Rådhuset i Alfaz del Pi har bestemt at kloakkavgiften settes opp i 2018. Dette er første gangen siden 2014 år at rådhuset øker denne kommunale avgiften. Avgiften går opp med 4.25%. Beboere i Alfaz del Pi vil få prisøkningen fra og med januar 2018. Prisen på vann går også opp med 2 centimo pr kubikkmeter.
Julefeiring på spansk
Adventstiden har mange beundret en av de mange julekrybber som pryder spanske gatetorg. Jula begynner for ordentlig 22. desember i det julelotteriet El Gordo trekkes. Kanskje man deler en «Panettone» med kaffen, den tradisjonelle spanske julekaka kommer egentlig fra Italia. Søtsaker som turron og churros nytes hele jula. Julaften pleier å være en lang dag i Spania, spesielt i storbyene hvor de fleste jobber til sent. Middagen starter mellom åtte og ti på kvelden. Denne kvelden samles man som regel hos moren til mannen i huset, altså hos farmor.
Man kan trygt si at første juledag er familiedagen over alle familiedager i Spania. Hos mange familier kan det bli trangt om plassen, da det ofte kommer mange tanter og søskenbarn. Lunsjen starter rundt tre. Menyen varierer. Mange bruker sjømat, og de som har litt ekstra å rutte med serverer også fois-gras (andelever) og jamon iberico (spansk skinke). Måltidet varer i flere timer, ofte fram til middag.
I romjula har spanjolene sin egen variant av 1. april, da markeres de «uskyldiges dag» så pass på så du ikke blir lurt. For å feire nyttår trenger man tolv druer for hver gjest. I alle fall om man skal følge tradisjonen som er ment å sikre hell og lykke i det nye året. Morroa er ikke over etter nyttår. Helligtrekongerdag eller «Reyes» markered 6. januar. Da får barna pakker og godterier av de tre kongene. Hjemme spiser man kongekake, Roscon de Reyes.
Dyrere å kjøre på motorveien i Spania
Kostnaden for å kjøre på motorveien langs kysten har vært fryst i flere år. Fra 2018 er dette over og prisene går opp med rundt 2%.
Trafikken på motorveien A7 gikk kraftig ned i 2008, nedgangen fortsatte helt til 2014. Tynnere lommebøker i Spania førte til at flere heller brukte mindre riksveier hvor man ikke betaler bompenger. Trafikken er nå på vei opp igjen, det rapporteres om økninger i bompasseringer på i overkant av 4% i 2017 sammenliknet med året før.
I 2020 utløper konsesjonen dagens private operatør har for å drifte AP-7 som går langs kysten på Costa Blanca. Staten overtar da som driver av strekningen og til tross for rykter om gratis passeringer er det lite som tyder på at staten vil fjerne bommen.
Supermercado La Nucia legges ned
Supermarkedet har vært gjennom en lengre turbulent periode, inklusive periodevis stengning. Nå overtar kjeden Mas y Mas supermarkedet som vil åpne på nytt i mars måned.
Det er Mendoza-familien, som i en årrekke, har drevet supermarkedet. Dette er samme familien som driver Super-Mendoza i Alfaz del Pi og i Albir. De 20 ansatte ved supermarkedet fortsetter i jobbene sine. Supermercado La Nucia er på hele 2000m2 og har vært kjent for sitt gode utvalg og fokus på ferskvarer.
Man har sett nyåpningen av et utall nye dagligvareforretninger i Alicante-regionen siste årene. Nedgangen i prisene på forretnings-lokaler er en stor del av forklaringen på ny-etableringene.
Mas y Mas er tredje største dagligvare-kjeden i Alicante-regionen med over 2300 ansatte og 275 Millioner Euro i omsetning. Den største er Mercadona som har hovedsete i Valencia.
Bolig: Costa Blanca mest populær
Costa Blanca og provinsen Alicante er mest populær blant utenlandske boligkjøpere i Spania. Det viser tall fra spanske myndigheter for tredje kvartal 2017. Etter Alicante kommer provinsene Málaga (Solkysten), Barcelona, Madrid, Balearene og Valencia. Salg av bolig til utenlandske kjøpere har økt med over 17 prosent fra samme periode i 2016. Totalt sett har eiendomssalget i Spania vært i kontinuerlig vekst siden markedet snudde i 2014.
