4 poeng i OECD. I matematikk var den spanske forbedringen 13,2 poeng sammenlignet med et OECD-gjennomsnitt på 25,7. I problemløsing var forskjellen 17,4 poeng sammenlignet med 29,7.

Den avtagende avkastningen blir enda tydeligere når man bryter ned tallene etter aldersgruppe. Spanjoler i alderen 55 til 65 år scoret 8,5 poeng høyere i matematikk enn de i alderen 45 til 54 år, men neste hopp krympet til 4,6 poeng, og fra 35 til 44 år ned til 25 til 34 år var økningen bare 1,8.

Forfatterne av rapporten, Fundación BBVA og Valencian Institute of Economic Research, hevder at forklaringen ligger i kvaliteten på utdanningsreformene etter 1990-tallet, da EGB ble erstattet av LOGSE-systemet og obligatorisk skolegang ble utvidet til 16 år.

Til tross for lengre skolegang tyder resultatene på at spanske barn forlater systemet med dårligere grunnleggende ferdigheter enn sine jevnaldrende i utlandet.

OECD selv advarer om at i en globalisert økonomi er kompetanse i lesing, matematikk og problemløsing avgjørende for produktivitet, sysselsetting og innovasjon.

Bekymringen er at Spanias yngre arbeidsstyrke starter sin karriere med en strukturell ulempe, og med mindre trenden snus, risikerer landet å falle permanent bak sine konkurrenter.

En ny behandling mot Alzheimers sykdom bremset sykdommens utvikling «for første gang i historien», ifølge spanske forskere – men gjennombruddet er fortsatt omgitt av kontroverser knyttet til en rekke praktiske problemer og sikkerhetshensyn.

Ifølge en serie studier publisert mandag i det medisinske tidsskriftet The Lancet, reduserte de eksperimentelle legemidlene donanemab og lecanemab kognitiv svekkelse hos Alzheimers-pasienter med henholdsvis 35 % og 27 % i en klinisk studie med nesten 3000 deltakere.

Juan Fortea, leder for avdelingen for nevrobiologi ved Sant Pau-instituttet i Barcelona og medforfatter av en av studiene, hyllet funnene som et «paradigmeskifte».

Han sa til El Pais: «Vi har ikke kurert sykdommen, men dette er første gang i menneskehetens historie at vi har lykkes med å bremse utviklingen av Alzheimers.»

Begge medisinene har allerede fått full godkjenning i land som USA, Japan, Kina og Australia.

Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) godkjente imidlertid først lecanemab i 2024 etter en to år lang og vanskelig vurderingsprosess, mens donanemab fortsatt er under vurdering.

Det vitenskapelige miljøet er delt i synet på den nye behandlingen, med kritikere som viser til farlige bivirkninger, høye kostnader og beskjeden effekt.

I 2022 døde to forsøksdeltakere av hjerneblødninger mens de brukte lecanemab. Et medisinsk team som var involvert i forsøket, fortalte magasinet Science at minst én av pasientene ville ha overlevd hvis hun ikke hadde tatt medisinen.

Totalt sett ble det rapportert om alvorlige bivirkninger hos én av 65 donanemab-pasienter og én av 300 lecanemab-pasienter.

De høye kostnadene ved behandlingen er et annet stridspunkt, med estimater som peker på et gjennomsnitt på 24 000 euro per år for å behandle en enkelt pasient med et fullstendig forløp av donanemab og lecanemab.

I oktober i fjor blokkerte NHS utbredt bruk av donanemab i britiske sykehus på grunn av kostnadene.

Til slutt tyder studiene i Lancet på at medisinene bare vil virke for omtrent 5 % av pasientene, og bare når Alzheimers oppdages på et tidlig stadium.

Kritikerne har også stilt spørsmål ved studiens konklusjoner og krevd klarhet om hvordan den milde forsinkelsen i kognitiv svekkelse faktisk vil påvirke pasientenes liv – og om fordelene vil oppveie behandlingens potensielle risikoer og fallgruver.

Men Fortea avviste deler av kritikken som rene fordommer og utdaterte bekymringer.

Han sa: «Hvis [Alzheimers] ikke var en så utbredt sykdom – hvis den ikke la press på helsevesenet, økte kostnadene eller krevde endringer i prosedyrer – ville mye av kontroversen ikke eksistert.

Hadde det vært en sjelden sykdom, er vi ikke i tvil om at godkjenningen ville kommet raskt og uten noen kontrovers.»

Alberto Lleó, leder for nevrologi ved Sant Pau Institute, la til at dette bare var «begynnelsen».

«Ytterligere 138 medisiner er for tiden under forskning, og de er bare de første av mange flere som kommer», sa han.

I 2020 ble det anslått at rundt 55 millioner mennesker levde med demens over hele verden, hvor Alzheimers sykdom utgjorde omtrent 70 % av tilfellene.

En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) anslo at tallet ville stige til 139 millioner innen 2050, med mindre det ble oppnådd gjennombrudd innen forebygging og behandling.

Alzheimers sykdom skyldes en kompleks kombinasjon av genetiske, biologiske og miljømessige faktorer, men et kjennetegn ved tilstanden er opphopning av et protein kalt amyloid-beta på nevroner i hjernen.

Donanemab og lecanemab virker ved å målrette amyloid-beta-plakk på nevronene, binde seg til proteinet før det fjernes fra hjernen.

Fortea understreket at selv om medisinene ikke kurerer sykdommen, har de en reell effekt.

«Pasientene blir mer uavhengige og får høyere livskvalitet, fordi vi bremser en tilstand som forårsaker alvorlig funksjonshemming», sa han.

«Vi kurerer ikke sykdommen. Pasientene blir fortsatt dårligere, men det skjer saktere.»