Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Provinsdomstolen i Barcelona har besluttet å avslutte etterforskningen mot den tidligere katalanske regionspresidenten Carles Puigdemont og 12 andre personer som er anklaget for landsforræderi i det såkalte «russiske sporet» knyttet til Catalonias uavhengighetskrav i 2017.
Domstolen kritiserer etterforskningsdommer Joaquín Aguirre for å ha ignorert tidligere beslutninger om å henlegge saken, og beskriver hans handlinger som «misbruk av rettsvesenet». Dommeren oppfordres nå til å avslutte prosessen «uten å komme med utflukter», og han advares mot potensielt juridisk ansvar dersom han ikke retter seg etter avgjørelsen.
Utfallet kommer etter at Aguirre i juni 2024 satte i gang en ny etterforskning med samme fokus, til tross for at domstolen allerede i mai slo fast at det ikke forelå tilstrekkelige bevis. I sin nye avgjørelse anklaget dommeren Puigdemont og flere andre katalanske separatistledere for landsforræderi. Dette er et lovbrudd som kan unntas fra den nye amnestiloven knyttet til uavhengighetsprosessen. Provinsdomstolen mente at dette var et forsøk på å omgå amnestiloven.
Saken har sitt utspring i lydopptak der en av Puigdemonts nærmeste medarbeidere, Víctor Terradellas, diskuterte påstått støtte fra Kreml til Catalonias uavhengighet. De nevnte blant annet løfter om økonomisk og militær bistand, inkludert en påstått styrke på 10 000 russiske soldater for å sikre en ensidig løsrivelse fra Spania.
Blant de impliserte i etterforskningen er Puigdemonts advokat Gonzalo Boye, rådgiveren Josep Lluís Alay og den tidligere katalanske politikeren Elsa Artadi.
Bilen til byråd for «trafikk og mobilitet» for Partido Popular i Castellón, Cristian Ramírez, «har blitt bøtlagt ved totalt 170 anledninger for å ha parkert feil», bekrefter en rapport fra det policia national.
Dataene fra politiets etterforskning, som ble varslet av provinsadvokatens kontor til den kommunale sosialistgruppen, «er i seg selv skandaløse nok til å kreve øyeblikkelig avgang av Ramirez, en offentlig tjenestemann i PP som har lurt folket i Castellón, som har løyet i plenum ved å benekte de sosialistiske anklagene og har generert en klar økonomisk kostnad for statskassen ved ikke å betale de akkumulerte bøtene», ifølge sosialistene.
Den sosialistiske talspersonen, Patricia Puerta, sammen med rådmann Jorge Ribes, som avslørte disse faktaene i plenumsmøtet i januar i år, og de andre medlemmene av PSPV-PSOEs kommunegruppe, har påpekt at «Ramírez ikke kan fortsette som rådmann ett minutt til». «Vi frykter at han ikke vil skamme seg over å trekke seg, og derfor oppfordrer vi hans beskytter, Begoña Carrasco, til å avskjedige ham, for ellers vil det være en fornærmelse mot de innbyggerne som betaler eller som får beslaglagt bankkontoer hvis de ikke betaler gjelden sin», sa han.
Puerta minnet om at provinsens påtalemyndighet i juni 2024, etter en klage fra Sosialistpartiet, åpnet sak for å etterforske saken om bøter for parkering «uregelmessig» i den blå sonen av rådmannen for mobilitet fra Folkepartiet, Cristian Ramírez, og fremla data om akkumulerte overtredelser fra januar 2023 til januar 2024.
Denne torsdagen, minutter før plenumsmøtet i desember, har representanter for den sosialistiske kommunegruppen frigitt et nylig varsel fra provinsens påtalemyndighet, «som gir så sterke data at vi ærlig talt mener at det burde være mer enn nok grunn til at Ramirez ikke engang sitter i plenum i dag», sa Puerta.
Jul i Spania, et katolsk lander ikke helt den samme som hjemme i snødekte og vintermørke Norge. Julaften er ikke fullt det samme høydepunktet som i Norge og spanjolenes feiring varer helt ut i januar hvor den avsluttes med “Hellig tre kongers dag” og gjerne en ny runde med gaver til barna. Det vil si de som ikke får en pose kull…
Juleforberedelser i Spania – lys og lotteri
8. desember – Día de las velitas, «Advent»
Morgenen 8. desember er tradisjonen at man tenner et lys. For katolikkene er meningen med dette å markere «la Inmaculada Concepción«, doktrinen om at Jomfru Maria var fri for synd fra tidspunktet for hennes egen fødsel.
Det blir ikke jul i Spania uten Panettone. Panettone er den gigantiske muffinsen som er å finne i spanske butikker før jul. Panettone er egentlig en italiensk julekake, men har blitt adoptert og elsket av spanjoler i flere år. Nå har den blitt fast innslag på bordet i spanske hjem i førjulstiden.
Tømmerstokker som bæsjer
Tømmerstokken Tió de Nadal er et humoristisk innslag i den katalanske julefeiringen.
JUL I SPANIA: Den katalanske juletradisjonen med tømmerstokken Tió og hyrden som sitter på do kan ved første øyekast virke både rare og banale. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og har sine «naturlige» forklaringer.
Sammen med den bæsjende hyrden på huk bak julekrybben Caganer får den folk til å undre seg og trekke på smilebåndet. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og kan forstås som en hyllest til naturen og et ønske om fruktbarhet, velstand og lykke i året som kommer.
22. desember – Offisielt begynner jula med «Tjukken»
Den 22. desember er det klart for trekning i Spanias store julelotteri. El Gordo, som på godt norsk kan oversettes med ”tjukkingen”, er det største lotteriet på den iberiske halvøy, og sannsynligvis også på verdensbasis. Førstepremien, El Gordo, har en verdi på flere millioner euro.
I dagene etter trekningen er aviser og spansk TV full av intervjuer med vinnerne. Ofte venne-gjenger som sammen har kjøpt et lodd i stam-baren på hjørnet.
Julelotteriets opphav går så langt tilbake som til 1812, og måten det hele foregår på, er svært tradisjonell. Loddsalget starter allerede i begynnelsen av juli.
Julaften i Spania – Nochebuena
Julaften pleier å være en lang dag i Spania, spesielt i storbyene hvor de fleste jobber til sent. Middagen starter mellom åtte og ti på kvelden. Mange ankommer middagsbordet nokså utslitt etter en hektisk måned med juleforberedelser og mange julebord som pleier å vare til langt ut på natt.
Denne kvelden samles man som regel hos moren til mannen i huset, altså hos farmor. Båndet mellom spanske mødre og døtre pleier å være veldig sterkt, og det er vanlig at familien drar til ‘hennes’ mor de aller viktigeste dagene, som for eksempel første juledag.
Turron er en av mange «typisk spanske» søtsaker som har sin opprinnelse i Nord-Afrika eller Midt-Østen. En stor del av befolkningen var tidligere muslimer og jøder.
Hva som står på menyen varierer fra region til region og familie til familie, men skalldyr er som regel en viktig ingrediens. Ofte er det store reker til forrett og kjøtt eller kalkun til hovedrett. Til dessert er det ikke uvanlig med vannmelon. Deretter er det kaffe avec med tilhørende nøtter, polvorones og turrón.
