Ytterligere to arrestert i tilknytning på ordførerdrap
Guardia Civil arresterte tidlig fredag 20. november ytterligere to personer i tilknytning på drapet på Polops tidligere ordfører Alejandro Ponsoda. Deres identitet er ikke kjent, heller ikke deres tilknytning til drapet.
Ordføreren ble skutt utenfor sitt hjem i Xirles kvelden 19. oktober 2009.
Costa Blanca er ikke kjent som den beste regionen i Spania for å nyte «tapas». Men enkelte unntak finnes. Et av dem er definitivt Nou Manolin, sentralt plassert i gamlebyen i Alicante.
I mange år drev brødrene Castello restauranten Manolin, oppkalt etter faren, på Plaza de España i Alicante. I 1972 valgte en av dem å starte på nytt for seg selv. I snart 40 år har Nou Manolin – Nye Manolin – servert Middelhavskost av aller ypperste kvalitet.
Alicantes mest velrenommerte spisested har to avdelinger, en tapasbar i første etasje og en restaurant i andre etasje. Maten og menyen er imidlertid den samme både nede og oppe. Vi anbefaler førstnevnte da denne tilbyr en mer autentisk og mindre formell stemning.
Tapasbaren, som består av en gedigen bardisk med barkrakker rundt, er ikke spesielt stor, og kan bli temmelig full i de mest populære spisetidene. Det kan derfor være en fordel å komme litt før ”rushet” for den optimale opplevelsen.
De gangene Spaniaposten har vært innom har vi sørget for å ankomme litt før klokken to på ettermiddagen. Da har vi i praksis hatt baren for oss selv den første halvtimen. Det betyr ekstra oppmerksomhet fra de profesjonelle og imøtekommende servitørene. Da vi har forlatt lokalene noe senere har det som regel vært fullt hus.
Råvarene i fokus
Det er råvarene som står i sentrum hos Nou Manolin. En gang i året reiser restauranteier Vicente Castello til Salamanca nordøst for Madrid, for å kjøpe skinke. Hver gang håndplukker han mellom 4-500 skinker av merket Joselito, som produseres i begrenset opplag.
På grunn av de store klimaforskjellene mellom Castilla y León og Middelhavskysten, tar Vicente bare med seg noen får skinker ned til Alicante av gangen. Resten blir hengende ideelle omgivelsene i Salamanca, slik at de ikke skal tape kvalitet.
Også kjøtt, fisk og sjømat plukkes ut med omhu. Tunfisken, som smelter allerede i det øyeblikket man tar i den med gaffelen, kommer fra Santa Pola kun kort tid etter at den er hentet opp fra havet, det samme gjelder reker, blekksprut og skjell. Mens kjøttet som regel hentes fra ”kjøttregionene” i det nordlige og det sentrale Spania.
Maten på Nou Manolin har ingenting å gjøre med moderne matoppfinnelser som i dag preger de fleste av verdens store gourmetrestauranter. Snarere er den basert på det tradisjonelle Middelhavskjøkkenet. Det vil si ferskest mulig råvarer og minst mulig tilbreding.
Kjente gjester
I løpet av snart 40 års drift er det ikke få kjøkkenkjendiser og matguruer som har spist på Nou Manolin. To av Spanias og verdens mest kjente kokker, Juan Mari Arzak fra trestjerners restauranten Arzak i San Sebastian i Baskerland og Ferran Adrià fra trestjerners restauranten El Bulli i Roses et stykke nord for Barcelona, har avlagt flere besøk.
Det samme gjelder den franske mesterkokken Joël Robuchon, som til sammen besitter 25 Michelin-stjerner fordelt på sine restauranter i Hong Kong, Las Vegas, London, Macao, Monaco, New York, Tokyo og Paris. En posisjon han er alene om i verden.
– De pleier å si at det er befriende å komme hit og prøve ting som er fullstendig annerledes enn det de driver med til daglig. Robuchon er nærmest som en stamgjest å regne. Han har innført et konsept som ikke er ulikt vårt på et par av sine restauranter, forteller Francisco Lopez, som er veteran blant servitørene på Nou Manolin.
Norsk laks
Francisco kan også opplyse at en norsk kokk var innom for kort tid tilbake. Han hadde med seg en norsk laks som ble tilberedt i samarbeid med kokkene på Nou Manolin.
