I det nye statsbudsjettet som ble offentliggjort fredag 30. mars kutter regjeringen offentlige utgifter med 27 milliarder euro. Dermed har regjeringen lagt frem ett av de strammeste budsjettene i Spanias historie. I følge den spanske sentralbanken var Spanias gjeld ved utgangen av 2011 på rundt 735 milliarder euro. Budsjettkuttene anses derfor som nødvendige for å få landet på rett kjøl. De andre landene i Eurosonen er fornøyde med den spanske regjeringens harde linje, mens spanske fagorganisasjoner varsler nye streiker.

Årsaken til den høye gjelden

I det nye statsbudsjettet som ble offentliggjort fredag 30. mars kutter regjeringen offentlige utgifter med 27 milliarder euro. Dermed har regjeringen lagt frem ett av de strammeste budsjettene i Spanias historie. I følge den spanske sentralbanken var Spanias gjeld ved utgangen av 2011 på rundt 735 milliarder euro. Budsjettkuttene anses derfor som nødvendige for å få landet på rett kjøl. De andre landene i Eurosonen er fornøyde med den spanske regjeringens harde linje, mens spanske fagorganisasjoner varsler nye streiker.

Årsaken til den høye gjelden
Siden kollapsen i boligmarkedet i 2008 har regjeringen måttet låne store pengesummer for å betjene statens utgifter – penger som blant annet har gått med til utbetaling av trygd til et stadig høyere antall arbeidsledige. På grunn av tapte arbeidsplasser og manglende økonomisk vekst har staten heller ikke fått inn de inntektene de skulle hatt i form av skatter og avgifter. Spania har istedet måttet låne penger for å veie opp for «dobbelteffekten» av økte utgifter og reduserte inntekter.      

Presset fra EU
Den økonomiske krisen i Europa er ennå ikke over. For øyeblikket er alles øyne rettet mot hva Spania foretar seg. Regjeringen Rajoy forsøker nå å løse den umulige oppgaven med å tilfredsstille Eurolandenes krav til innsparinger samtidig som man skal unngå for mye misnøye og uro på hjemmebane.

Samme dag som det nye statsbudsjettet ble offentliggjort var Eurosonens finansministre samlet i København. Der ble de enige om å utvide Den europeiske sentralbankens krisefond fra 500 til 800 milliarder euro. Fondet skal gjøre EU i stand til å takle nye kriser dersom de skulle komme. Til nå har Irland, Portugal og Hellas blitt reddet av fondet.

Spania føler seg nok truffet av at kriseberedskapen nå økes. Den sittende regjering vil imidlertid gjøre mye for ikke å bli det fjerde EU-landet som må se seg nødt til å motta krisehjelp.

Fare for nye streiker
Samtidig som sparetiltakene settes inn må regjeringen forsøke å skape nye arbeidsplasser og ny økonomisk vekst. Her kommer den omdiskuterte arbeidsreformen inn i bildet. Reformen ble vedtatt i februar og skal gjøre det enklere og billigere for firmaer å si opp ansatte. Dette vil i følge regjeringen skape et fleksibelt system i arbeidsmarkedet som skal stimulere firmaer til å ansette flere folk. I krisetider kvier mange arbeidsgivere seg for å gjøre nyansettelser. De er redde for å inngå arbeidskontrakter som det både vil være vanskelig og dyrt å frigjøre seg fra. Fagorganiserte lønnsmottagere mener på sin side at de nye reglene svekker arbeidstagernes rettigheter. Generalstreiken torsdag 29. mars var en reaksjon på dette. Dersom regjeringen ikke åpner for nye samtaler om reformen, vil man sannsynligvis få flere streiker i tiden fremover.     

Av Ole C. Glad