Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Tømmerstokken Tió de Nadal er et humoristisk innslag i den katalanske julefeiringen. Sammen med den bæsjende hyrden på huk bak julekrybben Caganer får den folk til å undre seg og trekke på smilebåndet. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og kan forstås som en hyllest til naturen og et ønske om fruktbarhet, velstand og lykke i året som kommer.
Julefeiringen med Tió de Nadal «julekubben på norsk» er en hedensk tradisjon, angivelig med røtter helt tilbake til førkristen tid i Spania. Det noe særegne ritualet skal opprinnelig ha vært en hyllest til treet, det vil si veden som skulle brennes og gi varme og lys i vintermånedene. Dette har så utviklet seg til en juletradisjon for barna og feires i dag både privat i katalanske hjem og på skoler og i barnehager.
Det hele starter et stykke inn i desember. Da trekkes en passe stor tømmerstokk eller vedkubbe (tió på katalansk) inn i julevarmen. Stokken får deretter et smileansikt påtegnet (noen ganger også en pipe) og det katalanske hodeplagget Barretina.
Et oppdragende element i feiringen for barna, er å vise omsorg for andre. El Tió får derfor et teppe over seg, så han ikke skal fryse og gis mat i dagene frem til jul. Til gjengjeld får barna noe tilbake. Belønningen for å ha passet godt på El Tió er nemlig at de får godterier og små gaver tilbake.
I dette ligger den pussige delen av feiringen, som har gjort at tradisjonen kan assosieres med den lille katalanske hyrden på marken. Når 1. juledag kommer er tømmerstokken klar til å «bæsje» gavene ut. Dette skjer ved at barna synger Cagatió-sangen (Bæsjetió-sangen) og slår på stokken med en kjepp.
Caga tió ametlles i torró no caguis arangades que són massa salades caga torrons que són més bons Caga tió ametlles i torró si no vols cagar et donaré un cop de bastó Caga tió!
Sangen som er enkel og har enkle rim er kommet til gjennom barnas feiring av tradisjonen opp gjennom årene. Teksten varierer fra region til region, men handler i korte trekk om hva man vil at tømmerstokken skal «legge igjen» av gaver. Barna vil ha søtsaker som «torrón» og ikke «sild». Silden er for salt. Og dersom Tió ikke bæsjer, «slår vi deg med kjeppen», «bæsj tió!».
Tradisjon tro finner avslutningen sted den 25. desember. I skolesammenheng synges Cagatió tidligere og sammenfaller med semesteravslutning.
Den lille «bæsjeren» Caganer
Tømmerstokken Tió oppfattes gjerne som rar og litt banal for utenforstående og kan få så vel voksne som barn til å trekke smilebåndet. Det samme kan sies om gjeteren Caganer (bokstavelig talt «Bæsjeren» på norsk) som tradisjonelt inngår i dekorasjonen når katalanerne setter opp sin julekrybbe.
Vanligvis blir figuren plassert i et hjørne bort fra krybben, på et sted som er mindre fremtredende. Foruten den avslørende posituren kan Caganer (i likhet med Tió) gjenkjennes på sitt hodeplagg, en katalansk barretina.
Hvorfor Caganer er blitt en populær tradisjon, eller når den oppstod, er imidlertid mer usikkert. Enkelte vil ha det til at de første figurene av denne typen dukket opp i julekrybber i det pyreneiske Catalonia og Aragon for flere hundre år siden (angivelig finnes tradisjonen med Caganer også i Portugal og enkelte steder i Italia, samt andre steder i Spania).
Det skal imidlertid ha vært på 1800-tallet at tradisjonen med den bæsjende hyrden fikk utbredelse i katalanske hjem. Mer enn tøysing og erting av kirken, skal dette i dag være ment som et humoristisk innslag uten videre betydning. Tradisjonelt er symbolikken forklart med at avføring er gjødsel for jorden og at Caganer derfor er en velsignet befrukter. En gjeter på huk bak stallen kan således forstås som et symbol på velstand og lykke i året som kommer.
l likhet med Tió har barna stor glede av Bæsjeren. Gjerne er det foreldrene, eller besteforeldrene som spilles et puss, når figuren istedenfor sin tiltenkte plass bak stallen eller i buskene er flyttet frem til begivenhetens sentrum.
Caganer selges i dag på vanlige katalanske julemarkeder i desember. Den finnes også i spesialforretninger og suvenirbutikker rundt omkring i byene, spesielt oppunder jul. I nyere tid er det også blitt populært med «kjendis-caganer», der den bæsjende gjeterfiguren er byttet ut med kjente politikere eller idrettsutøvere som Lionel Messi, Rafael Nadal, Barack Obama, Angela Merkel eller Dronning Elisabeth II.
Forebygging er nøkkelen til å unngå problemer som følge av lave temperaturer eller endrede matvaner i forbindelse med julefeiringen.
Artikkelen er skrevet av fagfolk fra Quirónsalud i Torrevieja.
Når vinteren og julefeiringen kommer, opplever legevaktene en merkbar økning i etterspørselen etter medisinsk hjelp. Lave temperaturer, kombinert med feiring og endringer i daglige vaner, skaper et miljø som bidrar til at flere helseproblemer oppstår.
Alt fra luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og fordøyelsessykdommer til ulykker i hjemmet – denne sesongen setter helsen vår på prøve. Spesialistene ved akuttmottaket i Quirónsalud Torrevieja understreker viktigheten av å «forberede seg godt for å minimere risikoen og garantere effektiv behandling i en så krevende periode».
Økning i luftveissykdommer
Vinterkulden bidrar til spredning av luftveisinfeksjoner. Forkjølelse, influensa og bronkitt er blant de vanligste sykdommene vi ser på akuttmottakene. Disse sykdommene har en tendens til å være mer alvorlige hos eldre, små barn og personer med kroniske sykdommer. I tillegg øker også forverringer av sykdommer som astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i denne sesongen, delvis på grunn av plutselige temperaturendringer og eksponering for kald luft.
Konsekvensene av disse sykdommene kan reduseres gjennom forebyggende strategier. Ifølge ekspertene er influensa-, covid-19- og pneumokokkvaksiner viktige verktøy for å beskytte de mest utsatte gruppene. De understreker også behovet for å opprettholde god håndhygiene og å pakke seg varmt inn og dekke til munn og nese når man går utendørs.
I tillegg kan julemiljøet skape ekstra problemer for personer med luftveisallergi. Julepynt som lagres i månedsvis, samler støv og støvmidd som kan utløse allergianfall. Det er også vanlig at kunstig snøspray eller juleduft kan forårsake irritasjon i luftveiene. Det anbefales derfor å rengjøre pyntegjenstander grundig før bruk og sørge for god ventilasjon i lukkede rom.
Påvirkning av hjerte- og karsystemet på grunn av kulde
Hjerte- og karsystemet er også et av de viktigste områdene som påvirkes om vinteren. Lave temperaturer kan føre til vasokonstriksjon, noe som øker blodtrykket og belastningen på hjertet. Dette resulterer i økt risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser, som hypertensive kriser, angina pectoris eller hjerteinfarkt.
Endringer i matvaner og følelsesmessig stress i forbindelse med høytidens familiesammenkomster kan også bidra til at komplikasjoner oppstår. Ifølge spesialistene ved Quirónsalud Torrevieja utgjør «overdrevent inntak av fett- og saltrik mat, sammen med alkoholinntak, en betydelig risiko, spesielt for personer med allerede eksisterende sykdommer».