– Vi fikk alle smake på laksen og den smakte fortreffelig. Jeg husker for øvrig ikke helt hva nordmannen het, men jeg tror det var noe med Bagatelle.
Og ganske riktig var det Eyvind Hellestrøm, mannen bak Bagatelle, den eneste norske restauranten som har og som noensinne har hatt to Michelin stjerner, som hadde vært innom tapasbaren i Alicante med norsk laks.
Det var i forbindelse med et kokebokprosjekt hvor Europas beste kokker skal bidra med oppskrifter på Salmalaks – en ny norsk laksetype – at Hellstrøm hadde vært innom. Det norske reisefølget ble tatt i mot med åpne armer av både kjøkkensjef Cesar og restauranteier Vicente Castello. Lunsjen som begynte ved totiden på ettermiddagen var ikke over før klokken elleve på kvelden.
Det er imidlertid ikke første gang Eyvind Hellstrøm besøker Nou Manolin. Han har vært innom ved flere anledninger tidligere, og har omtalt tapasbaren i boken ”Gode adresser – Europa rundt med ganen som veiviser”. Der skriver den norske mesterkokken blant annet;
”Et sted i Utopia? Nei, i Alicante. Verdens beste restaurant? Nei. Bare en tapasbar. Spanias beste? Ja. Nou Manolin er kanskje litt mer enn en tapasbar. Den er det perfekte stedet for en sen spansk lunsj. Det jeg liker best med Spania, er nettopp de sene måltidene. Det passer best til min biologiske klokke. Slik blir det gjerne i et liv som er preget av sene kvelder”.
Beliggenhet og pris
Det byr ikke på store vanskeligheter å finne frem til Alicantes mest kjente spisested. Tar man utgangspunkt i den nordlige enden av havnepromenaden, er det i praksis bare å gå rett opp i gamlebyen til man støter på Nou Manolin. Skulle man imidlertid få problemer underveis er det bare å spørre seg frem, stort sett alle alcantinere kjenner stedet.
Nou Manolin er åpent syv dager i uken 365 dager i året. Mandager er imidlertid den eneste ukedagen da det ikke leveres fersk fisk- og sjømat. For en mest mulig fullkommen matopplevelse, kan det derfor være lurt å velge en av de øvrige dagene.
”Spanias beste tapasbar” opererer naturlig nok med noe stivere priser enn de tradisjonelle tapasbarene som det går tretten av på dusinet rundt omkring i hele Spania. Tar man kvaliteten, profesjonaliteten og servicen i betraktning kan det likevel ikke sies å være dyrt.
For en tapaslunsj i særklasse, inkludert blant annet tunfiskfilet, Joselitoskinke, store reker fra Santa Pola, indrefilet av okse, husets poteter, øl og kaffe avec, må man regne med et sted mellom 40 og 60 euro per person. Da er til gjengjeld selv en storspiser god og mett.
Nou Manolin ligger i calle Villegas 3 i gamlebyen i Alicante.
Helt sør i Alicanteprovinsen på grensen til Murcia ved elven Segura ligger Orihuela.
Orihuelaområdet, hvor det bor svært mange nordmenn, omfatter de elleve kommunene Orihuela, Benejúzar, Benferri, Beniel, Bigastro, Callosa de Segura, Jacarilla, Rafal, Redován og Santomera.
Det nyeste skuddet på stammen blant norske helseforetak på Costa Blanca er Vistamar helsehotell i Villajoyosa. Institusjonen, som driftes av Trondheim kommune, har 29 topp moderne rom med plass til 58 gjester totalt.
Ingrid Merete Hjelle er direktør ved Vistamar helsehotell. Hun kan fortelle om en lettere hektisk tid frem mot åpningen den 3. oktober.
– Vi tok over lokalene her i juni. Da var det i praksis et råbygg. Det vil si gulv, tak og vegger. Resten måtte fylles opp og innredes. Men det har tross alt gått ganske greit, og vi har kommet godt i gang, selv om vi fortsatt er inne i en innkjøringsperiode.
Spansk utbygger
I motsetning til hva som er tilfelle ved Oslo kommunes sykehjemsprosjekt i Altea, valgte Trondheim kommune å satse på en spansk utbygger. Det var imidlertid et norsk firma som hadde prosjektansvaret.