JUL I SPANIA – Skalldyr, blant dem reker og kreps. Er ganske vanlig mat på julaften.
Barna løper rett bort til betlehemskrybben, El Belen. De sitter og prøver å finne ut hva som er annerledes og nytt i krybba denne julen. Tradisjonen er at man hver år kjøper nye figurer eller tilbehør til krybba.
Når middagen er over, går de fleste til sengs. Utenom ungdommen, som ser fram til en lang fest. Dette er en av årets beste kvelder på byen.
JULETRADISJONER I SPANIA: Rådhusplassen i Valencia er pyntet til jul.
25. desember – Første juledag er familiedagen i Spania
Første juledag er familiedagen over alle familiedager i Spania. Det kan bli trangt om plassen rundt bordet når storfamilien med alle tanter og søskenbarn skal på plass. Lunsjen starter rundt tre. Menyen varierer. Mange bruker sjømat, og de som har litt ekstra å rutte med serverer også fois-gras (andelever) og jamon iberico (spansk skinke). Måltidet varer i flere timer, ofte fram til middag.
Den store familielunsjen første juledag inneholder gjerne en kjøttrett, selv om det ikke er noen faste tradisjoner for hva man skal spise. I Valenciaregionen blir det vanligvis servert cocido – spansk gryterett. Det samme gjelder i mange andre regioner.
26. desember – Andre Juledag
Andre juledag løper de fleste rundt og bytter gaver, eller fortsetter jakten på den perfekte julegaven. Selv om det har blitt mer vanlig med gaver på julaften, får de fleste barna gaver den 6. januar når de Tre Hellige Kongene kommer på besøk.
28. desember El Día de los Santos Inocentes
Den fjerde juledag bærer navnet El Día de los Santos Inocentes – ”de uskyldige helgeners dag” – til minne om den bibelske hendelsen da kong Herodes befalte at alle småbarn under to år i hele Judea skulle drepes, for å sikre at ikke Jesusbarnet skulle vokse opp.
ALICANTE Byen Ibi, innerst i Alicante-provinsen er kjent i hele Spania for sitt gateslag 28. desember hvor ammunisjon er mel og egg.
For spanjolene er den 28. desember det samme som 1. april for nordmenn. Det er med andre ord dagen for å slå av en real spøk. Også spanske medier benytter dagen til å gjøre ting de ikke kan gjøre ellers. Ofte er hele sider i avisene dedikert til ”tullenyheter”.
I Ibi i Alicante-provinsen feires El Día de los Santos Inocentes på en helt spesiell måte. Et simulert slag ”enfarinats” mellom makthaverne og opposisjonen, hvor hvetemel benyttes som ammunisjon, blir iscenesatt på en satirisk og humoristisk måte.
Nyttårsaften i Spania – Nochevieja
Nyttårsaften blir selvsagt behørig feiret i det festglade Spania. Den første delen av kvelden er som regel satt av til nok et familiemåltid. Etter desserten er det klart for en av landets sterkeste juletradisjoner, Las Uvas de la Suerte – ”lykkedruene”.
LYKKEDRUER 12 druer må ned i løpet av årets siste 12 sekunder. Går ritualet feil spår det dårlig for året som kommer.
Poenget er at man skal spise en drue for hvert av de tolv klokkeslagene som introduserer det nye året. Tradisjonen er å følge nedtellingen direkte på TV fra Plaza Sol midt i Madrid.
Da det er gjort, reiser de gamle som oftest hjem, mens den yngre garde fortsetter festen utover natten og gjerne til langt utpå neste dag. Stort sett alle diskoteker og barer i Spania holder åpent på nyttårsaften.
6. Januar – De hellige tre kongers dag
Spanjolene feirer jul frem til den Hellige-Tre-Kongers-Dag (Dia de los Reyes) den 6. januar. Dette er dagen barna gleder seg til. Selve feiringen foregår dagen i forveien med pompøse parader og opptog hvor de hellige tre kongene deler ut sukkertøy.
Om kvelden setter barna ut småkaker og vann til kongene og deres kameler, for på natten kommer Melchor, Gaspar og Baltasar med julegavene.
Roscon de Reyes
Etter at pakkene er åpnet, spiser man den tradisjonelle Roscon de Reyes. Kaken kommer alltid med kongekrone. Inni er det bakt inn en kongefigur og en bønne. Den som får kongen, blir dagens konge, mens den som får bønnen, må betale for kaken.
Ingenting minner mer om juletider enn lukten av nyskrellet klementin. I løpet av drøye 40 år har klementinen rukket å bli selve symbolet på julefrukt i Norge. Hvert år spiser hver og en av oss nærmere fem kilo av denne velsmakende sitrusfrukten – hovedsakelig i advents- og juletiden.
«Oppfinneren» av julefrukten over alle julefrukter, Pierre Clèment, som var en prest fra Algerie, lykkes i 1902 å frembringe den perfekte krysning mellom mandarin og pomerans. Dette skjedde i Misserghin, ikke langt fra Oran vest i Algerie. Lite ante han vel den gang om at denne steinfrie kuriositeten skulle bli uunnværlig julegodt for nordmenn.
Spanias nå «typiske» sitrus-frukter er en del av arven fra den islamske perioden. Maurerne brakte de fleste typiske frukter hit fra Nord-Afrika og revolusjonerte det spanske jordbruket i det man bygget ut et stort nettverk akvedukter og vann-kanaler. Slik kunne de dyrke ris, appelsiner, fiken og mye mye mer. De fleste av disse produktene kom til Nord-Afrika via Midt-Østen og silkeveien.
Spiser mer enn svensker og dansker Klementinen er som poteten, den kan brukes til alt. Du kan presse den, bruke den til dessert, ha den i salater og kaker, lage saus av den, pynte med den eller ganske enkelt spise den som den er. Den første av de små sitrusfruktene vi stiftet bekjentskap med i Norge, var mandarinen. Den er nesten ikke å få tak i lenger. Vi nordmenn er nemlig ikke så begeistret for steinene i mandarinen. Klementinen derimot, er steinfri, og ble første gang importert til Norge i 1963 i et antall av 30 kasser, hver på 10 kilo. 43 år senere importerer vi over 26.000 tonn i året. Det er mer enn hva svensker og dansker spiser til sammen.
Det finnes mange ulike varianter av frukten, men de første variantene man fant i Spania heter Marisol og Oroval. Hovedsorten i Marokko har navnet Fina, den var også den viktigste i Spania tidligere, hvor den er blitt erstattet av Clemenules som gir frukt med bedre størrelse. Spanske Hernandina og marokkanske Nour har gjort det mulig å forlenge sesongen til langt ut i februar.
Stenfri frukt Spania er Europas største produsent av sitrusfrukt og rundt halvparten av det som produseres går til eksport. I motsetning til produksjon av sitron og appelsin som har relativt lange sesonger kan klementinene kun høstes i en kortere periode tidlig på vinteren. 60 prosent av spanjolenes produksjon fortæres i perioden før og rundt jul. Siste årene har store deler av produksjonen også gått til å produsere juice av klementiner. På verdensnivå er det Brasil, USA (California) og Kina som produserer mest klementiner. Frukten er rik på C-vitaminer, A-vitaminer, folat og mineraler.