Det finnes en type arytmi som favoriseres av alkoholinntak, og som rammer både personer med og uten tidligere hjertesykdom. Selv om det kan virke som et mindre problem, kan det føre til alvorlige komplikasjoner hvis det ikke håndteres på riktig måte.
For å unngå disse problemene anbefaler legen en balanse mellom nytelse og måtehold. Et balansert kosthold, god væskebalanse og å unngå overdrevent alkoholforbruk er viktige tiltak for å ta vare på hjerte- og karsystemet i vinterhalvåret.
Ulykker i husholdningen
Bruken av varmeovner, komfyrer og peiser øker betydelig om vinteren, noe som øker risikoen for ulykker i hjemmet. Brannskader, branntilløp og karbonmonoksidforgiftning er hyppige problemer på akuttmottakene. «Mange tilfeller kunne vært unngått ved hjelp av grunnleggende sikkerhetstiltak, som å sjekke tilstanden til varmeapparater, flytte varmestrålingskilder bort fra brennbart materiale (som tekstiler), installere røyk- og karbonmonoksiddetektorer og sørge for god ventilasjon», sier ekspertene.
I tillegg øker glatte overflater på grunn av regn eller frost risikoen for fall, spesielt blant eldre. Slike fall kan føre til brudd, hodeskader og andre alvorlige skader som krever øyeblikkelig hjelp. Det er viktig å bruke riktig fottøy og unngå å gå ut i dårlig vær med mindre det er strengt nødvendig.
Overdreven spising
Julefeiringen er preget av store og langvarige måltider som ofte fører til problemer med fordøyelsen. Fordøyelsesbesvær, symptomer relatert til gastroøsofageal refluks, matforgiftning og episoder med akutt pankreatitt er vanlige problemer på denne tiden av året, så det er viktig å planlegge menyene på en balansert måte, moderere porsjonene og unngå mat som inneholder mye fett eller krydder.
Tilfeller av matforgiftning, forårsaket av mat som ikke er gjennomstekt eller ikke er riktig konservert, har også en tendens til å øke. For å unngå komplikasjoner er det viktig å sørge for at maten oppbevares under optimale forhold og at holdbarhetsdatoen overholdes.
Trafikkulykker
Alkoholinntak i forbindelse med julefeiringen er en av de viktigste faktorene som er involvert i trafikkulykker denne sesongen. Disse hendelsene rammer ikke bare de direkte involverte, men også deres familier og nødetatene, som må håndtere konsekvensene.
Quirónsalud Torrevieja sykehus har en trafikkenhet som er spesialdesignet for å ta seg av personer som er involvert i trafikkulykker. Denne tverrfaglige avdelingen består av traumatologer, fysioterapeuter, nevrologer og rehabiliteringsspesialister, som jobber sammen for å sikre en omfattende rekonvalesens. I tillegg kreves det ingen medisinsk forsikring for å få tilgang til denne tjenesten, noe som gjør den tilgjengelig for alle pasienter som trenger det.
Forebyggingens rolle
Selv om akuttmottaket er forberedt på å håndtere alle eventualiteter, understreker Quirónsalud-spesialistene viktigheten av forebygging som den første forsvarslinjen. Bevissthetskampanjer om vaksinering, matvaner og sikkerhet i hjemmet er verdifulle verktøy for å redusere antallet nødsituasjoner i vinter- og juletiden.
I tillegg er det viktig å oppmuntre til en ansvarlig og omsorgsfull holdning blant befolkningen. Det handler om alt fra å unngå unødvendige utskeielser til å iverksette forebyggende tiltak i møte med åpenbare risikoer. «Å ta vare på oss selv betyr også å ta vare på dem rundt oss, spesielt i denne spesielle tiden av året», konkluderer ekspertene.
Mer informasjon på akuttmottaket ved sykehuset Quirónsalud Torrevieja.
På Plaza de Centuria Romana (Los Armaos), ved siden av den gamle broen i Orihuela finner man til og med 24. det lokale julemarkedet. Her tilbys både juleprodukter og en rekke lokal-produserte varer.
Et tjuetalls boder har kommet for å skape liv i dette ubrukte hjørnet av gamlebyen. Blant bodene finner du honning, kunsthåndverk, smykker og lokalprodusert øl. Et lokalt motefirma er også til stede.
«Dette er en ny aktivitet som vil vare frem til 24. desember, og som bidrar til å skape julestemning i Orihuelas handlegater», sier Rocio Ortuño, rådmann for festligheter. I tillegg til selve markedet har rådhuset lagt opp til aktiviteter for familier. «I løpet av de neste dagene vil det bli arrangert workshops med fokus på blant annet historiefortelling, dans, julesanger, magi, snøkuler, hagearbeid, julekort og ulike håndverk», sier handelsordfører Vicente Pina.
En fem år gammel gutt har omkommet etter å ha falt fra sjette etasje i en eiendom i Marbella. Politiet etterforsker nå omstendighetene rundt ulykken.
Dødsfallet skjedde 20. desember kl. 17.15 i et bolighus i Calle José Manuel Vallés i Las Albarizas-området. Ifølge storavisen El Mundo var barnet autistisk. 5-åringen falt ned på fortauet i nærheten av parkeringsplassen til et supermarked, der det var mange mennesker til stede på det aktuelle tidspunktet.
Nødetatene og politiet kom raskt til stedet. Til tross for hjerte- og lungeredning fra ambulansepersonellet sto ikke barnets liv til å redde. Politiet avventer nå resultatene av obduksjonen. Ingen hypoteser er ennå utelukket, og etterforskningen fortsetter.
Hendelsen har sjokkert publikum i området, særlig fordi mange var ute på julehandel da ulykken skjedde.
I Madrid vokste det frem en kulturbevegelse preget av oppdemmet festlyst, frihetstrang og nye kulturelle impulser som nådde landet – La Movida Madrileña, eller bare La Movida.
Årene etter Francos død i 1975 markerte Spanias overgang til demokrati – la Transición. Under landets år som fascistisk diktatur hadde kulturelle uttrykk som ikke ble ansett som tradisjonelt spanske, blitt undertrykt, og det tok litt tid før de som ønsket å uttrykke seg på nye måter, våget seg frem.
Men etter hvert som Spania fant sin nye politiske identitet, eksploderte en motkulturell bevegelse i hovedstaden Madrid. Man antar at den startet med Concierto Homenaje a Canito – Canitos minnekonsert – som fant sted 9. februar 1980. I et musikkmiljø som var inspirert av punkbevegelsen i Storbritannia, ble det dannet flere punkband og synthband, som snart skulle bli grunnlaget for La Movida.
Men La Movida skulle komme til å sette farge på mange andre kunstformer enn bare musikk. Film, mote, fotografi, maleri, gatekunst og litteratur skulle alle bli sterkt påvirket av denne frihetssøkende bevegelsen.
Musikken
Som nevnt vokste La Movida seg sterk under lyden av punkrock og synthpop. Nå var det mulig å lytte åpent til musikk som satte spørsmålstegn ved makten, og å arrangere konserter med artister som brøt mønstre og nektet å innordne seg. I Madrid ble band som Tos (punk) og Aviador Dro (synth) dannet.
