Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Prosjektet hvor Mógan knyttes bedre sammen med Taurito legges nå ut på anbud. Veistrekningen som i dag går gjennom regnes for å være en av de vakreste men også farligste på Gran Canaria. Den svingete veien har ofte vært stengt på grunn av steinras.
Riksvei GC-500 vil få en ny 250 meter lang tunnel mellom Puerto de Mógan og Taurito. Riksveien vil være stengt for biler, syklister og andre trafikanter i deler av byggeperioden.
Når arbeidene går i gang er uklart. Delen som nå legges ut på anbud gjelder prosjektering / ingeniørstudier, ikke selve byggearbeidene.
Spanias finansminister Maria Jesus Montero har tatt med en kostnad på 1800 millioner Euro inn i statens kostnader for 2018.
Dette tilsvarer statens kostnad for å redde flere av de private selskapene som driver flere av Spanias motorveier. Denne «uforutsette utgiften» kommer som følge av den foregående PP-regjeringens beslutninger om å privatisere drift av flere motorveier og senere en offentlig finansiert redningspakke for de samme private selskapene.
Rådhuset i Torrevieja har søkt myndighetene i Madrid om tillatelse til å legge ut 600 tonn sand på byens strender. Regn og uvær har betydelig krympet flere av Torreviejas strender. Bygninger alt for nære strandsonen har ført til at strendenes naturlige bevegelse ikke lenger er mulig uten skader på infrastruktur og eiendom. Strendene er også viktige for turistbyens økonomi.
Strendene som har krympet mest er El Cura, Los Locos og til en viss grad Los Naufragos og La Mata.
Menneskeskapte klimaendringer gjør at uværet kommer oftere, med større styrke og betydelig større mengder nedbør enn tidligere. I november målte man 105 liter nedbør pr. m2 i deler av Torrevieja noe som er største måling siden man begynte målingene her i 1917.
AVE linjen som var estimert åpnet i Elche våren 2019 er forsinket. Prosjektet estimeres nå å være klart andre kvartal 2020. Fra da av vil kunne reise fra Elche til Madrid på et par timer i en hastighet på mellom 200 og 300 km/t.
Lyntoget følger samme trase som Alicante-Madrid toget men syd for Monforte del Cid, litt inne i Alicante-provinsen, har toget en egen link til Elche og derifra videre til Murcia. Traseen som går videre til Murcia er ikke en del av linjen som er klar våren 2019.
Stortingsflertallet ble 20. november enige om å fjerne muligheten for å bytte taxfreekvoten for røy og snus med alkohol. Utvidelsen som ble gjort i taxfree-ordningen i 2014 reverseres.
En viktig sak for oss, sa KrFs første nestleder Olaug Bollestad til NRK.
Reisende kan lovlig føre inn avgiftsfrie varer til Norge dersom de har vært utenfor rikets grenser i minst 24 timer med ferge eller fly, ikke tog, buss eller bil. Kvoten er lik ved innreise fra alle land, og er på 1 liter brennevin, 1,5 liter vin, 2 liter øl, 10 kg mat, 200 sigaretter eller 250 gram tobakk og 200 blad sigarettpapir.
Til nå ha har man kunne avstå fra å medføre sigaretter eller brennevin og da få med opptil 4,5 liter vin eller 5 liter øl. Avstår man også fra vin, har man kunne få med 6,5 liter øl.
Trafikkmyndighetene i Spania DGT øker nå prikkbelastningen, om man blir tatt for å bruke mobiltelefonen mens man kjører bil.
Dette er samme prikkbelastningen som gis de som blir stoppet med alkohol i blodet.
I en uttalelse fra DGT sier man at bruk av mobiltelefon er like farlig i trafikken som bruk av narkotika og det å kjøre med alkohol i blodet.
Trafikkmyndighetene signaliserte i august at de ville øke bøtene for bruk av mobiltelefon bak rattet.
Antall drepte i trafikken gikk lenge betraktelig ned i Spania etter at man innførte lavere alkoholgrenser og prikkbelastning på førerkortet ved overtredelser. Tendensen snudde rundt fire år tilbake noe direktør for politiets trafikk-enhet «Trafico» Pere Navarro mener skyldes bruk av Whatsapp, høyere fartsgrenser og mindre politi på veiene.
Malaga flyplass skal forbedres. Det skal investeres nesten 50 millioner Euro og byggearbeidene vil begynne i slutten av 2018 og gå i etapper ut 2019, i hovedsak i lav-sesongen så forstyrrelsene for de reisende til Costa del Sol blir minst mulig.
I hovedsak er det den eldre terminal 2 som skal moderniseres så den blir like moderne som den nyere terminal 3. Terminal 2, som er fra 1991, skal få en totalrenovering. Målet er å øke kapasiteten på Costa del Sols flyplass så den uten noen problemer skal kunne håndtere rundt 27 millioner passasjerer årlig.