Klementiner har i utgangspunktet ikke steiner. Dersom man mot formodning finner en stein i klementinen, skyldes dette fordi de blir dyrket på store sitrusplantasjer, og der dyrkes det også appelsiner og sitroner. Når biene flyr fra blomst til blomst og samler frø, kan det være at den har vært innom en sitronblomst før den havner i en klementinblomst, og det er sånn steinen smitter over.
Det er fortsatt mange som feilaktig bruker betegnelsen «mandarin», selv om den ekte mandarinen ble borte fra det norske markedet på 90-tallet. Annenhver nordmann tror fortsatt at de spiser mandariner, viser en undersøkelse utført av SSB.
Noen forskjeller mellom mandarin og klementin: Klementinen er søtere enn mandarinen. Klementinen har vanligvis ikke steiner. Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
I Tajueco, en knøttliten landsby med 56 sjeler i Soria-provinsen i Nord-Spania, skjer det aldri noe. Og hvis det gjorde det, ville sikkert ingen finne det ut, må en av innbyggerne ha tenkt for to måneder siden, da han angivelig plasserte i bagasjerommet på bilen sin, midt på lyse dagen, en bunt som politiet mistenker kan være liket av en mann som forsvant for et år siden.
Øyeblikket ble fanget i oktober i fjor av en bil som jobbet for Google Maps, applikasjonen som lar deg visuelt navigere nesten hvert hjørne av planeten; det hadde gått 15 år siden sist en av disse bilene hadde passert gjennom Tajueco.
I Tajueco, en grend med 56 innbyggere i den nordspanske Soria-provinsen, skjer det aldri noe. Og hvis det gjorde det, ville ingen finne det ut, må en av innbyggerne ha tenkt for to måneder siden, da han angivelig plasserte en pakke i bagasjerommet på bilen sin, midt på lyse dagen, som politiet mistenker kan være liket av en mann som forsvant for et år siden.
Øyeblikket ble fanget i oktober i fjor av en bil som jobbet for Google Maps, applikasjonen som lar deg visuelt navigere nesten hvert hjørne av planeten; det hadde gått 15 år siden sist en av disse bilene hadde passert gjennom Tajueco.
Bildet havnet i hendene på det nasjonale politiet, som har brukt det som et spor, sammen med flere mobilmeldinger og andre bevis, noe som førte til at to personer ble arrestert 12. november, angivelig for å ha drept og partert en kubansk statsborger. Google Maps-bilen ga politiet et «avgjørende» spor, selv om det ikke var det eneste, sa det nasjonale politiet onsdag på en pressekonferanse om saken.
Offeret kom til byen for et år siden for å besøke den arresterte kvinnen, som tidligere hadde vært gift med den arresterte mannen, Manuel Isla Gallardo (48). Forholdet mellom offeret og kvinnen er uklart, og det er heller ikke motivet for den påståtte forbrytelsen.
Det er den arresterte mannen som angivelig dukker opp på Google Maps-bildet: en foroverbøyd skikkelse i jeans, iført en blå jakke fra fotballklubben Club Deportivo Numancia, brune støvler og hendene opptatt med en lang hvit bylt med en mistenkelig menneskelig form. I mellomtiden ser gaten tom ut med gardinene trukket for, bortsett fra en dame med en malingsboks i garasjen, en lokal spaserende som sannsynligvis ikke har sett noe … og Google-bilen som fanger opp øyeblikket. Det er et annet spor fra Google Maps: Et annet bilde viser, nederst i en oppoverbakke i en annen del av byen, den uskarpe silhuetten av en mørkeblåkledd person som bærer en stor hvit bylt i en trillebår.
I Tajueco innrømmer et par lokale som er ute og går tur i den iskalde Soria-morgenen, at de er overrasket over nyheten som har spredt seg som ild i tørt gress, for Isla «var ingen bråkmaker, han kom verken godt eller dårlig overens med noen». De hadde sett bildet på Google Maps med personen som puslet i bagasjerommet for en tid tilbake, men «vi tenkte ikke at han gjorde noe rart, og vi la ikke merke til det». De siste ukene har de imidlertid lagt merke til at det har vært uvanlig mange fremmede i byen, og nå tror de at det dreier seg om sivilkledde politibetjenter. «Han var en einstøing, vi hørte ham ikke snakke om livet sitt, han hjalp til i baren, og i det siste har han gitt inntrykk av å gli litt mer inn i mengden», legger de til. Paret blir forbløffet når de får se bildet av det som ser ut som en trillebår med en hvit bunt: «Det ser ikke 100 % ut som om det er ham, det kan være noen som bærer ved … men vi trodde heller ikke at det kunne være et lik på bildet av bagasjerommet.»
Etterforskningen begynte i november 2023, da en kubansk fetter av offeret, J. L.P.O., en 33 år gammel innbygger i byen Soria (hovedstaden i provinsen med samme navn), meldte ham savnet. Slektningen ble mistenksom da han begynte å motta WhatsApp-meldinger fra fetteren, som fortalte at han hadde møtt en kvinne og skulle forlate Soria og legge igjen telefonen sin. Slektningen trodde ikke på noe tidspunkt at det var J. L. som snakket med ham, men noen andre, og han varslet det nasjonale politiet.
Det finnes et utall anekdoter om turronens historie. Fra etternavnet til en konditor i Barcelona «Turró», en arabisk kokkekonkurranse eller legenden om en nordisk prinsesses søtsaker. Mest sikkert er det at som mange andre spanske søtsaker var det maurerne som tok den hit. Liknende ekstremt søte kaker er vanlige i Nord-Afrika og orienten.
I årenes løp har den tradisjonelle turrón utviklet sin egen identitet og sine egne egenskaper, helt til den ble en søtsak knyttet til julen i Spania og avgjørende for økonomien i en hel by, Jijona (Alicante).
De første sporene etter turrónen opprinnelse
I dag produseres både Jijona-turrón og Alicante-turrón på håndverksmessig vis i Jijona. Alt tyder imidlertid på at fødestedet, opprinnelsen til den første turrón, slett ikke er å finne i Alicante. Selv om riktignok ble den «myke turrón» ble oppfunnet i Jijona og til en viss grad også den harde turrón fra Alicante. Men i forkant av disse spanske variantene har turrón en minst 1000 år lang historie før den ble laget slik vi kjenner den i dag.
Som i et epos må turróns historie ha startet et sted i nærheten av Middelhavet og før Kristus. Sannsynligvis kjente allerede de gamle grekerne og romerne til en lignende matvare og spiste den på sine lange reiser. Det er umulig å ikke tro at turrón har sin opprinnelse i en blanding av nøtter og honning. Det er en svært næringsrik matvare som er enkel å tilberede, motstandsdyktig mot tidens tann og perfekt for de få konserveringsmetodene som finnes. I Nord-Afrika kan man koble slike ekstremt kalorike søtsaker til karavanenes behov for kompakt men næringsrik «niste» for de lange reisene over Sahara-ørkenen.