Film
Spanias mest berømte filmskaper, Pedro Almodóvar, fikk sitt store gjennombrudd i denne perioden. Filmer som Pepi, Luci, Bom y otras chicas del montón (1982) og Laberinto de pasiones (1980) viste den nye friheten som spanjolene opplevde, med en stor dose humor.
Pedro Almodovar er et av ikonene som kom ut av denne kulturelle bevegelsen.
Filmene hans hadde stor innflytelse på bevegelsen som helhet. Med titler som utforsket homoseksualitet og kritiserte kirken. Almodóvar og andre samtidige filmskapere ville få seerne til å stille spørsmål ved omgivelsene og normene de levde under.
Selv om det var flere fremtredende personer med mange ulike uttrykksformer, hadde La Movida aldri noen leder, verken formelt eller uformelt. I stedet var det en bevegelse som utviklet seg under helt motsatte forhold av det som preget Spania under Francos diktatur, nemlig en sterk mann som satt alene på toppen og i utgangspunktet tok alle avgjørelser selv. Men selv om det skulle være tilfelle, vil mange si at Almodóvar er det navnet man først kommer til å tenke på når man snakker om Madrid og kulturen på 1980-tallet.
Maleri og fotografi
Mange fotografer gjorde seg bemerket ved å ta bilder av bandene fra den pulserende musikkscenen som eksisterte i Madrid. Andre valgte å vende kameraet mot gatene og de visuelle endringene byen gjennomgikk på den tiden, med nye moter og stiler som ble stadig mer populære.
Gatekunst
Graffiti har lenge vært en viktig del av motkulturen mange steder, og dette var også tilfellet i Madrid på 1980-tallet.
En av pionerene innen gatekunsten på denne tiden var Juan Carlos Argüello, som begynte å male på veggene i Campamento-kvarteret under signaturen Muelle. Verkene hans ble populære, og flere andre kopierte stilen og signaturen hans over hele byen.
Det var nytt for Madrid at graffitimalere satte navnet sitt på verkene sine, og politiet trodde lenge at signaturene var koder som ble brukt av narkotikalangere og andre kriminelle for å kommunisere.
LHBTQ+
Et av hovedfokusene til La Movida-kunstnerne var å gi plass til mennesker som ikke var heterofile, noe som hadde vært så godt som umulig under Franco-tiden. Nå ble personer fra LHBTQ+-miljøet sett på som vanlige mennesker, hvis historier kunne fortelles på samme vilkår som alle andres. Bydelen Chueca kom til å symbolisere dette mer moderne livssynet, og er fortsatt i dag et sted fullt av alternative barer og butikker.
Politikk
I de første årene var det fortsatt sterke elementer av Francos styre blant Spanias makthavere. De så ikke med blide øyne på La Movida Madrileña, men Madrids lokale venstreregjering var relativt åpen for de nye uttrykksformene og ga til og med støtte til enkelte arrangementer.
Selv om mange av de sentrale personene i bevegelsen ikke åpent tok parti, men heller snakket om mangel på ideologisk posisjonering, var det mange av dem som erklærte seg som antifascister og ga uttrykk for anarkistiske synspunkter.
Sex og narkotika
Med de nye frihetene fulgte også noen negative sider. Bruk av ulike typer rusmidler ble raskt svært utbredt, og ungdom på denne tiden hadde et mye friere syn på sex og seksualitet enn tidligere generasjoner hadde hatt. Mange unge slet med avhengighet og misbruk, og flere ble rammet av aids.
La Removida
Det har gått flere tiår siden La Movida forandret Madrid og senere Spania når det gjelder kulturelle manifestasjoner. Men den har fortsatt innvirkning i dag og inspirerer nye skapere.
I 2007 skrev avisen El Pais en artikkel om at La Movida skulle komme tilbake, men nå under navnet La Removida . Hovedformålet var og er å bevare minnet om denne epoken og fortsette å feire den kulturelle utviklingen som ble mulig i Spania på 1980-tallet, og som hadde en så avgjørende innvirkning på landets nåværende tilstand.
Under La Movida fikk Madrid noen av sine mest berømte slagord. Noen av dem – som Madrid me mata (Madrid dreper meg) eller Madrid nunca duerme (Madrid sover aldri) – kan man fortsatt se i reklamesammenheng eller i emneknagger på sosiale medier.
Til tross for store naturskader i Spania denne høsten har den spanske økonomien vokst mer enn forventet. De sterke tallene ser ut til å fortsette neste år, selv om de forventes å falle noe deretter.
Den spanske økonomien vil vokse med 3,1 prosent i år, ifølge den siste prognosen fra Banco de España, den spanske sentralbanken. Det er 0,3 prosentpoeng mer enn de siste tallene som ble offentliggjort av institusjonen for bare tre måneder siden, og 0,4 prosentpoeng høyere enn regjeringens estimater. Veksten er fire ganger høyere enn gjennomsnittet blant ØMU-landene, og skyldes den høye omsetningen i privat og offentlig sektor, som begge har vært større enn forventet.
Dette er oppnådd til tross for de forferdelige stormene som rammet landet og førte til enorme menneskelige katastrofer. Uværet medførte en uplanlagt utbetaling av offentlige bistandspenger, noe som økte det offentlige underskuddet. Men dette har en relativt liten innvirkning på det makroøkonomiske nivået, sier Banco de España.
Politisk usikkerhet
Dette skjer også til tross for at investeringene i næringslivet er relativt lave. Ifølge Banco de Españas statistikksjef, Ángel Gavilán, er det ikke klart hvorfor investeringene ikke har økt mer de siste årene, til tross for tilgangen på europeiske midler. Men en hypotese er at usikkerheten rundt regjeringens økonomiske politikk gjør spanske selskaper mer forsiktige enn i andre sammenlignbare land. I tillegg har rentenivået økt de siste to årene, men det er nå i ferd med å avta noe.
Økonomene i Banco de España er overrasket over den kraftige inflasjonsdempingen i andre halvår. Det vil bety at året ender med en gjennomsnittlig inflasjon på 2,9 %, et halvt prosentpoeng lavere enn for ett år siden. Inflasjonen forventes å forbli lav både i 2025 (2,1 prosent) og 2026 (1,7). I 2027 tror de imidlertid at den vil begynne å stige igjen når EUs nye kvotehandelssystem innføres, men de påpeker også at det fortsatt er en «ekstraordinær stor grad av usikkerhet» om hva dette vil bety.
Riksbankens prognose for årets underskudd er på 3,4 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng høyere enn regjeringens. Dette skyldes i hovedsak tiltakene som er iverksatt som følge av høststormene.
Prognosene til Banco de España og regjeringen spriker faktisk betydelig også neste år. Mens Sánchez lover EU et underskudd på 2,5 % av BNP, tror sentralbanken at det vil ligge på 2,9 %. I 2026 er forskjellen enda større, der regjeringen forventer 2,1 % og Banco de España 2,7 %.
Når det gjelder årets tall, tror Gavilán at EU ikke vil inkludere store deler av dem, ettersom de er «kortvarige» på grunn av katastrofen, men dette «kan ikke garanteres».
Neste års vekst
Når det gjelder veksten neste år, har Riksbanken oppjustert sin prognose med 0,3 prosentpoeng til 2,5 %. Dette er 0,1 prosentpoeng mer enn regjeringen forventer.
