Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Prisen på dagligvarer i Spania har økt som følge av høyere energipriser. Den spanske prisindeksen for konsumentvarer har økt med 1.5% noe som presser inflasjonen opp til 5.5%.
Man må 29 år tilbake for å finne tilsvarende høy inflasjon i Spania. Med det vil den økonomiske veksten bli redusert og INE har måtte redusere sine estimater for vekst i 2021 og 2022.
I oktober har markedsprisen på strøm i Spania knapt vært under 200 Euro pr. megawatt-time.
INE, Instituto Nacional de Estadistica, tilsvarer det norske Statistisk Sentralbyrå.
Spansk høyesterett har bekreftet at spanske kommuners praksis ved å alltid kreve inn «Plusvalía» når en eiendom selges er grunnlovsstridig.
I dommen konkluderer man at verdien på tomter ikke alltid går oppover og at kommunene med det ikke automatisk kan kreve at de som selger eiendom i Spania skal betale denne skatten ved salg.
I Spania har den som selger ett hus, en leilighet eller en annen eiendom alltid måtte betale denne skatten i etterkant av et salg. Skatten har vært relatert til «verdiøkning av eiendommens tomteareale». Slik har praksis vært uansett om prisene faktisk har gått opp eller gått ned.
Solgte med tap, nektet å betale
Sakens opphav er i San Sebastien hvor salget av en næringseiendom utløste en «urimelig høy» Plusvalía i 2016 på rundt 900.000 Euro, til tross for at eiendommen ble solgt med tap. Dette skjedde i en periode hvor eiendomsmarkedet var svakt og prisene gått ned. De som solgte eiendommen mente de kommunens krav om en «avgift på verdistigning» har helt urimelig så lenge den reelle verdien faktisk hadde gått ned.
Dommen kan være relevant for de som selger en eiendom hvor likningsverdien (valor catastral) ikke har gått opp.
Hva er Plusvalía eller IIVTNU
Det formelle navnet for avgiften som på folkemunne kalles Plusvalía er IIVTNU, et akronym for «Incremento de Valor de los Terrenos de Naturaleza Urbana». På norsk «Verdistigning på urbane tomter». Denne avgiften finnes ikke når man omsetter f.eks. landbrukseiendommer da kommunene ikke er ansvarlige for infrastruktur her i samme grad.
Man betaler denne skatten basert på eiendommens «likningsverdi» (Valor Catastral).
Staten vil revurdere skatteverdien
Som et svar på domstolens konklusjon ser den spanske regjeringen nå etter muligheter for å endre den skattemessige verdivurderingen av eiendommer. Plusvalía er en viktig inntektskilde for mange kommuner i Spania, noe man vil opprettholde.
Spansk politi har pågrepet en finsk statsborger i 70-årene mistenkt for drap og likskjending. Det var en tilfeldig forbipasserende som oppdaget foten av et menneske og skuldre i en søppeldunk. Den som gjorde et makabre funnet kunne se de lakkerte neglene på foten i søpla. Da den første politimannen kom til stedet fant man flere kroppsdeler og et teppe fult av blod.
Da politiet ransaket leiligheten til mannen fant man flere rester av den drepte, en 68-år gammel kvinne også hun fra Finaland. Spanske politi sier til media at de anser dette for å være et «partnerdrap».
Mannen skal ha kastet kroppsdelene i en søppeldunk utenfor et supermarked like ved parets bolig i Calle Luis Canovas, like nord for Torrevieja sentrum, mellom Urb. Jardin del Mar og Urb Panorama. Man kunne tydelig se rester av blod på fortau i området.
Den mistenkte finnen skal ha blitt pågrepet i det han kom syklende til området hvor politiet var i gang med sikring av området rundt søppeldunken. På grunn av hans oppførsel ble han stoppet og politiet fulgte ham hjem hvor de fant flere rester av den drepte.
Søppel-kontaineren hvor deler av den drepte ble funnet gjennomsøkes ofte av folk som leter etter varer kastet fra supermarkedet på grunn av datostemplingen. Av denne grunn har supermarkedet kamera som overvåker området og disse vil nå bli gått gjennom.
Nord på Costa Blanca er de regionale helsemyndighetene bekymret over utviklingen i Benidorm hvor smitte-raten nærmer seg 300 for siste to ukene. Representanter for helse-myndighetene i Valencia-regionen vil ikke utelukke å innføre restriksjoner i turistbyen.
Byens ordfører og representanter for hotell-eierne gjør nå felles front mot myndighetenes måte å telle i Benidorm. De mener tallene for turistbyen er sterkt misvisende. Det er 68.000 registrerte innbyggere i Benidorm men det oppholder seg nesten 200.000 personer her nå når man teller turister og de som tilbringer deler av året i egen bolig her.