Orienten
En annen mulig opprinnelse til turrón er indirekte å finne i det gamle Mesopotamia (Midtøsten) rundt det 2. århundre f.Kr., da den har en viss likhet med den tradisjonelle Baklava, tyrkisk/arabisk bakverk laget av filodeig og fylt med knuste nøtter og blandet med honning. De samme ingrediensene som turrón, men presentert på en annen måte.
Opprinnelsen til turrón i Spania stammer fra araberne og berbere (maurere) som dominerte store deler av landet fra 711 til 1492. Det var sannsynligvis muslimene som introduserte skikken med å blande nøtter med honning i Spania for å lage konfekt.
I Spania var regionen Alicante (spesielt i fjellene) sterkt knyttet til dyrking av mandeltrær, og det fantes bikuber med rå rosmarin- og timianhonning. Ingredienser, igjen, til turrón. Omstendighetene var derfor ideelle for produksjon, opprinnelse og utvikling av turrón dettegeografiske område.
Den opprinnelige turrón
Dagens Alicante- og Jijona-turrón har utviklet seg fra den opprinnelige turrón.
Opprinnelig hadde den «historiske turronen» et utseende som ligner på den Guirlache-turrón vi kjenner i dag. Den enkle tilberedningen (ristede mandler med skall og blandet dem med kokt honning) gjorde den til en ideell matvare. I tillegg til at den hadde et svært høyt energi-innhold er den allsidigog lett å lage. Turrón ble ikke bare laget med ristede mandler, men også med hasselnøtter, pinjekjerner og valnøtter.
I Alicanta bruker man mandler i Andalucia pinjekjerner
Allerede rundt år 1400 hadde det faktisk oppstått en geografisk spesialisering på halvøya etter hvilken nøtt som ble dyrket mest: På den nordlige Middelhavskysten ble turrón laget av hasselnøtter. På det sørlige platået og i Andalucía ble turrón laget av pinjekjerner eller valnøtter, og på sørøstkysten, i Alicante-regionen, ble turrón laget av ristede mandler.
Mandeltrær utenfor Alcalalí: Landsbyen ligger i Vall de Pop og grenser inntil Jalón. Byen er kjent for sin årlige festival dedikert mandelen. Det tørre klimaet i Alicante-provinsen gjøre regionen godt egenet til dyrkning av disse trærne som trives med lite vann.
I teater fra 1500-tallet
En av de første skriftlige omtalene i den tradisjonelle turróns historie finner vi på midten av 1500-tallet, da turrón er så populær at den dukker opp i skuespill som «La Generosa Paliza» av den sevillanske dramatikeren Lope de Rueda, en forløper for gullalderen, der hovedhandlingen dreier seg om tyveriet av et pund turrón fra Alicante.
Blir jule-snacks for de kongelige og «smæring» til VIP’er
Det sies at det var Filip II som introduserte turrón historie i hoffets julemat, selv om den allerede var velkjent under hans far, Karl V, sin regjeringstid.
En ting som er dokumentert fra denne perioden er sløsingen med penger som myndighetene i Alicante forårsaket ved å gi turron i julegave til advokater og direktører i hovedstaden. Det finnes til og med bevis for at de ulike typene turrones fungerte som naturalia og erstattet deler av lønnen.
En av de første offisielle omtalene av turrón opprinnelse dukker opp i 1582, i et dokument fra Alicante kommune, der det står følgende:
«I uminnelige tider har det hvert år vært vanlig å utbetale (…) lønnen, dels i penger og dels i en gave i form av en arroba turrones (…)».
Av denne grunn finnes det også et brev signert av kong Filip II i 1595 der han, for å redusere utgiftene ved juletider, formaner til:
«at i turrón og fikenbrød for å presentere julen, forbyr jeg og befaler at byen min [Alicante] ikke kan bruke mer enn femti pund hvert år».
Kommersialiseringen av turrón gjennom historien: 1600-tallet
Turrón hadde et stort potensial, og håndverkerne var klar over dette og satte seg fore å selge den til så mange land som mulig.
Turrón-produsentene på begynnelsen av 1500-tallet forbedret presentasjonen av produktet og forberedte turrón for lange reiser gjennom Europa. På samme måte som eksotiske produkter fra Nord-Afrika og Italia (krydder og syltetøy) ble eksportert via havnen i Alicante, ble turrón eksportert over hele verden som en luksusvare.
Introduserer egge-hvite
En av de viktigste nyvinningene innen turrón på 1500-tallet var bruken av eggehvite som emulgator for honningen, noe som gjorde blandingen mer appetittvekkende og forbedret den, og dermed oppsto den Alicante-turrón vi kjenner i dag.
For å forbedre transporten av turrón begynte man for 300 år siden å bruke kasser av poppeltre. Dette treet overfører ikke lukt eller smak til turrón og absorberer dessuten en del av oljen som mandlene avgir, noe som holder turrón unna fuktighet og forbedrer holdbarheten.
I 1608 skrev historikeren Gaspar Escolano følgende i sitt verk Decades of the General History of Valencia:
«Beundringsverdig samling av turrón som, kastet i esker, går gjennom Europa som en stor gave».
Historien om Jijona som turrónens vugge
Først på 1700-tallet ble Jijona vugge for turrón vi kjenner i dag.
JIJONA er den mest kjente by for produksjon av Turron i Spania. Byen ligger i Alicante-provinsens innland. For å komme hit kan man ta av fra motorveien A7 rundt Campello, mellom Alicante og Villajoyosa.
I middelalderen og senere pleide fagfolk å tilhøre laug. Et laug er en gruppe fagfolk som utøver samme yrke. Noen steder var laugene så betydningsfulle at det den dag i dag fortsatt finnes gater oppkalt etter de yrkene der laugene holdt til. På denne tiden ble ikke turroneros regnet som håndverkere, slik som pottemakere eller skomakere. De var først og fremst bønder som i en bestemt periode av året viet seg til å lage og selge turrón.
Konditorlauget: Forbudt å selge turrón utenom jula
Etter hvert som salget økte, klaget konditorlauget, som var de eneste som hadde lov til å bruke sukker og lage marsipan, og lauget i Madrid klarte raskt å begrense salget av turrón til 15 dager før og 15 dager etter jul.
Konditorlauget i Valencia insisterte på sin side på at produksjonen av turrón skulle være underlagt laugets vedtekter, autoritet og samtykke, og forpliktet dermed turroneros til å åpne og stenge butikker når de ville, til å oppnå tittelen konditormester etter eksamen og til å betale den tilsvarende avgiften til lauget. Don Vito Corleone, men fra 1600-tallet.
I de kommunale arkivene i Alicante-provinsen finnes det dokumenter fra «Pleito del Turrón» mellom turroneros og konditorlauget i Valencia (Gremi de Sucrers i Cerers). Alicantinerne argumenterte for frihet og historisk foredling av søtsaker, mens valencianerne hevdet at de hadde rett til å kontrollere produksjonen og bruken av sukker og honning.
