«Bo hos foreldrene» er fortsatt normalen for spanske 20–29-åringer. Ikke alltid fordi de vil – men fordi lønn, leiepriser og kontraktstyper dytter dem hjem igjen. Eksperter kaller det en av de fire største risikoene for landets videre utvikling: den forsinker familiedanning, forbruk og karriere – og drenerer byer for unge voksne.

Spanias lave lønner henger også sammen med landets relativt lave produktivitet. Fenomenet forsterkes også av at det er sosialt akseptert å bo hos sine foreldre som voksen i Spania.

Hva låser døren

• Leiemarkedet: få boliger, rask prisvekst i sentrale områder.
• Jobb: midlertidighet og startlønninger som ikke matcher husleie.
• Kreditt: vanskelig å stille egenkapital uten familiehjelp.

Mulige grep

• Mellomlangsiktige leiekontrakter med moderat indeksregulering.
• Startbolig-modeller: offentlig–privat samarbeid om rimelige enheter nær kollektivknutepunkt.
• Skatteinsentiv for å leie ut tomme boliger på langtidskontrakt.

Bakgrunn

Fenomenet skjuler arbeids- og boligstrukturer som bremser økonomien. Når 20-årene «parkes», utsettes også skatteinngang, forbruk og familieliv – en kostnad som merkes lokalt, ikke bare i statistikken.