Dagens flyplass kan håndtere 29.5 millioner passasjerer årlig, men da med større fare for forsinkelser, kø og en generell dårlig opplevelse for reisende. Ved utgangen av 2017 hadde flyplassen 18.6 millioner reisende, noe som den gang var ny rekord.
Mesteparten av pengene skal gå til å gjøre flyplassen mer effektiv og behagelig for reisende og flyselskapene som opererer her og handle-områdene skal bli større.
Malaga flyplass har svært få plasser for leiebiler i parkeringshuset. De fleste som leier bil fra Malaga flyplass blir derfor fraktet til industriområdet som grenser inntil flyplassen for utlevering. Som en del av arbeidene som gjøres nå i 2018 og videre i 2019 vil man også forbedre arealene som er dedikert leiebiler.
Den anklagde mannen står tiltalt i Torrevieja-retten for å ha seksuelt misbrukt sin stedatter, som på tidspunktet var tretten år gammel.
Det var hans kone som oppdaget overgrepet helt tilfeldig da hun kom over et videoklipp på hennes ektemanns PC. Mannen hadde selv filmet et av overgrepene og i rettsaken har det kommet frem at mannen over to år skal ha voldtatt den tretten år gamle jenta og fått henne til å ikke si noe til sin mor om de gjentatte overgrepene.
Påtalemyndighetene ber om 11 års fengsel for mannen. Rettsaken skulle ha gått i gang i Torrevieja 19. November men har blitt utsatt på grunn av streik. Mannen har sittet i varetekt i to år til nå.
En 34-år gammel Belgisk mann ble pågrepet av Guardia Civil i Torrevieja. Mannen skal være dømt for et tyvetalls forhold i hans hjemland, forskjellige typer tyveri, narkohandel, brydd på våpenlovene inklusive ran mange av dem svært voldelige.
34-åringen skal ha flyktet til Spania og bodd i Torrevieja hvor han opererte under sin brors identitet.
Mannen skal ha blitt overvåket i en tid i Torrevieja etter at han ble etterlyst via Interpol. Et tredvetalls politifolk har vært på saken, blant annet for å overvåke vedkommende døgnet rundt. Politiet har tatt beslag i to boliger i Torrevieja og et næringslokale.
Det foreligger en klassifisert begjæring om utlevering fra Belgia.
Fem personer i toppledelsen av den nå fallerte CAM-banken ble 20. november dømt i rettsaken hvor de var tiltalt for en rekke forhold.
Bankens tidligere president Modesto Creso, tidligere generaldirektør Roberto López Abad og fire av hans kolleger er dømt for å ha tatt ut rundt 600.000 Euro i diettpenger de aldri hadde krav på. To av bankens vise-presidenter ble frikjent i samme saken. Dommen sier de dømte må betale tilbake beløpet til Banco Sabadell som overtok CAM-banken desember 2011 for den symbolske sum av 1 Euro. Banken hadde da vært under offentlig administrasjon i nesten et halvt år.
Tidligere generaldirektør Roberto López Abad er fra før av dømt for å ha forfalsket bankens regnskaper. Dommen er ikke rettskraftig da den tidligere bankdirektøren han har anket dommen til høyesterett.
I det man skulle bytte ut noen kloakkrør i en bolig i Polop kom man over arkeologiske rester som stammer fra en gang mellom år 100 og 200 etter Kristus. Det første man fant var ganske grove steiner som var del av en mur som man tror markerer en del av de ytre murene til den eldgamle romerske byen «Allon», av grekerne kalt «Alonis».
Den romerske byen dekket store deler av det man i dag kaller Marina Baixa. Dateringen av strukturen var mulig da man senere fant keramikk som var brukt for å spise fra og lage mat.
Romersk arv i Albir og Altea
Bildet viser utgravninger i Villajoyosa.
Hvor Villajoyosa i dag ligger er den mest sentrale delen av den romerske byen «Allon. Den strakk seg opp til Polop og ned til bukten som går fra Albir til Altea. I Albir er den romerske villaen som ligger i sentrum relativt godt kjent fra denne perioden, samt det private gravstedet El Coliseo. På nordsiden av Altea finner man f.eks. havnen som gikk ut til øyen utenfor La Olla, «Isla de la Olla». Romere var blant de som la til her over flere århundrer, i hovedsak for å bunkre opp på ferskvann fra kildene i det som i dag er Altea. Vannet kommer fra fjellet Sierra Altea, hvor det fortsatt i dag er mulig å hente ferskvann som renner ned til Altea la Vella fra fjellene.