Sammenliknet med denne våren er smitte-tallene fortsatt relativt høye nord på Costa Blanca. Likevel fungerer samfunnet tilnærmet normalt.
Med en svært høy vaksine-rate i Valencia-regionen blir få nå alvorlig syke om man blir smittet.
Benidorm har den høyeste smitteraten i Marina Baixa, og er klassifisert som «mørkerød». Alfaz del Pi er klassifisert som «orange». Nabokommunene Altea og Polop har langt lavere smitte-rate.
For Valencia-regionen sett under ett er smitte-raten svært lav på 36,26. Kommunene i innlandet trekker ned mens kystbyene med mye turisme, hvor folk bor tett trekker opp snittet.
Regionen Katalonia er blandt dem hvor man nå ser flest smittede.
Smitte i kommuner nord på Costa Blanca:
Kommune
4. mars.
10.mars
15.mars
20. April
24.Okt
Marina Baixa
Alfaz del Pi
43.94
19.53
19.53
29,29
109,77
Altea
26.92
22.43
13.46
13,46
39,9
La Nucia
32.25
16.13
5.38
37,63
71,57
Villajoyosa
54.80
23.07
28.84
60,57
65,3
Benidorm
40.74
27.65
23.28
64,03
273,95
Polop
40.28
40.28
20.14
0
0
Tallene kommer direkte fra Valencia-regionens helsemyndighet Conselleria de Sanidad Universal y Salud Pública.
Det har vært vanskelig å få tak på eiendomsmegler Mona Nielsen. Aldri før har det vært så travelt på kontoret på Orihuela Costa. To år med restriksjoner og lyst på ny bolig på Costa Blanca har plutselig blitt forløst. Samtidig melder utbyggernes organisasjon APRIM om logistikkproblemer og stigende priser på byggevarer som vil bidra til å presse prisene oppover.
– Vi har aldri solgt så mye hus, aldri heller hatt så stor pågang av kunder som vil selge for å kjøpe noe større, mindre eller på et annet sted i området, sier den norske megleren.
Nordmenn er tilbake i markedet for fullt
Norge var blant de siste som åpnet for reise til Spania. Ola og Kari har i stor grad vært utenfor markedet siden man i Spania åpnet samfunnet igjen tilbake i 2020. Briter, franskmenn og spanjolene selv ble raskt svært aktive igjen. Under lang hjemmekarantene ble drømmer ekstra modne og folks behov for en annen type bolig ofte enda mer prekær. Men nå er nordmenn igjen svært aktive.
– Det koker her nå og det har det gjort siden juli, forteller eiendomsmegleren til SpaniaPosten.
– Akkurat nå er både de som selger og kjøper norske, svenske, franske og britiske, i tillegg til de mange spanske. Det er også store mengder jobb på administrasjonskontoret LN Tax Fiscal.
Har solgt bolig i Spania siden 1998
Det var midt på 80-tallet Mona Nielsen flyttet fra Larvik til solfylte Spania. Meglerbedriften startet hun i 1998, sammen med Morten Lundquist. Starten var et kontor i garasjen på La Siesta utenfor Torrevieja.
Nå over 20 år senere har bedriften passert et dusin ansatte. I 2012 flyttet man inn i egne lokaler på Los Altos i Orihuela Costa. Det ble for for trangt etter få år. Etter å ha vokst mer kjøpte man også nabobygget i 2017 for å gi plass til søsterbedriften «LN TAXFISCAL» som håndterer formaliteter for både privat-kunder og bedrifts-kunder.
JUBILEUM I 2019. Nye og gamle kunder var innom for å markere 20års-dagen tilbake i 2019 på Orihuela Costa.
Norskeid bedrift, men alt internt går på spansk
– Vi er godt rustet men det er stort arbeidspress og vi må være strikte med avtaler og organisere oss godt, så går det.
Dinbolig.com har holdt det gående hele veien gjennom pandemien. De ansatte ble aldri permittert, selv ikke når var på det mørkeste. På vei ut av pandemien økte arbeidsmengden og man se etter flere medarbeidere. Til en stilling utlyst kort tid tilbake var det et femti-talls søkere. Det ble gjort 20 innledende intervjuer som ledet frem til ansettelse av to nye medarbeidere.
Staben på Orihuela Costa har økt jevnt og trutt siden oppstarten i 1998. Ved utgangen av pandemien har man måtte utvide med ytterlig to nye ansatte… og en katt.
