Mellom appelsintrær og daddelpalmer graver man nå ut det Francos nasjonalister forsøkte å skjule. De fjernet til og med steinmassen som ble igjen etter å ha revet det som var en konsentrasjonsleir for 16.000 republikanske fanger.

Uten mat og vann

Arkeologene regner med at de også vil finne massegraver på området de nå graver ut i Albatera mellom Orihuela og Crevillente. Rundt 16.000 soldater som forsvarte Republikken Spania mot nasjonalistenes statskupp endte opp her ved borgerkrigens slutt i april 1939. De tilbrakte mesteparten av dagen i den stekende sola uten skygge. Mat og vann fikk de lite av. Fangeleiren ble offisielt åpnet 11. april 1939, samme måned borgerkrigen endte.

Arkeologen Felipe Mejías har over tid samlet historier om det som skjedde her, noe man i årtier har forsøkt å dekke over. Det viktigste funnet til nå er en av de totalt seks brakkene man vet fantes her. Man håper at utgravningene vil kunne resultere i et minnesmerke og et museum på stedet. Arealet man jobber over er på rundt 14 hektar. Det offentlige har satt av 40.000 Euro til prosjektet i Albatera.

Vil analysere avfall fra toaletter

Totalt seks arkeologer og en rettsmedisiner arbeider på stedet. De har også funnet det som trolig er et av flere steder man har dumpet søppel i leiren. For utgravingen er dette et «skattekammer» som vil lære dem mye om aktiviteten her. Man har også funnet vannkanaler som har ledet frem til dusj og toaletter. Dersom man finner organiske rester fra selve toalettene finnes det metoder for å analysere disse slik at man kan kartlegge hva sykdommer fangene led av. Det er også trolig at fangene har kastet objekter man ønsket å skjule i toalettene, noe som igjen kan bli verdifullt for utgravningen.

Henrettet kjente

Arkeologen Felipe Mejías forteller at de på det samme området også har funnet ammunisjon tilhørende langt eldre våpen. Det er tomhylser her fra våpen fra 1800-tallet.

– Lokale folk har trolig hentet frem «bestefars gamle hagle» og skutt fanger. Den mest sannsynlige forklaringen på dette er at man brukte frivillige Falangister for å hevne seg på lokale republikanere de ofte kjente.

Noe av det som skjedde i etterkant av borgerkrigen var at nasjonalistene «rensket» landsbyer for republikanere og folk man mistenkte for å sympatisere med «de røde». Det kunne være fagorganiserte, lærere og andre sivile men med «feil» ideologi. Bare det å snakke Valensiansk hjemme kunne være nok til at man ble anklaget for å være republikaner og ført bort.

Det er eksempler i Spania hvor man i rådhusets arkiv finner gamle regnskaper som viser hvordan rådhuset kjøpte ammunisjon og betalte noen pesetas til lokale for å skyte sivile man hadde «tatt inn». Alt dette etter at borgerkrigen var over.

Man har også funnet rester av ammunisjon, noe som viser at det har blitt skutt inne på leirområdet. Det er ingen skytebaner her så det er trolig man har skutt mot noen. Tomhylsene man har funnet er av typen som brukes i rifler av typen Mauser. Disse var standard riflen for nasjonalistene soldater. Området hvor dette funnet er gjort har ingen brakker. Funnet stemmer med historier man har blitt fortalt om at det var her nasjonalistene henrettet fanger.

Selv om borgerkrigen var vunnet fortsatte Franco-regimet en systematisk henretting av tidligere soldater og republikkens sympatisører.

Partido Popular blir til

Spania forble Europas siste facist-dikatur frem til General Francos død i 1975. Det var hans menn som stiftet partiet Alianza Popular som senere skiftet navn til Partido Popular.

Den spanske borgerkrigen og dikaturet som fulgte har aldri vært etterfulgt av noen fredsprosess. Ei heller har man hatt noen kommisjon for “sannhet og historisk minne” som man ellers har sett i land som Syd-Afrika, Chile, Ecuador, Ghana, Guatemala, Kenya, Liberia, Marokko, Filipinene, Rwanda, Sierra Leone, og Syd Korea.

Mange mener årsaken til dette henger sammen med at overgriperne fikk fortsette med makten i lange perioder også etter at Spania ble demokrati.

Se også NRK’s dokumentar: Sannheten Spania vil glemme (Pedro Almodobar)