– Peder Morset Stiftelse eier bygget og sto for prosjekteringen. Ved ferdigstillelse ble det inngått en 20-års driftsavtale med Trondheim kommune. Jeg tror det var helt riktig å satse på en spansk utbygger. Vi har aldri vært i nærheten av de problemene som de har hatt i Altea, sier Hjelle.
Direktøren, som tidligere har arbeidet ved Betaniens sykehjem i Alfaz del Pi, har vært med i prosessen nærmest fra dag en.
– Jeg har vært med siden gulvet ble støpt. Det har gitt viktig erfaring som jeg er kjempeglad for i dag.
– Men det er selvsagt også kjekt å ha kommet i gang med driften etter nesten bare å ha holdt på med administrasjon. Generelt har det vært lite problemer, selv om vi har måtte lære oss å vente på ting. Det man blir lovet i morgen, kommer som regel ikke før om to uker. Dusjkabinettene for eksempel, de var ikke på plass før en måned etter at vi hadde åpnet. Men vi som kommer fra Norge har i utgangspunket ikke vondt av å roe ned tempoet litt. Et av målene er å finne den spanske roen, forklarer Hjelle. 
Aktiv helseferie
Vistamar helsehotell har en upåklagelig beliggenhet i Puntes del Moro 15, bare et lite steinkast fra Middelhavet. Helsepersonell står gjestenes til disposisjon 24 timer i døgnet. Helsehotellet samarbeider med norske fysioterapeuter og norske leger. Lengden på oppholdet spenner seg fra minimum to uker til maksimum tre måneder.
Under oppholdet legges det opp til at gjestene skal leve et mest mulig aktivt liv. Flere ganger i uken er det utflukter på gang. Et annet populært tilbud er morgentrim i innendørsbassenget på morgenkvisten. Quiz bingo, dans og musikk er andre ting som står på programmet.
Else Jakobsen fra Ranheim utenfor Trondheim er en av de som nyter oppholdet på Vistamar. Hun har vært på plass i to uker og skulle egentlig reist hjem, men på grunn av høy trivselsfaktor tok hun en uke ekstra.
– Det er så fint her. Jeg var på Solgården i fjor. Det er fint der også, men her er det mindre forhold og mer intimt. Det er fine rom, god mat og både sosialt og trivelig. Jeg reiste nedover alene og har fått tre gode nye venner. Kjedelig blir det i hvert fall ikke. Det skjer noe hele tiden. I kveld er det bingo og i morgen skal vi til Benidorm, fortelleren tydelig fornøyd Jakobsen til Spaniaposten.
Alle kan søke
Gjennom Vistamar helsehotell tilbyr Trondheim kommune et tilrettelagt ferie- og helse-opphold til sine innbyggere. På grunn av finansielle vansker er tilbudet imidlertid for øyeblikket basert på selvbetalende gjester.
– I utgangspunktet skulle Vistamar helsehotell være en rehabiliteringsinstitusjon for Trondheim kommune. Foreløpig er det ikke akkurat slik. På grunn av den økonomiske situasjonen, har man vært nødt til å tenke annerledes. Et av tiltakene er at vi tar imot gjester fra andre institusjoner med kortidsplasser i Trondheimsområdet.
Selv om det først og fremst er det Trondheim kommunes innbyggere som får tilbud om opphold på Vistamar, kan alle som vil søke om plass.
– Hvis vi ikke klarer å fylle opp med folk fra Trondheim, vurderer vi selvsagt andre muligheter. Å gi et tilbud til psykisk utviklingshemmede i sommermånedene er et forslag. Ellers har jeg vært oppe på den norske klubben i Alfaz del Pi og fortalt om prosjektet vårt. Det er mange eldre her ned som gjerne vil ha et sted å dra hvis behovet skulle melde seg. Vi får en god del henvendelser fra nordmenn som allerede er bosatt i Spania. Hvis vi har plass tar vi dem imot. Slike forespørsler må vurderes og prioriteres i forholt til hvor mange gjester vi har fra Trondheim, forklarer Hjelle.
Roser staben
Vistamar har totalt 21 ansatte. I pleietjenesten er alle norske, mens vaktmester og kjøkkenpersonale er av spansk opprinnelse.
– Det er bevisst. Oppholdet her skal være en opplevelse, og en del av den opplevelsen er den spanske maten. Generelt satser vi på at gjestene hele tiden skal få oppleve nye ting. Derfor arrangerer vi også hyppige utflukter. Det være seg både lokalt og nasjonalt, forteller direktør Ingrid Merete Hjelle, som gjerne vil benytte anledningen til å rose sin stab.