– Både med tanke på utdannings og erfaring fikk vi akkurat det vi kunne ønske oss til begge de administrative stillingene som ble lyst ut. Det var ikke lett da det er masse godt kvalifiserte kandidater der ute, sier Mona.
– Nå er vi imidlertid så heldige at våre to nye medarbeidere er både språkmektige og svært godt kvalifiserte. Hos oss er fellesspråket internt spansk så det var jo et «must». Det er ikke mange som er hundre prosent trespråklig skriftlig og muntlig.
Boligprisene skal opp 10%
Økende priser på byggvarer bidrar til å presse prisene oppover. Forsinkelse i leveranser er også en faktor som øker kostnaden på nye bygg. APRIM, Asociación de Promotores de la Región de Murcia, organisasjonen for utbyggere i Murcia har kalkulert at disse faktorene i snitt øker material-kostnaden med 22,2%. Byggesektoren er de som merker problemene knyttet til logistikk-problemene som kommer av en mangel på containere og kapasiteten i havner og på skip.
Utbyggerne sier det er svært vanskelig å legge denne økte kostnaden over på sluttkunden. Utbyggerne er forpliktet til å overlevere nye bygg til bestemt tid og bestemt pris. Men knapphet på byggevarer vil utvilsomt bidra til å presse prisene på boliger oppover.
I Alfaz del Pi tilbyr man nå årets influensa-vaksine til de over 70 år. Vaksinen vil være tilgjengelig nå i de fleste kommuner på Costa Blanca.
De i denne aldersgruppen som ønsker det kan også få sin tredje dose vaksine mot Covid-19, så lenge det er passert minst seks måneder siden dose nummer to. I Alfaz del Pi tilbyr man Pfizer vaksinen.
For å få influensa-vaksinen kontakter man sin lokale helse-klinikk, Centro Salud, for å få en time. I Alfaz del Pi kommune kan man også få time ved klinikken i Albir, «Consultorio l’Albir».
Influensavaksinen anbefales for de over 65 år og de med dårlig helse ned til 16 år.
Sigurd Jorsalfare seilte fra Vestlandet til Jerisalem i kristendommens navn. På veien stoppet hans i Galica i Nord-Spania, hvor de stjal og herjet.
I følge Hallor Skvaldre røvet og kriget de mer utenfor Lisboa og en gang til litt lenger sør. Deretter seilte Sigurd Jorsalfare inn i Middelhavet hvor det ble nok et sjøslag mot «hedningene» før verden fortsatte østover.
Heiste båt ned over hule
Våren år 1100 ankom de norske korsfarerne Formentera, naboøya til Ibiza. Her vant viking-kongen sitt kanskje mest kjente slag. Kjent fordi man drepte de lokale ved å heise en båt ned foran hulen hvor de hadde søkt tilflukt.
«Tots Sants» skal i år markeres i Altea med flere arrangement i regi av rådhuset. Søndag 31. oktober er det aktiviteter på plassen foran rådhuset. Man kan kjøpe tradisjonelle friterte bakverk «Bunyols», det samme man selger gatelangs i Valencia under Las Fallas.
Det blir workshops for barna med fokus på håndtverk fra klokken 18.00 til 20.00 også foran rådhuset.
Fra klokken 20.00 blir det et lite show med fortellinger for barna.
Mandag 1. november arrangerer man «Gymkahama» på kirkeplassen i gamlebyen mellom klokken 10.00 og 13.00.
Et nytt dekret forbyr at kommuner i Valencia-regionen fjerner tang fra strendene i perioden 15. oktober til 15. mars.
At strender på Costa Blanca får et tykt, ofte stinkende, dekke av tang er en naturlig prosess. Dette brune dekket reduserer erosjon av stranden nettopp i disse månedene hvor vinterstormer kan ta med seg mye masse til havs. Algene demper både bølger og strøm.
Erosjon er et stort problem langs den spanske Middelhavskysten. Uvettig utbygging av ferieboliger i strandsonen har i stor grad ødelagt det naturlige systemet som har holdt erosjon i sjakk.
Man estimerer at det av algene blir 35-40 tonn tørr organisk materie pr hekter pr år. Algene er viktige for økosystemet i området. Blant annet tilfører algene oksygen til vannet og når de råtner blir de til gjødsel i det næring tilføres strandområdet.
Må informere turistene
Det illeluktende brune dekket kan være til irritasjon for turistene. Derfor bruker lokale rådhus millioner av Euro hvert år på å fjerne dette ved bruk av tunge maskiner. Forbudet vil spare kommunene for disse utgiftene. Og ved å informere turistene om hvor viktig denne «plagen» er for å beskytte stranden håper man å få mindre klager.