Dette siste funnet i Polop er ett av flere man har gjort i landsbyen over en periode og er med på å bekrefte at en av flere veier inn til «Allon» gikk via området i Polop rundt Avenida «Pianista Gonzalo Soriano».
Bymuseet i Villajoysa
Det er Villajoyosa hvor restene fra denne romerske byen er mest kjent. Tårnet man i dag kaller «Torre San Josep» er den mest synlig strukturen her. I havet utenfor Villajoyosa har man funnet flere vrak fra denne perioden, ett av dem fullastet med Amforaer. Et utall gjenstander man har hentet opp fra havet og fra under bakken kan ses på bymuseet i Villajoyosa «Vilamuseu». Museet er åpent vintersesongen fra 10-19 og sommersesongen 10-14 og 18-21.30. Det ligger mer eller mindre midt i sentrum like ved N332 i Calle Colon 57.
Totalt mener man det var ni romerske byer i det som i dag er Valencia Regionen.
Los Angeles i USA har fjernet en statue av Christopher Columbus fra en park i sentrum av byen. Rivingen ble av kommunens representanter begrunnet med at statuen representerte et «romantisert» syn på historien om kolonitiden og at det i realiteten handlet om «de europeiske imperienes ekspansjon i Amerika», «utnyttelse av naturressurser» og «folkemord» på urbefolkningen.
Rivingen av Columbus-statuen i Los Angeles inngår en pågående prosess i USA med å endre historieskrivingen om kolonitiden i Amerika. Blant annet blir ideen om at Columbus «oppdaget» det som i dag er USA sterkt utfordret. For det første skal Columbus aldri ha nådd kysten av Nord-Amerika. Dessuten bodde det allerede millioner av mennesker der før europeerne kom.
Christopher Columbus (1451-1506) var opprinnelig en handelsmann fra Italia. Da han krysset Atlanterhavet og nådde Amerika i 1492 var han imidlertid sponset av det spanske monarkiet og seilte under spansk (kastiljansk) flagg. Columbus skal ha kalt seg guvernør over de områdene han fant, noe som angivelig skjedde etter avtale med det spanske kongehuset.
Statuen som nå er fjernet i Grand Park i sentrum av Los Angeles ble oppført i 1973. Den omstridte figuren skal ha vært en gave til byen fra en sammenslutning i av italienske innbyggere i staten California.
En av de som har engasjert seg i saken, er politikeren Mitch O’Farrell i Los Angeles kommune. O’Farrell betegner på sine hjemmesider rivingen av statuen som «et naturlig skritt» i prosessen med å gjenopprette den «feilaktige» fortellingen om Christopher Columbus.
O’Farrell som selv stammer fra en familie av wyandotindianere fra Oklahoma var i 2017 med på å få endret byens feiring av Christopher Columbus-dagen (andre søndag i oktober) til en feiring av den opprinnelige befolkningen. Samtidig ble navnet på dagen endret til Urfolksdagen (Indigenous Peoples’ Day).
«Columbus var selv personlig ansvarlig for ugjerninger og hans handlinger igangsatte det største folkemordet registrert i historien. Hans bilde burde ikke feires noe sted», sier O’Farrell i sin uttalelse.
Den spanske avisen El País skriver om rivingen av Columbus-statuen i Los Angeles og viser til at det er sterk motstand mot den tradisjonelle historiefortellingen blant mange av byens innbyggere. Representanter for urbefolkningen har i årevis kjempet for å endre byens historie. Columbus reise til Amerika anses som starten på et massivt folkemord som skulle bli slutten på deres måte å leve på. Prosessen med å endre dette bildet bør i deres øyne føres helt frem til byen er totalt frikoblet fra Spanias kolonisering.
Foruten Columbus refereres det til den spanske misjonæren Junípero Serra, en katolsk prest som drev misjonering i California på 1700-tallet.
Serra som ble gjort til helgen av paven i Roma så sent som i 2015 skal ha grunnlagt ni misjonsstasjoner i området som i dag utgjør staten California, noe som skal ha utviklet seg til større byer som San Francisco og San Diego. I dag forbindes han imidlertid av mange med undertrykkelse av indianernes forfedre og deres kultur.
Fjerningen av Columbus-statuen 10. november markerer i følge initiativtagerne starten på et nytt kapittel i Amerikas historie, der målet er «å lære av tidligere feil, slik at de ikke gjentas».
Statuer av Christopher Columbus finnes også i mange andre byer i USA, blant annet ved Central Park i sentrum av New York. I sistnevnte by skal lokale myndigheter ha utredet muligheten for å fjerne statuen, men til slutt beslutte å beholde den.
Columbus dagen: Spanias kontroversielle nasjonaldag: 12. oktober Dìa de la Hispanidad
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