Den rettslige prosessen som ble innledet i 1665, endte 6. mai 1671 i valencianernes favør. Dette kontrollforsøket betydde slutten på turrón-industrien i Alicante, som Francisco Figueras y Pacheco skriver i boken «Historia del Turrón y prioridad de los de Jijona y Alicante» (1955).
Da rettssaken ble avsluttet, overtok innbyggerne i byen Sexona, nå Jijona, hele produksjonen av turrón. Siden det var en liten by, gikk de helt ubemerket hen av laugene, og det skulle de fortsette å gjøre helt til privilegiene de hadde med sukker ble opphevet. Fra det øyeblikket ble Jijona historisk sett turrónens vugge.
Opprinnelsen til myk Jijona-turrón
På 1700-tallet vokste turrón berømmelse så mye at det, i tillegg til utseendet til forskjellige varianter, var mangel på råvarer til produksjonen: Marcona-mandler var mangelvare, og det var ikke nok honning. Jijonenco-familien begynte da å tilsette en liten mengde sukker i blandingen, noe som bidro til å skape en tekstur som var lettere å tygge, og dermed oppsto oppskriften på den turrón fra Alicante som vi kjenner i dag.
Det var på 1800-tallet at opprinnelsen til Turrón de Jijona ble født. Dette bidraget har gjort stor suksess i gastronomien: En søtsak med myk tekstur, helt original og forskjellig fra alle andre varianter (som sjokoladeturrón, marsipan-turrón eller turrón med ristet eggeplomme).
Opprinnelig besto Jijona-myk turrón i at man malte Alicante-turrón (den harde turrón) i en steinkvern mens den var kald, til man fikk en myk masse som var egnet for barn og eldre. Oppskriften ble imidlertid forbedret ved at den ble varmet opp og kokt en gang til etter kverningen, slik at honningkrystallene ble brutt opp.
Dette er grunnen til at boixet ble oppfunnet noe senere. Dette er en varm morter som, etter å ha knust turrón fra Alicante, fører alle ingrediensene sammen igjen for å skape en fin og jevn masse av myk turrón. Denne nye artikkelen ble snart et luksusprodukt.
Turrón-industriens fødsel.
I løpet av 1800-tallet fikk utbredelsen av verdens turrón-industri også en proporsjonal effekt på turrón-industrien. Dette førte til fremveksten av mange turrón-merker. Blant dem Turrones la Colmena som var det første turrón-merket som ble registrert hos Patent- og Varemerkestyrelsen den 04.12.1897.
1880-Turron er en av de mest kjente spanske Turron-merkene. Også denne produseres i Jijona (Alicante).
Andre produsenter fra slutten av 1800-tallet som fortsatt eksisterer i dag, er turrón 1880 eller Antonio Monerris Planelles (El Almendro).
En av de virkelige revolusjonene i turronens historie var innføringen av damp. I 1905 tilpasset turronprodusenten Francisco Mira Miralles «Boixet» til damp. Dette gjorde det mulig å kontrollere temperaturen i produksjonsprosessen, noe som førte til en betydelig økning i produksjonen.
Installasjonen av dampmaskiner ble mangedoblet, og i 1914 hadde Jijona 25 industrier og minst 150 håndverkere som solgte turron fra Spania og utlandet. Tilpasningen av damp til turrónsindustrien ble en reklamepåstand, som vist i selskapets reklame fra den tiden.
Jijona-turrónsens eldste merkevare i historien
Historien om turrónsen, en typisk søtsak, viser at hele familier fra Jijon reiste verden rundt for å selge turróns og søtsaker på messer. Og i november, den kaldeste delen av høsten, stilte de seg opp i smug mellom husene i sentrum av de største byene. Det finnes fortsatt noen «Jijonenco» utsalg i «døråpningene» i Barcelona, Madrid osv.
Fire fabrikker i Oran (Algerie)
Etterspørselen vokste så mye at folk fra Jijon på 1900-tallet bygde dusinvis av turronfabrikker overalt hvor de ble solgt. Ikke bare i Spania, men også i Argentina, Cuba, Uruguay, Venezuela, Oran, Alger, Fez, Rabat og Casablanca ble det etablert håndverksturrón-fabrikker. Opptil fire fabrikker ble etablert i Oran, som den gang var en fransk koloni. Disse fabrikkene ble stengt da landene ble uavhengige og den spanske borgerkrigen brøt ut.
En viktig hendelse i turrónens historie inntraff 18. august 1939. På denne datoen ble reguleringsrådet for den eksklusive opprinnelsesbetegnelsen Jijona grunnlagt og konstituert. Dette var forgjengeren til det nåværende reguleringsrådet for den beskyttede geografiske betegnelsen Jijona og Alicante turron. Rådet som arbeider for beskyttelse og kvalitet av turróns. Dette rådet var etterfølgeren til Turroneros Guild, som ble opprettet i 1904.
På midten av 1940-tallet vokste det frem store kjøpesentre og supermarkeder som blant annet Galerías Preciados. Dette førte til at marsipan og polvorones ble kjøpt direkte der, og mange av butikkene i de nevnte døråpningene måtte stenge.
Nougat i det 20. århundre: Internasjonal suksess.
Suksessen var ikke til å stoppe i turrónens historie, og 1962 ble et av de beste årene noensinne for salg av turróns.
En historisk forespørsel gjorde at Jijona måtte mangedoble produksjonen av turron: En statsdelegasjon fra Castros Cuba ba Jijonenco-produsentene om en stang turron med opprinnelsesbetegnelse til hver voksen cubaner og en mindre til hvert barn. Dette førte til at Jijona vokste både i folketall og byutvidelse. Som Fernando Galiana (datidens ordfører og krønikeskriver) forteller oss.
Disse leveransene varte frem til 1971, da Cuba sluttet å gjøre denne historiske bestillingen, sannsynligvis på grunn av den politiske og økonomiske situasjonen på Cuba. Dette skapte vanskeligheter for Jijona, som ikke kunne motta en hel ordre med turrones fra ett land fra ett år til et annet. Dette er dokumentert i den spanske nyhetsfilmen NO-DO. Vi gir deg en videosammenstilling.
1990: Nougatkrisen
På slutten av 1900-tallet ble verdensøkonomien rammet av en alvorlig krise, og i vårt land var det særlig landbruks- og matvaresektoren som ble rammet. Krisen var hovedsakelig forårsaket av at eiendomsboblen sprakk i Japan og av oljeprisfallet som følge av Golfkrigen. Virkningen var ikke umiddelbar, hovedsakelig takket være de offentlige investeringene i forbindelse med OL i 1992 og verdensutstillingen i Sevilla.
Krisen nådde Spania i midten av 1995, da den verste tørken i det 20. århundre ble registrert, noe som førte til kutt i vannforsyningen i store deler av den sørlige delen av landet og store tap i landbruket og landbrukssektoren.
Dette økte prisen på marconamandler, ren biehonning og eggehvite betraktelig, og førte til nedleggelse av flere viktige bedrifter i sektoren. Det sies at det ikke engang ble produsert peladillas det året. Krisen varte frem til 1997.