– Jeg er kjempefornøyd med personalet. De er helt fantastiske og vil akkurat det samme som meg. Nemlig å få det til å fungere bra. Vi er allerede godt i gang. Vi har et godt opparbeidet pleietilbud, vi har en fantastisk beliggenhet og klimaet er definitivt på vår side.
For første gang foreligger en fremstilling om Norge og nordmenns rolle i den spanske borgerkrigen. I boken ”Tusen dager – Norge og den spanske borgerkrigen 1936 – 1939” skriver Jo Stein Moen og Rolf Sæther om de drøyt to hundre nordmennene som reiste til Spania for å ta del i den blodige krigen. I midten av november var de på Costa Blanca for å fortelle om bokprosjektet.
Forfatterne har vidt forskjellige bakgrunner. Jo Stein Moen er Arbeiderpartipolitiker og har tidligere blant annet vært rådgiver for Torbjørn Jagland da han satt som statsminister, mens Rolf Sæther er jurist, næringslivsmann og tidligere direktør i Norges Rederiforbund. De to møttes ved en tilfeldighet og fant snart ut at de hadde felles interesser.
Sæthers lot seg tidlig fascinere av Spania. Hans begeistring for Ingrid Bergmann og filmen ”Klokkene ringer for deg” brakte han i sin tid til Andalucía.
– Jeg oppdaget med en gang at det ble tyst blant spanjolene hver gang borgerkrigen ble nevnt. Det vakte en interesse hos meg og jeg begynte å samle på bøker om emnet. Internasjonalt har det vært skrevet rundt 30.000 bind om krigen, men bare et par av dem er på norsk. Mest kjent er Yngvar Ustvedts ”Arbeidere under våpen”, som har vært en viktig inspirasjonskilde for oss.
Helhetlig fremstilling
Ifølge Sæther og Moen dreier det meste som er skrevet om borgerkrigen seg om de internasjonale brigadene. De to forfatterne har valgt å legge opp til en litt annen innfallsvinkel.
– Vi har forsøkt å få til en mest mulig helhetlig fremstilling av det som skjedde i de skjebnesvangre årene mellom 1936 og 1939. Norge spilte absolutt ingen hovedrolle, men krigen betydde svært mye for landet, og da særlig arbeiderbevegelsen, forklarer Jo Stein Moen.
Borgerkrigen er et viktig element i norsk historie, som de to forfatterne generelt mener det er skrevet alt for lite om.
– Når det er snakk om Norge og den spanske borgerkrigen er det som regel et navn som dukker opp, journalisten Lise Linbæk. Det var imidlertid i overkant av 200 nordmenn som reiste nedover, deriblant Norges første kvinnelige krigsreporter Gerda Grepp, som rapporterte for Arbeiderbladet. Hennes skildringer er nyanserte og reflekterte og fungerer som en fin motvekt til mye av den øvrige journalistikken fra krigen, sier Sæther.
Ukjent materiale
I ”Tusen dager – Norge og den spanske borgerkrigen 1936 – 1939” fortelles det om flere ukjente sider ved Norge og nordmenns innsats. Leserne får dessuten se bilder som aldri tidligere har vært publisert.
– En av profilene i boken vår er legen Gunnar Finsen, som var en av de første nordmennene som reiste nedover. Han var en av grunnleggerne av det norsk-svenske sykehuset i Alcoy. I løpet av to måneder hadde sykehuset, hvor 15 norske leger og sykepleiere og et tilsvarende antall svenske hadde sitt virke, flere sykehussenger enn Rikshospitalet i Oslo. Den norske Spaniakomiteen samlet inn to millioner norske kroner til den spanske borgerkrigen, det tilsvarer rundt 60 millioner kroner i dag, forteller Moen.
Gunnar Finsen familie besitter en unik bildesamling fra borgerkrigens dager som aldri tidligere har vært offentliggjort og som forfatterne har fått tilgang til. Etter Spaniaoppholdet reiste Finsen videre til Finland for å delta i Vinterkrigen, deretter var han aktiv i kampen mot den tyske okkupasjonen av Norge.
Den norske legen skal ha uttalt av han hadde vært med på å tape tre kriger, hvorav den første, den spanske borgerkrigen, skal ha gjort størst inntrykk på ham.
