Har du inntrykk av at vintrene i Spania nå er noe kortere og mindre kalde? Mistanken er sann, og det er faktisk et bevist faktum. Forskere fra Climate Central har analysert temperaturene som er registrert i 123 land og 901 byer i ulike deler av verden i løpet av de tre vintermånedene det siste tiåret, og konkluderer med at vi nå har mellom sju og 14 «tapte vinterdager», som de teknisk sett kaller dager med minimumstemperaturer over frysepunktet.

Climate Central er en organisasjon av forskere som arbeider for å synliggjøre effektene av klimaendringene, og som først og fremst bruker offentlig tilgjengelige data til å kryssreferere, projisere og trekke relevante konklusjoner. For eksempel ble kartene deres over forventet havnivåstigning brukt på FNs klimatoppmøte i Glasgow i Skottland i 2021.

Nå har de tatt i bruk store databaseteknologier for å sette søkelyset på temperaturøkninger, og de har fokusert på vinteren. Normalt er ekspertenes oppmerksomhet rettet mot de intense hetebølgene som har feid over verden fra øst til vest de siste årene. Dette er utvilsomt en av de mest presserende klimakrisene, og en av dem som vil kreve mest tilpasning fra landene i en ikke alt for fjern fremtid. Men her har fokuset vært på varmere vintre og konsekvensene av dem.

Studien viser at det området på kloden som er mest berørt av dette fenomenet, er den nordlige halvkule, inkludert Spania. Ifølge forskningen er det i gjennomsnitt åtte vinterdager som går tapt i løpet av det siste tiåret i Spania, det vil si mellom 2014 og 2023.

Rundt 62 % av de spanske provinsene, 32 av 52, hadde minst én ekstra uke med vinterdager over frysepunktet, null grader, sammenlignet med en verden uten klimaendringer.

Studien går så langt som å fremheve de spanske provinsene der det er mest merkbart at vintrene ikke lenger er hva de pleier å være. León er den provinsen som er mest berørt i løpet av de siste ti årene, ifølge dataene. Deretter følger Palencia, Soria og La Rioja. Av de fire provinsene som trekkes frem i rapporten, ligger tre av dem i regionen Castilla y León.

Tolv spanske byer var blant de 901 byene som ble analysert over hele verden. Disse var Madrid, Barcelona, Bilbao, Zaragoza, Valencia, Pamplona, Sevilla, Granada, Malaga, Almeria, Huelva og Cadiz. Byene med de dårligste resultatene, for eksempel flest dager med varmere minimumstemperaturer om vinteren, var Granada (14), Pamplona (13), Madrid (9 dager), Zaragoza (7) og Bilbao (3).

Vinteren i andre deler av verden

Sammenlignet med resten av verden er ikke bildet i Spania det verste. De landene som har den mest kritiske situasjonen, og som mister minst tre ekstra uker med vinterdager, tre ganger mer enn i Spania, er Danmark, Estland, Latvia og Litauen.

Alle disse landene ligger i Europa, som nok en gang er et av de områdene i verden som er hardest rammet av klimaendringene. Europa er også den delen av verden der de fleste av de 19 landene med et tap på mer enn to uker med iskalde dager befinner seg, viser dataene.

På Spanias nivå ligger 25 andre land i Europa og Asia, som registrerte mellom én og to uker til med dager som ikke falt under frysepunktet. Disse landene var Italia, Frankrike, Østerrike og Norge i Europa, og Afghanistan, Iran og Japan i Asia.

Fuji i Japan er en av byene med størst økning i antall tapte vinterdager. Den 6. november feiret japanerne at de første snøfnuggene endelig falt på det ikoniske Fuji-fjellet, det siste på 130 år siden målingene begynte. Snøen dekker den hellige toppen hvert år fra 2. oktober. Men 2024 kommer til å bli det varmeste året noensinne.

Ved siden av Fuji, Torino og Verona (Italia), Bergen (Norge) og Riga (Latvia) skilte Torino og Verona (Italia) seg ut ved å ha hatt ikke mindre enn én måned med tapte vinterdager (med minimumstemperaturer over null grader) i løpet av det siste tiåret.

Dette tallet er ekstraordinært, ettersom gjennomsnittet er sju tapte vinterdager. Dette tallet er referanseverdien som brukes for å indikere hvilke land som har en betydelig innvirkning på vintrene. Totalt 44 av alle de analyserte landene befinner seg i denne situasjonen.

Disse endringene har alvorlige konsekvenser for både økonomien og menneskers og miljøets helse i de berørte områdene. «Snøen, isen og de kalde temperaturene som tidligere kjennetegnet vintersesongen, er i ferd med å forsvinne raskt mange steder, noe som truer økosystemer, økonomi og kulturelle tradisjoner. For å forhindre dette er det avgjørende at vi raskt faser ut fossilt brensel, som er den viktigste utslippsdriveren bak den globale temperaturøkningen, sier Kristina Dahl, visepresident i Climate Central.

