Å flytte graven til Spanias tidligere diktator Francisco Franco bør ikke ta mer enn en times tid. Det mener Gabino Abánades Guerrero, mannen som i 1975 var ansvarlig for begravelsen av Franco ved krigsmonumentet Valle de Los Caídos utenfor Madrid.

«Man flytter gravstenen, knuser lokket på kisten, løfter ut liket og plasserer det i en ny kiste» sier Abánades i et intervju med den spanske avisen El Mundo. Han legger ikke skjul på at han ikke har noe imot flyttingen. Som så mange andre spanjoler er han også tilhenger av den nye historieminneloven (Ley de Memoria Histórica), innført av PSOE i 2007. Der heter det at alle statuer, monumenter, gatenavn og symboler som hedrer kuppmakerne fra 1936 og Franco-regimet skal fjernes.

Allerede i 2011 konkluderte en offentlig kommisjon oppnevnt av det spanske parlamentet med at graven til Franco måtte flyttes. Dersom en endelig forsoning skulle være mulig etter den opprivende borgerkrigen (1936-1939) og det påfølgende Franco-diktaturet (1939-1975), kunne ikke lederen for den ene siden i krigen bli liggende på hedersplass ved landets nasjonale minnesmerke over de falne i krigen.

Etter at utredningen var et faktum, var det spanske arbeiderpartiet PSOE´s daværende regjering klare til å gjennomføre flyttingen av graven fra Valle de Los Caídos (De falnes dal) utenfor Madrid. Partiet tapte imidlertid valget samme år og kunne ikke gjøre annet enn å oppfordre valgvinneren det konservative Partido Popular til å følge opp saken. Partido Popular som har sine røtter i det gamle regimet valgte imidlertid å ignorere oppfordringen. Den påtroppende regjeringen og statsminister Mariano Rajoy´s offisielle begrunnelse for ikke å ta affære var at andre saker ble vurdert som viktigere, som å få landets økonomi på rett kjøl.

Les mer om hvorfor PP er imot flytting: PSOE krever flytting av Franco

Nå er PSOE igjen tilbake i regjeringskontorene og vil fortsette der de slapp. Noen eksakt dato for flyttingen er imidlertid ikke satt. Partiet har gjort det klart at saken skal prioriteres og har antydet at flyttingen kan skje allerede i løpet av denne sommeren.

Den nye regjeringen viser til politisk enighet om flyttingen. En intensjonsavtale ble vedtatt av flertallet i parlamentet i fjor. PP stemte imot forslaget, men var i mindretall og kan i dag bare konstatere at saken de har trenert i syv år nå ser ut til å få sin endelige løsning (Partiet mistet sitt absolutte flertall ved valget i 2015).

Administrative utfordringer knyttet til flyttingen må imidlertid løses før restene etter den gamle diktatoren kan hentes opp. Blant annet skal familien etter Franco, det vil si enkelte barnebarn av avdøde, ha motsatt seg flytteplanene.

Men noe stort hinder representerer familien trolig ikke. Selv om parlamentets beslutning om flyttingen av graven ikke er bindene, gir flertallsvedtaket som er gjort i saken regjeringen det mandatet de trenger for å gå videre i prosessen.

Familien kan likevel forsøke å gå veien om kirken for å få stoppet flyttingen. Graven befinner seg nemlig i kirkegulvet i kapellet ved De falnes dal, som er Den katolske kirkes domene. Dersom kirken og i ytterste konsekvens paven i Roma ikke gir flyttingen sin velsignelse, kan utgravingen likevel havne på vent.

I tillegg finnes det en annen «praktisk» faktor ved selve utgravningen som også kan by på problemer. Avdøde diktator er balsamert. Dermed gjelder det en egen protokoll for hygiene ved flytting av liket. Godkjennelse til en slik operasjon kan bare gis av regionale myndigheter i Madrid, en region som styres av Partido Popular.

Den dagen graven omsider blir flyttet vil arbeidet forbundet med å få levningene opp av kirkegulvet angivelig ikke by på store problemer. Det mener i hvert fall Gabino Abánades Guerrero, mannen som 23. november 1975 var ansvarlig for det offentlige gravferdsteamet som flyttet Franco til Valle de Los Caídos.

I et intervju med den spanske avisen El Mundo forklarer Abánades at man kun «flytter gravstenen, knuser lokket på kisten, løfter ut liket og plasserer det i en ny kiste», et arbeid han estimerer vil ta rundt en time. At gravstenen veier 1.500 kilo vil heller ikke by på problemer i følge Abánades. Med det rette utstyret og tre mann, er jobben gjort.