I følge tall fra spanske myndigheter (Ministerio de Fomento) har salget av eiendom til utenlandske kjøpere som bor i Spania økt med 17,6 prosent det siste året (beregnet fra tredje kvartal 2016 til tredje kvartal 2017). Costa Blanca og provinsen Alicante er med sine 4.619 registrerte salg den klart mest populære. Deretter følger provinsene Málaga/ Solkysten (2.429), Barcelona (1.937), Madrid (1.564), Balearene (1.377) og Valencia (1.183). Salgsøkningen i tredje kvartal betyr at utenlandsmarkedet har vært i vekst de siste seks årene på rad.
Les også: Costa Blanca stadig mest populær
Også salget av boliger til spanjoler øker. Tallene fra Ministerio de Fomento for 2017 viser at det totalt ble solgt 121.561 boliger i Spania i årets tredje kvartal. Det er det høyeste kvartalsmessige salget siden 2008. Dersom man sammenlikner med tredje kvartal i 2016, er økningen på 16,7 prosent. De aller fleste salgene gjelder bruktboliger, en andel på 90,6 prosent, mens nye boliger utgjør 9,4 prosent.
Salgsøkningen gjelder for samtlige regioner i Spania og vitner om et marked i stabil vekst. Etter finanskrisen i 2008 brøt det spanske boligmarkedet sammen og hadde fem til seks år med nedgang. I 2014 var bunnen nådd og salgstallene begynte å stige. Etter det har markedet vært i kontinuerlig vekst.
Tallene for tredje kvartal 2017 viser at det er solgt til sammen 516.643 de siste 12 månedene. Det er 15,8 prosent mer enn for samme intervall året før (tredje kvartal 2015 til tredje kvartal 2016).
Les også: Flere solgte boliger og høyere priser også i 2018
Minstelønnen opp til 735,9 Euro
Statsminister Mariano Rajoy har lagt frem forslag om at minstelønnen i Spania økes med 4%. Han ønsker også det han kaller «en betydelig økning i 2019 og 2020».
I et intervju med avisen «20 Minutos» la Rajoy frem treårsplanen lønnsøkningen er en del av. Spanias statsminister håpte da å få støtte til forslaget fra opposisjonen fagforeningene. Han sier avtalen må være «kompatibel» med at det skapes minst 450.000 nye arbeidsplasser i Spania hvert år i perioden. Få dager senere kunne regjeringen melde at man har fått med fagforeningene på avtalen som øker minstelønnen med 4%.
Fagforeningsleder Unai Sordo, sier i en kommentar til Reuters.
– Dette vil gjenopprette lønninger man så gå ned under den økonomiske krisen.
Torrevieja-politiet innblandet i narkohandel
Ni betjenter fra det nasjonale politiet Guardia Civil er mistenkt for narkotikahandel på Costa Blanca. Betjentene som har vært utstasjonert i Torrevieja og Pilar de la Horadada er under etterforskning for omfattende organisert kriminalitet, der narkohandel, korrupsjon, lekking av informasjon, pengeutpressing og voldsutøvelse er blant tiltalepunktene. Til sammen 26 personer er tiltalt i saken.
Det er Guardia Civils eget narkotikapoliti som har avslørt de ni mistenkte betjentene. Etterforskningen i saken går tilbake til begynnelsen av 2016 og inngår i en større operasjon mot organisert kriminalitet og handel med narkotika på Costa Blanca (Operación Sakura).
I tillegg til den pågående saken er flere andre tvilsomme saker hos politiet blitt avslørt. Etter de første avsløringen i Sakura-saken fikk etterforskerne rettslig godkjennelse til å telefonavlytte politiet i Torrevieja og andre kommuner i distriktet Vega Baja. Det førte til avsløringer av andre kriminelle handlinger hos forskjellige politibetjenter, forhold som ikke er relatert til den aktuelle saken.
