Sjokolade også kjent som helsebringende remedium og som «kjærlighetsmiddel». Kakao, råstoffet for sjokolade blir, var nesten som gull å regneen tid tilbake. Den har dog fortsatt universell apell. Det hevdes at sjokoladens opprinnelse er i Amazonas og at den ble oppdaget for minst 4000 år siden. De spanske conquistadorene var spesielt interessert i nettopp sjokolade !

Mayakulturen er kjent for å ha brukt sjokolade så tidlig som som i det sjette århundre f. Kr. Mayaene kalte kakaotreet for cacahuaquchtl (tre), og ordet sjokolade stammer fra det mayaordet xocoatl som betyr “bittert vann.” For mayaene symboliserte kakaobønnen livet og fruktbarheten, ikke noe kunne være mer viktig. På stentavler i palasser og templer finnes mange utskjæringer som viser kakaotreet og bønnen.

600 år f. Kr. strakte mayakulturen seg fra Central-Amerika til de nordlige delene av Sør-Amerika, fra Yucatan til stillehavskysten av Guatemala. På Yucatan vet vi at mayaene opprettet den første kjente kakaoplantasjen. Kakaobønnen var ofte representert i religiøse ritualer og i mayatekster finner vi at de refererte til kakao som “mat for guder.”

Aztekerne dedikerte skapelsen av kakaoplanten til sin gud Quetzalcoatl, som i følge sagnet steg ned fra himmelen på en stråle fra morgenstjernen. Han bar med seg en kakaoplante som han hadde stjålet i paradiset.

Både blant mayaene og aztekerne brukte de drikken xocoatl usøtet, men den utgjorde basisen for en tykk og kald drikk som de trodde var en eliksir for bedre helse. Siden sukker var ukjent for aztekerne, benyttet de forskjellige krydder for å få mer smak, til og med chilipepper og maismel ble brukt.

Kakaobønnen som betalingsmiddel
Aztekerne trodde at de fikk visdom og kraft ved å spise frukten fra kakaotreet og at den hadde en velgjørende effekt, også som afrodisiakum. Den aztekiske herskeren Montezuma drakk tykk sjokolade som var rødfarget. Drikken var så statuspreget at den ble drukket i gullbeger som ble kastet etter bruk. Han likte det så godt at det hevdes han drakk femti beger for dagen.

Kakaobønnene ble også brukt som penger. Opptegnelser viser at 400 kakaobønner var det samme som en zontli, mens 8000 bønner utgjorde en xiquopilli. Når aztekerne erobret andre stammer, forlangte de å få betaling i kakaobønner.. Ved å undertrykke både mayaer og chimmimeker, ble aztekerne mer og mer enerådende i Mexico. Opptegnelser fra år 1200 viser nøye detaljer av kakaoleveringer, noe som ble pålagt de beseirede stammene.

I 1492 returnerte Columbus i triumf fra Amerika. Kong Ferdinand og dronning Isabella ble presentert for mange fine og fremmede ting. De få mørk brune bønnene som lignet litt på mandler, fikk ikke mye oppmerksomhet, den gangen.

På sin fjerde reise til Amerika landet Columbus i det som nå er Nicaragua. Han var den første europeeren som oppdaget at kakaobønnen ble brukt både som betalingsmiddel og til drikke, på samme vis som blant aztekerne. Columbus, som fortsatt søkte etter en rute til India, så fortsatt ikke potensialet i kakaobønnen og det enorme markedet for den.

Hernando de Oviedo y Valdez, som reiste til Amerika i 1513 som et medlem av ekspedisjonen til Pedro Avila, forteller at han kjøpte en slave for 100 kakaobønner. For 10 bønner kjøpte han tjenester av en prostituert, og han betalte fire bønner for en kanin til middag. På den tiden skiftet mayanavnet på drikken til det aztekiske navnet chocolatl. Det betyr vann eller varm drikke på aztekisk.