Mellom appelsintrær og daddelpalmer graver man nå ut det Francos nasjonalister forsøkte å skjule. De fjernet til og med steinmassen som ble igjen etter å ha revet det som var en konsentrasjonsleir for 16.000 republikanske fanger.
Uten mat og vann
Arkeologene regner med at de også vil finne massegraver på området de nå graver ut i Albatera mellom Orihuela og Crevillente. Rundt 16.000 soldater som forsvarte Republikken Spania mot nasjonalistenes statskupp endte opp her ved borgerkrigens slutt i april 1939. De tilbrakte mesteparten av dagen i den stekende sola uten skygge. Mat og vann fikk de lite av. Fangeleiren ble offisielt åpnet 11. april 1939, samme måned borgerkrigen endte.
Arkeologen Felipe Mejías har over tid samlet historier om det som skjedde her, noe man i årtier har forsøkt å dekke over. Det viktigste funnet til nå er en av de totalt seks brakkene man vet fantes her. Man håper at utgravningene vil kunne resultere i et minnesmerke og et museum på stedet. Arealet man jobber over er på rundt 14 hektar. Det offentlige har satt av 40.000 Euro til prosjektet i Albatera.
Franco-regimet rev til slutt leiren. Man fjernet restene av bygningsmassen for å fjerne mest mulig av spor etter det som hadde skjedd på området.
Vil analysere avfall fra toaletter
Totalt seks arkeologer og en rettsmedisiner arbeider på stedet. De har også funnet det som trolig er et av flere steder man har dumpet søppel i leiren. For utgravingen er dette et «skattekammer» som vil lære dem mye om aktiviteten her. Man har også funnet vannkanaler som har ledet frem til dusj og toaletter. Dersom man finner organiske rester fra selve toalettene finnes det metoder for å analysere disse slik at man kan kartlegge hva sykdommer fangene led av. Det er også trolig at fangene har kastet objekter man ønsket å skjule i toalettene, noe som igjen kan bli verdifullt for utgravningen.
Henrettet kjente
Arkeologen Felipe Mejías forteller at de på det samme området også har funnet ammunisjon tilhørende langt eldre våpen. Det er tomhylser her fra våpen fra 1800-tallet.
– Lokale folk har trolig hentet frem «bestefars gamle hagle» og skutt fanger. Den mest sannsynlige forklaringen på dette er at man brukte frivillige Falangister for å hevne seg på lokale republikanere de ofte kjente.
Det er eksempler i Spania hvor man i rådhusets arkiv finner gamle regnskaper som viser hvordan rådhuset kjøpte ammunisjon og betalte noen pesetas til lokale for å skyte sivile man hadde «tatt inn». Alt dette etter at borgerkrigen var over.
Noe av det som skjedde i etterkant av borgerkrigen var at nasjonalistene «rensket» landsbyer for republikanere og folk man mistenkte for å sympatisere med «de røde». Det kunne være fagorganiserte, lærere og andre sivile men med «feil» ideologi. Bare det å snakke Valensiansk hjemme kunne være nok til at man ble anklaget for å være republikaner og ført bort.
Det er eksempler i Spania hvor man i rådhusets arkiv finner gamle regnskaper som viser hvordan rådhuset kjøpte ammunisjon og betalte noen pesetas til lokale for å skyte sivile man hadde «tatt inn». Alt dette etter at borgerkrigen var over.
Man har også funnet rester av ammunisjon, noe som viser at det har blitt skutt inne på leirområdet. Det er ingen skytebaner her så det er trolig man har skutt mot noen. Tomhylsene man har funnet er av typen som brukes i rifler av typen Mauser. Disse var standard riflen for nasjonalistene soldater. Området hvor dette funnet er gjort har ingen brakker. Funnet stemmer med historier man har blitt fortalt om at det var her nasjonalistene henrettet fanger.
Selv om borgerkrigen var vunnet fortsatte Franco-regimet en systematisk henretting av tidligere soldater og republikkens sympatisører.
Partido Popular blir til
Spania forble Europas siste facist-dikatur frem til General Francos død i 1975. Det var hans menn som stiftet partiet Alianza Popular som senere skiftet navn til Partido Popular.
Partido Populars grunnlegger, Manuel Fraga, håndhilser her på General Franco. Fraga var del av «klikken» fra konservative Nord-Spania hvor flere av både Franco selv og Partido Populars kjerne kom fra. Blant dem Spanias tidligere statsminister Mariano Rajoy. Fraga var blant annet turist-minister i Francos regime.