Det antas imidlertid at det bare er et spørsmål om tid før den høye veksten stopper opp, spesielt ettersom taket snart er nådd når det gjelder å øke tilførselen av utenlandske penger til den spanske økonomien. «Turismen overrasket ved å øke igjen i 2024 på grunn av oppdemmet etterspørsel etter pandemien og endrede reisemønstre, men veksten er i ferd med å avta», sier Gavilán. Dette betyr at turismen fortsatt vil være en nøkkelfaktor for Spanias BNP, og den «vil ikke avta», men den vil ikke bidra like mye til veksten fremover.
Provinsdomstolen i Barcelona har besluttet å avslutte etterforskningen mot den tidligere katalanske regionspresidenten Carles Puigdemont og 12 andre personer som er anklaget for landsforræderi i det såkalte «russiske sporet» knyttet til Catalonias uavhengighetskrav i 2017.
Domstolen kritiserer etterforskningsdommer Joaquín Aguirre for å ha ignorert tidligere beslutninger om å henlegge saken, og beskriver hans handlinger som «misbruk av rettsvesenet». Dommeren oppfordres nå til å avslutte prosessen «uten å komme med utflukter», og han advares mot potensielt juridisk ansvar dersom han ikke retter seg etter avgjørelsen.
Utfallet kommer etter at Aguirre i juni 2024 satte i gang en ny etterforskning med samme fokus, til tross for at domstolen allerede i mai slo fast at det ikke forelå tilstrekkelige bevis. I sin nye avgjørelse anklaget dommeren Puigdemont og flere andre katalanske separatistledere for landsforræderi. Dette er et lovbrudd som kan unntas fra den nye amnestiloven knyttet til uavhengighetsprosessen. Provinsdomstolen mente at dette var et forsøk på å omgå amnestiloven.
Saken har sitt utspring i lydopptak der en av Puigdemonts nærmeste medarbeidere, Víctor Terradellas, diskuterte påstått støtte fra Kreml til Catalonias uavhengighet. De nevnte blant annet løfter om økonomisk og militær bistand, inkludert en påstått styrke på 10 000 russiske soldater for å sikre en ensidig løsrivelse fra Spania.
Blant de impliserte i etterforskningen er Puigdemonts advokat Gonzalo Boye, rådgiveren Josep Lluís Alay og den tidligere katalanske politikeren Elsa Artadi.
Bilen til byråd for «trafikk og mobilitet» for Partido Popular i Castellón, Cristian Ramírez, «har blitt bøtlagt ved totalt 170 anledninger for å ha parkert feil», bekrefter en rapport fra det policia national.
Dataene fra politiets etterforskning, som ble varslet av provinsadvokatens kontor til den kommunale sosialistgruppen, «er i seg selv skandaløse nok til å kreve øyeblikkelig avgang av Ramirez, en offentlig tjenestemann i PP som har lurt folket i Castellón, som har løyet i plenum ved å benekte de sosialistiske anklagene og har generert en klar økonomisk kostnad for statskassen ved ikke å betale de akkumulerte bøtene», ifølge sosialistene.
Den sosialistiske talspersonen, Patricia Puerta, sammen med rådmann Jorge Ribes, som avslørte disse faktaene i plenumsmøtet i januar i år, og de andre medlemmene av PSPV-PSOEs kommunegruppe, har påpekt at «Ramírez ikke kan fortsette som rådmann ett minutt til». «Vi frykter at han ikke vil skamme seg over å trekke seg, og derfor oppfordrer vi hans beskytter, Begoña Carrasco, til å avskjedige ham, for ellers vil det være en fornærmelse mot de innbyggerne som betaler eller som får beslaglagt bankkontoer hvis de ikke betaler gjelden sin», sa han.
Puerta minnet om at provinsens påtalemyndighet i juni 2024, etter en klage fra Sosialistpartiet, åpnet sak for å etterforske saken om bøter for parkering «uregelmessig» i den blå sonen av rådmannen for mobilitet fra Folkepartiet, Cristian Ramírez, og fremla data om akkumulerte overtredelser fra januar 2023 til januar 2024.
Denne torsdagen, minutter før plenumsmøtet i desember, har representanter for den sosialistiske kommunegruppen frigitt et nylig varsel fra provinsens påtalemyndighet, «som gir så sterke data at vi ærlig talt mener at det burde være mer enn nok grunn til at Ramirez ikke engang sitter i plenum i dag», sa Puerta.
Jul i Spania, et katolsk lander ikke helt den samme som hjemme i snødekte og vintermørke Norge. Julaften er ikke fullt det samme høydepunktet som i Norge og spanjolenes feiring varer helt ut i januar hvor den avsluttes med “Hellig tre kongers dag” og gjerne en ny runde med gaver til barna. Det vil si de som ikke får en pose kull…
Juleforberedelser i Spania – lys og lotteri
8. desember – Día de las velitas, «Advent»
Morgenen 8. desember er tradisjonen at man tenner et lys. For katolikkene er meningen med dette å markere «la Inmaculada Concepción«, doktrinen om at Jomfru Maria var fri for synd fra tidspunktet for hennes egen fødsel.
Det blir ikke jul i Spania uten Panettone. Panettone er den gigantiske muffinsen som er å finne i spanske butikker før jul. Panettone er egentlig en italiensk julekake, men har blitt adoptert og elsket av spanjoler i flere år. Nå har den blitt fast innslag på bordet i spanske hjem i førjulstiden.
Tømmerstokker som bæsjer
Tømmerstokken Tió de Nadal er et humoristisk innslag i den katalanske julefeiringen.
JUL I SPANIA: Den katalanske juletradisjonen med tømmerstokken Tió og hyrden som sitter på do kan ved første øyekast virke både rare og banale. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og har sine «naturlige» forklaringer.
Sammen med den bæsjende hyrden på huk bak julekrybben Caganer får den folk til å undre seg og trekke på smilebåndet. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og kan forstås som en hyllest til naturen og et ønske om fruktbarhet, velstand og lykke i året som kommer.
22. desember – Offisielt begynner jula med «Tjukken»
Den 22. desember er det klart for trekning i Spanias store julelotteri. El Gordo, som på godt norsk kan oversettes med ”tjukkingen”, er det største lotteriet på den iberiske halvøy, og sannsynligvis også på verdensbasis. Førstepremien, El Gordo, har en verdi på flere millioner euro.
I dagene etter trekningen er aviser og spansk TV full av intervjuer med vinnerne. Ofte venne-gjenger som sammen har kjøpt et lodd i stam-baren på hjørnet.
Julelotteriets opphav går så langt tilbake som til 1812, og måten det hele foregår på, er svært tradisjonell. Loddsalget starter allerede i begynnelsen av juli.
Julaften i Spania – Nochebuena
Julaften pleier å være en lang dag i Spania, spesielt i storbyene hvor de fleste jobber til sent. Middagen starter mellom åtte og ti på kvelden. Mange ankommer middagsbordet nokså utslitt etter en hektisk måned med juleforberedelser og mange julebord som pleier å vare til langt ut på natt.
Denne kvelden samles man som regel hos moren til mannen i huset, altså hos farmor. Båndet mellom spanske mødre og døtre pleier å være veldig sterkt, og det er vanlig at familien drar til ‘hennes’ mor de aller viktigeste dagene, som for eksempel første juledag.