Turrón i det 21. århundre
Det 21. århundret har brakt mye nytt til turrónen. Selv om turrón er et produkt med hundrevis av år på baken, har det endret seg svært lite i forhold til opprinnelsen. Den nåværende filosofien i Jijona er å fortsette med respekt for tradisjonen.
Den største forandringen for turróns i det 21. århundret har vært internett. Teknologien har åpnet for nye salgskanaler som ikke fantes tidligere, for eksempel salg av turron på nettet. Utbredelsen av nettsteder, smarttelefoner og internasjonaliseringen av turrón har ført til at denne maten kan selges direkte til forbrukeren fra kilden med bare noen få klikk.
Den 22. desember er det klart for trekning i Spanias store julelotteri. El Gordo, som på godt norsk kan oversettes med ”tjukkingen”, er det største lotteriet på den iberiske halvøy, og sannsynligvis også på verdensbasis.
Bare i Alicante-provinsen bruker spanjolene nesten 150 millioner Euro på dette lotteriet i år.
«Baren på hjørnet» selger flere lodd med samme nummer. Blir det gevinst skal den fordeles på antall solgte lodd. Slik får vennegjenger, hele nabolag eller «halve landsbyen» litt av «Gordo-millionene» fordelt seg i mellom.
Førstepremien, El Gordo, har en verdi på svimlende fire millioner euro. Julelotteriets opphav går så langt tilbake som til 1812, og måten det hele foregår på, er svært tradisjonell. Loddsalget starter allerede i begynnelsen av juli.
Tjukkens ble til i 1773 i kjølvannet under syvårskrigen
Finansministeren til kong Carlos III, markisen av Esquilache, innførte i 1773 Lotería Primitiva eller Lotería de Números for å øke inntektene til den kongelige statskassen, ettersom landet var midt i syvårskrigen.
På den tiden ble det opprettet som en skjult indirekte skatt, og den første trekningen ble avholdt 10. desember 1763 i Madrid. Det var imidlertid ikke før i 1811 at det som ligner mer på det vi nå ser hver 22. desember ble født.
På slutten av 1700-tallet dukket ‘The Heldige Dvergen’ opp, en fiktiv figur som ble skapt for å markedsføre datidens Primitiva og laget av Lotería-baller. Han var et mytologisk vesen, liten og «feit», også kjent som «El Fanático de la Lotería«, og ble ansett som lotteriets «maskot».
Karakteristisk for denne lille tjukke figuren var at hele kroppen var full av julelotteritall.
Foreldreløse lykkebarn trekker vinneren Selve trekningen finner sted i Madrid. Det opereres med to urner, en stor for numrene, og en litt mindre for premiene. Hvert år får barn fra den katolske skolen San Ildefonso i oppgave å annonsere vinnerne. Barneskolen er et av de eldste utdanningssentrene i Madrid. I over 500 år har den tatt seg av foreldreløse barn, gitt dem tak over hodet, samt utdanning og en fremtid.
Når folk våkner og skrur på radioen eller fjernsynet 22.desember, blir stemmene til disse barna et symbol på rikdommen som i løpet av dagen kan tilhøre hvem som helst.
Nummer og premier annonseres ikke opp på normalt vis, de blir sunget. Derfor velges de barna som har den klareste stemmen.
Mange vinnere Lotteriet består av 85.000 nummer, og hvert nummer har 185 serier. Prisen på en serie er 200 euro, men den kan også deles opp i tiendedeler, såkalte décimos. Slik at det er mulig å kjøpe lodd for 20 euro. Loddene selges hovedsaklig ved ulike salgssentraler, men de er også å få kjøpt på kafeer og i diverse butikker.
Flere penyaer, fotballklubber og andre små foreninger, kjøper gjerne flere tiendedeler. Disse deles så opp i mindre lodder, og selges for lavere priser. Totalt er 3.145 millioner euro i omløp. Av dette beløpet går 70 prosent til premiepotten.
En av hovedårsakene til at julelotteriet er så populært, er at mange har sjansen til å vinne mye penger. Bortimot 25 millioner décimos er vinnersedler
«Hele verden» kjøper lodd Takket være internett har El Gordo fått et mye større omfang. Det er nå muligheter for å kjøpe lodd fra hvor som helst i verden. Det stadig økende nettsalget har ført til at Spanias største lotterisentral, ”La Bruixa d`Or” (Gullheksen på katalansk), henter 82 prosent av sine inntekter via nettet.
Salg over internett er også til fordel for folk innad i Spania. En person kan for eksempel sitte i Zaragoza, og ønske seg et lodd med fødselsdatoen til barnebarnet sitt. Gjennom internett kan man finne ut hvor i landet nettopp dette loddet befinner seg, og så få det tilsendt i posten.
Nervepirrende trekning Det hersker stor spenning blant spanjoler flest på trekningsdagen. Over hele landet følger folk den tre timer lange loddtrekningen på radio eller tv. Alle drømmer de om ”tjukken”, som kan hjelpe dem med å løse økonomiske problemer.
I nyhetssendingene midt på dagen, kan man se de heldige vinnerne skålende med champagne. De har gjerne stilt seg opp utenfor stedet der de tilfeldigvis kjøpte det vesle loddet, som plutselig har gjort dem til millionærer.
Resten av befolkningen, de som ikke har vært fullt så heldige, må pent innse at slaget er tapt for denne gang. Den magre trøsten er at det er nye muligheter igjen om et år.
Populariteten til sportsspill og pengespill på nettet generelt er et interessant globalt fenomen. De siste årene har bransjen utviklet seg til uante nivåer. Har dette påvirket Spania, og hvordan utvikler spillingen seg her? La oss ta en titt på 10 viktige aspekter ved denne utviklingen, og gi et innblikk i de unike fordelene som vil være nyttige for både erfarne spillere og nybegynnere.
Bekvemmelighet
Bekvemmeligheten ved nettspill er uten sidestykke, og dette er en av de største grunnene til suksessen i Spania. Tradisjonelle spillbutikker krever at spillerne må besøke et fysisk sted i løpet av bestemte åpningstider, noe som kan være et problem, spesielt for de med travle timeplaner eller som bor langt fra slike etablissementer. Nettbaserte spillplattformer eliminerer selvsagt disse barrierene fullstendig. Hvis du har en god mobil internettforbindelse, kan du plassere et spill med bare noen få klikk.
Moderne plattformer er designet med tanke på brukerne, og tilbyr intuitive apper og nettsteder som er enkle å navigere. Registrering er vanligvis enkelt, og innskudd og uttak kan gjøres på få minutter. Blant på https://bedstespiludenomrofus.com/betting-uden-dansk-licens/ nettspilltilbyderne finnes det mer avanserte eksempler på udenlandske betting sider, inkludert de med funksjoner som automatiske spill og lagrede innstillinger. Det er enkelt, praktisk og intuitivt.
Variasjon
Det enorme utvalget som tilbys av online spillplattformer er ubestridelig. Hos tradisjonelle bookmakere er utvalget ofte begrenset til lokale arrangementer eller populære idretter, noe som fort kan bli kjedelig. Nettbaserte plattformer åpner derimot døren til det globale markedet. Spanjolene kan spille på alt fra lokale fotballkamper i La Liga til internasjonale turneringer som UEFA Champions League, eller til og med nisjesporter som curling og dart.