Allergier og evige insekter

Kalde vintre er avgjørende for å opprettholde vintersporten, som er nøkkelen til den økonomiske velstanden i mange byer og landsbyer, særlig i Sentral-Europa, der alpinanleggene utgjør en stor del av økonomien. Spanias alpinanlegg er ikke fremmed for dette problemet, og landet har mistet 15 % av snømengden de siste årene.

Når det gjelder naturressurser, er det viktig at snødekket på toppene i landene fylles opp igjen for å sikre tilførselen av ferskvann under telen og for å motvirke trusselen om tørke, som også forventes å bli mer alvorlig i nær fremtid som følge av klimaendringene.

Selv plantenes livssyklus endres av varmere vintre. På den ene siden kan avlingene blomstre tidligere enn forventet, som Emma Gaitán, ph.d. i miljø og leder for meteorologi og klimatologi ved Stiftelsen for klimaforskning, påpekte. «Hvis det kommer frost i utide, for eksempel om våren, når frukten allerede har kommet ut, kan det ende med at den dør eller fryser fra innsiden, noe som kan skade landbrukssektoren og matsikkerheten», sa hun.

Allergier blir også fremskyndet til høstmånedene. Daniela Silva, spesialist i indremedisin og medisinsk ansvarlig for e-helse hos Cigna Healthcare Spain, sier at det faktum at vinteren skyves til side fører til «større eksponering for allergener», noe som, sammen med høye temperaturer, genererer «en større intensitet og varighet av allergiske symptomer». «Værforandringer kan bidra til spredning av pollenproduserende planter og andre allergener, i tillegg til å øke konsentrasjonen av pollen i luften», legger hun til.

Landbruket, med vinsektoren som den mest berørte, og insektenes livssyklus er andre aspekter som påvirkes mest av varme vintre. Flue-, flått- og møllplagene som har slått seg ned i ulike deler av Spania gjennom den varme årstiden i 2024, er et eksempel på dette. Møllarver døde ikke naturlig i løpet av vinteren fordi det ikke var kaldt nok, påpekte José Luis Viejo Montesinos, en ekspert fra det spanske entomologiske selskapet. Dette førte til en uvanlig overflod av voksne eksemplarer i løpet av våren, la han til.

Den spanske regjeringen har besluttet å ekskludere kjernekraft fra den nye kapasitets-støtteordningen. Strengere krav gjør det umulig for kjernekraftverk å bli inkludert i den nye ordningen.

Departementet for økologisk omstilling har lagt frem en ny forordning for et kapasitetsmarked der strømprodusenter skal kompenseres for å sikre forsyningen i kritiske perioder. Kjernekraft er indirekte ekskludert fra denne støtten, til tross for at den regnes som en av de mest stabile energikildene, skriver El País

Reguleringen krever at de deltakende kraftverkene oppfyller et spesifikt fleksibilitetskrav, noe kjernekraftverkene ikke kan gjøre på grunn av sin tekniske beskaffenhet. Ifølge myndighetene er dette kravet ment å fremme integreringen av fornybar energi i systemet. Kjernekraftindustrien har uttrykt misnøye med vedtaket, som de mener er diskriminerende, særlig fordi forordningen unntar fornybare energikilder fra de samme kravene.

Beslutningen sammenfaller med en tidligere avtale om å fase ut kjernekraftverkene i Spania innen 2035. De nåværende anleggene, som eies av blant andre Iberdrola og Endesa, står overfor økonomiske utfordringer som gjør det vanskelig å investere i levetidsforlengelser. I mellomtiden har gasskraftverk blitt inkludert i kapasitetsmarkedet, til tross for deres karbonfotavtrykk, noe som har forsterket kritikken fra atomkraftsektoren.

Endesa og Iberdrola forventes å komme med innsigelser i løpet av den pågående høringsperioden, som varer ut januar. Det er også sannsynlig at saken vil bli tatt til retten.

Tidligere finansminister og IMF-president Rodrigo Rato er dømt til fire år og ni måneders fengsel for skattekriminalitet, hvitvasking av penger og korrupsjon. Han er også dømt til å betale en bot på flere millioner euro og tilbakebetaling til staten.

Provinsdomstolen i Madrid fant Rato, som også var styreleder i Bankia da banken gikk konkurs, skyldig i tre skatteforbrytelser, hvitvasking av penger og korrupsjon. Dette fordi han skal ha tilegnet seg minst to millioner i ulovlige provisjoner for reklamekontrakter med Bankia, midler som han skjulte på kontoer i skatteparadiser. I tillegg til fengselsstraffen ble Rato dømt til å betale en bot på over 2 millioner euro og til å tilbakebetale skattemyndighetene 568 413 euro. Rato kunngjorde umiddelbart at han ville anke dommen til Høyesterett.