En digresjon om gravstenen kan i den forbindelse nevnes. Vekten av stenen skal nemlig ha vært gjenstand for en av mange vitser om den avdøde diktatoren. Det heter seg at tyngden på stenen ikke var tilfeldig. Med en steinblokk på ett og et halvt tonn ville man forsikre seg om at den avdøde generalen virkelig ble liggende.

Nå skal imidlertid Franco opp av kirkegulvet, mannen som var med på statskuppet som førte til Den spanske borgerkrigen (1936-1939). Etter å ha vunnet krigen utnevnte han seg selv til landets statsleder, «Spanias leder etter guds nåde» som det stod på de gamle pesetas-myntene (Caudillo de España por la Gracia de Dios), en stilling han holdt helt frem til sin død i 1975.

Hvor Franco skal ligge i fremtiden har vært gjenstand for diskusjon. Trolig vil han bli flyttet til familiegraven han egentlig var tiltenkt ved El Pardo-gravlunden utenfor Madrid. Der ligger hans kone Carmen Polo som døde i 1988 og der står navnet hans fremdeles på gravstenen.

At den avdøde diktatoren i 1975 ble fraktet til De falnes dal seks mil nordvest for den spanske hovedstaden, er av mange regnet som en politisk beslutning. Man ville hedre vinneren av krigen og vise at nasjonalkatolisismen fremdeles var Spanias foretrukne vei.

I følge gravferdsleder Gabino Abánades Guerrero skal daværende ordfører i Madrid ha hatt siste ord i saken. I tillegg skal det spanske  kongehuset og Juan Carlos personlig ha kontaktet kirken i De falnes dal og gitt sin godkjennelse av flyttingen. Enkelte mener derfor at landets nåværende konge Felipe VI også må gi sin godkjennelse før en ny flytting kan gjøres.

Francisco Franco har siden sin død i 1975 ligget gravlagt på hedersplass ved monumentet. På samme sted ligger også stifteren av det spanske fascistpartiet José Antonio Primo de Rivera.

Av de rundt 34.000 menneskene som ligger gravlagt ved monumentet er Franco den eneste som ikke falt i krigen. Franco døde hjemme i sin egen seng i El Pardo-palasset i Madrid, 36 år etter krigens slutt. Graven til nevnte Primo de Rivera (henrettet av republikkens menn under borgerkrigen) er også foreslått flyttet. Spanias første fascistleder og martyr for falangister er tiltenkt en beliggenhet ved monumentet som er mindre prominent enn i dag.

Les også: Forslaget om å flytte Francos grav vedtatt

Spania har igjen sagt ja til flyktninger og immigranter som er blitt avvist av den nye regjeringen i Italia. Organisasjonen Proactiva Open Arms reddet nylig 60 mennesker fra å drukne i havet utenfor Libya. Nærmeste båthavn var i Malta og Italia, men begge landene nektet redningsfartøyet å legge til. Etter klarsignal fra Spania kunne båten sette kurs for Barcelona. Det er andre gang på kort tid at Spania tar imot redningsbåter som er avvist av Italia.

Redningen av de 60 personene om bord på Proactiva Open Arms kommer etter at en båt med 120 flyktninger nylig tok fyr og sank på åpent hav utenfor Libya. Organisasjonen beskylder italienske myndigheter for ikke å ha varslet om at båten var i havsnød. Totalt 100 personer omkom, inkludert kvinner og barn.

Tidligere i juni tok Valencia imot 650 personer som var reddet om bord i båten Aquarius og to andre fartøy utenfor kysten av Libya. De fleste var fra forskjellige land i Afrika, men også fra Afganistan og Pakistan. Også da nektet den nye høyreorienterte regjeringen i Italia å hjelpe til.

De 60 personene som nylig ble reddet om bord på Open Arms er fra Sør-Sudan, Mali, Syria, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Eritrea, Egypt, Den sentralafrikanske republikk, Kamerun, Etiopia, Libya, Guinea og Bangladesh. Passasjerene skal ha blitt reddet opp fra en overfylt zodiac.

I følge flyktningorganisasjonen International Organization for Migration (IOM) har rundt 43.000 mennesker nådd frem til Europa i båt så langt i år. 972 er omkommet. Fredag 29. juni ble landene i EU enige om en ny avtale om håndtering av flyktninger og immigranter.