Hernán Cortés, som erobret en del av Mexico i 1519, etablerte en kakaoplantaje i Spanias navn og hadde en visjon om å gjøre om kakaobønnene til gulldubloner. Selv likte han ikke drikken, men han var oppslukt av bønnenes verdi som penger. Nå så han for seg en storstilt dyrling av “penger.” Dette var opprinnelsen til noe som skulle vise seg å bli en meget lukrativ forretning.

Sjokolade påvirker mange kulturer og tradisjoner, også internasjonal økonomi.
Cortés presenterte bønnene fra den Nye Verden for spanskekongen, Carlos V, og viste ham hvordan de skulle tilberedes. Han viste ham hvordan han skulle lage sjokolade. Cortés postulerte at når den bitre drikken ble blandet med sukker, ville den forandres til en delikatesse. Spanjolene blandet den med sukker, vanilje, nøtter, krydder og kanel. Resultatet var utfordrende, delikat, god smak og ikke minst fasjonabelt. Den ble reservert for de spanske notabiliteter som etter hvert skapte et større og større behov for disse fruktene fra spanske plantasjer. Sjokolade var en hemmelighet som spanjolene klarte å skjule for resten av verden i mer enn hundre år.

Det er ingen hemmelighet at sjokolade nyter et rykte av å være et afrodisiakum, helt siden conquistadorene first ble klar over den “hedenske” måten aztekerne benyttet den på. Men aztekerne brukte den som medisin, neppe som kjærlighetsmiddel.

Dominikanerne bragte over en delegasjon med mayaindianere til Spania for å møte kong Filipe i 1544. De spanske munkene, som hadde lært å dyrke kakaobønner, lot til slutt hemmeligheten lekke ut. Det tok ikke lang tid før sjokolade var utbredt over hele Europa, og kjent som særdeles delikat og helsebringende.

Bønnene ble fortsatt brukt som betalingsmiddel: To hundre bønner kostet en kalkunhane. Hundre bønner for en kanin eller høne. Prisen hadde allerede steget betydelig i løpet av tretti år, så det var inflasjon også på bønnemarkedet. For et kalkunegg forlangtes det tre bønner, det samme som for en fersk avocado eller en fisk pakket inn i maisblad. En moden avocado eller en tomat kostet en bønne. Men bønnene ble også brukt som betalingmiddel i Spania. I 1625 var 200 små bønner verd det samme som en real.

Den romersk-katolske kirken måtte etter hvert også se nærmere på sjokoladen. Pave Pius V, som forøvrig ikke likte sjokolade, deklarerte at å drikke sjokolade på fredager ikke var et brudd på fasten.

I 1579 erobret engelske pirater et spansk skip fullastet med kakaobønner, men brente hele lasten. De tok bønnene for å være sauelort. Det første skipet med kakaobønner beregnet for markedet ankom Spania i 1585. Bare to år senere erobret engelskmennene et annet spansk skip fullastet med kakaobønner, men de anså lasten som ubrukbar og ødela også den.

I 1643 omfavnet det franske hoff sjokoladen. Da den spanske prinsessen Maria Theresa ble forlovet med Louis XIV (Solkongen) av Frankrike, ga hun sin forlovede en sjokoladegave elegant pakket inn i en tre-eske med ornamenter.

Via det franske hoff spredde sjokoladen seg over hele Europa, den ble også mer og mer kjent som et afrodisiakium.

Spanjolen Pedro Bravo do los Camerinos tok et modig standpunkt: Han besluttet at han hadde fått nok av kristne overfarter til Amerika og utnyttelse av menneskene, der. Han reiste til Filippinene og slo seg ned der for godt. Han dyrket kakao og la grunnlaget for en av de største plantasjene i den tid.

Sjokoladene ble satt i produksjon og ble lenge håndlaget. Den første maskinproduserte sjokoladen i verden var også spansk, den kom ut fra en maskin i Barcelona.