Turron er en av mange «typisk spanske» søtsaker som har sin opprinnelse i Nord-Afrika eller Midt-Østen. En stor del av befolkningen var tidligere muslimer og jøder.
Hva som står på menyen varierer fra region til region og familie til familie, men skalldyr er som regel en viktig ingrediens. Ofte er det store reker til forrett og kjøtt eller kalkun til hovedrett. Til dessert er det ikke uvanlig med vannmelon. Deretter er det kaffe avec med tilhørende nøtter, polvorones og turrón.
JUL I SPANIA – Skalldyr, blant dem reker og kreps. Er ganske vanlig mat på julaften.
Barna løper rett bort til betlehemskrybben, El Belen. De sitter og prøver å finne ut hva som er annerledes og nytt i krybba denne julen. Tradisjonen er at man hver år kjøper nye figurer eller tilbehør til krybba.
Når middagen er over, går de fleste til sengs. Utenom ungdommen, som ser fram til en lang fest. Dette er en av årets beste kvelder på byen.
JULETRADISJONER I SPANIA: Rådhusplassen i Valencia er pyntet til jul.
25. desember – Første juledag er familiedagen i Spania
Første juledag er familiedagen over alle familiedager i Spania. Det kan bli trangt om plassen rundt bordet når storfamilien med alle tanter og søskenbarn skal på plass. Lunsjen starter rundt tre. Menyen varierer. Mange bruker sjømat, og de som har litt ekstra å rutte med serverer også fois-gras (andelever) og jamon iberico (spansk skinke). Måltidet varer i flere timer, ofte fram til middag.
Den store familielunsjen første juledag inneholder gjerne en kjøttrett, selv om det ikke er noen faste tradisjoner for hva man skal spise. I Valenciaregionen blir det vanligvis servert cocido – spansk gryterett. Det samme gjelder i mange andre regioner.
26. desember – Andre Juledag
Andre juledag løper de fleste rundt og bytter gaver, eller fortsetter jakten på den perfekte julegaven. Selv om det har blitt mer vanlig med gaver på julaften, får de fleste barna gaver den 6. januar når de Tre Hellige Kongene kommer på besøk.
28. desember El Día de los Santos Inocentes
Den fjerde juledag bærer navnet El Día de los Santos Inocentes – ”de uskyldige helgeners dag” – til minne om den bibelske hendelsen da kong Herodes befalte at alle småbarn under to år i hele Judea skulle drepes, for å sikre at ikke Jesusbarnet skulle vokse opp.
ALICANTE Byen Ibi, innerst i Alicante-provinsen er kjent i hele Spania for sitt gateslag 28. desember hvor ammunisjon er mel og egg.
For spanjolene er den 28. desember det samme som 1. april for nordmenn. Det er med andre ord dagen for å slå av en real spøk. Også spanske medier benytter dagen til å gjøre ting de ikke kan gjøre ellers. Ofte er hele sider i avisene dedikert til ”tullenyheter”.
I Ibi i Alicante-provinsen feires El Día de los Santos Inocentes på en helt spesiell måte. Et simulert slag ”enfarinats” mellom makthaverne og opposisjonen, hvor hvetemel benyttes som ammunisjon, blir iscenesatt på en satirisk og humoristisk måte.
Nyttårsaften i Spania – Nochevieja
Nyttårsaften blir selvsagt behørig feiret i det festglade Spania. Den første delen av kvelden er som regel satt av til nok et familiemåltid. Etter desserten er det klart for en av landets sterkeste juletradisjoner, Las Uvas de la Suerte – ”lykkedruene”.
LYKKEDRUER 12 druer må ned i løpet av årets siste 12 sekunder. Går ritualet feil spår det dårlig for året som kommer.
Poenget er at man skal spise en drue for hvert av de tolv klokkeslagene som introduserer det nye året. Tradisjonen er å følge nedtellingen direkte på TV fra Plaza Sol midt i Madrid.
Da det er gjort, reiser de gamle som oftest hjem, mens den yngre garde fortsetter festen utover natten og gjerne til langt utpå neste dag. Stort sett alle diskoteker og barer i Spania holder åpent på nyttårsaften.
6. Januar – De hellige tre kongers dag
Spanjolene feirer jul frem til den Hellige-Tre-Kongers-Dag (Dia de los Reyes) den 6. januar. Dette er dagen barna gleder seg til. Selve feiringen foregår dagen i forveien med pompøse parader og opptog hvor de hellige tre kongene deler ut sukkertøy.
Om kvelden setter barna ut småkaker og vann til kongene og deres kameler, for på natten kommer Melchor, Gaspar og Baltasar med julegavene.
Roscon de Reyes
Etter at pakkene er åpnet, spiser man den tradisjonelle Roscon de Reyes. Kaken kommer alltid med kongekrone. Inni er det bakt inn en kongefigur og en bønne. Den som får kongen, blir dagens konge, mens den som får bønnen, må betale for kaken.
Ingenting minner mer om juletider enn lukten av nyskrellet klementin. I løpet av drøye 40 år har klementinen rukket å bli selve symbolet på julefrukt i Norge. Hvert år spiser hver og en av oss nærmere fem kilo av denne velsmakende sitrusfrukten – hovedsakelig i advents- og juletiden.
«Oppfinneren» av julefrukten over alle julefrukter, Pierre Clèment, som var en prest fra Algerie, lykkes i 1902 å frembringe den perfekte krysning mellom mandarin og pomerans. Dette skjedde i Misserghin, ikke langt fra Oran vest i Algerie. Lite ante han vel den gang om at denne steinfrie kuriositeten skulle bli uunnværlig julegodt for nordmenn.
Spanias nå «typiske» sitrus-frukter er en del av arven fra den islamske perioden. Maurerne brakte de fleste typiske frukter hit fra Nord-Afrika og revolusjonerte det spanske jordbruket i det man bygget ut et stort nettverk akvedukter og vann-kanaler. Slik kunne de dyrke ris, appelsiner, fiken og mye mye mer. De fleste av disse produktene kom til Nord-Afrika via Midt-Østen og silkeveien.
Spiser mer enn svensker og dansker Klementinen er som poteten, den kan brukes til alt. Du kan presse den, bruke den til dessert, ha den i salater og kaker, lage saus av den, pynte med den eller ganske enkelt spise den som den er. Den første av de små sitrusfruktene vi stiftet bekjentskap med i Norge, var mandarinen. Den er nesten ikke å få tak i lenger. Vi nordmenn er nemlig ikke så begeistret for steinene i mandarinen. Klementinen derimot, er steinfri, og ble første gang importert til Norge i 1963 i et antall av 30 kasser, hver på 10 kilo. 43 år senere importerer vi over 26.000 tonn i året. Det er mer enn hva svensker og dansker spiser til sammen.
Det finnes mange ulike varianter av frukten, men de første variantene man fant i Spania heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i Marokko har navnet Fina, den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den er blitt erstattet av Clemenules som gir frukt med bedre størrelse. Spanske Hernandina og marokkanske Nour har gjort det mulig å forlenge sesongen til langt ut i februar.