Hukommelsestap
Andre personer som har blitt viet oppmerksomhet i boken til Sæther og Moen er kaptein Eivind Otto Hjelle, som ble sendt til Spania av Folkeforbundet for å hente hjem de norske brigadistene. Og kommunisten Oluf Milde, som kjempet i de internasjonale brigadene.
Hjelle er det eneste norske øyevitne til Barcelona og Catalonias fall på nyåret 1939. Han etterlot seg en rekke øyenvitnerapporter i form av usensurerte brev han sendte hjem til familien, i kraft av sin diplomatstatus.
– For en stund tilbake kontaktet Oluf Mildes familie Tore Strømøy i NRK programmet ”Tore på Sporet”. De ville ha hjelp til å finne Mildes grav i Spania. Etter hvert fant TV-teamet frem til en grav i Zaragozaprovinsen hvor Milde ligger gravlagt sammen med fire hundre andre antifascister. På gravstøtten står det skrevet ett eneste ord amnesia – hukommelsestap. Det ga oss ekstra motivasjon. Det er mye hukommelsestap i forbindelse med den spanske borgerkrigen, erklærer Moen.
De norske brigadistene hadde forskjellig motivasjon for å reise til Spania. Forfatterne er imidlertid ikke først og fremst opptatt av hva nordmennene kjempet for, men hva de kjempet mot.
– De nordmenn som reiste til Spania for å kjempe mot Franco og fascismen, kjempet mot det som få år senere ble vår alles fiende, sier Sæther.
Et flertall av de overlevende Spaniakjempere ble aktive motstandsmenn da de kom hjem. Og mange av dem ble tatt til fange av tyskerne under krigen.
Politisk uenighet
Europas stormakter valgte av forskjellige årsaker å forholde seg nøytrale under den spanske borgerkrigen. Det samme gjaldt for Norge. Det ble endog innført forbud mot å reise til Spania og kjempe i de internasjonale brigadene.
I et stortingsvedtak fra 1937 het det seg ”Det skal være forbudt her i riket å la sig hverve til krigstjeneste for noen av partene i borgerkrigen i Spania eller å reise fra landet til Spania eller spanske besittelser – herunder spansk Marokko – for å ta del på noen av sidene i den spanske borgerkrig”.
– Det hele var et politisk spill hvor det norske næringslivet hadde en betydelig rolle. De næringsdrivende ønsket ikke at Norge skulle ta standpunkt mot Franco. De ville ha en forsoning slik at de kunne handle fritt. Dessuten var det vanskelig å få til et partipolitisk samarbeid på tvers av de politiske grensene i mellomkrigstiden. Venstresiden mente høyresiden forsvarte fascismen, mens høyresiden mente venstresiden forsvarte kommunismen, forklarer Sæther.
– Arbeiderpartiet var relativt ferskt som regjeringsparti, og den sittende Nygaardsvollregjeringen hadde ikke flertall i stortinget. I praksis hadde AP valget mellom regjeringsmakt eller å støtte republikanerne i Spania. Med andre ord hadde de valget mellom å føre realpolitikk eller idealpolitikk, valget falt på førstnevnte, supplerer Moen.
Francotilhengere
Forfatterparet Sæther/Moen har lagt opp til en helhetlig fremstilling av Norge og nordmenns rolle i den spanske borgerkrigen. Derfor er også de åtte nordmennene som deltok i krigen på Franco og fascistenes side omtalt.
– Det fantes også nordmenn som kjempet for Franco. Den mest kjente av dem var eventyreren og ”kjendisnazisten” Per Immerslund. Men det var to andre som gjorde mest skade. De hadde sannsynligvis større betydning for krigsutfallet enn alle de som kjempet i de internasjonale brigadene til sammen, sier Sæther.
Den spanske borgerkrigen startet som et mislykket militærkupp. For å kunne kjempe videre var Francosiden avhengig av flere titalls tusen profesjonelle spanske soldater som var utstasjonert i Nord Afrika, deriblant fremmedlegionen som var direkte under Francos kommando. Soldatene ble etter hvert fraktet over i fly med hjelp fra Hitler Tyskland. De to nordmennene Sæther referer til var flyvere og deltok aktivt i prosessen med å fly soldatene over Gibraltarstredet.
Spanjoler kjempet i Norge
En annen ting det er skrevet lite om er alle de spanske republikanerne som senere omkom i Norge under den andre verdenskrig.