Esport er populært nå, så bookmakerne har tatt hensyn til dette. Dette har tiltrukket et visst segment av det yngre publikummet til online gambling. Spill som Counter-Strike, League of Legends og Dota 2 har en enorm tilhengerskare over hele verden, og spanske spillere er ikke fremmede for disse fremvoksende markedene. Og det er ikke bare sport, for plattformene tilbyr også live kasinospill, poker, bingo og til og med unike virtuelle sportsspill. Det finnes noe for enhver smak, uansett interesser eller erfaringsnivå.
Redusert finansiell risiko
Nettbaserte spillplattformer har blitt dyktige til å redusere den økonomiske risikoen for spillerne, noe som har bidratt betydelig til den økende populariteten i Spania. I et fysisk miljø må spillerne ofte plassere større innsatser, noe som kan være skremmende eller til og med økonomisk belastende. Nettbaserte plattformer henvender seg til et bredere publikum ved å tillate mikrospill, der spillerne kan satse bare noen få kroner.
Kampanjer og bonuser reduserer den økonomiske risikoen. Velkomsttilbud inkluderer ofte gratisspill eller bonusmidler, slik at nye spillere kan prøve seg uten å investere egne penger med en gang. Noen plattformer tilbyr til og med demomodus for kasinospill, slik at brukerne kan øve seg før de satser ekte penger. Disse funksjonene gjør nettspill mer tilgjengelig for forsiktige spillere, samtidig som de bidrar til å skape et trygt spillmiljø. Det finnes også innskuddsgrenser, selvutestenging og sporing av forbruk. Dette er svært nyttige funksjoner som lar deg kontrollere spillaktivitetene dine.
Mindre trykk
Spill i fysiske omgivelser er ofte ledsaget av et uuttalt press om å handle raskt eller å tilpasse seg andres atferd. I en overfylt spillebutikk er det en følelse av at det haster når spillerne skynder seg å plassere innsatsene sine før oddsen endres eller spillet starter. For nybegynnere kan dette virke overveldende og føre til impulsive avgjørelser. Ved å spille på nettet eliminerer man dette presset fullstendig. Spillerne har friheten til å bla gjennom spillalternativene i sitt eget tempo, analysere oddsen og ta informerte valg uten å føle seg stresset.
For spanske tippere gjør denne friheten spillet morsommere og mer gjennomtenkt. Enten man analyserer en kommende Premier League-kamp eller studerer oddsen på en nisjesport som skiskyting, tilbyr nettbaserte plattformer et miljø der spillerne kan fokusere helt og holdent på sine egne strategier og interesser.
Bedre odds
En av de mest håndfaste fordelene med nettspill er at du får bedre odds enn hos tradisjonelle bookmakere. Fysiske spillbutikker har betydelige driftskostnader. Disse inkluderer husleie, ansatte, strøm og vann, noe som spiser av fortjenestemarginene. For å kompensere for dette tilbyr de ofte dårligere odds til kundene sine.
Nettbaserte plattformer opererer derimot med lavere faste kostnader, noe som gjør at de kan gi besparelsene videre til spillerne i form av høyere utbetalingsprosenter. Mange plattformer tilbyr også verktøy for å sammenligne odds, slik at spillerne kan finne ut hvor de kan få mest mulig valuta for pengene.
Fleksibilitet
I Spania har mange en aktiv og variert livsstil, og det er derfor verdifullt å kunne tilpasse spillaktiviteten til den enkeltes tidsskjema. Nettbaserte plattformer gjør dette mulig ved å tilby et bredt spekter av spillalternativer, fra spill før kampen til live-spill. Spillerne kan plassere innsatser flere dager før kampen, eller vente til de siste minuttene av kampen med å ta en avgjørelse.
Fleksibiliteten gjelder også finansielle transaksjoner. Øyeblikkelige innskuddsmetoder og raske utbetalinger gjør at spillerne kan forvalte pengene sine effektivt. Mobilapper utvider denne friheten ytterligere ved å gi brukerne mulighet til å plassere innsatser på farten. Spanske spillere kan enkelt integrere pengespill i hverdagen uten at det går på bekostning av andre forpliktelser – enten det er i en pause fra jobben eller på reise.
Rikelig belønning
Sjenerøse bonuser og kampanjer har blitt et kjennetegn ved online gamblingplattformer, noe som gjør dem spesielt attraktive for spanske spillere. Så snart en ny bruker registrerer seg, blir de ofte tilbudt lukrative velkomsttilbud som inkluderer gratis spill, innskuddskamper eller bonusmidler. Slike insentiver gir spillerne et forsprang og reduserer risikoen ved å begynne å spille på plattformen.
Vanlige spillere blir heller ikke utelatt. Cashback-tilbud, reload-bonuser og lojalitetsprogrammer sikrer løpende belønninger for fortsatt engasjement. Spesielt lojalitetsprogrammene gjør spillopplevelsen mer spillbasert, med poeng og nivåer som låser opp eksklusive fordeler som VIP-arrangementer, personlig kundestøtte og høyere uttaksgrenser. Disse belønningene gir ikke bare merverdi, men skaper også en følelse av fellesskap og tilhørighet blant spillerne.
Tilgang til informasjon
Kunnskap har blitt en nøkkelfaktor for å lykkes med betting, og nettbaserte plattformer gir spillerne uovertruffen tilgang til informasjon. Spanske spillere kan dra nytte av detaljert statistikk, ekspertanalyser og spillguider som dekker alt fra grunnleggende strategier til avanserte teknikker.
Liveoppdateringer og prediktive verktøy hjelper spillerne med å holde seg informert om pågående begivenheter, slik at de kan ta smartere beslutninger. Fellesskapsfora og grupper på sosiale medier gjør det også mulig for spillere å dele innsikt og diskutere strategier med likesinnede. For både nybegynnere og erfarne spillere er denne rikdommen av informasjon en styrke, og gjør spill til en ferdighetsbasert aktivitet snarere enn et sjansespill.
Anonymitet
I Spania, der personvernet fortsatt er høyt verdsatt, er anonymiteten som nettspill tilbyr en betydelig fordel. Alle har sine egne grunner til å ha behov for anonymitet. Fysiske spillbutikker eksponerer spillerne for offentligheten, noe som kan avskrekke noen fra å delta i spill. Nettbaserte plattformer tilbyr et diskret alternativ, der brukerne kan plassere spill hjemmefra uten å være redd for å bli dømt.
Avansert krypteringsteknologi sørger for at personlig og økonomisk informasjon forblir sikker, noe som gir spillerne trygghet. Denne følelsen av privatliv er spesielt viktig for spillere som plasserer store innsatser eller eksperimenterer med nye strategier, ettersom det fjerner det sosiale presset som er forbundet med det tradisjonelle spillmiljøet.