Stenfri frukt Spania er Europas største produsent av sitrusfrukt og rundt halvparten av det som produseres går til eksport. I motsetning til produksjon av sitron og appelsin som har relativt lange sesonger kan klementinene kun høstes i en kortere periode tidlig på vinteren. 60 prosent av spanjolenes produksjon fortæres i perioden før og rundt jul. Siste årene har store deler av produksjonen også gått til å produsere juice av klementiner. På verdensnivå er det Brasil, USA (California) og Kina som produserer mest klementiner. Frukten er rik på C-vitaminer, A-vitaminer, folat og mineraler.
Klementiner har i utgangspunktet ikke steiner. Dersom man mot formodning finner en stein i klementinen, skyldes dette fordi de blir dyrket på store sitrusplantasjer, og der dyrkes det også appelsiner og sitroner. Når biene flyr fra blomst til blomst og samler frø, kan det være at den har vært innom en sitronblomst før den havner i en klementinblomst, og det er sånn steinen smitter over.
Det er fortsatt mange som feilaktig bruker betegnelsen «mandarin», selv om den ekte mandarinen ble borte fra det norske markedet på 90-tallet. Annenhver nordmann tror fortsatt at de spiser mandariner, viser en undersøkelse utført av SSB.
Noen forskjeller mellom mandarin og klementin: Klementinen er søtere enn mandarinen. Klementinen har vanligvis ikke steiner. Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
I Tajueco, en knøttliten landsby med 56 sjeler i Soria-provinsen i Nord-Spania, skjer det aldri noe. Og hvis det gjorde det, ville sikkert ingen finne det ut, må en av innbyggerne ha tenkt for to måneder siden, da han angivelig plasserte i bagasjerommet på bilen sin, midt på lyse dagen, en bunt som politiet mistenker kan være liket av en mann som forsvant for et år siden.
Øyeblikket ble fanget i oktober i fjor av en bil som jobbet for Google Maps, applikasjonen som lar deg visuelt navigere nesten hvert hjørne av planeten; det hadde gått 15 år siden sist en av disse bilene hadde passert gjennom Tajueco.
I Tajueco, en grend med 56 innbyggere i den nordspanske Soria-provinsen, skjer det aldri noe. Og hvis det gjorde det, ville ingen finne det ut, må en av innbyggerne ha tenkt for to måneder siden, da han angivelig plasserte en pakke i bagasjerommet på bilen sin, midt på lyse dagen, som politiet mistenker kan være liket av en mann som forsvant for et år siden.
Øyeblikket ble fanget i oktober i fjor av en bil som jobbet for Google Maps, applikasjonen som lar deg visuelt navigere nesten hvert hjørne av planeten; det hadde gått 15 år siden sist en av disse bilene hadde passert gjennom Tajueco.
Bildet havnet i hendene på det nasjonale politiet, som har brukt det som et spor, sammen med flere mobilmeldinger og andre bevis, noe som førte til at to personer ble arrestert 12. november, angivelig for å ha drept og partert en kubansk statsborger. Google Maps-bilen ga politiet et «avgjørende» spor, selv om det ikke var det eneste, sa det nasjonale politiet onsdag på en pressekonferanse om saken.
Offeret kom til byen for et år siden for å besøke den arresterte kvinnen, som tidligere hadde vært gift med den arresterte mannen, Manuel Isla Gallardo (48). Forholdet mellom offeret og kvinnen er uklart, og det er heller ikke motivet for den påståtte forbrytelsen.
Det er den arresterte mannen som angivelig dukker opp på Google Maps-bildet: en foroverbøyd skikkelse i jeans, iført en blå jakke fra fotballklubben Club Deportivo Numancia, brune støvler og hendene opptatt med en lang hvit bylt med en mistenkelig menneskelig form. I mellomtiden ser gaten tom ut med gardinene trukket for, bortsett fra en dame med en malingsboks i garasjen, en lokal spaserende som sannsynligvis ikke har sett noe … og Google-bilen som fanger opp øyeblikket. Det er et annet spor fra Google Maps: Et annet bilde viser, nederst i en oppoverbakke i en annen del av byen, den uskarpe silhuetten av en mørkeblåkledd person som bærer en stor hvit bylt i en trillebår.
I Tajueco innrømmer et par lokale som er ute og går tur i den iskalde Soria-morgenen, at de er overrasket over nyheten som har spredt seg som ild i tørt gress, for Isla «var ingen bråkmaker, han kom verken godt eller dårlig overens med noen». De hadde sett bildet på Google Maps med personen som puslet i bagasjerommet for en tid tilbake, men «vi tenkte ikke at han gjorde noe rart, og vi la ikke merke til det». De siste ukene har de imidlertid lagt merke til at det har vært uvanlig mange fremmede i byen, og nå tror de at det dreier seg om sivilkledde politibetjenter. «Han var en einstøing, vi hørte ham ikke snakke om livet sitt, han hjalp til i baren, og i det siste har han gitt inntrykk av å gli litt mer inn i mengden», legger de til. Paret blir forbløffet når de får se bildet av det som ser ut som en trillebår med en hvit bunt: «Det ser ikke 100 % ut som om det er ham, det kan være noen som bærer ved … men vi trodde heller ikke at det kunne være et lik på bildet av bagasjerommet.»
Etterforskningen begynte i november 2023, da en kubansk fetter av offeret, J. L.P.O., en 33 år gammel innbygger i byen Soria (hovedstaden i provinsen med samme navn), meldte ham savnet. Slektningen ble mistenksom da han begynte å motta WhatsApp-meldinger fra fetteren, som fortalte at han hadde møtt en kvinne og skulle forlate Soria og legge igjen telefonen sin. Slektningen trodde ikke på noe tidspunkt at det var J. L. som snakket med ham, men noen andre, og han varslet det nasjonale politiet.
Det finnes et utall anekdoter om turronens historie. Fra etternavnet til en konditor i Barcelona «Turró», en arabisk kokkekonkurranse eller legenden om en nordisk prinsesses søtsaker. Mest sikkert er det at som mange andre spanske søtsaker var det maurerne som tok den hit. Liknende ekstremt søte kaker er vanlige i Nord-Afrika og orienten.
I årenes løp har den tradisjonelle turrón utviklet sin egen identitet og sine egne egenskaper, helt til den ble en søtsak knyttet til julen i Spania og avgjørende for økonomien i en hel by, Jijona (Alicante).
De første sporene etter turrónen opprinnelse
I dag produseres både Jijona-turrón og Alicante-turrón på håndverksmessig vis i Jijona. Alt tyder imidlertid på at fødestedet, opprinnelsen til den første turrón, slett ikke er å finne i Alicante. Selv om riktignok ble den «myke turrón» ble oppfunnet i Jijona og til en viss grad også den harde turrón fra Alicante. Men i forkant av disse spanske variantene har turrón en minst 1000 år lang historie før den ble laget slik vi kjenner den i dag.
Som i et epos må turróns historie ha startet et sted i nærheten av Middelhavet og før Kristus. Sannsynligvis kjente allerede de gamle grekerne og romerne til en lignende matvare og spiste den på sine lange reiser. Det er umulig å ikke tro at turrón har sin opprinnelse i en blanding av nøtter og honning. Det er en svært næringsrik matvare som er enkel å tilberede, motstandsdyktig mot tidens tann og perfekt for de få konserveringsmetodene som finnes. I Nord-Afrika kan man koble slike ekstremt kalorike søtsaker til karavanenes behov for kompakt men næringsrik «niste» for de lange reisene over Sahara-ørkenen.