De ni mistenkte har sittet i varetekt siden begynnelsen av november, men slapp i midten av desember ut mot kausjon på mellom 3.000 og 18.000 euro. Fire personer utenfor politiet sitter fremdeles i varetekt.
De tiltalte risikerer lange fengselsstraffer, tiltalt for narkohandel, organisert kriminalitet, bedrageri, korrupsjon, lekking av informasjon, pengeutpressing og utøvelse av vold.
Foruten Vega Baja og Alicante-provinsen har politiet gjennomført operasjoner i flere andre provinser, herunder Valencia, Murcia og Cádiz i Syd-Spania. Blant annet er det avslørt tre hjemmelaboratorier med kokainproduksjon. I en av razziaene ble det konfiskert 25.000 euro i kontanter og våpen. Det skal også være gjort beslag i et uvisst antall datamaskiner og mobiltelefoner.
Ved siden av de spanske politibetjentene er det arrestert personer fra Belgia, England og Colombia.
Flere skandaler hos Torrevieja-politiet
Saken som nå er under opprulling kommer i tillegg til to andre saker der politiet i Torrevieja er involvert. I november 2017 ble to betjenter arrestert og varetektsfengslet for pengeutpressing og organisert kriminalitet. To andre betjenter ble også tiltalt i saken, mens en femte person fremdeles er under etterforskning.
Den politiske ledelsen i Torrevieja har i flere år forsøkt å rydde opp i rekkene hos byens politi. Fra tidligere er åtte betjenter tiltalt for tortur av to arresterte i 2006. I flere år skal kilder innad i politiet ha meldt om de kritikkverdige forholdene.
Les også: Torrevieja-politiet igjen i søkelyset
Middelhavet største kilde til ferskvann på Costa Blanca
Avsaltingsanlegget i Torrevieja stod ferdig i 2013. Mange var imot at anlegget skulle bygges, et prosjekt som kostet det offentlige 300 millioner euro. Fire år senere er Alicante-provinsen helt avhengig av produksjonen ved fabrikken. Middelhavet er blitt Costa Blancas største kilde til ferskvann.
Avsaltingsanlegget Torrevieja har i løpet av 2017 produsert rundt 40 kubikkhektometer ferskvann (40 milliarder liter). Det gjør anlegget til den største kilden til ferskvann i provinsen Alicante. Innen 2019 håper man å ha økt produksjonen til 120 kubikkhektometer.
I oktober utgjorde det avsaltede vannet fra fabrikken hele 60 prosent av alt vannet i springen syd på Costa Blanca, inkludert byene Alicante og Elche. Mange husstander mottar i dag en blanding av ferskvann fra naturen og avsaltet vann fra anlegget.
Les også: Får vannet i springen fra Middelhavet
Det har imidlertid først og fremst vært jordbruket som har dratt nytte av produksjonen ved anlegget. Den økende effektiviteten til fabrikken er nå blitt et betydelig motargument til andre løsninger i kampen mot tørken i provinsen, inkludert planene om å bygge en kanal mellom elvene Tajo og Segura.
Kritikk av anlegget
Avsaltingsfabrikken i Torrevieja (Planta Desaladora de Torrevieja) er en av de største i verden og den største i Europa. Fabrikken eies av det statlige selskapet Aguas de la Cuenca Mediterránea (Acuamed) og avsalter vann fra Middelhavet. Fabrikken var en stor investering på 300 millioner euro og tok seks år å bygge. Produksjonen av ferskvann til kommersielt bruk startet i 2013.
Å bygge anlegget var lenge ønsket fra politisk hold og ble sponset av EU med 55 millioner euro. Alle var imidlertid ikke like begeistret for investeringen. Blant annet ble det anført at produksjonen av ferskvann gjennom avsalting var en dyr løsning. Kritikerne ville heller bringe vann fra elven Tajo via en rørforbindelse til elven Segura som renner ut rett nord for Torrevieja.