Påtalemyndigheten hadde opprinnelig lagt ned påstand om 63 års fengsel for 11 tilfeller av skattelovbrudd, hvitvasking av penger og korrupsjon. Rettens dom ble imidlertid betydelig redusert på grunn av den lange saksbehandlingstiden – over ni år fra etterforskningen startet i 2015.

Etterforskningen avdekket at Rato hadde skjult store verdier i utlandet gjennom et nettverk av selskaper siden 1999. Retten fant at han hadde unngått skatt på inntekter fra konsulentvirksomhet og investeringer gjennom disse strukturene.

Saken ble kjent i april 2015, da Rato ble ransaket av skattemyndighetene etter en rapport om mistanke om hvitvasking av penger.

Rodrigo Rato har tidligere sonet fengselsstraff for bruk av svarte representasjonskort i Bankia. Han ble imidlertid frikjent i rettssaken om bankens konkurs, der et stort antall småsparere mistet alle sine verdier.

Fjorten besetningsmedlemmer på det russiske handelsskipet ‘Ursa Major’ sank i internasjonalt farvann, mellom Águilas og Oran (Algerie). En eksplosjon i motorrommet er foreløpig oppgitt som årsak til havariet.

Skipet «Ursa Major» skal ha gjort oppdrag for det russiske militæret og være et av de skipene NATO følger ekstra godt med på.

Båten ble evakuert ved 12.30-tiden mandag, noe som skapte fare for andre skip i området, frem til ankomsten av et russisk militærskip, som overtok ledelsen av redningen.

Om bord på «Ursa Major» befant det seg 16 besetningsmedlemmer, og 14 av dem ankom Cartagena ved midnatt. De første rapportene tydet på at to sjømenn fortsatt var savnet. Flere fartøyer som fisket i samme område deltok i arbeidet, og deretter kom spesialistene fra Salvamento Marítimo til sammen med fartøyet «Clara Campoamor» og marinens patruljebåt «Serviola».

Kapteinen på skipet opplyste at det var lastet med containere som var tomme på ulykkestidspunktet. «Ursa Major» var i transitt mellom St. Petersburg og Vladivostok. Det hadde avgang 11. desember og skulle etter planen ankomme 22. januar.

Det var en emosjonell, men seriøs spansk monark som appellerte til konsensus og dialog for å løse problemer og holde landet i vekst. Offentlige myndigheters ansvar er å arbeide for det felles beste. Kongen viste tydelig at han er på folkets side.

Politisk uenighet kan ikke bli en konstant bakgrunnsstøy som hindrer innbyggerne i å bli hørt», sa kongen, med klar adresse til landets politikere.

Den forhåndsinnspilte, tradisjonelle juletalen, som varte i 15 minutter og 9 sekunder, ble holdt for andre gang på Det kongelige slott i Madrid siden Felipe tiltrådte. Det var kong Felipe VIs 11. juletale siden sommeren 2014, da han etterfulgte Juan Carlos I, som abdiserte etter nesten 40 år på tronen.

Mye av kongens juletale handlet om naturkatastrofen i Valencia-regionen i oktober, da hundrevis av mennesker mistet livet i oversvømmelser.

«Vi må aldri glemme flommen, og vi viser solidaritet i tanke og handling med dem som ble rammet, men også med alle de frivillige som sammen med nødetatene og andre myndigheter bidrar i det store gjenoppbyggingsarbeidet».

Kongen var kledd i mørkeblå dress og rutete slips i lyse- og mørkeblått. Bak Felipe var Spanias og EUs flagg. Et bilde på bordet viste nødetatenes innsats i forbindelse med flommen i Valencia-regionen.

Den spanske monarken appellerte til politikerne om å gå inn for dialog og konsensus og unngå konstant konfrontasjon mellom regjering og opposisjon.

«Tonen mellom myndighetene bør være sentrert rundt det å hjelpe og ikke presse frem sin egen mening», sa kongen, og appellerte til gjenoppbyggingen av de flomrammede områdene i Valencia-provinsen og andre steder.

Det er alle institusjoners og offentlige myndigheters ansvar å arbeide for og bevare konsensus og å arbeide for det felles beste. Dette er det grunnleggende prinsippet i vår grunnlov, som anerkjenner vårt demokrati og stadfester våre rettigheter og friheter. Kongen henviste til vår store referanse, Grunnloven av 1978, som er til vårt felles beste.

Retten til bolig, men også migrasjon, var andre temaer som Kongen tok opp. Respekten for grunnloven gjelder for alle og er grunnlaget for stabilitet i landet.

Spania er et stort land med en rik historie. Spanias økonomi er i vekst, og det skapes nye arbeidsplasser. Det er gode muligheter for at vi kan fortsette å vokse sammen.

Vi vil respektere våre eldre, skoler og andre utdanningssentre vil arbeide for å gi våre unge de mulighetene de trenger.

Jeg, dronning Letizia, kronprinsesse Leonor og infanta Sofía, ønsker alle en Feliz Navidad!