– Sannsynligvis omkom langt flere spanjoler på norsk jord under verdenskrigen enn det omkom nordmenn på spansk jord under borgerkrigen. Etter at Francos seier flyktet mange republikanere til Frankrike, hvor de vervet seg i den franske fremmedlegionen. Da Hitler angrep Norge var legionen sterkt involvert i slaget om Narvik i 1940, og svært mange polske, franske og spanske republikanere måtte bøte med livet i disse kamphandlingene, forteller Sæther.
Jo Stein Moen og Rolf Sæther har skrevet en viktig og grundig bok om Norge og nordmenns rolle i den spanske borgerkrigen. ”Tusen dager – Norge og den spanske borgerkrigen 1936 – 1939” fås kjøpt i de fleste nettbokhandler og hos Den Norske Bokhandelen i Alfaz del Pi.
Forfatterparet har også laget en egen nettside, www.tusendager.no, hvor de inviterer til debatt rundt boken og emnet den omhandler.
Les også:
”Nordmann savnet i Spania” – Arvid Harvey ofret livet i kampen mot fascismen
Det valencianske miljøverndepartementet har registrert 150 delfiner i naturreservatet Sierra Helada, mellom Albir og Benidorm, i perioden mellom februar og oktober. Registreringene er hovedsakelig foretatt i nærheten av anlegg for fiskeoppdrettet, hvor delfinene finner næring.
Direktøren for naturreservatet Sierra Helada, Eduardo Mínguez, sier at delfinregistreringene er gjort av Red de Avistamiento de Delfines (RAD) – et elektronisk nett som varsler og registrerer hver gang en delfin kommer inn i området.
I tillegg opplyser han at La red de Hidrófonos Submarinos – et elektronisk nett som registrerer lyder under vann, har registrert to delfiner for hver tredje dag i Alteabukten og en delfin for hver tredje dag i farvannene utenfor Benidorm.
Advokaten til skobutikkeieren, Salvador R. G., som er arrestert for drapet på Polops tidligere ordfører Alejandro Ponsoda, indikerer at en offentlig ansatt har vært delaktig i ugjerningen.
Guardia Civil har arrestert fem personer de mener står bak til sammen åtte væpnede bankran utført i Malaga, Valencia, Murcia og Alicante. Samtlige fem arresterte er italienere. Totalt utbytte fra de åtte bankranene har vært 150.000 euro, opplyser en kilde i politiet.
Tidligere generalsekretær for PP Valencia, Ricardo Costa, sier et han ønsker seg tilbake til Pardido Popular. Costa, som i en årrekke har vært en av de nærmeste samarbeidspartnerne til president Francisco Camps, ble ekskludert fra PP i oktober på grunn av hans involvering i korrupsjonsskandalen ”Gürtel”.
Bystyregruppen til Partido Popular i Benidorm vurderer søksmål mot ordfører Agustín Navarro. Årsaken er at Navarro ikke møtte opp for å forklare seg i et forliksmøte som PP hadde bedt om.
En liten båt med elleve nordafrikanske immigranter ble funnet flytende 28 sjømil utenfor kysten av Torrevieja den 17. november. Røde Kors fraktet immigrantene til havnen i Alicante og drefra videre til Hospital General, fordi flere av immigrantene viste dehydrering etter fem dager uten verken mat eller vann, opplyser en talsmann for Policia Nacional. Minst to av immigrantene er mindreårige.
I løpet av de siste månedene har det vært flere konfrontasjoner mellom spanske patruljebåter og den britiske kystovervåkningen rundt Gibraltar. Storbritannia gjør krav på tre sjømil av farvannene rundt den britiske enklaven, mens spanske myndigheter hevder det er en avtale som ble underskrevet i Utrecht i 1713 som gjelder.
SpaniaPosten kom første gang ut på papir i Spania i 2002. Våre nyhetsbrev går ut til over 40.000 abonnenter hver uke med egne lokal-varianter for Costa del Sol, Costa Blanca nord, Costa Blanca syd og Kanariøyene.
Adresse i Spania
SpaniaPosten
Apartado 586
ES-03590 Altea
Kontakt oss via dette skjema eller Whatsapp:
+34 69 444 1084
Personvern- og
Cookie-erklæring
Last ned vår mobil-app for en raskere og bedre opplevelse. Tilgjengelig for både IOS og Android fra App Store og Google Play.
© Open Path a/s