I tillegg var man bekymret for miljøkonsekvensene for Middelhavet. Store ledninger er lagt ut i havet ved Torrevieja for å hente vann til anlegget. I tillegg pumpes saltet som blir igjen etter produksjonen av vann tilbake i havet, noe som kan skade det marine plante- og dyrelivet.
Mener miljøet ikke skades
Acciona som driver fabrikken har imidlertid anført at miljøet ikke skades av produksjonen. Selskapet bruker angivelig 200.000 euro i året på utredning av miljøkonsekvenser. Over seksti utslippspunkter i havet skal sikre jevn spredning av saltrestene fra produksjonen. Utslippene kontrolleres ukentlig for å påse at verdiene ikke overskrider det tillatte nivået.
I tillegg til mijøkritikken har anlegget i Torrevieja vært belastet med bedragerianklager. I 2016 ble flere fra ledelsen ved fabrikken mistenkt for korrupsjon og organisert svindel med kontrakter i byggingen av anlegget.
Les også: Ny svindelsak i Torrevieja
Svensk kvinne døde av drukning på Gran Canaria
Kvinnen ble funnet av Guardia Civil i “Taurito”, ikke langt fra Arguineguin syd på Gran Canaria. En bekjent av kvinnen skal ha tilkalt politiet etter å ha funnet henne uten tegn til liv ved svømmebassenget i ferieboligen formiddagen søndag 17. desember.
Politiet gikk raskt ut og etterlyste kvinnens ekspartner, en irsk statsborger i 50-årene. I følge avisen «La Provincia» skulle ha flyktet fra boligen. En rekke naboer skal ha sagt til politiet at de to kranglet svært høylytt dagen før kvinnen ble funnet død. Mannen ble raskt lokalistert og har nå blitt avhørt av Guardia Civil i Puerto Rico-Mogan. Han ble løslatt etter avhør og har nå status som vitne i saken.
I følge politiet var det ikke umiddelbare tegn til vold på kroppen. Dødsårsaken har blitt fastsatt som drukning Canariajournalen skriver at kvinnen ble funnet med hode og overkropp i vannet og underkroppen på kanten av bassenget. Etterforskernes hypotese skal være at hun kan ha falt og svimt av på bassengkanten for deretter å drukne.
Gratis sightseeing i Altea i vinter
Altea kommune arrangerer denne vinteren guidede turer gjennom gamlebyen, langs havet og langs elven Algar. Turene skjer med lokale eksperter og er gratis. Kommunen viser til at tilbudet har vært populært under sommerhalvåret og har derfor valgt å utvide det til vintermånedene. Prosjektet ble startet opp i desember og vil fortsette i januar og februar.
De guidede turene i Altea skjer på søndager og starter klokken 10:00 om morgenen ved Turistkontoret i gaten Sant Pere 14. Programmet for januar og desember er:
Søndag 14. januar: Kongeveien (Camino Real), langs La Olla. Ledet av biolog Marina Rebeca Velasco.
Søndag 21. januar: Gamle Altea (Altea la Vieja), ledet av den lokale guiden Felipe Lozano.
Søndag 11. februar: Elven Algar (Rio Algar), ledet av guidene Kiko Jorro og Juanfran Picó.
Søndag 25. februar: Gamlebyen i Altea (Casco Antiguo de Altea), ledet av den lokale historikeren Juanvi Martí.
Nytt hundedrap i Spania
Nok en person er drept av kamphund i Spania. En kvinne på 40 år fra Kanariøyene omkom etter å ha blitt bitt av en hund av typen pitbull. Kvinnen som var hundens eier skal ha blitt angrepet i hagen hjemme og døde senere på sykehus. Pitbull-hunder er ikke forbudt i Spania, men står på listen over såkalt “potensielt farlige hunder”. Senest i april ble en kvinnelig hundeeier i Madrid drept av en Dogo Canario, også klassifisert som farlig rase.
Eierskap til kamphunder er i Spania regulert i en egen lov om hundehold fra 2002. Loven innebærer at hunderaser som pitbull terrier, staffordshire bull terrier, amerikansk staffordshire terrier, rottweiler, dogo argentino og dogo canario er lovlige, men eierskapet til hundene er underlagt egne bestemmelser.