Orienten
En annen mulig opprinnelse til turrón er indirekte å finne i det gamle Mesopotamia (Midtøsten) rundt det 2. århundre f.Kr., da den har en viss likhet med den tradisjonelle Baklava, tyrkisk/arabisk bakverk laget av filodeig og fylt med knuste nøtter og blandet med honning. De samme ingrediensene som turrón, men presentert på en annen måte.
Opprinnelsen til turrón i Spania stammer fra araberne og berbere (maurere) som dominerte store deler av landet fra 711 til 1492. Det var sannsynligvis muslimene som introduserte skikken med å blande nøtter med honning i Spania for å lage konfekt.
I Spania var regionen Alicante (spesielt i fjellene) sterkt knyttet til dyrking av mandeltrær, og det fantes bikuber med rå rosmarin- og timianhonning. Ingredienser, igjen, til turrón. Omstendighetene var derfor ideelle for produksjon, opprinnelse og utvikling av turrón dettegeografiske område.
Den opprinnelige turrón
Dagens Alicante- og Jijona-turrón har utviklet seg fra den opprinnelige turrón.
Opprinnelig hadde den «historiske turronen» et utseende som ligner på den Guirlache-turrón vi kjenner i dag. Den enkle tilberedningen (ristede mandler med skall og blandet dem med kokt honning) gjorde den til en ideell matvare. I tillegg til at den hadde et svært høyt energi-innhold er den allsidigog lett å lage. Turrón ble ikke bare laget med ristede mandler, men også med hasselnøtter, pinjekjerner og valnøtter.
I Alicanta bruker man mandler i Andalucia pinjekjerner
Allerede rundt år 1400 hadde det faktisk oppstått en geografisk spesialisering på halvøya etter hvilken nøtt som ble dyrket mest: På den nordlige Middelhavskysten ble turrón laget av hasselnøtter. På det sørlige platået og i Andalucía ble turrón laget av pinjekjerner eller valnøtter, og på sørøstkysten, i Alicante-regionen, ble turrón laget av ristede mandler.
Mandeltrær utenfor Alcalalí: Landsbyen ligger i Vall de Pop og grenser inntil Jalón. Byen er kjent for sin årlige festival dedikert mandelen. Det tørre klimaet i Alicante-provinsen gjøre regionen godt egenet til dyrkning av disse trærne som trives med lite vann.
I teater fra 1500-tallet
En av de første skriftlige omtalene i den tradisjonelle turróns historie finner vi på midten av 1500-tallet, da turrón er så populær at den dukker opp i skuespill som «La Generosa Paliza» av den sevillanske dramatikeren Lope de Rueda, en forløper for gullalderen, der hovedhandlingen dreier seg om tyveriet av et pund turrón fra Alicante.
Blir jule-snacks for de kongelige og «smæring» til VIP’er
Det sies at det var Filip II som introduserte turrón historie i hoffets julemat, selv om den allerede var velkjent under hans far, Karl V, sin regjeringstid.
En ting som er dokumentert fra denne perioden er sløsingen med penger som myndighetene i Alicante forårsaket ved å gi turron i julegave til advokater og direktører i hovedstaden. Det finnes til og med bevis for at de ulike typene turrones fungerte som naturalia og erstattet deler av lønnen.
En av de første offisielle omtalene av turrón opprinnelse dukker opp i 1582, i et dokument fra Alicante kommune, der det står følgende:
«I uminnelige tider har det hvert år vært vanlig å utbetale (…) lønnen, dels i penger og dels i en gave i form av en arroba turrones (…)».
Av denne grunn finnes det også et brev signert av kong Filip II i 1595 der han, for å redusere utgiftene ved juletider, formaner til:
«at i turrón og fikenbrød for å presentere julen, forbyr jeg og befaler at byen min [Alicante] ikke kan bruke mer enn femti pund hvert år».
Kommersialiseringen av turrón gjennom historien: 1600-tallet
Turrón hadde et stort potensial, og håndverkerne var klar over dette og satte seg fore å selge den til så mange land som mulig.
Turrón-produsentene på begynnelsen av 1500-tallet forbedret presentasjonen av produktet og forberedte turrón for lange reiser gjennom Europa. På samme måte som eksotiske produkter fra Nord-Afrika og Italia (krydder og syltetøy) ble eksportert via havnen i Alicante, ble turrón eksportert over hele verden som en luksusvare.
Introduserer egge-hvite
En av de viktigste nyvinningene innen turrón på 1500-tallet var bruken av eggehvite som emulgator for honningen, noe som gjorde blandingen mer appetittvekkende og forbedret den, og dermed oppsto den Alicante-turrón vi kjenner i dag.
For å forbedre transporten av turrón begynte man for 300 år siden å bruke kasser av poppeltre. Dette treet overfører ikke lukt eller smak til turrón og absorberer dessuten en del av oljen som mandlene avgir, noe som holder turrón unna fuktighet og forbedrer holdbarheten.
I 1608 skrev historikeren Gaspar Escolano følgende i sitt verk Decades of the General History of Valencia:
«Beundringsverdig samling av turrón som, kastet i esker, går gjennom Europa som en stor gave».
Historien om Jijona som turrónens vugge
Først på 1700-tallet ble Jijona vugge for turrón vi kjenner i dag.
JIJONA er den mest kjente by for produksjon av Turron i Spania. Byen ligger i Alicante-provinsens innland. For å komme hit kan man ta av fra motorveien A7 rundt Campello, mellom Alicante og Villajoyosa.
I middelalderen og senere pleide fagfolk å tilhøre laug. Et laug er en gruppe fagfolk som utøver samme yrke. Noen steder var laugene så betydningsfulle at det den dag i dag fortsatt finnes gater oppkalt etter de yrkene der laugene holdt til. På denne tiden ble ikke turroneros regnet som håndverkere, slik som pottemakere eller skomakere. De var først og fremst bønder som i en bestemt periode av året viet seg til å lage og selge turrón.
Konditorlauget: Forbudt å selge turrón utenom jula
Etter hvert som salget økte, klaget konditorlauget, som var de eneste som hadde lov til å bruke sukker og lage marsipan, og lauget i Madrid klarte raskt å begrense salget av turrón til 15 dager før og 15 dager etter jul.
Konditorlauget i Valencia insisterte på sin side på at produksjonen av turrón skulle være underlagt laugets vedtekter, autoritet og samtykke, og forpliktet dermed turroneros til å åpne og stenge butikker når de ville, til å oppnå tittelen konditormester etter eksamen og til å betale den tilsvarende avgiften til lauget. Don Vito Corleone, men fra 1600-tallet.
I de kommunale arkivene i Alicante-provinsen finnes det dokumenter fra «Pleito del Turrón» mellom turroneros og konditorlauget i Valencia (Gremi de Sucrers i Cerers). Alicantinerne argumenterte for frihet og historisk foredling av søtsaker, mens valencianerne hevdet at de hadde rett til å kontrollere produksjonen og bruken av sukker og honning.
Den rettslige prosessen som ble innledet i 1665, endte 6. mai 1671 i valencianernes favør. Dette kontrollforsøket betydde slutten på turrón-industrien i Alicante, som Francisco Figueras y Pacheco skriver i boken «Historia del Turrón y prioridad de los de Jijona y Alicante» (1955).