Grenseløse grenser
Nettspill har effektivt fjernet geografiske begrensninger, noe som gir spanske spillere tilgang til globale markeder og utenlandske spillsider. Geografien er så bred som overhodet mulig. Enten det er et lokalderby i Tippeligaen eller en cricketkamp i India, er valgmulighetene nærmest uendelige. Denne globale tilgangen utvider ikke bare spillmulighetene, men introduserer også spillerne for nye idretter og kulturer.
Turneringer og direktesendinger på tvers av landegrensene skaper et dynamisk, sammenkoblet spillfellesskap. Spillere kan bli med i internasjonale konkurranser, delta i globale puljer og til og med samhandle med spillere fra andre land. For eventyrlystne spillere gir denne følelsen av grenseløshet enda et spennende lag til spillopplevelsen.
Konklusjon
Veksten innen nettgambling i Spania er drevet av en kombinasjon av innovasjon, bekvemmelighet og en spillersentrert tilnærming. Spanske spillere blir stadig mer tiltrukket av fordelene ved moderne nettspill, ettersom de opplever at spillene oppfyller deres preferanser for fleksibilitet, effektivitet og informerte beslutninger. Teknologien fortsetter å utvikle seg, og nettspillbransjen er klar til å tilby enda flere spennende muligheter i fremtiden. For spanske spillere har denne reisen bare så vidt begynt, og den lover en fremtid der underholdning og muligheter er uatskillelige.
Brannen har brent ut flere av de 18 leilighetene som har vært okkupert siden 2008. Leilighetene var fulle av avfall og husholdningsartikler noe som forårsaket en tykk røyk i nærheten av La-Cura-stranden.
Brannmannskaper fra brannstasjonen i Torrevieja rykket i morges rundt kl. 08.15 ut for å slukke en ny brann i Ulpiano-gaten 80. Dette er en bygning med en første etasje og tre etasjer og 18 leiligheter som i mer enn femten år har vært bebodd utelukkende av hjemløse. En tykk røyk har vært merkbar i denne gaten og i området rundt Cura-stranden.
Uten å forlate hjemmene sine
Denne avisen har fått bekreftet at flere av beboerne i leiligheten der brannen brøt ut, forlot bygningen like før sikkerhetsstyrkene og brannvesenet kom til stedet.
De fleste av beboerne i resten av bygningen ble i hjemmene sine til tross for at Guardia Civil og det lokale politiet, som også sendte flere patruljer til stedet, ba dem om å evakuere som en forholdsregel på grunn av røyken som fortsatte å komme fra en balkong i tredje etasje. Adem_COPYem
Tre millioner euro «og litt til», som byråd for infrastruktur og talsperson for Compromís i Alteas kommunestyre, Aurora Serrat, sa fredag, vil være investeringen som Alteas bystyre vil gjøre i 2025 for å fornye og utvide diameteren på drikkevannsrørene som går fra Montahud-reservoaret (hvor vannet mottas fra Marina Baja Water Consortium) til Les Rotes, i sentrum, hvorfra det vil forsyne urbanisasjonene i Bèrnia-fjellkjeden med vann.
Fredag formiddag var Casa de Cultura vertskap for det årlige julemøtet som Alteas regjeringsteam avholder med pressen. Møtet ble ledet av ordfører Diego Zaragozí , som hadde med seg talspersonen for Compromís og Deo Sánchez som talsperson for PSOE.
Diego Zaragozí begynte sin tale med å takke «innbyggerne og bedriftene i Altea for deres arbeid, vilje og altruisme for å hjelpe de som ble rammet av den nylige Dana i Valencia» og minnet om at i år «startet vi med en alvorlig brann i Sierra Bernia på Helligtrekongersdag, så for å beskytte vår store grønne lunge som er Pinar de Calçes har vi utført en stor branngate på 30.000 kvadratmeter i området som opptar 1.500 lineære meter fra der til Font de la Barca».
En voldsom brann har ødelagt et femtitalls biler i Catarroja i Valencia. Bilene hadde blitt lagret etter å ha blitt skadet av flommen 29. oktober, og brannen skapte bekymring for eksplosjoner og giftig røyk.
Brannen startet sent mandag kveld på en parkeringsplass i Catarroja. Selv om brannen raskt kom under kontroll, førte faren for eksplosjoner og spredning av giftig røyk til at de lokale myndighetene ba beboerne i nærheten om å holde vinduene lukket. Slukningsarbeidet, som varte hele natten, involverte flere enheter fra brannvesenet i Valencia, den militære redningsstyrken UME, lokalt politi og Guardia Civil.
Syrias avsatte diktator Bashar al-Assad har også en «onkel i Marbella». Rifaat al-Assad, Bashar al-Assad sin onkel, er i Syria er kjent som «El carnicero de Hama», slakteren fra Hama. Al-Assad eier deler av fritidshavnen Puerto Banús, en virksomhet som drives fra London.
Rifaat al-Assad eier eiendommer i den berømte havnen i Marbella og tjener rundt 100 000 euro i måneden på leietakere. En virksomhet som folk i Marbella helst ikke vil snakke om, skriver den spanske avisen ABC.
I spansk presse var det mange artikler i perioden 2015 til 2017 med fokus på Al-Assad sin tilknytning til Marbella og Puerto Banus. «Onkel Al-Assad» ledet Syrias beryktede sikkerhetsstyrker, som ifølge Amnesty International drepte 25 000 mennesker i en massakre i 1982.
Slakteren fra Hama
I Syria er han kjent som «El carnicero de Hama», Hama-slakteren, fordi han deltok i opprøret mot sin bror.
De første kjøpene av eiendommer i Marbella ble gjort i 1986, blant annet 244 parkeringsplasser gjennom et selskap i Gibraltar.
Han er eier av flere eiendommer i fritidshavnen Puerto Banús.
I november 1999 ga den spanske regjeringen Rifaat al-Assad ett års oppholdstillatelse til tross for motstand fra politiet, skriver avisen El Pais. Han ble den gang beskrevet som en «uvelkommen gjest for Spania». Rifaat al-Assad skal ha drevet flere forretninger og eid luksusboliger i Marbella-området.
Han hadde også planer om å skape en «syrisk by» på Costa del Sol.
I 2017 ble det gjennomført en etterforskning av påstått hvitvasking av penger. Dette inkluderte en razzia på Gray d’Albion, bedre kjent som «Det syriske palasset».
Den imponerende eiendommen i rosa marmor og med gylne kuppler ligger ved inngangen til fritidshavnen.
695 millioner euro
Politiet beslagla den gang eiendommer tilhørende al-Assad-familien i Marbella til en verdi av rundt 695 millioner euro. Politiet skal også ha tatt kontroll over 76 bankkonti.
Ifølge dommer José de la Mata var Rifaat al-Assad, sammen med to koner og åtte barn, mistenkt for å ha ført 600 millioner dollar ut av Syria. De mistenkte pengene ble hvitvasket gjennom 500 eiendomskjøp bare i Marbella og kjøpet av fincaen La Máquina i Benahavís. Det ble også gjort kjøp i Frankrike, Curacao, Liechtenstein og Luxembourg.
Rifaat Al Assad eier fortsatt deler av fritidshavnen Puerto Banús, en virksomhet som ifølge avisen ABC styres fra London.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.Det er OKLes mer