Den spanske borgerkrigen og dikaturet som fulgte har aldri vært etterfulgt av noen fredsprosess. Ei heller har man hatt noen kommisjon for «sannhet og historisk minne» som man ellers har sett i land som Syd-Afrika, Chile, Ecuador, Ghana, Guatemala, Kenya, Liberia, Marokko, Filipinene, Rwanda, Sierra Leone, og Syd Korea.
Mange mener årsaken til dette henger sammen med at overgriperne fikk fortsette med makten i lange perioder også etter at Spania ble demokrati.
I Torrevieja er man ett skritt nærmere en ny busstasjon. Rådhuset vil å sette av fem millioner Euro til prosjektet. En nye busstasjon vil bidra til å forbedre offentlig transport i Torrevieja-området og nabo-kommunene.
Den nye stasjonen skal bygges på et 12.000 m2 stort område like utenfor bykjernen, noe som vil spare bussen mye tid. Det blir enklere å bevege seg mellom regionens mange urbanisasjoner og busstasjonen. Dagens anlegg ligger upraktisk til i sentrum og er på private hender.
Rådhuset vil bygge stasjonen på en tomt ved «Flamenco-rundkjøringen» ved Torreta I urbanisasjonen. Beliggenheten nord for sentrum vil blant annet gjøre flybussen, som forbinder Alicante flyplass og Torrevieja langt raskere. Fra stasjonen vil reisende enkelt kunne fortsette enten med lokalbusser, taxi eller privatbil.
En oppdatert versjon av prosjektet ble godkjent av bystyret. Det er satt av 60.000 Euro til prosjektet dette året og 147.000 Euro til forarbeid i 2022. Det er uklart når byggearbeidet eventuelt vil begynne og hvordan prosjektet skal finansieres.
Torrevieja er en av Spanias viktigste turistbyer. Til tross for dette har den ingen offentlig busstasjon.
Dagens flybuss har avgang hver time mesteparten av døgnet.
I Torrevieja er man ett skritt nærmere en ny busstasjon. Rådhuset vil å sette av fem millioner Euro til prosjektet. En nye busstasjon vil bidra til å forbedre offentlig transport i Torrevieja-området og nabo-kommunene.
Den nye stasjonen skal bygges på et 12.000 m2 stort område like utenfor bykjernen, noe som vil spare bussen mye tid. Og gjøre det enklere å bevege seg mellom områdets mange urbanisasjoner og busstasjonen. Dagens anlegg ligger upraktisk til i sentrum og er på private hender.
Rådhuset vil bygge stasjonen på en tomt ved «Flamenco-rundkjøringen» ved Torreta I urbanisasjonen. Beliggenheten nord for sentrum vil blant annet gjøre flybussen, som forbinder Alicante flyplass og Torrevieja langt raskere. Fra stasjonen vil reisende enkelt kunne fortsette enten med lokalbusser, taxi fra Radiotaxi Torrevieja eller privatbil.
En oppdatert versjon av prosjektet ble godkjent av bystyret. Det er satt av 60.000 Euro til prosjektet dette året og 147.000 Euro til forarbeid i 2022. Det er uklart når byggearbeidet eventuelt vil begynne og hvordan prosjektet skal finansieres.
Torrevieja er en av Spanias viktigste turistbyer. Til tross for dette har den ingen offentlig busstasjon.
Det skal bli bedre å bo i Los Boliches sier Fuengirolas ordfører. 22. oktober presenterte hun rådhusets plan som involverer vesentlige investeringer i denne bydelen som fra før av er svært populær blant nordmenn, dansker og finner.
I Los Boliches finner man blant annet Norsk Forening Costa del Sol, Skandinaviska Turistkyrkan og Svenska Skolen Costa del Sol.
Los Boliches og Torreblanca i Fuengirola har store kolonier nordmenn og dansker.
Plaza del Carmen skal pusses opp, idretts-anlegget ved Rosario parken og flere gater i bydelen skal opprustes. Det skal etableres et nytt internasjonalt i bydelen. Gatebelysningen skal i flere gater byttes ut ned mer moderne LED-lys, noe som også fører til redusert energi-forbruk. I Calle Frascuelo vil man etablere en egen hundepark.
Bydelen har allerede fått en rekke oppgraderinger. I den foregående ordførerperioden ble det gjort 19 små og større prosjekter her i regi av kommunen.
Frem til 2023 vil rådhuset i Fuengirola ha brukt seks millioner Euro på å gjøre bydelen bedre og vakrere. Ordføreren lover prosjektet skal fullføres innen denne ordfører-perioden.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