Hundene står oppført på en såkalt PPP-liste (Perros Potencialmente Peligrosos). Det vil si hunder som er ansett som “potensielt farlige”. I tillegg vil hunderaser som har liknende karakteristikker være inkludert i loven, det vil si hunder som er avlet frem til bruk i forsvar, angrep og vakthold.
Les også: Nytt dødsfall etter hundeangrep
Drapet på den 40 år gamle kvinnen i Puntallana på La Palma (Kanariøyene) skjedde 29. november. Kvinnen som var trebarnsmor skal ha blitt angrepet i hagen hjemme. Hun ble deretter fraktet til sykehus der hun døde av skadene. Statistikk viser et det i gjennomsnitt omkommer én til to personer i året etter hundeangrep i Spania.
Krever forbud mot hanekamp på Kanariøyene
Et forbud mot hanekamp er lagt frem for parlamentet på Kanariøyene. Den lille øygruppen er sammen med Andalucía den siste regionen i Spania der den kontroversielle tradisjonen er tillatt. Regionsregjeringen i Santa Cruz har nå vedtatt et lovforslag der “sporten” forbys.
Kanariøyene var i 1991 den første regionen i Spania til å innføre forbud mot tyrefekting og andre blodsporter i Spania. Det ble imidlertid gjort et unntak for hanekamp fordi tradisjonen av mange var ansett som nasjonal kulturarv. Dyrevernorganisasjonene på øygruppen har lenge kjempet mot unntaket. Nå ser det ut til at et forbud kan bli vedtatt. Regionsregjeringen i Santa Cruz på Tenerife la i november 2017 frem et utkast til nytt lovforslag som skal stemmes over i parlamentet. Lovendringen innebærer også et forbud mot sirkus med dyr.
Forbudet som nå er på trappene møter imidlertid sterk motstand fra Kanariøyenes mange hanekamp-organisasjoner. Det vises til at tradisjonen er mer enn 300 år gammel.
Representanter for oppdrettsnæringen mener det er snakk om en annen type fjærkre, forskjellig fra vanlige haner og høner, og at kamp med andre fugler ligger i deres natur. Det argumenteres med at dyret ved rundt seks måneders alder uansett vil sloss seg til døde. Det vises også til at klørne som festes på dyrene ikke lenger er av metall men av plast, noe som skal gjøre kampene mer skånsomme for dyret.
Kanariøyene er sammen med Andalucía den siste regionen i Spania der den kontroversielle tradisjonen er tillat. I Andalucía er det forbudt å spille om penger og kampene må foregå på godkjente arenaer. Et lovforslag som forbyr kampene er imidlertid lagt frem for regionsparlamentet i Sevilla av partiet Podemos. Forslaget innebærer også et forbud mot den kontroversielle tradisjonen med “leirdueskyting” på levende duer (duene mates inn i en fjærbelastet kaster som skyter fuglene opp i luften der de blir skutt på med hagle).
Kampen mot blodsporter i Spania
Forbud mot blodsporter som tyrefekting, okseløp og hanekamp får stadig større oppslutning i Spania. Per dags dato er det ikke lov med tyrefekting på Kanariøyene og i Catalonia (sistnevnte region tillater fremdeles enkelte former for okseløp). Det er også ventet at Balearene vil innføre et liknende forbud (et forslag er til behandling i parlamentet i Palma på Mallorca). I tillegg har en rekke kommuner i Spania allerede innført forskjellige restriksjoner på lokalt nivå.
Konservative krefter i Spania gjør imidlertid kampen mot tyrefekting og liknende tradisjoner vanskelig. Regjeringspartiet Partido Popular har siden de vant valget i 2011 vedtatt en rekke tiltak som skal styrke tyrefekting i Spania. I 2013 og 2015 ble to nye lover om kulturarv innført der tyrefekting står oppført som verneverdig tradisjon. Partiet ønsker i tillegg å få de omstridte stevnene godkjent som UNESCO-verdensarv.
Les også: En ny generasjon tyrefektere..?
+34 69 444 1084