Da rettssaken ble avsluttet, overtok innbyggerne i byen Sexona, nå Jijona, hele produksjonen av turrón. Siden det var en liten by, gikk de helt ubemerket hen av laugene, og det skulle de fortsette å gjøre helt til privilegiene de hadde med sukker ble opphevet. Fra det øyeblikket ble Jijona historisk sett turrónens vugge.
Opprinnelsen til myk Jijona-turrón
På 1700-tallet vokste turrón berømmelse så mye at det, i tillegg til utseendet til forskjellige varianter, var mangel på råvarer til produksjonen: Marcona-mandler var mangelvare, og det var ikke nok honning. Jijonenco-familien begynte da å tilsette en liten mengde sukker i blandingen, noe som bidro til å skape en tekstur som var lettere å tygge, og dermed oppsto oppskriften på den turrón fra Alicante som vi kjenner i dag.
Det var på 1800-tallet at opprinnelsen til Turrón de Jijona ble født. Dette bidraget har gjort stor suksess i gastronomien: En søtsak med myk tekstur, helt original og forskjellig fra alle andre varianter (som sjokoladeturrón, marsipan-turrón eller turrón med ristet eggeplomme).
Opprinnelig besto Jijona-myk turrón i at man malte Alicante-turrón (den harde turrón) i en steinkvern mens den var kald, til man fikk en myk masse som var egnet for barn og eldre. Oppskriften ble imidlertid forbedret ved at den ble varmet opp og kokt en gang til etter kverningen, slik at honningkrystallene ble brutt opp.
Dette er grunnen til at boixet ble oppfunnet noe senere. Dette er en varm morter som, etter å ha knust turrón fra Alicante, fører alle ingrediensene sammen igjen for å skape en fin og jevn masse av myk turrón. Denne nye artikkelen ble snart et luksusprodukt.
Turrón-industriens fødsel.
I løpet av 1800-tallet fikk utbredelsen av verdens turrón-industri også en proporsjonal effekt på turrón-industrien. Dette førte til fremveksten av mange turrón-merker. Blant dem Turrones la Colmena som var det første turrón-merket som ble registrert hos Patent- og Varemerkestyrelsen den 04.12.1897.
1880-Turron er en av de mest kjente spanske Turron-merkene. Også denne produseres i Jijona (Alicante).
Andre produsenter fra slutten av 1800-tallet som fortsatt eksisterer i dag, er turrón 1880 eller Antonio Monerris Planelles (El Almendro).
En av de virkelige revolusjonene i turronens historie var innføringen av damp. I 1905 tilpasset turronprodusenten Francisco Mira Miralles «Boixet» til damp. Dette gjorde det mulig å kontrollere temperaturen i produksjonsprosessen, noe som førte til en betydelig økning i produksjonen.
Installasjonen av dampmaskiner ble mangedoblet, og i 1914 hadde Jijona 25 industrier og minst 150 håndverkere som solgte turron fra Spania og utlandet. Tilpasningen av damp til turrónsindustrien ble en reklamepåstand, som vist i selskapets reklame fra den tiden.
Jijona-turrónsens eldste merkevare i historien
Historien om turrónsen, en typisk søtsak, viser at hele familier fra Jijon reiste verden rundt for å selge turróns og søtsaker på messer. Og i november, den kaldeste delen av høsten, stilte de seg opp i smug mellom husene i sentrum av de største byene. Det finnes fortsatt noen «Jijonenco» utsalg i «døråpningene» i Barcelona, Madrid osv.
Fire fabrikker i Oran (Algerie)
Etterspørselen vokste så mye at folk fra Jijon på 1900-tallet bygde dusinvis av turronfabrikker overalt hvor de ble solgt. Ikke bare i Spania, men også i Argentina, Cuba, Uruguay, Venezuela, Oran, Alger, Fez, Rabat og Casablanca ble det etablert håndverksturrón-fabrikker. Opptil fire fabrikker ble etablert i Oran, som den gang var en fransk koloni. Disse fabrikkene ble stengt da landene ble uavhengige og den spanske borgerkrigen brøt ut.
En viktig hendelse i turrónens historie inntraff 18. august 1939. På denne datoen ble reguleringsrådet for den eksklusive opprinnelsesbetegnelsen Jijona grunnlagt og konstituert. Dette var forgjengeren til det nåværende reguleringsrådet for den beskyttede geografiske betegnelsen Jijona og Alicante turron. Rådet som arbeider for beskyttelse og kvalitet av turróns. Dette rådet var etterfølgeren til Turroneros Guild, som ble opprettet i 1904.
På midten av 1940-tallet vokste det frem store kjøpesentre og supermarkeder som blant annet Galerías Preciados. Dette førte til at marsipan og polvorones ble kjøpt direkte der, og mange av butikkene i de nevnte døråpningene måtte stenge.
Nougat i det 20. århundre: Internasjonal suksess.
Suksessen var ikke til å stoppe i turrónens historie, og 1962 ble et av de beste årene noensinne for salg av turróns.
En historisk forespørsel gjorde at Jijona måtte mangedoble produksjonen av turron: En statsdelegasjon fra Castros Cuba ba Jijonenco-produsentene om en stang turron med opprinnelsesbetegnelse til hver voksen cubaner og en mindre til hvert barn. Dette førte til at Jijona vokste både i folketall og byutvidelse. Som Fernando Galiana (datidens ordfører og krønikeskriver) forteller oss.
Disse leveransene varte frem til 1971, da Cuba sluttet å gjøre denne historiske bestillingen, sannsynligvis på grunn av den politiske og økonomiske situasjonen på Cuba. Dette skapte vanskeligheter for Jijona, som ikke kunne motta en hel ordre med turrones fra ett land fra ett år til et annet. Dette er dokumentert i den spanske nyhetsfilmen NO-DO. Vi gir deg en videosammenstilling.
1990: Nougatkrisen
På slutten av 1900-tallet ble verdensøkonomien rammet av en alvorlig krise, og i vårt land var det særlig landbruks- og matvaresektoren som ble rammet. Krisen var hovedsakelig forårsaket av at eiendomsboblen sprakk i Japan og av oljeprisfallet som følge av Golfkrigen. Virkningen var ikke umiddelbar, hovedsakelig takket være de offentlige investeringene i forbindelse med OL i 1992 og verdensutstillingen i Sevilla.
Krisen nådde Spania i midten av 1995, da den verste tørken i det 20. århundre ble registrert, noe som førte til kutt i vannforsyningen i store deler av den sørlige delen av landet og store tap i landbruket og landbrukssektoren.
Dette økte prisen på marconamandler, ren biehonning og eggehvite betraktelig, og førte til nedleggelse av flere viktige bedrifter i sektoren. Det sies at det ikke engang ble produsert peladillas det året. Krisen varte frem til 1997.
Turrón i det 21. århundre
Det 21. århundret har brakt mye nytt til turrónen. Selv om turrón er et produkt med hundrevis av år på baken, har det endret seg svært lite i forhold til opprinnelsen. Den nåværende filosofien i Jijona er å fortsette med respekt for tradisjonen.
Den største forandringen for turróns i det 21. århundret har vært internett. Teknologien har åpnet for nye salgskanaler som ikke fantes tidligere, for eksempel salg av turron på nettet. Utbredelsen av nettsteder, smarttelefoner og internasjonaliseringen av turrón har ført til at denne maten kan selges direkte til forbrukeren fra kilden med bare noen få klikk.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
